Hugo_Hardnuts

Absolutt, samtidig som det også knytter seg til kriminaltekniske begrensninger. Hvis vi mener at det skal være ulovlig å kjøre mens man er ruspåvirket, må man også ha en metode for å bevise dette. Her har man altså definert grenser man mener tilsvarer 0,2 alkoholpromille for øvrige rus- og legemidler. Så er det en kjensgjerning at for enkelte av stoffene (særlig cannabis), vil jevnlig bruk føre til akkumulering av THC i kroppens fettvev som dermed fører til at man ved blodprøver vil overskride de verdiene som er fastsatt, selv om det har gått mange timer siden inntaket. Høyesterett har i flere runder etablert nåværende praksis, basert på et føre-var-prinsipp fordi det fortsatt er mye som er uavklart med hvor lenge man kan anta at rusmidler påvirker en persons evne til å kjøre bil. Videre har man også etablert at det ikke kan være noen formildende omstendighet at man har oppbygd høy toleranse for rusmidler ved å innta disse jevnlig. Jeg tror dette i grunnen må sies å samsvare godt med alminnelig rettsoppfatning mtp. at de færreste vel ville akseptert at alkoholikere får straffefritak fordi de tåler mer promille enn andre. Overordnet er det også et prinsipp som ligger til grunn, om at hensynet til andre og trafikksikkerheten trumfer den personlige friheten - å kjøre bil er ingen menneskerett.

Leste meg litt opp på den ene av disse kommunene, Sandefjord. Dette regnes altså som en av landets best styrte kommuner og har tidligere scoret svært høyt på integrering. Kommunen har nå besluttet å ikke bosette noen flyktninger, basert på press på tjenestetilbudet og utfordringer knyttet til integrering av allerede bosatte flyktninger. Graver man litt, ser man at disse integreringsutfordringene primært knytter seg opp mot barnefattigdom og lav yrkesdeltagelse blant et utvalg familier fra Syria og Irak, samt ungdomskriminalitet som sentrerer seg rundt en liten gruppe gjengangere. Etnisitet er ikke oppgitt her, men mtp. beskrivelsen er det nærliggende å anta at det her er snakk om ungdommer fra de samme familiene som man beskriver strever med utenforskap og fattigdom. Det pekes ikke på boligmangel som noen utfordring, men økonomisk beskrives det også at man anser at handlingsrommet er stadig mer begrenset. Dette sistnevnte gjelder for norske kommuner generelt og er bare dels knyttet opp mot innvandring, særlig hvis man ser på flyktningstrømmen fra Ukraina. Som vi har vært innom tidligere, kommer ukrainerne seg generelt raskt ut i jobb og andelen som mottar sosialhjelp (som er den økonomiske stønaden kommunene er ansvarlig for) faller også tilsvarende. Kommunenes vekst i utgifter knytter seg i større grad til utenforskap hos andre grupper innvandrere (MENA), og ikke minst til et økende antall eldre. Sistnevnte fører ikke bare til økende utgifter, men også til fallende skatteinntekter. I tillegg har også inflasjonen påvirket kommunenes økonomi sterkt negativt de siste årene. Tilsvarende beskrivelser gikk også igjen da Sarpsborg gikk ut med sitt innvandringsregnskap i fjor og da Drammen vedtok at de kun ville bosette ukrainske flyktninger. Overordnet fremstår altså kommunenes vedtak om å stoppe bosettingen av flyktninger nå, til å primært knytte seg til utfordringer med MENA-flyktningene kombinert med en anstrengt kommuneøkonomi, fremfor å egentlig være relatert til flyktninger generelt.

