knopflerbruce

"Familieverdier" vil som regel også si at det er kona som skal ha familieverdiene, mens man selv slipper. For, om kona inntar roilen mannen som bruker "familieverdibegrepet" vil ha, med karriere og det hele, er hun ikke lenger "familieorientert". Forstå det den som kan.

Det er du som sitter her og gråter salte tårer over å ha blitt valgt bort og nå liksom skal "hevne deg på norske kvinner" fordi du tror de syns du er attraktiv nå. At du prøver dytte denne "valgt bort" og "ta til takke med"-mentaliteten over på andre her er hysterisk og fullstendig fjernt. Hadde Thai-damer vært førstevalget ditt, hadde du funnet deg en slik for 20 år siden og ikke ventet til du ga opp norske kvinner. Hele denne "å, de er ikke konservative og feminine nok" er bare spill for galleriet.

For å si det sånn: det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor enkelte blir valgt bort.

Men nå handler jo alt dette om menns uperfeksjoner i utgangspunktet. Det er ikke "kvinners uperfeksjoner" som gjør at en del menn går single. Så har du jo noen menn som prøver å late som at kvinner også sliter, men... det gjør de jo ikke (og det sier en hel del at det er menn som prøver fremstille det slik, f.eks. Mads Larsen og hans "insing").

Haha. Du har et ganske overdrevent syn på hvordan jeg betrakter denne delen av forumet. Jeg sjekker som regel bare "mine innlegg", og svarer på det som dukker opp der. Så lever jo denne tråden og en om Tinder i 100+ sider, og en om hvordan "fikse" fruktbarheten er på 66 sider. Å være aktiv i tre(!) diskusjonstråder på diskusjon.no er neppe å "dedikere flere måneder på denne delen av forumet". Men du har kanskje et implisitt poeng her, nemlig at om jeg skulle påvirket noe i samfunnet, burde jeg heller knotet ned 3000 tegn og sendt til en avis enn å akkedere her. Samtidig syns jeg at de kvinnene som er her inne (eller på KG!) fortjener å se at det finnes menn som faktisk støtter dem og spiller på lag med deres ønsker og behov fremfor å drive skittkasting på syltynt grunnlag ("kravstore kvinner", "kvinner sier en ting og gjør noe annet", "kvinner er ulykkelige fordi de tok så dårlige valg da de var unge nok til å bli vurdert av menn" +++). Syns ikke du, som mann, at det er fint hvis kvinner som ferdes på internett faktisk ser litt andre typer enn den stereotypiske halvresignerte ungkaren som leter etter noen å skylde på for egen fiasko?

Det kan du faktisk, til en viss grad. Ser du en uflidd slask med kjipe klær, dårlig hud, dårlig holdning og skittent, ustelt hår er det hverken et tegn på styrke, smartness eller selvstendighet.

...i motsetning til halve tråden her, som består av menn som skylder på kvinner og samfunnet fremfor å forbedre livet sitt.

Så med andre ord trenger du at noen ønsker deg god bedring, siden du ønsker andre dette?

Siter meg på at jeg har plasser absolutt alle (aka INGEN unntak, siden du presiserer dette så tydelig) på en pidestall. Du lager bare stråmenn her. Og either way, om det finnes fem kvinner i landet som gjør "noe feil" her, endrer ikke det det faktum at kvinner som har mange beilere gjør noe riktig som menn som har få/ingen kvinner etter seg gjør feil. Det har aldri vært en debatt om kvinner på tinder som får få likes, alt gnålet handler om menn som "kaster bort tiden sin" om de prøver å få seg dates der. Ref en annen lang tråd her inne. Fordi kvinner drukner i uinteressante menn som tilsynelatende har en eller annen form for interesse, der noen menn feirer med en pils hver gang de får en match. Det er vel klink åpenbart at kvinner er bedre til å tiltrekke seg menn enn motsatt (in b4 "du opphøyer alle på en pidestall" selv om det ikke er det jeg gjorde der). Den konstruktive innfallsvinkelen, vil jo da være å finne ut av hvorfor gjennomsnittskvinnen er så populær som hun er blant menn, og kanskje få gjennomsnittsmannen til å lære litt av det han finner hvis han ser godt etter.

