knopflerbruce

Og "en fortrolig" trenger ikke være en kjæreste, det kan være en bestevenn, også. Du puler ikke en "fortrolig", normalt sett. Leser du dine egne kilder, egentlig? Den du henviser til viser jo bare til det samme som jeg sier om at denne konklusjonen din bare er et luftslott av antagelser. "Vi vet ikke om det å ha en kjæreste i seg selv er det som gir bedre livskvalitet for enslige, eller om det er andre forskjeller som spiller inn"

Å endre seg selv i et datingmarked vil si å endre seg slik at du har en reell sjans på de damene eller mennene du må ha for å bli lykkelig. Du sier at man "må endre SEG SELV", og å endre "DET MAN HAR ØNSKER OM" er ikke det samme som det første. Hvis du endrer deg selv for å få det du ønsker deg, er det du ønsker deg et fastlåst premiss for endringen du utfører. Hvis du virkelig står for dette med å endre seg selv, tenker jeg vi kan scrolle 200 sider tilbake eller så og begynne å snakke om hva f.eks. menn kan gjøre. Lese bøker. Trene (hvis man har dårlig kondis). Gå ned i vekt (hvis lubben). Lære seg en del nye ting som kan gjøre en selv interessant for andre. Bytte klesstil. Alle disse tingene som menn som innbiller seg at høyden er problemet ikke gidder. Det samme gjelder forøvrig kvinner som kanskje har lyst på en mann som er belest, veltrent etc og hun ikke er det selv. Selvsagt er det vanskeligere å oppdra et barn alene, men det er ikke en uoverkommelig oppgave på noen måte, og det er mer enn godt nok som plan B for en kvinne som vil ha barn og ikke finner riktig far til barnet. Det er en nødløsning for mange, og siden de har livmor er det deres mulighet som vi menn ikke har. Men vi kan ikke styre hvilke genitalia vi er født med, bare hvem vi er og hvordan vi tilnærmer oss mulige partnere. Du kan jo pent holde tyst om dem som trekker seg ut av tråder i perioder, siden du selv har forsvunnet i perioder fordi du ikke tåler at folk er uenig med deg. Menn som opplever "enorm" interesse i utlandet antar jeg ikke bruker månedsvis på prosessen. Eller årevis, for den saks skyld. Det er ikke noen grunn til at "enorm" interesse i utlandet skal implisere at man trenger masse ekstra tid før det materialiserer seg. Litt av poenget med å endre seg er forøvrig nettopp å motvirke det å bli forhåndsdømt. Om jeg går rundt i flekkete klær og ikke dusjer på to uker, blir også jeg forhåndsdømt. Men, da gjør man noe med det, så man faktisk kan bli "vurdert". Du har åpenbart bodd alene hele livet hvis du ikke ser forskjellen mellom å være på besøk hos noen i rykk og napp, og det å faktisk bo sammen over tid. Det ene krever vesentlig bedre samarbeidsevner enn det andre. Du kan ikke vite hvordan det er å bo med noen bare ved å date et par uker. Hvis du mener man ikke blir "Mamma 2.0" av å lage middag til sin kjære, kan vel du klare det, også? Det er dessuten ikke bare snakk om matlaging, men hele pakka rundt husstell o.l. Klesvask, husvask, rydding, organisering etc. Ting et oppegående mannfolk klarer å håndtere hvis han gidder.

Nei, jeg sier at det ikke er et omfattende problem. Du finner sikkert to-tre individer om du leter lenge nok.

Og dette beviser ingenting. Det er også slik at personer med f.eks. psykiske lidelser er single som en direkte konsekvens av lidelsen, fordi de har annet å stri med i livet enn å jakte på en partner. Den generelle trenden som beskrives her er "har lavere livskvalitet" => "er singel" - ikke omvendt. Det er derfor jeg vil ha tall på andelen kvinner som har redusert livskvalitet PÅ GRUNN AV at de er single (ikke at de har redusert livskvalitet og er single, uten årsakssammenheng).

Det er ikke "direkte feil" når du ikke viser til noen statistikk. Du har bevisbyrden, og viser ikke til noe annet enn anekdoter. Ja, viser til "flere eksempler", men ingen har sagt at det ikke finnes en håndfull individer i hele landet som rammes. Men skal du få gehør fra at dette er et reelt problem for kvinner som gruppe, må du nesten klare å henvise til noe som tallfester det. "Alle" kan si de kjenner den og den som sliter med et eller annet. Det betyr ikke at "et eller annet" blir et vanlig fenomen og et samfunnsproblem. Du sliter jo ikke selv, engang - for eksempel.