Det er ikke så rart. I Beirut står Hezbollah sterkt, og de statlige sikkerhetsstyrkene er svake og motivasjonen for å beskytte amerikanere er lav. Det er dermed høy risiko for at amerikanske diplomater vil bli angrepet av Hezbollah som gjengjeldelse for ev amerikanske angrep mot Iran. I de øvrige landene i regionen har enten USA ingen eller minimal diplomatisk tilstedeværelse fra før (feks Syria, Jemen og Irak), eller så er den interne sikkerheten i vertslandet og deres motivasjon for å beskytte amerikanerne betydelig sterkere (feks Bahrain).

Det er ganske tydelig at hovedmålet var noe helt annet. For hvis dette var det Putin ønsket å oppnå, hadde krigen vært over tidlig i 2014...eller trolig aldri funnet sted i utgangspunktet.

Handler først og fremst om mer effektiv organisering (les: sentralisering) av helsevesenet. Legedekningen i Danmark er faktisk noe lavere enn i Norge. Alt i alt har det svært lite med innvandring å gjøre, verken den ene eller andre veien.

Vel, dette er - i beste fall - unyansert. Hvis vi ser tilbake til den siste tidsperioden i nyere tid hvor andelen kvinner i yrkeslivet var lavest, blir det "Husmorperioden" på 50- og 60-tallet. Det var ikke arbeidsinnvandring som førte til slutten på denne trenden, men tvert i mot at det oppstod en skrikende mangel på arbeidskraft i samfunnet. Dette førte både til tiltak i privat regi, så som at mange arbeidsgivere - særlig i industrien - innførte ordninger for å tiltrekke seg kvinner med barn, og også offentlige tiltak som utbygging av barnehageplasser og stryking av økonomiske insentiver. I tillegg økte samtidig tilbudet av forbruksvarer stort i samme tidsrom, slik at det ble økonomisk mer attraktivt for familier å få kvinnene ut i jobb.

Vel, nå er det ganske unisont ut fra hva jeg har lest, at det er lite realistisk at Iran skal kunne senke noen av de amerikanske hangarskipene. Ja, de har våpen som teoretisk sett kan klare å trenge gjennom forsvarssystemene til hangarskipgruppene, men de har svært begrenset evne til å innhente tilstrekkelige måldata til å kunne gjennomføre et angrep, samt at hangarskipene er konstruert for å tåle store skader før de synker, noe som betyr at det ikke er tilstrekkelig med ett enkelt lykketreff.

Fordi den har vært unntatt fra EUs sanksjonsliste enn så lenge, noe som nok både har praktiske og politiske årsaker både når det kommer til forhold internt i EU, og mellom EU og Ukraina. Ungarn, Tsjekkia og Slovakia mottar store deler av sine energileveranser via denne rørledningen, og det vil være svært kostnadskrevende å erstatte denne energien med leveranser via andre kanaler. Ingen av disse landene har noen kystlinje. I tillegg har man politisk motstand, både fordi man er uvillig til å ta kostnaden, men også fordi man i noen av disse landene i liten grad er villige til å yte støtte til Ukraina. Internt i EU har det da også vært behov for å inngå kompromisser med disse medlemslandene for å sikre øvrig støtte til Ukraina, og Ukraina har også måtte tillate rørledningen å drifte som normalt for å holde seg inne med EU og de aktuelle landene. Det er også et aspekt at Ukraina har hatt kontraktmessige forpliktelser frem til inntil nylig om å besørge videretransport av russisk gass gjennom eget territorium. Dette var kontrakter som ble skrevet før invasjonen i 2022 og som både Russland og Ukraina har hatt økonomisk interesse av å opprettholde - absurd nok. Alt i alt setter det fingeren på både hvor ekstremt uheldig europeisk avhengighet til russisk energi er, samt hvor absurd krigen kan fremstå mtp. at to krigførende parter og deres allierte fortsatt er så økonomisk avhengige av hverandre at handelen fortsetter parallelt med angrepene.

