knopflerbruce

Jeg tror ikke noen av oss som forsvarer en "singelstøtte" ikke tenker at det er greit med en viss grad av behovsprøving. Tjener du en million i året har du liten bruk for støtten. Tjener du rundt medianlønn e.l. stiller det seg fort annerledes. Forøvrig vet vi heller ikke hva kontantstøtten går til, den går kanskje også til gamingrom eller liknende. Litt av poenget med systemet vi har, er at utbetalte penger forvaltes av mottaker - så får selv mottakeren vurdere om han vil prioritere gamingrommet sitt over f.eks. litt sunnere kosthold eller liknende.

Nettopp. De fleste single vil jo egentlig være i et forhold, men får det av ulike årsaker ikke til. Å gi disse dårligere levekår enn andre bare fordi de sliter med å finne seg en kjæreste løser ingenting. Tvert imot tråkker man jo bare på dem som faktisk trenger en hjelpende hånd aller mest.

Hvis svaret på spørsmålet om hva en skal bruke pengene på er "min første bolig", eller liknende "meg selv"-ting, er det ikke vanskelig å se at det kan sanke en del sympati. Og, det er jo derfor en burde prioritere dette, også. Familier har gjerne råd til et greit hjem, relativt sett bedre enn mange single som må leie eller kjøpe "bøttekott". Det samfunnet får igjen er lykkeligere mennesker. Det trenger heller ikke skje som en egen støtte, men f.eks. som et skattefradrag eller liknende. Poenget er uansett å anerkjenne at uten stordriftsfordeler, er det vanskeligere å få økonomien til å gå rundt enn med slike fordeler.

Det snakkes da rimelig mye om begge deler. Sånn det skal være. Det blir meningsløst å skulle stilne stemmer som forteller hvorfor de velger å være barnløse, for eksempel nettopp dette med at barn tar (for) mye plass i folks liv, spesielt når de er små. Først og fremst, er det nok verdt det for dem som allerede har lyst på barn. For andre? Not so much. Hvis du vil ha barn, så er du også klar over at du må forsake en del ting - men det er ikke noe skummelt eller farlig over det å snakke om hva disse forsakelsene er, og gi folk anledning til å veie for og imot med litt bedre informasjon enn før.

Det beste er å vurdere folks levekår som de er, og single har det trangere enn familier. Da blir det irrelevant om "samfunnet trenger flere barn". For min del, kan da gjerne besteforeldre hjelpe til med barnepass om disse ønsker det. Men det bør ikke være noen plikt. Hvilket oppkonstruert problem? At barnefamilier har dårlig råd?

Ingenting er uansett en uendelig mye bedre løsning enn å gi single dårlige levekår fordi man går helt i fistel over "problemet" og skal tvinge folk inn i forhold i den naive tro at det plutselig blir barn bare folk som ikke liker hverandre bor under samme tak. At barna tar opp for mye plass i folks liv, er et problem som bør ha en løsning. Har du noe forslag til akkurat den problematikken? Folk får ikke barn for å sitte med dem 24/7 og uten særlige muligheter til å "lukke omverdenen ute" noen timer fordi treåringen ikke klarer seg selv.

No idea. Men det vil være en god måte å angripe problematikken på. Kanskje mer barnehage, eller noe tilsvarende.

Når det gjelder generelle kommentarer om barn, er det faktisk berettiget. De som har slekt med barn, kan ikke unngå å oppdage hvor mye tid og oppmerksomhet som går med. Vi hadde besøk i vår familie av noen med et spedbarn og en treåring, og 24/7 var det enten prat om barna, eller at barna sto på stuegulvet og skulle ha oppmerksomhet fra en eller annen (typisk mamma eller pappa). For å si det sånn: jeg har ikke mer lyst på barn når jeg ser hvordan det i praksis påvirker livet 24/7. En god løsning på dette frukbarhets"problemet", vil være å løse dette med at ungene tar så mye plass i folks liv. At mange ikke hverken liker alt ansvaret, eller vil sette livet på vent i mange år, skjønner jeg godt.

Et singelfradrag hadde vært fint å få på plass, nettopp av de grunnene som artikkelforfatterne hos NRK nevner. Syns det var en fin artikkel som belyser et viktig problem i dagens samfunn. Single trenger faktisk pengene sine selv, mer enn noen annen gruppe i samfunnet i dag. I tillegg er det jo vanskeligere å se for seg å starte en familie hvis en må bli langt oppi 30-årene før en, som singel, har klart å spare opp penger til bolig. Det er jo ikke sånn at folk trer inn i forhold av økonomiske grunner, og langt mindre får barn sammen. Det er en sær og spesiell holdning at man tror at det å hjelpe single med å leve greit, skulle fungere som insentiver for å forbli single.

