knopflerbruce

I og med damen har vært nevnt i tråden er det ikke så åpenbart hva det var du siktet til. Men OK, da har vi slått fast at det finnes minst én slik (eller, det var en slik den gangen artikkelen ble publisert). Endrer det noe som helst? Det er ikke så mye å generalisere ut fra det. Min påstand er at du vil se minst like mange menn som klager over alt mulig rart ved kvinner. For eksempel at de bare vil kose, og ikke ligge sammen. Eller at det er noen fysiske 'mangler' der. Spørsmålet blir bare i hvilke fora du leser, leser du kvinneguiden er det mye sutring fra kvinner - fordi det er kvinner som i hovedsak er der. Sitter du på mannsdominerte fora, er det menn som klager mest. Skal en ha et langvarig forhold er det greit å ha noe å snakke om - og to personer med omtrent den samme intellektuelle ballasten vil lettere ha noe felles der. Ellers blir fort den ene understimulert og irritert over dette, mens den andre føler seg dum. Det er høyst legitimt at en tenker at slike egenskaper er viktige. Så er det jo også slik at en ikke kan "avutdanne" seg. Skal det gapet jevnes ut, er det den som ikke har, som må skaffe seg. Det siste du sier er jo riktig, men hey - vi sitter i en tråd med bitre menn som ikke vil endre seg, og heller ikke slår seg til ro med at de er evig single.

Selvsagt kan du finne folk med en god del kilogram for mye som "kan takke seg selv", men de fleste av dem vil jo ikke være sånn - egentlig. Eller i motsatt ende - den som har en holdning til anorektikere at "det bare er å åpne munnen og spise mer" har norsk rekord i mangel på forståelse for situasjonen. Mens det å være kunnskapsløs er jo nærmest status for noen. For, da er man jo automatisk "streetsmart" og i alle fall ikke noen nerd. Det med å le bort dårlige matematikkunnskaper er f.eks. en høyst reell greie, fremfor å se på det som noe uheldig og prøve å rette opp i det. Litt som om man svir middagen hver dag og flirer av det fremfor å bli en bedre kokk. Hvis du mener dette andre kan komme av kliniske grunner, vil jeg vite diagnosen så jeg kan se hvor hyppig det forekommer. Finnes det ikke en diagnose å sette, er det enten fordi dette ikke eksisterer, eller fordi problemet er så lite at man ikke gidder gi det et navn.

Jeg har vært i tråden en GOD stund med ujevne mellomrom, så jeg har sikkert allerede lest kommentarene (det Sanna skrev har jeg i alle fall lest, og gitt henne noe støtte for poengene). Noe spesielt jeg skulle sett etter?

Her inne får du ikke kjeft med mindre du er spydig overfor andre deltakere i tråden. Som man roper i skogen får man svar.

Klart, det å puste er vanskelig for noe, og andre sliter med å drikke vann. La oss for guds skyld late som at alt er kjempevanskelig for noen, og at ingenting handler om å ta seg selv i nakken og gidde å gjøre noe man ikke liker og ikke egentlig har noen diagnose mot. Og nei, det er ikke lettere for meg å lese en skjønnlitterær bok enn det er det for sønnen din. For alt du vet, kan det være motsatt. Selv om jeg gjorde det da jeg måtte. Hvis noen er dyslektiker, kan jeg godt se poenget med LESING, men da har en ekvivalenter hvis målet er å ta til seg kunnskap. Selvsagt, er man mentalt tilbakestående i ordets rette forstand (altså ikke ment som et nedsettende begrep, men som en faktisk ting), blir jo saken en annen - men da er man kanskje ikke på et modenhetsnivå hvor det er realistisk å ha et "voksenforhold".

Nå er det vesentlig forskjell mellom å si "stygg kuk" og "liten kuk". Jeg vil tro det er relativt greit å kommentere preferanser knyttet til kjønnshår o.l., uten at man trenger komme med så sterke beskrivelser som "stygg" er.

Hun, som alle andre, må forholde seg til realitetene. Hva overfladiskhet angår, så er hun ikke verre enn representanter i denne tråden - som gjerne forteller at det er viktig med fysisk tiltrekning. Til en viss grad er det jo også riktig, men et sunt utgangspunkt er at ytre 'mangler' kan kontres med ekstra plusspoeng andre steder.