Jeg tror du ser deg litt blind på dette ene arbeidsområdet for psykologer - klinisk psykologi. Ser man på fordelingen av hvor yrkesaktive psykologer jobber, er det et flertall som jobber klinisk ja, men det er allikevel ca. halvparten som jobber innenfor andre typer virksomheter; arbeids- og organisasjonspsykologi, bedriftshelsetjenester, kommunepsykologer, PP-tjenesten, helsestasjoner, familievernkontor og parterapi, Barnevern, Forsvaret... Det du skriver, kan man jo dermed snu til at det ville rart å kritisere en psykolog som ikke jobber klinisk for å ha skrevet en oppgave som omhandler klinisk psykologi, eller? Og som sagt: Klinisk psykologi er en del av flere av fagene man skal gjennom ila. utdannelsen, slik at man absolutt må innebefatte seg mye med temaet selv om man velger et annet tema for hovedoppgaven.

Joda, men her kritiserer du jo for det første en oppgave som omhandler støttegrupper, hvilket verken regnes som behandling eller hvor det skal stilles diagnoser. Og for det andre, kommer man ikke utenom at det er subjektive opplevelser som må undersøkes når det kommer til fag som omhandler menneskelig virke. Utfordringen ligger i hvordan man kan etablere noe som er så objektivt som mulig ut fra en samling subjektive beskrivelser. Klart, man kan jo avskrive en hver form for kunnskap som ikke kan sies å være fullstendig objektiv, men da står man fort igjen med å måtte si at man ikke vet noe som helst om noen ting.

Jeg har ikke noe stort behov for å fortsette metadiskusjonen nei. Jeg registrerte at @Red Frostraven her presenterte argumenter for hvorfor han mener FrP sitt utsagn var feil basert på SSB sitt tallmateriale og hva han antok var motivasjonen for dette. Jeg er nok langt mer kritisk til innvandring enn fyren, men jeg må allikevel si meg enig i det han presenterte her, uavhengig av hvordan han må ha funnet på å argumentere i andre sammenhenger.

Jeg synes det er litt rart at du kritiserer et fag hvis domene nettopp er subjektive opplevelser for å ha et subjektivt preg...

Så svaret ditt på mine innvendinger er altså bare å gjenta den samme påstanden uten å kommentere på det jeg skrev?

Mnja, er det alltid nyttig? Jeg kunne kjøpt det hvis tilfellet var at argumentet var "FrP lyver!", men her er jo argumentet begrunnet med både gjennomgang av tallgrunnlaget FrP bygget sin uttalelse på og en begrunnelse for hva man mener ligger bak at FrP agerte som de gjorde. Det er noe ganske annet enn bare å omtale noe man ikke liker for løgn.

Jeg forstår ikke problemet med dette argumentet, og hvorfor du her går på form og ikke innhold? Er det ikke legitimt å kritisere det man anser som feil bruk av statistikk og prognoser i politisk øyemed? Mener du at FrP ikke gjør dette i denne saken?

De har som hovedregel verneplikt. Lovteksten er formulert slik, at tilnærmet enhver person som oppholder seg i landet - inkl. "Utenlandske statsborgere som oppholder seg i og har en fast tilknytning til Norge..." - kan ilegge verneplikt. Unntakene her er kun dersom det foreligger konkrete avtaler med landet personen er statsborger av (jeg vet bla. at Sveits har en slik avtale) eller at Norge er i krig med det aktuelle landet. Det gjelder også i de tilfellene en person har dobbelt statsborgerskap.

Tenkte mer på temaet global befolkningsreduksjon, som jeg oppfattet at var temaet vi var på vei til å bevege oss over til.

Trenger ikke det hvis man evner å tenke kritisk og forstå begrensningene i den informasjonen man får servert. Du står fritt til å prøve.😉 Tipper du mangler ressurser.

Ikke erfaring med akkurat slike tjenester, men har jo brukt e-konsultasjon med fastlege titt og ofte, og fastlege har også mulighet til å ta timer over teams. Regner med din fastlege også tilbyr slike tjenester?