Normalt sett må du reklamere via opprinnelig ordre, og referer gjerne til RMA-nummer e.l. som ga det nye 3090-et. Eneste 3090 jeg har hatt med daufan er zotac, men der har det og vært en del - og en Gigabyte 3080ti har en vifte som skrangler, men den er ikke dau (ennå)

Mon tro når neste generasjon kommer og hva slags PPD en vil se da. Husker jo fortsatt da GTX 1070 ga OMG-fakter av 500000 PPD eller hva det var, Eller da Bigadv var en ting, og 100k på CPUer i svindyre rigger var et fenomen.

Det kommer jo helt an på hva folk foretrekker. Noen elsker å småprate med folk de ikke kjenner, og andre vil gjerne ha noe konkret de kan gripe fatt i fremfor å kjøre alle "standardspørsmålene" man ikke føler gir så mye utbytte. Det er jo også slik at det er lettere å gå ut for å prate med noen man allerede har et godt inntrykk av, fordi man vet en del om personen. Hva i huleste er egentlig "spennende" med å potensielt kaste bort en ettermiddag på noen man ikke klaffer med? Spenning er jo heller knyttet opp mot potensialet for en virkelig interessant prat med noen man føler man har lyst til å prate med om et eller annet.

Har sikkert rantet om dette før, men hva i helvete er det med dem som tror de er kryptoanalytikere bare fordi de kan plukke to punkter i en prisgraf og trekke en rett linje som de ekstrapolerer og spår ut fra? De bommer jo totalt hver gang.

1 mill vs 300k er en liten forskjell sammenliknet med norsk inntekt vs hva nå enn disse damene tjener i hjemlandet. Jeg later ikke som noe. Hvorfor denne underkuede "late som alle er imot meg" offermentaliteten?

Er dette NM i stråmenn? Jeg har da ikke sagt noe om hvilken kultur som er best. Hvorfor trekke det frem i det hele tatt? Ja, det er jo åpenbart slik at fattige kulturer verdsetter penger mer enn det meste annet. Slik det ikke er, hverken i USA eller her. Så ha det fint sammen, da! Men hva så? Dette er et overordnet argument, det er INGEN(!!!) som sier at ikke det finnes en håndfull hvor det er noe ekte. Kanskje er dere en av de få. Men hvorfor late som regelen er at det å forsørge familien ikke veier vel så tungt, i det store og hele om en ser på denne "hentebrud"-ordningen overordnet? Dette blir som å dra en sånn "MIN MORS SVIGERINNE ER GIFT MED EN MANN SOM ER 35cm LAVERE ENN SEG SELV OG DERFOR ER DET SÅNN FOR ALLE!!!". At dere enkeltindivider er butthurt over at noen påpeker systemkonsekvenser får være deres sak. Til syvende og sist er det dere som må leve med dette, når dere ikke vil se grunnen til skepsisen (som dere anerkjenner eksisterer?)

For starters: det er ingen rasjonell grunn til at norske kvinner skulle være så veldig opptatt av mannens inntekt, utover at det kan være praktisk om man er ca i samme ballpark - derimot er det mange rasjonelle, ikke-romantiske grunner til at noens inntekt blir viktig om en selv mangler penger til livsnødvendigheter for seg selv eller sin familie. Ref. dette med å sende penger hjem, noe man ikke gjør hvis familien driter penger. For 965 gang eller noe sånt: har du/dere virkelig INGENTING annet enn en fet lommebok som salgsargument overfor disse kvinnene? Det er jo faktisk dette du skriver - at hvis du ikke kan bruke lommeboken din som brekkstang, er du verdiløs. Å hente dame i utlandet er ikke poenget, men å hente fattige damer. Jeg vet du leser dette, og at du har teflon på hjernen samtidig - og vil fortsette å komme med det samme oppgulpet om "å, du nekter meg å finne meg lykken i utlandet" om senest et par sider i denne tråden. Selv om mekansimen er forklart til det kjedsommelige. Er du skadd mentalt av at kvinner har ONSet med noen som ikke er deg? Haha. Jeg må spørre, for det er jo det du impliserer. Det er ikke noe rart i at folk når og da vokser fra hverandre. At alle ekteskap skal vare livet ut er naturstridig. Fint for dem det gjelder, men det er naturlig at man skiller lag, også. At det er mange kvinner som har "ONSet seg frem" samtidig som de er ulykkelige, er blank løgn - uavhengig av hvilket forum du sikter til. Å date folk som det viser seg ikke vil ha noe forhold er ikke ONS-ing fra synsvinkelen til den som vil at det skal bli noe mer, selv om det ender med at man ligger med hverandre bare én gang. Det er lite trolig at disse kvinnene du tror du refererer til er interessert i bitre folk som "har gitt opp". Det er ikke sånn supertiltrekkende mot kvinner å drive et korstog mot dem, for å si det pent.

Har ikke kalt noen tapere. Du legger ord i munnen min. Hva med å enten bli her og møte de preferansene som kvinnene her ber om? It's not a whole lot. Eller å velge noen fra et I-land hvis de først skal ut av landet for å skaffe seg brud? Du snakker som om det er de to alternativene du lister opp man har å velge mellom. Herre fred!

