knopflerbruce

Aner ikke hva du legger i negativt. Men, jeg vil nyansere litt: det handler ikke nødvendigvis om hvor mange en har hatt, men hvor mange en hadde hatt om en fikk anledning til å ligge mye rundt. (siden det å ha få fordi man er valgt bort og gjerne skulle ligget rundt ikke plasserer en selv i en annen kategori enn en kvinne som faktisk har ligget mye rundt - intensjonen er det som sier noe om ens forhold til antall sexpartnere) Poenget er det samme uansett kriterium - om man vil godta det om den andre parten stiller samme type krav i retur. Å ikke gjøre det, er hykleri. Det er et generelt utsagn som ikke er rettet mot deg spesifikt.

Det er ikke alltid at folk mener det som en dobbeltstandard, men det hender - og det blir et legitimt spørsmål om man vegrer seg for å skrive noe som indikerer noe annet. I en annen tråd jeg deltar i snakkes det om menn som spør om liggelista til den kvinnelige daten. Og, det er et gjentagende mønster at det kun er menn som argumenterer for at det er vesentlig for dem å vite datens "antall" og at man i liten til ingen grad nevner om det er en relevans motsatt vei (noe som kunne forsterket ens eget argument). Og, de tilfellene hvor diskusjonen er veldig ensidig på noe som ikke trenger være ensidig, tenker jeg det er greit å lufte den motsatte ideen og se an responsen. Det koster tross alt lite for en annen deltaker i tråden å skrive "jeg er helt enig med deg, knopflerbruce - dette fungerer på samme måte begge veier!" - kontra å ro seg unna, påstå at det er whataboutisme osv.

Du putter deg jo i en vanskelig posisjon hvis du krever noe fra andre du ikke kan levere selv, i alle fall. De som har det lettest på datingmarkedet er jo de som f.eks. sitter der med en veltrent kropp og ikke har noe behov for det hos partneren sin - ikke den som sier "menn og kvinner er forskjellige", sitter der med ølmage og hentesveis, og forventer en kvinne med langt hår og sunn kropp.

Haha. Du har ikke noe bedre å komme med, nei. Så, hva er det som er så "white knight"-ete med det jeg skriver, da? Du vet, dette er et internettforum. Det er ikke sånn at ved å skrive ting som går imot misogynister så får jeg automatisk en kø av damer på døra her. Det er ingen forskjell for meg personlig om kvinnene her inne er enige eller uenige med meg i det jeg skriver. Jeg skjønner dette kan være vanskelig - men les det to-tre ganger hvis konseptet fremstår som i grenseland for avansert for deg. Poenget mitt er bare at enkelte synes å forsvare det når mannen er den som tar flest avgjørelser, og angripe det når det er kvinnen som gjør det. Det er ikke "white-knighting" å påpeke at dette faktisk går begge veier, hvis en først skal ta debatten. Denne sære ideen om kvinnen som underdanig og mannen som dominant, og at det liksom er "feminint" å være underdanig dukker opp i andre tråder om temaet - for eksempel Thai-dame-tråden. Ikke prøv å ro deg vekk fra at det er en dobbeltstandard. Du hadde sett mer etterrettelig ut om du anerkjente poenget mitt her. Mikrofonen er din, om du vil (tør?) det.

Likefullt er det jo en (hos noen) akseptert meta når man bytter om kjønnene her, og mannen liksom er den tilsvarende dominante. Det er jo i "mannens natur", må vite, å være sjefen - og "kvinnens natur" å være submissive. *grabs puke bucket*

I can confirm. Vi har slektsbøker i familien, og tilfeller hvor barn vokser opp og ikke får videre avkom er det mange av bakover. Så har du de tilfellene hvor noen får 6-7 stykker innimellom, men det viser seg jo at sånne ungeflokker faktisk var ganske uvanlig også den gangen. I alle fall om man ikke tar med de to første forsøkene på å døpe et barn "Peter", hvor ungen døde før han var 1-2 år gammel.

