Hugo_Hardnuts

Så med "mange i Vesten" sikter du primært til norske medier? Jeg kan være enig i at dekningen av konflikten har vært dårlig, men jeg er ikke enig i at det primært er fordi man foretrekker gladsaker - gjerne av den konstruerte typen. Det har vært nok av eksempler andre veien også, der man både har beskrevet i dramatiske ordelag hvordan ting har vært i ferd med å kollapse ved fronten på ukrainsk side, eller var veldig sent ute med å få med seg bevegelser ved fronten - eksempelvis under den ukrainske motoffensiven i 2022. Og korrupsjonssaker har det altså blitt rapportert om jevnt og trutt, selv om de ikke nødvendigvis har vært på førstesiden slik som nå.

Hvordan kommer du til denne konklusjonen? Gjør du et søk på artikler om temaet produsert før denne siste saken, finner du nok av skriverier. Dette inkluderer ganske nylig saker om overprisede kontrakter mellom private firmaer og militæret, og at en del har kjøpt seg fritak fra militærtjeneste. Mange aktører har også involvert seg i arbeidet, bla Helsingforskomiteen. Og vestlige land har da også hatt et stort fokus på nettopp korrupsjonsbekjempelse ifbm støtten til landet. Det er bla et system på plass som kan spore alt militært materiell som er blitt donert helt frem til avdelingen som har mottatt dette. Så jeg vil nå i høyeste grad si at dette er noe man har snakket om.

Hvis Zelensky går av, er det lederen for parlamentet, Rusla Stefanchuk, som tar over frem. Men han vil ha begrensede fullmakter, noe som byr på potensielle utfordringer. I tillegg er ikke Stefanchuk spesielt populær, så noen samlende figur vil han nok ikke være. Også er det jo ikke mulig å avholde valg så lenge krigen pågår, så det har potensiale for å gi Ukraina store utfordringer. Så er det også slik at det skal mye til for å avsette Zelensky mens krigen pågår. Han må enten trekke seg eller så må han stilles for riksrett av parlamentet. Parlamentet kan også vedta å bytte ut Stefanchuk hvis det er enighet om at man trenger en annen som midlertidig "president".

Er gammel nok til å huske godt hvordan Hagen argumenterte på 90-tallet gitt. Hans standardargument var at "særbehandlingen" flyktningene fikk gikk utover minstepensjonister og syke. En periode var det også alenemødre som stjal fra de samme, fordi det var noen eksempler på at noen hadde fått utbetalt for mye støtte fra sosialkontoret. Du får titte litt på det andre jeg har skrevet her og se hvor det passer inn i den binære verdenen din.

Fordi jeg mener han ikke er anstendig. Han hadde det med å sette sårbare grupper opp mot hverandre for å høste billige, politiske poeng. Og han var heller ikke anstendig nok til å avvente mer informasjon før han utbasunerte sine meninger, eksempelvis i Øsa-saken. Der kom det frem at grunnen til at flyktningene hadde forlatt mottaket var at de bla. var blitt truet med deportasjon til Russland av noen fra personalet ved mottaket og at de hadde fått svært lite informasjon. Dette var mennesker som kom rett fra krigen. Hagens respons var: "Send dem hjem!"

Høyre-venstre inndelingen er jo notorisk upresis. Samtlige av partiene på Stortinget i Norge er jo sosialdemokratiske, bare i ulike grad. Du må langt ut i de marginaliserte ytterkantene for å finne faktiske kommunistiske eller liberalistiske/anarkokapitalistiske ståsteder når det kommer til økonomisk styring. Men av det man sedvanlig vil betegne som ytre høyre, har vi i Norge vel primært Demokratene/Norgesdemokratene (husker ikke helt hva de kaller seg nå) og Alliansen. Jeg tipper @herzeleid ikke sikter til FrP her, men til disse partiene.