Du er kongen av hatprat her, ferdig med det. Det komiske er jo at det ikke er NOE STED noen faktisk skriver om disse feberfantasiene dine. At det finnes mange eksempler på menn om tafser, vet vi jo - ref metoo. Men, det er ingen - deg selv inkludert(?) - som har gått ut i mediene og faktisk tatt opp dette påståtte "problemet" ditt om tafsing av kvinner på menn. Forskjellen her er at det ene er veldokumentert, og det andre bare er en random påstand fra en eller annen sær kar på et diskusjonsforum. Hvis du genuint mener at kvinner som tafser i jobbsammenheng er et problem, må du gjerne gå ut i mediene med dette og lage en sak av det. Det koster ikke deg noe mer å gjøre det enn det koster kvinner å gjøre det samme. Men, jeg ser ikke for meg at du gjør dette, siden det bare er oppspinn fra din side, og hvis du går ut i mediene med en sak basert på løgn er du raskt arbeidsløs. Når var det jeg skyldte på et helt kjønn for et problem, egentlig? Det hele denne tåpelige thai-debatten tar utgangspunkt i er jo at bortvalgte menn sutrer over "kravstore kvinner" eller "norske kvinner som ikke vil stelle for meg i bytte mot å bli forsørget". Og, sånn går det videre, hvor man jamrer i vei på inn- og utpust om "enkelte kvinner ditt og datt" for å bygge opp under sitt narrativ om at det er mennene som rammes av kvinner, og ikke mennene som rett og slett bør skjerpe seg for å få innpass i datingmarkedet hvis de sliter med å komme inn der. Når diskusjonen omhandler en gruppe menn som skal skylde på kvinner for ting, er det heller ikke plass til å "skylde på menn" for noe annet enn hvert individs manglende evner til å tiltrekke seg det motsatte kjønn. Men, dette er ikke en flokkanklage - som du åpenbart ikke skjønner.

Du "tar ikke noen på senga", og bare finner opp ting som kler misogynien du forfekter. Hvis det er noen som lager en oppkonstruert "sannhet" her, så er det deg. Det du serverer er bare incelprat og kvinnehaterretorikk. Følgende er blank løgn og har ingen rot i virkeligheten: Det dere forkynner ligner mer på en spike spenna gal ideologi - jeg hiver den gjerne i retur Men heldigvis er det stadig færre som forsøker å forkynne denne idiologiske vranglæren dere holder på med. - hvis det er feminisme du mener, så står den fjellstøtt og det går fortsatt fremover på feltet, nettopp fordi den har bred støtte. At metoo ble så stort som det ble, reflekterer jo det. For eksempel. Og videre nå at fødselsratene dropper fordi kvinner ikke gidder være menns fødemaskiner. kvinner utnyttet dette i et maktspill som gjorde at tilliten til kvinner sank betraktelig - svada og oppspinn. Ingen "utnyttet" dette, og menn generelt har svært stor tillit til kvinner, både på privaten og i jobbsammenheng. Derfor velger mange i arbeidslivet å ha vesentlig større avstand til kvinner og nå sutrer kvinner jaggu meg om dette også. - nonsense, avstanden er den samme og ingen sutrer. Dokumenter sutringen, om du kan. Jeg har vitner på alt jeg gjengir her og flere reagerte på kvinnen som holdt på slik forrige helg. - Løgn. Finnes ingen vitner til noe som ikke har skjedd.

Sier man i fra til HR, blir det som regel løst. Min erfaring, hvertfall. Og bare som et apropos: to av dem som sitter her inne og sutrer har bilder som signaliserer "jeg er stygg og ingen vil ha meg". Sur gris med oppstoppernese og uflidd kjeltring fra Donald, liksom. Dette pisspreiket om høyde og alle mulige bortforklaringer som impliserer at "vi hadde aldri noen sjanse pga krav her og krav der" er bare en unnskyldning når et elendig selvbilde ender med incelmentalitet og offerrolle. Venter på neste påstand: "kvinner vil bare ha menn med 25cm stor penis, så jeg som bare har 20cm hadde aldri noen sjanse pga urealistiske krav. Buhuu hyl skrik vræl."