Du dokumenterer ingenting. Du har henvist til en vitenskapelig artikkel som ikke inneholder relevant statistikk og en "vanlig" artikkel som ikke utfyller med noe mer. Du kan ikke bare poste random lenker og kalle det "dokumentasjon". Poenget er jo at så lenge det ikke går an å tallfeste dette påståtte "insing"-fenomenet, er det først og fremst en fantasi.

Men ingen av disse kildene sier noe om dette. Hvor er statistikkene som kobler ensomhet blant kvinner mot at de ikke lykkes på datingmarkedet? Oppsummeringen i den nederste inneholder ikke en eneste statistikk, utover en oppramsing over hvor mange prosent som ikke dater (uten å si noe om hvorfor). Det gjør heller ikke originalartikkelen til ML. Igjen: vi har ikke noe grunnlag for å si noe vettugt om at det finnes så mange av disse kvinnene som er ulykkelige fordi de ikke finner seg kjæreste. Hvis du skal svare på det jeg skriver, er det fint om du kommer med noe bedre enn anekdoter. ML får jo ellers et tilsvar i den siste, hvor det viser seg at kvinnene finner masse menn som vil date dem og ikke bare ligge (som jeg har påstått lenge), men at de sliter med å finne noen som passer godt nok til at det blir et varig forhold.

Det var et ertebilde, åpenbart. Men jeg skjønner jo at sarkasme er litt for sofistikert for denne tråden.

Bare arbeidsløs. Intet galt, utover at jeg muligens burde skaffe meg litt annen kompetanse for å få meg jobb, så jeg bruker en tjeneste kommunen betaler for, for å finne ut av hva jeg kan fylle på med og hva jeg kan ha oversett av jobbmuligheter med min bakgrunn.

Jøssenavn, hvor mange kopper kaffe har du drukket når du ikke trenger en TL;DR på så mye tekst?

Det uthevede er bare sånn du skriver hver gang noen tar deg på unøyaktigheter og feil. Så serverer du bare svada for å tåkelegge debatten. Du blir ikke misforstått eller at noen ikke tar poengene dine. Det er nettopp poengene dine som blir påpekt. Kvinner generelt er vel det kjønnet som i minst grad er opptatt av overfladiske "krav", og er mer opptatt av riktig personlighet. I motsetning til den mannlige stereotypen som vil ha overfladiske egenskaper som "pupper og lår", og evne til å lage mat/rydde og stelle. Det kvinner oftere enn stereotypmannen er opptatt av, er jo nettopp personlige kvaliteter som humor, intleligens, kunnskap, sosial kompetanse o.l. - det som typisk inngår i påstandene om "kravstorhet" (selv om det er common sense å ha dette på plass i et romantisk forhold hvor folk faktisk passer sammen, og ikke bare koeksisterer i samme hus). Hvis det er noen som kommer med økseskaft-svar i tråden er det deg. Svaret ditt her er et meget godt eksempel på det.