Det er jo et legitimt innspill det, men da begynner vi å bevege oss godt vekk fra denne trådens tema

Vi kan sikkert definere i hjel hva ordet "ordning" betyr, men realiteten var altså at det ikke var noe som juridisk hindret noen på turistvisum å få seg jobb og dermed arbeidstillatelse i Norge i 1970. I juli 1971 fikk man en innstramming der man måtte ha jobb, bolig og arbeidstillatelse på plass før man fikk innreisetillatelse, men innstrammingen var altså reaktiv basert på den økningen som skjedde tidligere samme år. Så er jeg enig i at man politisk var bakpå, og det var absolutt baksider med innvandringen (primært knyttet til presset på boligmarkedet), men det var vinklingen om at de "lurte seg inn som turister" som jeg reagerte på. Norge hadde på dette tidspunktet stor mangel på arbeidskraft, noe som altså medvirket til at innvandringen var ønskelig. Dette til stor forskjell fra Finland, som på det samme tidspunktet opplevde en befolkningsnedgang knyttet til utvandring til Sverige pga. mangel på arbeidsplasser.

Vel, skal man være litt stygg, kan man jo svare at man skal være bra naiv i utgangspunktet for å ende opp med å bli forrådt av en som Trump.

Dette illustrerer godt hvordan AI og bekreftelsesbias er en svært dårlig kombo. For hva hvis du spør AI om bibelen inneholder selvmotsigelser, eller om det er mangler i hvordan Messias beskrives i GT og beskrivelsene av Jesus i NT? Eller om du rett og slett heller spør om bibelen mangler en rød tråd? For øvrige er det flere religiøse tekster som er skrevet over enda flere århundrer enn bibelen som allikevel klarer å inneholde en slags rød tråd. Hva beviser i så fall det...?

Mnja, selvsagt er man avhengig av at de som fødes i all hovedsak ender opp som netto bidragsytere til samfunnet. Men det er allikevel en realitet at lave fødselstall i seg selv gir store utfordringer for et samfunn. Det er i grunnen bare å se til Japan, som har hatt utfordringer med lave fødselstall i flere tiår og som nå er inne i en demografisk krise de ikke ser ut til å komme utav på flere tiår. Statens utgifter til helse og pensjoner er økende, inntektene er fallende fordi andelen arbeidere faller, bedrifter må stenge pga. mangel på arbeidskraft, høy etterspørsel etter arbeidskraft skaper et høyt press på lønningene...osv.

Vel, de kom ikke "forkledt som turister". Ordningen på tidspunktet pakistanerene begynte å komme til Norge, var nettopp at man fikk innreisetillatelse som turist, men at det var en ordning der man kunne få opphold som gjestearbeider hvis man ila. oppholdet fikk seg jobb. De drev da heller ikke rundt i gatene, ettersom etterspørselen etter arbeidskraft var svært stor og de derfor fikk jobb svært raskt. Utfordringene lå primært i at det allerede var boligmangel i Norge på daværende tidspunkt, siden dette sammenfalt med at de store barnekullene fra etterkrigstiden nå kom inn i etableringsfasen. Dette satte særlig press på boligmarkedet i Oslo. Overordnet var det lite som juridisk regulerte innvandring og opphold på daværende tidspunkt. Ironisk nok, var noe av det som førte til at pakistanerne faktisk endte med å gå fra å være gjestearbeidere til innvandrere, den innvandringsstoppen som ble innført i 1975. Pakistanerne som kom første halvdel av 70-tallet, var primært gifte, unge menn som kom til Norge uten familiene sine. De belaget seg i all hovedsak på å jobbe en periode for å tjene penger, uten å verken bosette seg fast eller hente familiene sine hit. Innvandringsstoppen i 1975 førte til at gjestearbeiderordningen forsvant, slik at de måtte velge mellom å bosette seg permanent i Norge og hente familiene sine hit, eller returnere til Pakistan uten utsikter til å kunne få seg jobb i Europa i fremtiden.