knopflerbruce

Kilde på hva? At menn flest ikke har synlig sixpack? Se rundt deg. Du skal faktisk trene en del for å få det, OG være slank (det er nok av dem som løfter mye og ser ut som en sekk poteter fordi de sluntrer unna cutting-biten, og da har du som regel ingen tydelig sixpack fordi den er pakket inn i magefett) Og jo, det er feilaktig at synlige muskler er maskulint. Det er kjønnsnøytralt all den tid det handler om trening og ikke kjønn, og det er relativt få av hvert kjønn som driver med det. Det er ikke maskulint å drepe heller, selv om majoriteten av personer som dreper er menn. Kvinner er generelt bedre til å ikke shame med-kvinner for å være maskuline, enn det menn er med å shame andre menn for å være feminine. Og, det er jo også menn som i størst grad prater vissvass om "maskuline" kvinner.

Det greieste er kanskje å sette seg i den annens sko, og spørre hva slags egenskaper "drømmedama" ville ønsket å se etter i en mann og så jobbe ræva av seg for å bli den personen? Så må en jo også legge til grunn hva som finnes av single damer der ute, også. Hjelper jo lite å sikte mot å kapre noen som ikke finnes. Selve trådtittelen er forøvrig et godt eksempel. "Sånne som oss" - som om en ikke har makten til å bli en annen person, hvis den man er ikke lykkes med dating. Inkludert å ta noen grep så man ser bedre ut. Enten det er å ta vare på huden sin, ordne seg en ny klesstil eller noe annet. Vi har

Du er innom poenget med kroppen. Man sier "det er maskulint med muskler", selv om det i praksis bare handler om at man er idrettsutøver som trenger de musklene, og er i en idrett hvor det gir mening i å trene vekk overflødig fett. All utholdenhetsidrett har vel et element av det sistnevnte, men det varierer hvor mye muskler som er ideelt. At det er uheldig at man liksom definerer noe sånt feilaktig som maskulint, bare fordi menn historisk har trent mest og henger etter i utviklingen, er snodig. Per i dag trener jo kvinner omtrent like mye som menn. Femininitetsidealet må nesten holde følge med det folk gjør, og det at menn driver med noe i stort monn bør ikke være en dealbreaker for at det kan være feminint. Som dette med markerte muskler. Forøvrig, også menn er jo i mindretall når det gjelder å ha tydelig og markert sixpack - så en kan jo argumentere for at det ikke er maskulint ut fra at de fleste menn har ikke synlig sixpack at all. De fleste er jo faktisk for tykke/utrente til å ha markerte muskler. Dadbody og alt det der.

VI byttet ut HK og CPU på en del maskiner nylig, og var vel litt heldige med hva som var i demoavdelingen til komplett av PSUer, sånn sett. Men en 850W burde holde en generasjon til. 750W og under tror jeg blir flippet på finn.

Og det er jo derfor de strever, siden det å finne noen som vil være underdanig faktisk er ganske vanskelig. Trass i hva sære høyrevridde folk måtte påstå i podcasts o.l.

Glad jeg kjøpte 1000W-ere for et par år siden. Burde holde en stund til. Inntil 7-slot RTX 7090 med 1000W og 4x 12+4-kontakter kommer.

Du liker jo å snakke om det kjønnsnøytrale. Helt vanlige klesplagg er jo nettopp dette. En olabukse er f.eks. hverken maskulin eller feminin. Du kan godt si "det finnes maskuline kvinner", men er det noen av disse som ønsker å være i den kategorien - og eventuelt kjenner seg igjen i beskrivelsen av at de er i den kategorien? Det går jo en liten sak om Marit Bjørgen fra den tiden hun var aktiv idrettsutøver og fikk kommentarer på kroppen. Jeg ser bare en feminin figur. Hun virker ikke å anerkjenne at hun hadde en maskulin kropp, heller. Så, hva blir liksom da greia - at de som mener markerte muskler på kvinner er maskulint skal redusere hennes femininitet fordi de har en preferanse som avviker fra hennes? Og ja, de fleste vil oppleve at det å bli anklaget for å være maskulin som kvinne impliserer at de er mindre kvinnelige enn andre. Hvilket er en særdeles ufin måte å omtale kvinner på. Og, den tilsvarende mekanikken finnes blant menn - og brukes ofte som hersketeknikk. Du skulle bare visst hvor mye pissprat det er fra wannabe-macho-gutta om hva som er maskulint og feminint, hvor man later som at man selv er mer mann/mer maskulin enn andre. Du risikerer å bli anklaget for å spise "kvinnfolkmat" av en fjott som spiser en hel flintsteik til middag, fordi du spiser en salat. Dette er sånt det er viktig å opponere mot. Som om salat er feminint og steik er maskulint. Menn og kvinner spiser da normalt sett både kjøtt og grønt. I digress. (det hadde fristet å sakse litt fra noen chatter, men jeg lar være inntil videre)

Og hvis det er et allment argument, så vil 90%-en innta den samme posisjonen om de får sjansen. Ergo er det ingen forskjell. Forøvrig, fristet til hva? Det er ikke sånn at menn er programmert til å tenke "ligge med flest mulig = bra". Det er da mer enn nok av oss som bare leter etter den ene, og hvis vi må pløye gjennom noen på veien, er det egentlig bare arbeidsuhell. Det du beskriver er sikkert rett for de som bare vil ha ONS, men neppe resten. Hva skulle grunnen være til at disse gruppene er ulike, utover at man treffer kvinner i større grad på det de ser etter i en potensiell ektemann/ons?