Det er sjeldent du ser det samme med menn også (sjeldent betyr ikke at det ikke eksisterer). Jeg så den du lenket til, og i den settingen ville det vært akkurat like stuerent å si at man vil ha en viss puppestørrelse. Det er liksom ikke noe kontroversielt i slike dating/realityprogrammer lenger.

Det var ett eksempel, men jeg har sett sånne samlebåndskommentarer mine jentevenner får og jeg blir flau på vegne av menn generelt over den totale mangel på kløkt og kreativitet. Selv om det sikkert ikke er vondt ment. Dog føles det jo som en effortless "jeg vil i buksa på deg"-kind of statement. Sånt vil jeg ikke ha for ofte fra kvinner, foretrekker heller at noen gir meg et kompliment for den jeg ER.

Det med penger er korrekt, og det ser vi jo faktisk en tydelig endring i nå - hvor kvinner i større grad forventes å ha like god kontroll på økonomi som menn. Følgelig blir de mer selvstendige, og mennene som er stuck i de tradisjonelle kjønnsrollene hvor mannen er forsørger og har monopol på dette blir litt rådvill. Så prøver en også å gå bort fra dette med fotomodellpene jenter. Forøvrig ble det nevnt noe om penisstørrelse, men jeg har jo jammen meg hørt ganske lenge sånne kampanjer om at det handler mer om hvordan man bruker den - gjerne initiert av kvinner. Så man skal ta det med noen klyper salt hvis det finnes en og annen kvinne som har en spesiell greie for store peniser. Det gjelder ikke alle. Det finnes jo menn som liker XXL-bryster også, og det må være lov. Men vi bør ikke betrakte det som et krav til en partner som er nærmest allmengyldig.

Ville du hatt den type oppmerksomhet? Jeg er glad jeg slipper. Det blir vel litt som med dickpicks versus "pussypics", du har jo de som tror at menn ville blitt fra seg av lykke hvis deres innboks ble fylt av dette. Bare tull - det ville vært morsomt tre ganger, og så ville det blitt trakassering.

Du har jo plakatene hos Dressmann XL, i alle fall. Forøvrig er jo poenget at menn har fått lov til å forfalle litt lettere enn kvinner. I gamle dager ble de veid (no pun intended) på andre vis enn kroppslig fasong, der det alltid har vært slik at kvinners kropp har vært viktig for det samfunnet har antatt er viktig for menn. Stereotypien for mannlig attraksjon er jo fortsatt at "menn tenner på pupper og lår", og ikke intellekt. Somehow. Det kan ikke noen her inne benekte. Å åpne en bok og lese i den er enkelt. Det er ikke sånn at alle som gjør det godt på skolen syns alle fag er like interessante, og en som har 6 på vitnemålet i historie kan fint mislike faget like mye som en som har 2. Å hanskes med vektproblemer er vanskeligere, da det ofte har sammenheng med psykisk sykdom. Spiseforstyrrelser er en lidelse. "Jeg liker ikke bøker, assa" er ikke det. Det er ren vilje. Selv om jeg endte opp på universitetet kan du være ett hundre prosent sikker på at jeg ikke likte å skrive særemne noe mer enn dem som endte opp på yrkesfag (eller droppet ut). Men jeg gjorde det nå likevel. At kvinner sminker seg også for andre kvinner er nå så, men det medfører også at de ser bedre ut for andre menn. Det er uhyre sjeldent at noen sminker seg ned i utseende. Men ja, mulig vi vanker i ulike kretser. Disse kravstore kvinnene de som klager over at de er evig single kjenner ikke jeg til. Kanskje er det noe implisitt der, men hey - samme for menn. I see no actual difference.

Ikke noe annerledes enn menn som ville mislikt helt flatbrystede kvinner. It is what it is. Normal is good enough, uansett kjønn.