Vi kan i alle fall slå fast at de som opplever mye interesse fra det kjønnet man er interessert i, oppfattes å ha mye å bringe til bordet som er relevant, mens de som ikke opplever noen interesse, oppfattes i motsatt retning. Så er det opp til oss individer å justere oss så vi har så mye relevant å tilby de menn eller kvinner vi ønsker oss i livet. Alternativt godta at det ikke ble noen kone eller barn. Så viser det seg jo at norske progressive karrierekvinner ikke sliter med å finne menn som er interessert i dem. Vi sitter på Diskusjon.no. Hvis du vil sutre over innlegg på KG, foreslår jeg at du logger på der og tar det i de relevante trådene. De som ikke tar sin del av husarbeidet blir jo valgt fordi man ikke så lett avdekker boevner før man faktisk bor sammen over tid. Så sparkes de på hue og ræva ut når damen går lei. Ref lenken til Leticia om menn og kvinners forhold til brudd. Forøvrig er noe av dette det jeg snakker om når jeg nevner det å tilpasse seg datingmarkedet og fornye seg. Det koster ikke veldig mye å ta en del initiativer rundt det å lage mat. Stek noen vafler om du drar på besøk til en kvinne, liksom - bak en kake, you name it. Da signaliserer du i alle fall NOE om at du ikke forventer at kona skal være Mamma 2.0 for deg. (jeg vet det er akkurat det DU ønsker deg, men andre kan jo tenkes å lese dette) Individer med "sterkt morsinstinkt" klarer som regel å skaffe seg avkom dersom de er fysisk i stand til det. Du har ikke noe grunnlag for å mene at ufrivillig barnløshet er et utpreget problem for kvinner. Kvinner er ikke dumme, de vet hva en sædbank er, og når de eventuelt må tenke i de baner dersom de vil ha barn. Ufrivillig barnløshet er i all hovedsak noe som rammer menn, siden menn ikke har livmor og ikke kan skaffe seg avkom uten å involvere noen som lager og føder barnet. Det også impliserer at menn, mer enn kvinner, må finne seg i å brette opp ermene om de vil ha en familie fordi de har bare ett valg: være bra nok for noen til at de ønsker lage barna deres. De 1,4 kan du godt mase om, men det viser seg jo at det er menn som begrenser dette mer enn kvinner. Så, du får ta en runde med gutta boys og fortelle dem hvor skapet skal stå. Hvis du tør, og ikke bare pingler rundt og ranter om kvinner og later som at det er deres ansvar å klemme ut flere unger. (tvert imot er det heller vårt ansvar som menn at kvinnene vil lage barn med oss, hvis vi er bekymret for fødselsratene - vi må skylde på oss selv, først og fremst, dersom vi mener dette er et samfunnsproblem)

Men du kan ikke justere kravene slik at du ikke oppnår det du ønsker, uansett. Hvis det du ønsker er et godt måltid mat, kan du ikke justere menyen slik at du sitter der med sild og poteter på tallerkenen. Du blander det å ønske seg en mann som passer sammen med en selv, med det å ønske seg en mann - punktum. Avhengig av hvor mye disse menneskene vil ha en mann i livet sitt, kan de selvsagt justere seg innenfor det de mener passer med seg selv - noe de også gjør (det er ingen indikasjoner på noe annet, i alle fall). Men du kan ikke be kvinner om å sikte seg inn mot menn de ikke vil ha i livet sitt. Selv om Erna og Mads lager hylekor om fødselsratene, og Simen Velle ranter om "gutta som ikke får purt".Dessuten opplever nok kvinner som har mange beilere at de er relativt nært å finne det de ønsker, de må bare navigere riktig blant de interesserte. De som virkelig har insentiv til endring, er de som aldri blir valgt av noen. Enten det er menn, eller kvinner (selv om det er opplest og vedtatt at det først og fremst er menn som rammes av akkurat det scenariet). Det blir som om en mann som vil ha sex med en kvinne som har følelser for han skulle "senke kravene" og betale en sexarbeider for jobben. Han får jo da sex, men han får ikke det han vil ha, fordi han kuttet vekk halve premisset for å gidde å ha sex i det hele tatt (analogt til at kvinner som vil ha en mann som passer sammen med seg selv, ikke kan forventes å velge en mann som ikke passer bare fordi noen tror at en mann er bedre enn ingen mann - sånn er det faktisk ikke). Og igjen: vi har fortsatt ikke sett noen dokumentasjon på at kvinner ikke gjør nettopp de justeringene du etterspør, innenfor de rammene de må ha for at det ikke skal være bedre å være singel. Det er lett å bare gjenta myter og random svada, og late som andre misforstår, når de påpeker feilene i argumentasjonen din. Det fine med denne debatten, er at det ikke påvirker hverken meg eller Leticia en tøddel hvem de som leser i tråden "heier på" - hvis noen av de bortvalgte skulle slenge seg på retorikken din, sier jeg værsågod. Their loss. De kommer ikke en millimeter nærmere noe forhold dersom de ikke ser på seg selv. Og, ingen kvinne gidder la seg mansplaine til å endre datingadferd. Enten "irettesettelsen" kommer fra deg eller Mads Larsen, så det er heller ingenting å uroe seg for. Forøvrig er det søtt at du alltid skal kalle noe en "stråmann" hver gang noen tar deg i feilslutninger.

Ikke uenig i alt i den, men det høres VELDIG ut som at en del av poengene ikke er menn vs kvinner, men "den som initierer et brudd" vs "den etterlatte". Den som tar initiativet til et brudd, vil nødvendigvis oftest ha et dårligere inntrykk av den man slår opp med, enn denne har av den som slår opp (ellers ville man jo slått opp selv). For eksempel.