Og alle artiklene som er skrevet AV KVINNER (og ikke mansplainende menn som skal fortelle kvinner at de må slutte å følge sine preferanser) har samme vinkling: "jeg har det fint som singel - men det er plass til en mann som faktisk tilfører livet mitt noe positivt". I motsetning til disse mennene som "blir valgt bort" og plutselig har det så grusomt fordi de ikke får tømt seg i noen, og ikke skjønner hvordan de skal være mann i 2024.

Det er en grunn til at det er "vi" som sender penger til familien i Thailand, og ikke motsatt. Bruker hverken hersketeknikker eller kaller menn tapere. Du får lære deg å lese norsk før du skal leke butthurt og anklage folk for det ene og det andre. Igjen: stor forskjell på å dra folk ut av fattigdom og det å date noen som står på egne ben og ikke f.eks. trenger mre penger for å forsørge storfamilien. Har du tungt for dette, etter snart 100 sider hvor poenget er gjentatt til det kjedsommelige? Det handler om skjeve maktforhold. Hvis du sliter med å skjønne hvordan det oppstår, og at en "riking" som finner seg en med en nokså normal inntekt som vil klare seg helt utmerket ved en skilsmisse ikke er det samme som når en Thai-dame (eller kanskje noen fra Filippinene, de er vel poppis i dette markedet, også) skiller seg og mister muligheten til å sende ektemannens penger hjem.

For min del kan du gjøre hva du vil, men du har ikke noen måte for å kreve at samfunnet ikke snakker om problematikken. Dette er jo en overordnet debatt, og argumentene er akkurat like gyldige uavhengig av om det i akkurat ditt tilfelle "tilfeldigvis er slik at begge elsker hverandre uavhengig av økonomi". I min verden, ville det ringt ørten varsellamper om jeg skulle date noen som var i en livssituasjon hvor det er naturlig å tenke at hun trenger noe materielt fra meg og derfor kan tenkes å vekte det inn i avgjørelsen. Big no-no.

Hallo, hallo - saker med skjeve maktforhold mellom en norsk mann og en norsk kvinne er det da nok av fra før. Men det er noe annet enn en situasjon hvor Frøken Lektor finner seg Herr Siviløkonom. Begge de to har "nok" penger til å klare seg selv, og tjener vesentlig mindre på det ekstra økonomiske handlingsrommet av å være to sammen enn det en Thai-dame fra fattige går tjener på å finne en vestlig mann med penger til overs. Det er ingen som mobber, vi bare påpeker realiteten du får når relativt velstående vestlige "dater" folk som er desperate etter penger. Du må gjerne føle deg forulempet, men det har du INGEN grunn til her. Det eneste "vi" kritikere ber om, er at man finner seg noen som er på roughly samme økonomiske nivå så en slipper dette maktskjevhetsproblemet.

Haha. Det er kun menn som klandrer kvinner for at de er single, og det finnes ingen kvinner som klandrer menn for det samme. Kvinner tilpasser seg hvis de forblir single, menn sutrer og blir bitre.

Ja, hvis du skal langt ut på landsbygda og hente noen som ikke engang snakker et felles språk med deg, er sikkert de aller fleste fattige - men hvis vi nå er litt edruelige og setter som et minimumskrav at man må kunne kommunisere på et felles språk på en adekvat måte, er andelen som er vesentlig fattigere enn oss ganske liten. Og, jeg mener jo da ikke f.eks. en typisk tysker, italiener e.l. De har mindre enn oss, men de er ikke fattige og desperate etter penger. Hvis du vil ha "haters gonna hate"-holdningen, værsågod. Men ikke lat som at du føler deg diskriminert eller sett ned på, du har gått inn i dette med åpne øyne. Retten til å "elske hvem de vil" er jo i behold, men ifbm Pride handler det om en toveissituasjon, ikke hvor (relativt) rik vestlig mann elsker Thai-dame, og Thai-dame er sånn passelig entusiastisk, men gjør det for familiens skyld i håp om at hun blir behandlet bra i prosessen.

Det er bare påfallende hvordan man da ofte "tilfeldigvis" havner i fattige land, hvor man nettopp kan mistenke at det er økonomiske grunner til at noen ønsker å gifte seg ut av landet. Det greieste for å unngå spekulasjonen er vel å heller velge land som økonomisk er bra stilt sammenliknet med Norge. You do you. Men jeg skjønner at folk er skeptiske, og det tror jeg også dere gjør hvis dere ser situasjonen fra utsiden. Det er jo påfallende at folk som leter etter kjærligheten "i utlandet" ikke finner den i et rikt, europeisk land, men at det er denne trenden med å søke i fattige land.

Problemet er jo at når alle tror de vet noe, er det allerede priset inn. Når alle tror de er smarte, er egentlig ingen det Spørsmålet nå er jo hvor mye en skal gamble. Det er en viss forskjell mellom å spille med middels store penger som er sure å miste, men ikke snur opp-ned på livet, og å vurdere hvor grådig en skal være før en selger og kjøper den boligen en har drømt om i 10 år.