Vi har ikke hverken en ordentlig mannedag eller straight-uke fordi ingen av delene er viktige nok til å forsvare det per i dag. Det er sikkert et par områder menn trenger litt støtte, men ikke nok til at det er dekning for en parade. Ellers ville vi hatt det allerede. Det er ingenting ved det å være mann som gjør at man er apatisk i møte med urettferdighet, der kvinner har slått seg sammen og tar kampen (og sanket støtte fra en god del av oss gutta i samme slengen). Jeg er enig i at f.eks. sexkjøpsparolene går imot kvinners rettigheter, men det er parenteser i det store bildet.

Du kan jo se for deg hvilket morsomt hjem det blir når kona har den samme attituden og det blir krangler om alt fra hvilken saus man skal ha til fisken til om man skal reise bort i påsken. Det er det du får når du putter to parter som ikke skjønner når det er riktig å gi seg. Det er mye bedre om man begge vet at om den andre tar en fight, så er det fordi det faktisk betyr noe for dem og ikke bare en refleks fordi man er en bortskjemt drittunge som må ha alt etter sin pipe.

Det er jo pussig nok dette som er utfallet hos de som utad liksom skal være vennlige hjelpere, fordi de er mest opptatt av å peke på kvinnene oppi dette. Dette, samtidig som de samme kvinnene ikke har noen som helst insentiver til å endre seg - de drukner i tilbud allerede. Det er jo heller ikke sånn at bare ved å velge det kvinnen selv ser på som mindre kjekke menn øker man sjansen til å finne noen som vil ha et forhold og ikke bare ligge rundt. Menn som klager over datingdynamikken har ingen påvirkningskraft utover det de kan bidra med selv gjennom å avstå fra å date. Det blir som om en allerede dyr butikk skulle mene at melk er altfor billig, setter opp prisen med ti kroner og håper at kundene handler hos dem - når de bare fortsetter å handle hos konkurrenten. Akkurat som en butikk som har priset seg ut av markedet har null påvirkningskraft overfor kundene, har ikke bortvalgte menn (eller de som snakker på vegne av dem) noen påvirkningskraft overfor kvinner. Utover å gjøre dem irritert og bidra til å skape et generelt negativt bilde av menn, da - men det tenker man i alle fall ikke over!

Det samme gjelder jo 23-åringen Arne kanskje sikler på. Hvorfor ble ikke hun vurdert som god nok da hun var 17? Hun kan også kjøre argumentet "du kunne valgt meg for mange år siden".

Det handler om å velge sine kamper med omhu. Hvis den man bryr seg om har et behov for å styre et eller annet, er det jo bare sunn fornuft å spørre seg selv om det er viktig for en selv - og hvis svaret på det er at det er uvesentlig for din del og viktig for den andre, gir man seg.

Av ren nysgjerrighet, i hvilken grad har denne tankegangen påvirket deg som invidid? Har du virkelig sittet der og reflektert over denne mekanismen på Tinder og likevel ikke klart å endre mindsettet rundt den? Hvis nei, hvorfor tror du andre skulle være i en annen posisjon enn deg selv? Denne ideen om at alle sitter og tenker "det finnes noe bedre der ute" er ganske snål, all den tid den virker lett å motvirke så snart man er bevisst på den - og folk er 100% klar over at dette i teorien kan være noe å være obs på. Den myten er spredt så mange ganger at folk ikke kan unngå å ha fått med seg konseptet.

Du glemmer at om Nabo Arne faktisk ble valgt på et tidspunkt, ville han i din verden sagt noe sånt som "du skulle valgt meg for åtte år siden, nå holder du ikke min fasadiske standard om ungdommelig utseende". Det hjelper ikke å moralisere over slike ting når denne karikaturen din ender opp med å tråkke i den samme salaten selv. Hvertfall om denne naboen er ment å være et slags bilde på deg selv.