Men det er jo ingen grunn til at 10%-en både skulle være attraktive OG være overrepresentert i kategorien "douchebags", sånn generelt. Hvis 10%-en er slik, er nok 90%-en det også. I alle fall om de fikk muligheten. Du må gjerne definere disse påstått "dårlige premissene" hvis du vil diskutere dette, men i utgangspunktet er ikke det å velge noen som ser kjekk ut (eller whatever) noe man bør klandres for - det er ikke en douchebagindikator å se bra ut.

Nå er det jo ikke sånn at de 10% kjekkeste på Tinder bare vil pule, mens de 90% "minst kjekke" helt ut av det blå er så forbannet seriøse, heller. Sannsynligvis er disse som lurer kvinner gode til å manipulere dem, og det kan jo strengt tatt ikke kvinnene noe for. Akkurat som at man som mann også kan gå på en smell hvis man ramler borti feil kvinne uten at vi kan klandres for det. I en datingsituasjon må en gå ut fra at folk er gode mennesker, siden et godt forhold neppe starter med at man går inn i en samtale med en forventning om å bli løyet til og holdt for narr av menn som enten sier de er ute etter forhold eller later som de er usikre når de egentlig er sikre på at de ikke vil ha det.

Hva i helvete er en maskulin topp? Såvidt jeg vet, er det et plagg laget for kvinnekroppen. Det er en merkelig ting å be om. Og, jeg vil si at du har en rar måte å bruke språket på hvis du snakker om "feminine jeans" og "maskuline sokker", for eksempel. Begrepene blir veldig malplassert i de settingene. Jeg tror ikke noen har et problem med å være utenfor normer, men at noen skal lable det å være utenfor dem med tullebegreper som "feminint" og "maskulint". Du er ikke en maskulin kvinne om du er utenfor en feminin norm. Duh. Forøvrig har jeg også et klesskap, og det kunne ikke falt meg inn å skille plaggene i "grad av maskulinitet". Hælle måne.

Jaha? Du vet det, at hvis en person (de som jabber om dette hele tiden) får åtte barn, så vil det si at tre personer som ikke vil ha barn gjøre at det går (ca) rundt. Dette handler om å ta ansvar, og ikke bare dytte det over på andre når man selv mener det er et problem.

At noen ser på dette som et problem (jeg er ikke en av dem, i alle fall om nedgangen er gradvis), kan jeg forstå. Men, hvorfor kan ikke disse som er så bekymret gå inn i livet med mål om å skaffe seg disse ungeflokkene våre besteforeldre/oldeforeldre hadde? Det er ingenting i veien for å ha en flokk med 7-10 barn i dag, hvis man virkelig brenner for å sette mange barn til verden. Klarte man å oppdra 10 unger på 50-tallet klarer man det i dag, og. Om noe, ligger forholdene enda bedre til rette. Det går faktisk helt fint at de som i dag ikke vil ha barn, heller ikke får barn, men det blir befolkningsnedgang dersom de som er "bekymret for nedgangen" i praksis bare har bekymringen i kjeften og unnlater å skaffe seg en god og stor ungeflokk. "Barn er viktig, bare de andre tar på seg oppdrageransvaret", liksom. Forøvrig er hele forplantningssystemet vårt flawed, så vi trenger ikke være overrasket over at intelligente vesener slutter å formere seg. Hele konseptet med formering er jo basert på "collateral damage" - det er ikke BARN vi er programmert til å ville ha, men sex. Knapt nok det, for mange er jo det å "ordne seg selv" når hormonene maser godt nok. I praksis handler det ikke lenger om instinkter og "oi, det ble visst avkom, gitt", men om et spørsmål om å ha lyst og vilje.

Noen kan også finne på å kalle det egoistisk å få barn. Disse "noen" kan faktisk komme til å mene ganske mye rart, siden mennesker har veldig ulike premisser for hva som f.eks. er egoistisk tankegang.

Det må du nesten spørre innleggsforfatterne om. Jeg aner ikke.

5090 er jo rett rundt hjørnet.