Jeg har til gode å se at mange mener at overvektige kvinner blir beskrevet som modige for å være som de er. Det er vel mer at de er modige for at de tør stikke seg frem, når det er deres kjønn som i størst grad blir møtt med en slags gullstandard for utseende av den sorten vi ser på plakater o.l. overalt. Det er ikke til å legge skjul på at det å ha 15kg ekstra for en mann har vært lettere å flåse bort enn tilsvarende overvekt for kvinner. Ja, det finnes plakater av stereotypisk pene menn, men det er ikke sånn at det er en gullstandard på samme måte der. Så er det jo andre veier at det er mer slitsomt å være mann på enn kvinne, for eksempel at det er vesentlig mer akseptert at en kvinne har moderat sexlyst eller ikke får lyst på sex på kommando - mens noe slikt vil rokke ved Mannen med stor M. Forøvrig syns jeg det er helt greit å passe seg litt for hva en bidrar til av negative samfunnstrender, så det gjør ikke meg noe om en tenker seg om en ekstra gang i disse spørsmålene og heller selvsensurerer litt nå og da. Hvis kvinner vil ha en belest mann, så tenker jeg at det tross alt bare handler om å gidde å åpne noen bøker for de det gjelder. DET er ikke problemet her. Vekt er vesentlig vanskeligere å hanskes med enn det å lese illustrert vitenskap eller følge med på samfunnsdebattene. Penisstørrelse er vel en greie, akkurat som menn gjerne har sine krav til hvordan kvinners underliv helst skal se ut (eller i hvilken grad de skal barbere legger og armhuler, der vi menn somehow slipper unna).

Poenget er at den "kjønnslige oppmerksomheten" er skrekkelig overfladisk og platt. Å kommentere en kvinnes kropp stinker "jeg vil i buksa på deg". Jeg forstår godt at man blir lei dette over tid, jeg hadde blitt irritert ganske kjapt hvis alt kvinner sa til meg var "å, så fin sixpack du har". Sikkert fint en håndfull ganger, men det er ikke noe stas at det er normen. Det er ikke så vanskelig å klare å finne bedre grunner til å date akkurat DEN personen kontra de ørten andre som måtte være tilgjengelig, dersom de har en profil eller noe annet som gir informasjon om hvem de er og hva de liker/driver med. Det gjelder på tvers av kjønn. @ kroppslige preferanser: menn blir ikke uglesett for å ha dette. Hvis noen liker blondiner, er det sosialt akseptert. Det som ikke er akseptert er holdninger som medfører kroppspress og potensielt spiseforstyrrelser. La oss ikke late som at alle preferanser menn måtte ha blir sett ned på, slik blir det ikke - det er å trekke dette VELDIG mye lenger enn en har belegg for. Kvinner som krever sixpack blir jo ikke akkurat bejublet, heller, de får litt av den samme behandlingen fordi de skaper et usunt kroppsideal for menn - som da ender opp med å dope seg på gymmen for å oppnå et ideal.

Hvis du skal ta et konkret eksempel er det jo greit hvis det ikke faller på sin egen urimelighet. Men uansett er fruktbarhet hos kvinner en mer sammenlignbar størrelse, og der er det jo menn i denne tråden (og ellers i samfunnet) som krever at sin date skal være fruktbar. Kvinner har ikke noe mer kontroll over sin fruktbarhet enn menn har over sin høyde. Er vi villige til å kritisere det ene, bør vi også klare å kritisere det andre. Forsvarer vi fruktbarhetskravet, bør vi også anerkjenne kvinner som vil ha han "høye mørke".

Nå flytter du målstolpen. Jeg kritiserte de som setter et vektkrav som for alle praktiske formål er innenfor det normale området (BMI på 27-28 tilsier ikke noen usunn kropp). I den grad vi skal sammenlikne noe, så vil vel en høydegrense på 160cm for en mann tilsvare en BMI på 40 eller noe sånt. Vi er vel begge enige om at det er tilstrekkelig unormalt til at det ikke er noe "for alle".

En kvinne på 70kg og en høyde på 1,67m (gjennomsnittlig høyde for en norsk kvinne) har en BMI på 25,1. Nå vet ikke jeg hva de single menn (og kvinner) i tråden har av BMI selv, men jeg tenker jo da at å sikte seg inn mot ca samme BMI-nivå som "godt nok" (gjerne noe over, så en har litt å gå på) er vel en grei rettesnor. Å sette en grense på 25 og få kritikk, ser jeg ingen problem med - det er faktisk en usunn holdning som bidrar til spiseforstyrrelser. Man er da for pokker ikke feit da? Det er 0,1 over den typiske grensen for normalvektig, til sammenlikning. Folk som har BMI på 30 har fortsatt en rimelig normal kroppfasong, og tar vi utgangspunkt i det tallet vil jeg si at gjennomsnittskvinnen på 1,67m bør kunne veie 84kg før noen i det hele tatt finner på å kalle det et problem. Gitt at vi snakker ellers normal benbygning her. Syretesten er vel da om mennene i denne tråden som eventuelt er enige i det du skriver kan skilte med en tilsvarende eller lavere BMI enn grensen du satt. Jeg mistenker at svaret i hovedsak er "nei". Høydekrav er vel mer sammenlignbare med krav til fruktbarhet hos kvinner. De kan jo heller ikke noe for at de blir eldre. Sannsynligvis er ikke høyde noe absolutt krav, heller, men et "helst" - hvor riktig cocktail av andre kvaliteter kan veie opp. ***** Ang. OKCupid-lenken bør en også ha i bakhodet hvor mye tid hvert kjønn bruker på å se bra ut. Det er ikke så rart at menn (som trer kammen gjennom håret og flyr ut døren) scorer lavere enn en kvinne som bruker en time på å finpusse utseendet sitt. Om noe, tenker jeg at den grafen også viser at menn er ganske kravstore når kvinner selv etter å ha anstrengt seg for å være vakrest mulig likevel ikke får mer enn et snitt på midten av skalaen. At det å være dyktig til å maksimere sitt utseende er verdt i alle fall et par poeng, mener jeg er plausibelt.