Vel, han har jo tilstrekkelig politisk talent til å ikke uttale de ordene ordrett, men politikken han kjempet for var i praksis dette. Et eksempel var at Hagen og FrP var sterke pådrivere for å innføre visumplikt for bosniske flyktninger, og fikk etter hvert med seg Høyre på lasset. Dette gikk til slutt igjennom i Stortinget høsten -93 og førte i praksis til at Norge stengte grensene fordi det både var praktisk umulig å få søkt om norsk visum i Bosnia og man uansett ikke innvilget visum til mennesker som var forventet å søke asyl. Dette skjedde altså mens krigen raste på sitt verste i -92 og -93, hvor bla. Mostar ble beleiret og forsøkt rensket for bosniakker av kroatiske styrker. Man begynte etter hvert å ta imot flyktninger igjen, men dette var via andre kanaler og i et langt mer begrenset antall. Hagen utnyttet dessuten enhver anledning med uro blant bosniske flyktninger i Norge til å uttale at de burde sendes hjem, bla da noen titalls bosniere rømte fra et mottak i Øse i Narvik - "Øse-saken" - på bakgrunn av mangelfull informasjon og en særs dårlig mottagelse fra personalet. Det kan nevnes at FrP i det samme tidsrommet var preget av store interne konflikter mellom den liberalistiske fløyen og den populistiske med Hagen i spissen. Et av stridspørsmålene var bla. hva som skulle være partiets innvandringspolitikk og hvilket fokus denne skulle ha i valgkampen. Det endte med en splittelse i partiet - "Slaget ved Dolkesjø" - der Hagen og hans medspillere fikk kontroll over alle ledervervene.

Hvis fyren var så opplyst, hvorfor forklarte han ikke da hva som faktisk ville skje? Hvorfor var ikke budskapet hans: "Denne innvandringen tåler vi - den vil faktisk bidra positivt til samfunnet - men hvis vi tar inn mange flere ukritisk, da vil det føre til problemer?" fremfor "All innvandring må stoppe umiddelbart!" som var det fyren faktisk sa?

Mnja, nå er en ganske stor andel av pengene USA har gitt i støtte til Ukraina egentlig blitt brukt internt i USA. Materiell de allerede har på lager er blitt sendt og pengene er blitt brukt til å kjøpe nytt. Debatten er i grunnen ikke særlig opplyst, fordi det virker til at de strever med å innse at det grunnleggende problemet er manglende fordelingspolitikk. Når Europa kjøper våpen fra amerikanske produsenter, blir det ikke noe mer penger til "hvermannsen" av den grunn.

Nå ja, men på det tidspunktet han argumenterte for å stoppe all innvandring, var vi laaaangt unna et nivå der den var blitt problematisk. Det er mange grupper vi har tatt i mot i etterkant som er blitt en netto ressurs for samfunnet. Primært er det den store innvandringen fra MENA de siste to tiårene som har ført til problemene vi nå ser, og før denne gjorde faktisk majoriteten av innvandrerne opp for det lille mindretallet som ikke ble godt integrert. Så jeg mener altså fortsatt at Hagen tok feil, men lever greit med at vi nok fortsetter å være uenige på dette punktet Noe av utfordringen har jo også ligget i at man rett og slett ikke har hatt kunnskapsgrunnlaget for å vite hva som ville være håndterbart av innvandring, og hvilke faktorer som ville påvirke integreringen. Men vi burde nok sett lyset mye tidligere enn vi gjorde, og også vært mer konservative når vi i utgangspunktet ikke visste. Allikevel var det jo mye i starten som var lovende, så man kan jo også si at det vi nå kan si at var naivt på sett og vis ikke var trukket ut av løse lufta heller. Samtidig er ikke jeg udelt pessimist og tror ikke utviklingen er irreversibel. Tallene peker jo på at de aller fleste innvandrere vil tilpasse seg med tiden. Og det er jo også bevegelse på venstresiden, i hvert fall den som er plassert nærmere sentrum, slik at jeg vil tro at sannsynligheten er høy for at det vil komme innstramminger fremover. Enkelte kommer nok fortsatt til å rope ut om rasisme, men det er generelt en annen takhøyde nå enn tidligere så lenge man klarer å holde seg saklig. Jeg håper bare ikke pendelen slår altfor langt andre veien ettersom det er en del innvandring vi også vil dra nytte av.