"Ikke alle" er riktig, men som du sikkert har observert, er det "menn som velges bort" som problematiseres og hvor vi leter med lys og lykter etter grunner til at det er slik. Denne tråden er jo et eksempel, hvor den berømte "tiprosenten" henvises til over en lav sko, det jabbes om hypergami, og tanker om at "det er så mye enklere for kvinner å få sex". Og, det henvises jo til "biologi" som sier at hankjønn i pattedyrfamilien skal spre genene sine i øst og vest uten å tenke seg om hvem de gjør det med, mens hunkjønn prøver så godt de kan å knipe igjen inntil rett kar dukker opp fordi det krever så mye av dem å føde et barn. Og skal en tro på denne biologikarikaturgreia, er det et svært alvorlig problem for en mann å ikke få forplante seg, mens for en kvinne er det ikke et issue - siden menn som vil spre genene sine er noe de finner over alt og kan forsyne seg om de vil det. Det er et økseskaftargument å prøve å kontre meg med et krav om at det ikke kan finnes noen kvinner som strever med å finne seg en kar. Essensen er at det i nesten alle tilfeller er riktig at det handler om å finne RETT kar - der menn som velges bort ikke kan vise til mer enn en håndfull sveips på Tinder og ikke engang kommer dit at de kan vurdere om en interessert kvinne er riktig for dem - fordi det ikke er noen som vil ha dem. Hvor mange måtte en "lavstatusmann" sveipe på for å få seg en date? Var det ikke mange, mange tusen? At det finnes så mange desperate single kvinner (de såkalte "insings") er en myte, og bare noe noen har funnet på for å konstruere et argument om at kvinner krever for mye. Det finnes ikke særlig (om noe?) dokumentasjon på at kvinner er ulykkelige fordi de ikke føler seg ettertraktet i datingmarkedet. Det de klager over, er mannenek som starter sex-praten etter to meldinger, eller menn som vil at kjæresten skal være Mamma 2.0 - men begge disse kategoriene inntreffer jo først etter at man har kommet et godt stykke på vei i en datingprosess. Det stopper ikke på "ingen matcher på Tinder", som for de bortvalgte mennene. Du må gjerne være uenig i premissene for hele denne "menn sliter på datingmarkedet"-debatten, men jeg føler jeg må ha litt mer kjøtt på beinet enn at noen har funnet en håndfull tråder av anonymbrukere på Kvinneguiden og bruker det som "bevis" for at kvinner som sliter med å finne menn som vil date dem er et utbredt problem. De fleste kvinner som "gir opp" å finne en mann vet godt at de kan finne en mann, bare ikke nødvendigvis rett kar - mens menn som "gir opp" gjør det fordi de ikke finner noen i det hele tatt. DET er en relevant kjønnsforskjell.

Ikke kjøpt noe mer. Går på noe NAV-tiltaksgreier, siden jeg har vært arbeidsløs en god stund - må fikse det først. Men til den PPDen er det jo nesten "verdi" i å bytte to 4090 i en 5090. Skjønt, kanskje ikke de variantene jeg vil ha (med AIO).

Jeg spør igjen: hvorfor skulle noen kvinne (eller mann) ønske en partner som ikke bidrar netto positivt i livet? De som har det bra som single, trenger mer enn at noen eksisterer i samme hus som dem og er i stand til å utfylle sin biologiske forplantningsoppgave. Etter flere hundre sider med slike tråder som dette, er det fortsatt ingen (inkludert fra deg) som har klart å besvare hvorfor kvinner skal justere seg når de har det fint fra før, og drukner i menn som vil være sammen med dem. Ironien i det du skriver er at selv på KG er det jo flest menn som klager over å ikke være tiltrekkende på det motsatte kjønn. På et KVINNEFORUM!🤣 Det som ofte går igjen rundt det med "netto positivt" er å gjøre minst sin halvdel av jobben hjemme, slik at kvinnen i huset slipper å være "bonusmamma" til mannen. Siden du leser på KG, bør du ha fått med deg hvor tydelig akkurat det poenget er. Man er bare ikke fornøyd med å bytte matlaging 7 dager i uken med å bytte dekk på bilen og mekke takrenna et par ganger i året.