Ikke sjekket tråden på en stund. Det er intet galt i å ha noen krav, men kravene bør ha en viss sammenheng med hvem man selv er. Har du høyt hårfeste og er kvapsete, blir det rart å forvente en kvinne med det flotteste håret i nabolaget og en veltrent kropp. Jeg ser jo at folk skriver ting som "det er en grunn til at kvinner på 50 år er single, kanskje har de masse flaws... bla bla". Og, det samme gjelder jo mennene som er i samme posisjon. Kanskje er noen av dem her, who knows, men anyway - ikke forvent mer av en partner enn du kan levere selv. Det å ha flaws man ikke vil godta hos andre er en sikker vei til å slite med å finne seg noen, siden sånt gjerne går begge veier. Da svinner sjansene for å finne en match. Det er vel dette som handler om å finne noen "i sin egen liga". Så får en jo da ha en nøktern og realistisk holdning til hva som er "sin egen liga".

Aner ikke hvor du har dette fra. Kvinner bruker da vesentlig mer tid på utseendet sitt enn det menn gjør. At noen får mer rynker når de kommer litt opp i åra er bare sånn det er, men vi bryr oss liksom ikke så mye om akkurat det når det gjelder menn. Forøvrig kommenterer du ikke det jeg faktisk sa, heller - jeg kommenterte hvordan man endrer syn på ting når man selv blir eldre, alder på daten sin var ikke en del av resonnementet. Forøvrig er det en tåpelig attitude å ikke fire på sånne krav om du sliter med å finne noen. Da lurer jeg på om du egentlig ikke vil dette så mye, likevel.

Nå er ikke jeg like gammel som deg, men jeg kjenner meg litt igjen i dette, likevel. Og, det er mulig det har løst seg for min del. Så skal en være forsiktig med å generalisere for mye, men jeg tror ikke det var tilfeldig at jeg plutselig endte opp med å date noen idet jeg oppgraderte klesskapet noen knepp. Klær som faktisk passer sammen og ser litt gjennomtenkt ut ser for det første bra ut for den som ser på, slik at det ser ut som du har litt øye for det estetiske - kontra å valse rundt i slitte klær etter "garderobelotterimetoden". Kanskje ikke så nyvasket som de burde vært, heller. Å bytte stil (til noe bedre) gjør også noe med ens syn på seg selv. Da jeg byttet ut de fæle jakkene som hang her og fikk på meg en fin kåpe istedet, med en Dressmann-skjorte under, tenkte jeg jo faktisk at det jeg så i speilet slett ikke var så verst. Det påvirker nødvendigvis også holdningen når du er ute og går, lettere å gå rakrygget når man vet at man ikke er den verst kledde på gaten eller i de lokalene man går inn i. I tillegg kan det være smart å finne et sted hvor man uansett har noe til felles med noen (i mitt tilfelle møtte jeg noen på en parti-pub arrangert av lokallaget i partiet jeg er medlem av). Lettere å bare komme i prat med noen, når icebreakeren på en måte gjør seg selv i at man kan diskutere noe aktuell politikk e.l. Så kan en jo også være litt bevisst på hvilke "flaws" en faktisk lever veldig godt med. Ikke egentlig for at det er færre om beinet, men mer at det godt kan være at den personen virkelig setter pris på noen som genuint ikke bryr seg om whatever issues de måtte ha. Hun jeg dater er litt socially awkward og oppfatter seg som litt snål (det føles i alle fall slik). Da er det jo plutselig ekstra behagelig å henge med meg, som er sånn selv og er helt tydelig på at jeg heller får lave skuldre av at hun også er slik enn at jeg ser på det som et problem. Så gir det jo en mulighet til å hjelpe hverandre. Skulle håret være et problem, bør det ordnes - som sagt over har jeg ikke inntrykk av at skallethet er negativt, og det kan kanskje være å foretrekke over høyt hårfeste/"tregrense"-look for noen. Forøvrig er det nok av introverte kvinner, som trenger "me-time". Det er ikke noen dealbreaker. Snarere tvert imot, om en håndterer det på en god måte.