Og disse "enkelte", hva har de med debatten å gjøre? "Enkelte" impliserer at det er en knøttliten minoritet (noe du også skriver selv). Akkurat som at det er enkelte menn som sutrer og klager over akkurat det samme som du nevner, og reagerer på akkurat samme måte. Men den store majoritet gjør jo ikke dette. Så, hvorfor i det hele tatt bry seg? Enkelte menn er seriemordere, enkelte menn vet ikke hvordan de tørker seg i ræva, enkelte menn spiser grandiosa hver dag. Men det er jo ikke relevant for noe som helst i denne debatten hva noen av disse bittesmå gruppene du kan telle på en hånd sysler med. Og nei, du ser ikke daglig kvinner som holder på slik. Da mistolker du signaler. Slutt å finne på ting for å konstruere anekdoter! Det er bare vås, og du vet det godt.

Er du full? Du har fått noe konkret, og velger å ikke besvare det. Tror ikke ett sekund på disse røverhistoriene dine, heller.

Hvis ditt og datt. Du har ikke noe grunnlag for å stille det spørsmålet, engang. Det er bare en patetisk avsporing.

Haha. Det er vel få ting som er mer tøflete enn å sitte med halen mellom beina og gi fra seg alle pengene sine til noen som ikke vil jobbe.

Selvfølgelig snakker jeg om en fortid noe tilbake i tid. Det henger fortsatt igjen i dag, å endre en ukultur som har bitt seg fast i århundrer er ikke gjort på en generasjon. Det er bare vås at dette er noe du møter fra kvinner, hvor du skal relativisere det bort. Isåfall kan vi jo bare si at kvinner også opplever at de forventes å være beinharde av sine mannlige sjefer og få en fin "stalemate".

At samfunnet er laget av menn for menn følger jo bare av hvem som bestemte i gamle dager. Det var ikke ALLE MENN som hadde stemmerett i starten, men menn fikk det før kvinner. De fleste i maktposisjoner av ymse slag var også menn. Det er bare andre (toxic) menn som forventer at menn skal håndtere "press og vanskelige opplevelser bedre". Tvert imot ønsker jo kvinner spesielt at menn skal gi seg med denne "jeg må være hard og kald"-mentaliteten, og heller åpne seg mer opp så man ikke lar problemer gå for lenge uten at man gjør noe med dem. Enten det er fysiske eller psykiske sådanne. Hvis menn i arbeidslivet møter disse forventningene du beskriver, er det når sjefen er en (stereotypisk) mann. Ikke når sjefen er en kvinne eller en mer moderne innrettet mann.

Hadde dette hatt noe med at "single kvinner som ikke fikk seg mann og barn er så ulykkelige" ville en ikke sett det samme gapet i alle aldersgrupper. Det du ser, er bare at det enten er slik at samfunnet fortsatt er laget for menn slik at kvinner generelt - om de er 18 eller 81 - lettere får psykiske problemer, eller at kvinner lettere tar i bruk leger enn det menn gjør (stereotypen på menn er jo at psykiske problemer fortsatt er forbundet med svakhet og skam). Det er flott å spørre seg hvorfor, men la oss ikke narre oss selv til å tro at dette har noe med at kvinner sitter hjemme med kattene sine og sipper over barna de ikke rakk å få fordi de festet bort 20-årene sine og "ble for kravstor" i 30-årene.

Poenget er at man aktivt oppsøker settinger hvor det oppstår en maktubalanse. Du får da situasjoner hvor fattige kvinner kan (og ofte kommer vil) fake kjærlighet for økonomiske goder. Altså at det man gjør betraktes som en slags jobb for å forsørge egen familie, mens det overfor mannen blir kommunisert som kjærlighet. Og, motsatt: mannen søker en setting hvor det koster mer for den andre parten å bryte forholdet. I et normalt forhold slår man som regel opp hvis kjærligheten er borte. Hvis foreldrenes liv i Thailand eller på Filippinene avhenger av at man står i et dårlig forhold, blir det straks noe annet. Eventuelt også ens eget liv, om så er. Forøvrig er dette helt analogt til den kritikken som er mot forhold mellom eldgamle menn og unge damer (tenk Hugh Hefner), hvor alle skjønner at dette egentlig er en slags businesstransaksjon og ikke kjærlighet. At noen like en persons flotte ansikt eller sixpack, er helt fair - det er i alle fall en del av personens identitet (noe lommebok og evne til å være "levende mastercard" ikke er)