For meg fremstår det som at det primært handler om at mange kommuner nå opplever at de er ekstremt presset, slik at den politiske ledelsen på kommunalt nivå har tatt bladet fra munnen. Kanskje har det også vært lettere å si dette nå fordi en stor andel av innvandrerne er europeiske, kombinert med at tilveksten til "ytre høyre" har vært en øyeåpner. I tillegg har man jo hatt disse sakene knyttet til ungdomskriminalitet som heller ikke er noe man kan fortie. Vel, vi har jo en del svar allerede ettersom SSB sitter på tall for både kriminalitet, og utdanningsnivå og sysselsetting blant ulike grupper innvandrere - både 1. og 2. generasjon. Disse viser at det er enkelte geografiske regioner som utmerker seg, både i negativ og positiv forstand. Innvandrere fra Vietnam, Sri Lanka og India har overordnet en høyere sysselsettingsgrad og er mindre kriminelle enn den etnisk norske befolkningen. Inderne har høyere utdanningsnivå enn snittet, og det har også 2. generasjons vietnamesere og srilankere. For innvandrere fra eller bakgrunn fra Iran og Balkan, har de et utdanningsnivå og en yrkesdeltakelse på linje med etnisk norske. Det er noe variasjoner knyttet til kriminalitet, men dette er tall som uansett ser ut til å falle ned til nivå med den etnisk norske befolkningen etter noen års botid. Generelt kommer europeiske innvandrere godt ut ift. alle parametere. Så er det regioner som utmerker seg mer negativt og der kan man si at det er en generell trend at MENA-landene kommer dårlig ut, skjønt det også er en del variasjoner der. Her ser antallet som har kommet ut til å være en viktig faktor. Det er med andre ord mye som indikerer at vi kan praktisere en mer eller mindre åpen dør ovenfor en del grupper uten at det får negative konsekvenser (faktisk heller positive) på sikt, mens det er andre regioner vi bør være mer restriktive ovenfor. Så er spørsmålet om det er stuerent å føre en politikk som er ulik basert på geografisk opphav. Noe av problemet er at de som sa fra om dette heller ikke var særlig på ballen da de skar - og vel fortsatt skjærer - all innvandring over samme kam.

Bruker du privatbil i jobbsammenheng, bør kompenseres for dette ja. Men det er viktig å huske at du må avklare det med arbeidsgiver på forhånd. For som det fremgår av tråden her, er det helt innenfor arbeidsgivers styringsrett å kreve at du møter opp på ditt faste arbeidssted først, og de kan også nekte deg å bruke egen bil. Så er heldigvis de fleste arbeidsgivere såpass fornuftige at de vil si ja dersom man kan argumentere med at det er lønnsomt også for dem.

@Krig og fred og @Subara: Det er jo helt greie synspunkter det. For min del var det uansett bare en lufting av noen av spørsmålene jeg har knyttet til saken og som gjør at jeg er usikker. Jeg ønsker nok i utgangspunktet uansett en åpen debatt, og at vi ikke kan slå oss til ro med at det vi besluttet for snart en generasjon tilbake absolutt skal være gjeldende fortsatt. Verden endrer seg.

Absolutt ikke. Men den innvandringen vi hadde da Hagen advarte og som var den han advarte mot og ville stoppe, har altså vist seg å overordnet være svært uproblematisk. Dette betyr altså at Hagens advarsler var svartmaling, og det jeg kritiserer ham for er altså at fordi han drev med svartmaling da, var det mye vanskeligere å få en god diskusjon hvor de kritiske stemmene kom til ordet senere. Igjen: Hagen ropte "ulv ulv", slik at ingen sa ulv da det faktisk burde blitt gjort.