Jeg har ikke sagt noe på at det er en asymmetri der, hvor alle (inkl. de "evig single" denne tråden handler om) sikter seg inn mot de mest attraktive. Det jeg kommenterte var at folk gjerne ikke rater seg selv på den måten. Kanskje spesielt dem som ville hatt en grunn til å gi seg selv høy rating. Hvorfor skulle de være opptatt av dette? De får det de vil ha, og trenger ikke slike tullete mål. Det er de som strever som grubler og lurer på om man er en treer, firer eller femmer på skalaen. Blir litt som intelligens i Mensa. I den grad folk prater om det, så er det fordi testmetodologi er interessant i seg selv - hva folk har av IQ er det INGEN som bryr seg om. Hvorfor? Det er ikke et issue i hverdagen, følgelig er det ikke relevant å ta det opp. Forøvrig blir gjerne utseendet mindre viktig med alderen. Når en bikker 30 har en ofte "lekt seg" nok, og vil kanskje heller prioritere en god personlig match heller enn utseendemessig perfeksjon. Når det er sagt, ser folk ut som slabbedasker som ikke gjør et genuint forsøk på å ta seg bra ut, blir også resultatet deretter. Å ikke bry seg om appearance kan jeg godt forstå er turnoff, for noen som selv bryr seg i alle fall litt. (og å matche to som er fullstendig careless går ikke, fordi de tenner jo ikke på hverandre. Ellers hadde problemet vært løst ved at disse sveipet på hverandre nå og da og fikk en match...) Det du lister opp er det mulig å gjøre noe med, også - foruten høyden. Å være introvert er ikke et issue, introverte klarer å prate med andre mennesker - det er ikke ekstrem sosialangst vi snakker om.

Aner ikke hvor mye "premium" det er rimelig å be om for ROG Maximus på tre generasjoner gammel hardware. Minnebrikkene og SSDen er ikke verdt allverden, i alle fall ikke over tusenlappen der - 800 er det jeg ville satt. Kan ikke helt se at 4133 skal være så skrekkelig mye mer verdt enn 3600. CPUen er litt bedre enn 5700x til gaming i alle fall (ifølge den ene kilden jeg fant), så jeg tar 2500 ut av lufta basert på det. Hovedkortet er kanskje 1000-1500, avhengig av hvor mye folk gidder betale for at det er et Maximus (dog er ikke Hero top of the range der). 4500 er det jeg ville bedt om, eventuelt 5000 om du ikke har dårlig tid. Men jeg kan være way off, selvsagt.

De færreste kvinner tror de er "9 eller 10" på skalaen. Mulig om du vandrer rundt blant folk som søker seg til Pærra eller Ex on the beach, men normale jenter? Nei. Skjer ikke. Like lite som du finner menn som rater seg selv på den måten (at man i det hele tatt har et forhold til ens egen "rating" er tåpelig)

Det gjelder andre veien, også. Den lille stunden jeg var inne på appen likte jeg ikke på grunn av det der. Det er ikke puppestellet som avgjør om noe er en match eller ikke, men det er nå det en får trykket opp i trynet. Når det er sagt, så har jeg ikke noe imot å skrive til folk. Du finner ut en god del bare på den måten. Jeg syns i alle fall at dårlig språk er turn-off og hvis noen er flinke med f.eks. ordspill og generelt har et kreativt og livlig språk er det et pluss. Det kan jo fint oppdages via tekst. Og du har helt rett i at mennesker blir penere når man føler en personlig connection. Det med at Tinder ikke er så bra på å få frem interesser o.l. er også rett, og jeg skjønner egentlig ikke at det ikke er mer fokus på det. Men, de tjener kanskje mer penger på at folk skaffer seg hookups hver helg enn forhold... jeg kunne aldri brukt de kategoriene de har til å filtrere på en god måte.