Det er vel i praksis nesten bare koko-høyre som bruker woke-begrepet nå (les: subjekt-gjengen og dens støttespillere), mens det nå er venstresiden som harselerer med den varianten kontrære har anvendt en stund. Jeg er ellers enig i at det sikkert skaper støy å bruke begrepet, men som sagt: se hvem som faktisk anvender det. Det er ikke "min gjeng", for å si det sånn

Det viktigste for feminister er uansett hva resultatet er, ikke hva folk velger å kalle seg som. Så lenge det er god oppslutning om sakene feminister brenner for, som de tingene du nevner, er det revnende likegyldig om noen fortsatt tenker på "feminist" som "kraftig bygget kvinne med kort hår og tordenstemme som brumler om patriarkat på Youngstorget 8. mars". Det er jo ellers verdt å nevne at hos menn, er det ikke engang noe tilsvarende begrep, så den støtten enkelte menn måtte ha for tilsvarende kamper er forsvinnende liten. "Maskulinismen" finnes jo ikke. Hva skjedde på mannedagen? Fint lite, som vanlig. Fordi man ikke egentlig bryr seg så veldig, og er mest opptatt av å kverulere i kommentarfelt - altså at holdningene om at menn liksom blir diskriminert i dag ikke stikker særlig dypt hos dem som slenger en kommentar på nettavisen i ny og ne.

Hahaha. Du får bare leve i denne fantasiverdenen om du mener "fremtiden er asiatisk og konservativ". Fordelt på landsbakgrunn er det mer sannsynlig at vi blir dominert av svenske gener enn filippinske eller thai (som ikke engang er på topp 10): https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/14-prosent-av-befolkningen-er-innvandrere Ifølge metaen i tråden velger du heller Ding-Dong Pling-Plong fra Bangkok som er 36 år og har de samme bilringene, så you do you. Men gratulerer - du illustrerer poenget ganske effektivt. Takk for det.

RIktig, så det er følgelig plenty med kvinnehat i denne tråden fra dem som kommer med negative holdninger, forakt eller diskriminering rettet mot kvinner - eksempelvis ved å kalle dem maskuline (eksplisitt brukt som en "negativ holdning rettet mot norske kvinner"). Det går ikke an å definere mannehat hvor man er en "mannehater" dersom man er kritisk til deler av mannskulturen. Det skal mer til enn som så. Prøv igjen. Vi har vel knapt diskutert på en uke, og bare hivd ballen frem og tilbake med de samme premissene. Det går helt fint an å være enige om å være uenige. Folk forstår også hva JEG mener når jeg skriver, og det er kanskje derfor man av og til havner i diskusjoner - fordi man har ulike premisser for hva som er bra og dårlig. Så også når det gjelder "importbrud"-fenomenet.

...men du vil ikke mene det samme om begrepene "feminin" og "maskuline", som har mye av de samme problemene heftet ved seg? Jeg klarer meg helt fint uten å bruke ordet "feminisme" eller "feminist". Spørsmålet er om du klarer deg uten "feminint/maskulint".

Jeg ser ingen grunn til å dokumentere noe mot dem som ikke dokumenterer egne påstander. Du har ikke dokumentert noe mannehat her. Du kaller noe for "kontroversielt", men hva så? Selv om det er kontroversielt (som ikke er åpenbart i seg selv), følger det ikke at det er mannehat. Det er ikke mannehat å være kritisk til stereotypisk manneoppførsel, hvis det er dette du sikter til. Eller å påstå at en del menn sutrer. Jeg kan være tilbøyelig til å si at å klage over at menn sutrer er irrelevant, men det er ikke nødvendigvis feil. Det ER mye sutring ute og går, f.eks. når menn klager over at "de ikke får være menn lenger". Det er tullprat, men ikke noe man på død og liv må kommentere - at noen blir provosert nok til å adressere det, skjønner jeg. For, det er jo overhodet ikke slik at man ikke kan være maskulin mann i dag. Det er de fleste menn der ute levende eksempler på. Undertegnede inkludert.

Det er vel ingen av de du lister opp som er mannehatere på noe plan, skal sies.