Jeg er ikke uenig i at man bør begrense innvandringen, men jeg er nok tilhenger av at man i større grad må differensiere basert på geografisk område, nettopp på bakgrunn av de dataene vi nå begynner å ha samlet opp fra både her hjemme og andre europeiske land. Jeg har skrevet det tidligere her, men jeg mener at tallene viser at man enten må bestemme seg for å begrense innvandringen betydelig generelt, eller så kan man ta i mot et større antall men må avgrense hvilke områder man tar i mot folk fra. Ev. må man spytte betydelig mer penger inn i integreringsarbeidet i tillegg til å legge langt flere føringer for hvor flyktninger kan bosette seg, etc. Men det var denne avgrensingen Hagen ikke klarte, fordi han hang seg opp i at mange av flyktningene kom fra muslimske land og endte med å dra alt av ikke-vestlig innvandring over samme kam. Jeg skulle likt å høre hva han mente om flyktningene fra Vietnam og Sri Lanka, som faktisk kommer bedre ut statistisk enn etniske nordmenn når det kommer til både kriminalitet, og utdanningsnivå og sysselsetting. For øvrig var kriminaliteten i Norge i dramatisk vekst også før masseinnvandringen, en utvikling som tok til på 60-tallet. Importen av marginaliserte og fremmedkulturelle mennesker på 70-tallet bidro ikke positivt akkurat, men det hører allikevel med at utviklingen ikke skyldtes dette alene. Også er det også som du sier, at man ser at kriminaliteten for de fleste gruppene ikke ser ut til å følge over i generasjoner videre og at en del av den også knytter seg til at unge menn generelt er mer kriminelle enn gjennomsnittet og vokser det av seg. Men det er særlig bekymringsfullt med de gruppene hvor man ser at det er høy kriminalitet i både 1. og 2. generasjon som ikke ser ut til å dempe seg i særlig grad, og her utmerker jo pr. nå somaliere seg særlig. Igjen kan jeg bare vise til statistikken. Du finner tall for både kriminalitet, og utdanningsnivå og sysselsettingsgrad hos SSB som viser at integreringen av disse har vært vellykket. Jeg skal dog rette en ting jeg skrev, og det var at jeg tok med flyktningene fra Irak som et eksempel. Det stemmer ikke, primært fordi de var svært få som kom på 80-tallet - de kom i all hovedsak senere. De få som kom på 80-tallet har riktignok klart seg greit, men som gruppe kommer irakerne ikke spesielt godt ut.

Hvorfor mener du det ikke gir et fullstendig bilde? Finnes det grupper med innvandrere i Norge som er på 3. generasjon? De første kom jo på 70-tallet.

Det føres statistikk over utdanningsnivå og sysselsettingsgrad. Den viser at flyktningene fra disse gruppene og deres etterkommere er på linje med den etnisk norske befolkningen. Edit: Samtlige av de tre gjengene du nevner ble for øvrig etablert av personer med pakistansk opphav.

Men det er ikke relevant hvis arbeidsgiver vha. personalhåndboken og/eller arbeidsavtalen krever at du skal møte opp på kontoret først. De kan jo da bare argumentere med at du ikke har forholdt deg til avtale/instruks. Nei, det er dette jeg mener du misforstår. Skatteloven sier ikke noe om hva arbeidsgiver skal betale, men hva du skal skatte av når arbeidsgiver betaler. Det er derfor det er relevant å definere hva som regnes som tjenestereise og arbeidsreise, fordi godtgjørelse for tjenestereise ikke er skattepliktig inntil gitte satser, mens godtgjørelse for arbeidsreiser er skattepliktig i sin helhet.

Hagen advarte mot grupper av asylsøkere som endte opp med å bli godt integrert og et netto ressurs i samfunnet, nærmere bestemt irakiske og iranske flyktninger på 80-tallet og flyktninger fra Balkan på 90- og 2000-tallet. Påstandene hans om disse viste seg altså å bli direkte feil. Så har asylpolitikken gitt problemer med andre grupper som ankom senere, men Hagens "fortjeneste" i så måte var at han hadde medvirket til å sabotere den debatten man burde hatt, fordi FrP med han ved roret hadde stått og ropt "ulv, ulv!" de foregående tiårene slik at all legitim skepsis kunne avfeies som det samme. Hagens tilnærming til innvandring er litt som hvis jeg på 90-tallet hadde spådd at alt som hadde med internett å gjøre ville føre til at samfunnet kollapset, for deretter nå å påstå at jeg hadde rett fordi SoMe har vist seg å ha noen betydelige skyggesider.