Det er mye myter rundt det der, hvor man tillegger kvinner den typen egenskaper man finner i Bonanza. Du vet, kvinner som "dåner" når det blir spennende, og staute karer som rydder opp med revolverne sine og setter seg i livsfare (og ynker seg når noen renser sårene deres, hei hå - stereotyper er gøy)

Haha. You do you, guys. Jeg lever fint med å få siste ord.

Noen har vært litt hard på proseccoen, tror jeg

Det er også sånn at hvis du "faker" det, så slår det dobbelt negativt ut. Å være "solariumsbrun" er ikke et kvalitetstegn for noen, og gjør at man havner i samme gate som de som fyller tull i leppene o.l.

Du skriver på et diskusjonsforum, og jeg svarer de jeg vil svare når jeg ser et innlegg. Det er også ganske sært å si "du ber ikke om et svar" på en post hvor du refererer til min bruker... Hvis du ikke vil ha et svar fra meg, får du la være å kommentere på de sporene jeg snakker om i denne tråden. Jeg abdiserer ikke i debatten bare fordi du ikke "ber om svar fra meg". Ditt problem, ikke mitt.

Bare som et apropos ang. dette med det kulturelle rundt "brunfarge": I Norge handler det ikke om å flashe økonomiske muskler i familien slik det gjør i Asia, men om å kommunisere at man har en sunn livsstil. Det handler ikke om arbeid, men om det å ikke være en couch potato, siden det å ha brunfarge som regel (solariumsfolket er et åpenbart unntak) tilsier at du har en aktiv og sunn livsstil hvor du ikke sitter inne når det er fint vær ute. Det er langt enklere å forsvare den kommunikasjonen enn noe overfladisk hvor man i praksis bare sier "se, jeg har så mye penger at jeg ikke trenger jobbe på rismarkene".

GPP står for Generelt PissPreik, og er en frase som benyttes når folk bare kommer med noe luftig og generisk som gjelder alt og alle og i liten grad har spesifikk verdi for problemstillingen at hand. Hvis du vil ha bedre svar, får du pent klare å skrive noe som faktisk har innhold...

Det er nettopp dette som er saken. Når jeg står på kjøkkenet og lager en eplekake, blir det absurd hvis folk som kassettspiller skal belære meg om at jeg driver med feminine aktiviteter. Det gjør jeg da absolutt ikke - selv den stereotypiske "guttaboys"-gjengen jeg gamer med liker jo søtsaker! Er liksom da skillet at den talentløse "maskuline" mannen kjøper kaka i butikken, fordi han ikke klarer blande noen ingredienser i en bolle, putte bakepapir i en form, helle røra over og stikke en kniv i kaka nå og da og sjekke om det er røre på bladet? Det er en stusselig verden vi lever i hvis folk skal få redusert sin verdi som representant for eget kjønn fordi man kan for mye. På samme måte som at en kvinne som kan mekke PC åpenbart ikke er noe mindre kvinnelig bare fordi hun har tilegnet seg en ferdighet som få kvinner har. Det finnes ingen biologiske grunner til at oppgaver skal være overlatt til bare ett kjønn når alle egentlig er i stand til å utføre dem, og det i realiteten bare handler om lyst og vilje.

Min påstand om hushjelp står fortsatt godt her. Du kan ikke ro deg unna at alle single menn der ute må gjøre husarbeid, og at det derfor ikke har noe med kjønn å gjøre. Det er kjønnsnøytralt, fordi alle må kunne det (og alle trenger ikke vite hvordan man bytter grafikkort, selv om det er kjekt å kunne oppgradere sin egen datamaskin). Poenget mitt rundt grafikkort var nettopp at jeg syns det er fint med dem som ikke abdiserer bare fordi de innbiller seg at dette er en "guttegreie". Det blir som menn som løper vekk når de ser en kjevle. Lite maskulint/feminint å være så redd for å gjøre noe ustereotypt. Da er man bare en svak tøffel. Og selvfølgelig vil noen mislike en karrieredame. Du har da kvinner som ikke liker karrieremenn, også. La oss ikke glemme det. Smaken er som baken, men du ønsker å diskutere hva normer er - og det er mer normalt for kvinner å ta en bachelorgrad eller en mastergrad enn det er for menn å gjøre dette. I en del av forumet hvor "menn er slik og kvinner er sånn"-type tullegeneraliseringer er daglig svada, er ikke yrkesfaggeneraliseringen min et problem. Selvsagt er den akkurat like unyansert som disse "menn vil ha slik og sånn dame" (hvor man kommer med ymse tull om kone som tar lite plass, lager mat og lar mannen være sjefen). Men skal en først tvinge seg til å generalisere grovt, som en MÅ gjøre hvis en skal finne en norm, er det jeg har skrevet der fasiten. Alternativt kan vi se på det mer individualistisk, og slå fast at det ikke finnes none kjønnsnormer, fordi menneskene innad i hvert kjønn er for ulike til at det gir mening å skulle lage røffe tilnærminger som er allmenngyldige.