Det er heller ikke vesentlig andre tider nå enn for et par år siden. Oppslutning går opp og ned. Sp skulle jo vokse inn i himmelen, og hvor er de nå? Ingen burde bli overrasket om FrP ikke oppnår mer enn dagens tall ved valget om et års tid. Dette handler vel så mye bare om hvilke saker som er aktuelle og når folk er bekymret over strømprisene, så vil FrP tjene på det. Det har lite til ingenting med FrP som konservativt parti å gjøre. Kvinner stemmer ikke FrP fordi de mener det er for få som går hjemme og passer barn - ikke minst fordi det skal veldig mye mer til enn et politisk parti for å snu en sånn samfunnstrend. FrP har ingen politiske verktøy i skuffen til å "konservatifisere" landet.

Vel, du legger jo til grunn at menn og kvinner handler ulikt - uten å ha førstehåndskunnskap om det å være mann. For alt du vet, kan vi gjøre akkurat som dere. Just saying. Du vet heller ikke hva som skjer skjult hos gutta.

Jeg har ikke sagt noe om hvem som er i flertall eller mindretall blant mennesker med sixpack. Men, det er jo litt rart at du synes å legge til grunn at det er flest menn som har dette når du ikke har statistikk å lene deg på selv? Det kan fint være motsatt. Ingen trenger overkomplisere noe som helst. Mange syns da Johaug og Bjørgen er mer feminine enn thai-damer også. Dette er ikke noe å akkedere over. Det er langt fra en allmenn fasit at thai-damer er mer feminine enn norske damer generelt, heller. Det er forøvrig ikke sånn at ikke menn driver med baksnakking, heller. Som sagt, du ser lite til "maskulin-shaming" hos kvinner. Tvert imot er kvinner flinke til å heie hverandre frem, når man bryter ut av normer. "You go, girl!"-mentaliteten og liknende. Den hadde menn trengt mer av.

Uenig. Jeg ber ikke om at man skal skrote alt som er ved seg selv, men du kan fint tune deg selv litt. Liker du damer som har estetisk sans, er det selvsagt smart å klare å vise at man har noe av den samme teften for å sette sammen et antrekk og kvitte seg med en kjip klesstil (hvis man har det). Liker du intellektuelle damer, bør du ha noe av dette selv - mangler du det, kan det være smart å tilegne seg kulturell kapital f.eks. ved å lese bøker (og det må ikke være Anna Karenina om digre mursteinsromaner ikke er din greie), eller sysle med matematikk (om hun ikke er matematiker selv, sier det noe om deg om du behersker et sånt fag). Liker du damer som har tatt vare på kroppen sin? Sørg for at din kropp har tilsvarende egenskaper, da hun helt sikkert legger merke til om du har en sunn og trent kropp om hun er opptatt av det samme. Forøvrig handler dette ikke om å kopiere noen, men om utfylling. En realist og en samfunnsviter utfyller hverandre, fordi man navigerer i en intellektuell sfære. Det absolutt dummeste du kan gjøre som kronisk singel er å kjøre en "ta meg som jeg er" når den matchen du sikter mot er mellom to individer hvor den andre parten har liten til ingen grunn for å se på deg som en bedre match enn andre han eller hun ramler borti på sin vei gjennom livet. Og, det ligger jo noe i dette med at du også forbedrer deg for din egen del. Det er lettere å gjennomføre en endring hvis den har flere formål, slik at du kan fokusere på ulike fordeler alt etter som motivasjonen endrer seg. Å tenke at du blir en mer attraktiv partner for de kvinnene du er ute etter, kan være en slik faktor som monner i det lange løp.

Kilde på hva? At menn flest ikke har synlig sixpack? Se rundt deg. Du skal faktisk trene en del for å få det, OG være slank (det er nok av dem som løfter mye og ser ut som en sekk poteter fordi de sluntrer unna cutting-biten, og da har du som regel ingen tydelig sixpack fordi den er pakket inn i magefett) Og jo, det er feilaktig at synlige muskler er maskulint. Det er kjønnsnøytralt all den tid det handler om trening og ikke kjønn, og det er relativt få av hvert kjønn som driver med det. Det er ikke maskulint å drepe heller, selv om majoriteten av personer som dreper er menn. Kvinner er generelt bedre til å ikke shame med-kvinner for å være maskuline, enn det menn er med å shame andre menn for å være feminine. Og, det er jo også menn som i størst grad prater vissvass om "maskuline" kvinner.