Det avhenger nok av mange forhold, så som at det nok er større sannsynlighet for å returnere dersom man er kommet som enslig og har familie som er godt etablert i hjemlandet. Det er sånn sett ikke helt enkelt å trekke paralleller til andre flyktninggrupper, fordi vi i mindre grad har noen å sammenligne med. Eksempelvis ser vi jo at svært få fra MENA returnerer, selv om de kommer som enslige i stor grad og at de heller søker å få familien hit, men dette er da også folk som har familier som også lever under dårlige kår. Blant de bosniske flyktningene, var det ca 1/4 som returnerte fra Norge, mens snittet var 50% i EU, men her var det i stor grad familier som flyktet sammen og mange av disse hadde da barn som raskt knyttet bånd til det norske samfunnet (og de voksne gjorde også dette i stor grad) i tillegg til at Bosnia forble et fattig og dysfunksjonelt samfunn. I tillegg var det temmelig raskt mulig for folk å reise tilbake til hjemlandet for å besøke familie der mtp kort reiseavstand. Hvordan blir det så for ukrainerne, som primært er en blanding av familier som har flyktet sammen, mødre som har flyktet med barna sine uten mannen og unge menn som har kommet alene? Som jeg har skrevet andre steder (og det er ikke direkte relatert til svaret til deg Skjelvgråt): Det er lite som tilsier at de ukrainske flyktningene blir noe problem for oss hvis de får bli permanent. Snarere er det overveiende sannsynlig at de blir godt integrert og blir en ressurs i samfunnet på linje med de som kom fra Iran og Vietnam på 80-tallet, og Balkan på 90- og 2000-tallet.

Nei, ikke slik jeg leser regelverket. Det er ikke noe i veien for at reisen kan bestå av hhv. en arbeidsreise fra hjemmet til oppmøtested, og deretter en yrkesreise videre derfra til et arbeidsoppdrag. Men i de tilfellene arbeidsgiver gir kjøregodtgjørelse for hele reisen fra hjemmet via kontoret og til oppdraget, må det i lovteksten defineres når hvilke deler anses som hvilken type reise. Når arbeidsgiver ikke gir godtgjørelse for reisen fra hjem til fast arbeidssted, er det jo ikke noe å lure på - man skal jo ikke skatte av det ettersom ingen godtgjørelse er blitt gitt.

Vel, jeg fikk samme svaret fra hhv. HR, en jurist i fagforeningen og her på forumet. Men jeg skal innrømme at jeg ikke ba om å få referanse til lovverket. Svaret fra HR ga dog mening, fordi de passet på å påpeke for meg at siden jeg endte opp med å få innvilget godtgjørelse helt fra hjemmeadressen, måtte jeg husker på at jeg også måtte redusere antallet km jeg oppga for arbeidsreiser i skattemeldingen tilsvarende. Det sier seg jo i grunnen selv at man ikke både kan få fradrag og godtgjørelse for de samme kjørte kilometrene. Jeg er jo ikke jurist, men jeg tror du leser regelverket feil. Arbeidsgiver kan definere hva som er ditt oppmøtested. Beskrivelsen du viser til antar jeg at det er formulert slik at det skal ta høyde for de tilfellene hvor det er praksis hos arbeidsgiver at de gir kjøregodtgjørelse for hele strekningen, slik at det blir klart definert hva som er skattepliktig og ikke av godtgjørelsen. Men i de tilfellene arbeidsgiver ikke gir godtgjørelse, er det da snakk om en arbeidsreise. Det er i hvertfall slik jeg leser dette, ettersom formuleringen er "...kan også reisen mellom boligen og det faste arbeidsstedet på nærmere bestemte vilkår bli ansett som en yrkesreise": https://www.skatteetaten.no/rettskilder/type/handboker/skatte-abc/gjeldende/r-7-reise--avgrensning-mellom-arbeidsreiser-besoksreiser-og-yrkesreiser/R-7.002/R-7.020/

Hvordan kommer du til denne slutningen? Hvor mange km du har kjørt totalt er jo ikke relevant for skatten, men hvor mange km du har fått reisegodtgjørelse for.

Man skriver jo kun reiseregning for det man får dekning for, her reisen fra kontoret til arbeidsstedet. Reisen fra bopel til kontoret får man ikke dekket, og da føres den ikke noe sted, men kan i stedet føres som et fradrag på skattemeldingen. Jeg hadde en lignende sak for noen år tilbake. Svaret var akkurat det @Herr Brun skriver. Men jeg opplyste da også arbeidsgiver at det da ikke lenger var aktuelt å bruke egen bil til slike reiser lenger, slik at de ville måtte skaffe annen transport. I det tilfellet var taxi det eneste alternativet, og etter å ha gitt arbeidsgiver en forståelse av kostnaden knyttet til dette, ble vi enige om at jeg også fikk dekket reisen fra kontoret og hjem.

Ikke uenig, men det virker til å være en enighet tverrpolitisk om at det ikke er en ønsket utvikling. Spørsmålet er da om hvordan vi stiller oss til noe som sannsynligvis vil øke trenden ytterligere.