All den tid 99,99% av menn og kvinner aldri er involvert i partnerdrap, skal det litt til å generalisere et sånt fenomen over hele kjønn.

Man har det nok som tradisjon, men da er det jo fortrinnsvis egne penger, er det ikke? Og ikke ektemannens? Altså, ektemannen (den norske) har jo sine egne foreldre å sende penger til. Blir toskete om hele opplegget her er "mannen betaler for fire foreldre". (hvis kona jobber fulltid, tar sin halvpart av de daglige utgiftene og bruker av restkronene til å sende hjem er jo det helt fair)

Ja, men og litt nei: hvis man tilpasser utenfor gjennomsnittet, er det alltid nedover, siden det er lettest å kjøre et simpelt sympatiargument mot Lille Per som sliter med syvgangen enn Lille Pål som vil lære seg 17-gangen.

Nå har vi ikke snakket om barn i spedbarnsalder, som disse konkretene til Piaget handler om. Det er neppe Piagets intensjon at lekeklossene til seksåringen skal anvendes i den formell-operasjonelle fasen av livet (som altså er halvparten av skolegangen, og starter ved 12 års alder pluss minus den naturlige variasjon hos mennesker). For å sitere en kilde som omtaler denne fasen: "Her tar barnet avstand fra gjenstander og alt konkret og er i stand til å tenke abstrakt." Så snakker vi jo opprinnelig om elever som er tidlig modne på dette viset, tenk f.eks. analogt til de sjakkspillerne som får høyere rating enn de fleste voksne når de er 10-12 år og åpenbart har kommet inn i det formell-operasjonelle en god del tidligere enn ved fylte 12. Jeg tror ikke jeg har hintet om at jeg mener man skal skrote konkreter for syvåringer, men vi lener oss på det også når ungene er kjønnsmodne også for å lære dem kombinatorikk og likninger - og DET er tull. Du ber meg om å bevise en negativ til sist. Kan ikke du heller finne eksempler der hvor du mener man MÅ ha konkreter, så kan jeg argumentere imot det? Det er da mye mer i tråd med normal vitenskapelig metodikk å gjøre det på den måten. Det grunnskolen preges av er for stort fokus på det enkle, slik at normalelever og de som ligger foran ikke blir eksponert for det kreative som gjør dem i stand til f.eks. å lykkes på et universitetsstudium senere (for ikke å snakke om alle de andre problemene som følger understimulering og mangel på tilpasset opplæring). Vi kan godt "redde de svake", men de trenger ikke mer ressurser enn andre - siden alle individer faktisk har nytte av tilpasset opplæring og taper mye om de ofres for "utjevning".

Alle teoriene sier dette? Gitt at man leser dem rett, da. Du kan jo f.eks. ta noe sånt som bra-ket-notasjon fra kvantemekanikken. Eller, integraler, om du vil. Dette er jo ikke noe som så lett lar seg angripe ved å holde et eller annet fysisk i nevene og man må stole på intuisjon og teori - og ikke "praktisk interaksjon med omverdenen". Hvertfall om du mener dette i en form som impliserer bruk av konkreter. Evnen til å tenke selvstendig i et fag som matematikk handler om å havne i en posisjon hvor du må ta det du kan fra før, og selv finne ut hva veien videre er (kontra at læreren står over deg og sier "gjør sånn"). Det vil si, det går jo an at læreren sier "gjør sånn" også, men skal det være produktivt må læreren har noe dypere innsikt der som går såpass langt inn i materien at man tenker at det er urealistisk at en elev/student ville sett den detaljen uten noen hint på veien. (f.eks. kan det være noen snedige triks som forenkler utregninger)