Noen som vet PPD på 5080/5090? Det spørs nok om jeg kan prioritere å kjøpe 5090, men gøy å vite

Press kommer fra ingensteds til tider. Ta f.eks. denne sminkegreia hos kvinner. Det er ikke menn som ber om dette, vi syns kvinner er like flotte uten sminke. I praksis sminker kvinner seg for hverandre. Kanskje analogt til at guttaboys vifter med fisk på Tinder for hverandre mer enn for kvinnene. Eller flekser biceps på gymmen, om du vil. Jeg ser kilden din, men den er også anekdotisk. Selvsagt kan du sitter der som journalist og sveipe en hel kveld, og finne ti profiler som ser ganske... "spesielle" ut, hvis du ønsker det.

Det er ingen som ber om noe "urealistisk". Kanskje et og annet sært enkeltstående tilfelle, men på gruppenivå? Neppe. Dessuten handler ikke dating om å "stille realistiske krav". Realismen må stå i stil med desperasjonen. Hvis du er DESPERAT, gir det mening å fokusere på det å være realistisk og finne ut hvilke damer (eller menn) man har sjans på. Men, hvis du har det greit som singel, hvorfor skal du da være opptatt av dette spørsmålet i det hele tatt? Det kan godt være noen ber om noe som er vanskelig å finne, men hvis de ikke er avhengig av å finne denne personen for å være lykkelig har de heller ingen insentiver til å justere seg. En person som ikke er sulten, spiser ikke alt som måtte havne på tallerkenen - mens en person som faktisk ER sulten, vil neppe klage over å få servert havregrøt eller first price kneipp med leverpostei. Når det er mismatch mellom hvem du realistisk sett kan få og hvem du vil ha som partner, må du alltid spørre deg om det er bedre å vente og håpe på det beste - eller brette opp ermene og tette gapet, slik at du øker sjansene dine. Å tette gapet, kan gjøres på to måter: senke "krav", eller gjøre seg selv mer attraktiv. Hvorfor skal kvinner som ikke mistrives gjøre noe annet enn å leve det livet de er fornøyd med?

Jeg misforstår ingenting her. Du kommer rekende med en myte om kvinners høydekrav, og jeg påpeker bare at du skal være forsiktig med å generalisere dine egne høydekrav og late som du snakker på vegne av kvinner ellers. Det er bare å se deg rundt. Menn under 180cm (eller hva for arbitrær grense du måtte tenke det er der ute) er ikke noen pariakaste hos kvinner, og du gjør ikke menn noen tjeneste ved å late som at de er sjanseløse i datingmarkedet bare fordi de ikke er høye nok. Det største problemet disse mennene har, er med sin egen selvfølelse rundt egen høyde. I den grad de "trenger" å bli høyere, er det for egen del - ikke fordi andre stiller "krav" til dem på dette. Det er da nok av andre ting å ta tak i.

Jeg kalte det å gnåle og sutre om "kravstorhet" for patetisk. Det er svært langt unna det å "være fortvilet over å ikke nå opp". Det har ingen som har brukt ordet "patetisk" sagt noe om i denne tråden. Menn som sutrer over kravstorhet ligger ikke nede, heller. De står på to ben, og tar en kamp fra sitt ståsted. Folk som skal kritisere andre må også tåle at deres kritikk blir karakterisert som urimelig når den er nettopp det.

Det vesentlige i det du og Gargantua diskuterer, er jo faktisk at det er menn som er desperate i datingmarkedet og ikke kvinnene. Selv om folk kan gnåle om "insings" og late som det er en stor andel ulykkelige kvinner der ute, er det jo ikke slik i det hele tatt. Og, det er de desperate som må legge ned innsatsen, siden de er desperate. Jeg er ikke uenig i det prinsipielle i ulik betaling avhengig av kjønn, men hvis de har et stort kvinneunderskudd på appene, gir det mening å gjøre det på den måten. Det er ikke mennene som blir straffet, det er kvinnene som blir belønnet for å delta.

Feil. Du, som individ kan øke din partnerverdi for de menneskene du er opptatt av, helt uavhengig av hva om du oppfatter folk som "urealistiske" eller "kravstore". Hva som er urealistisk og realistisk tror jeg vi alle vet litt om. Er det forresten noen i denne tråden som faktisk ER den beste versjonen av seg selv, og med hånden på hjertet kan si at de ikke har forbedringspotensiale?

Men, hva er en rimelig andel profiler å sveipe på? 1 av 16 er heller for mange enn for få, hvis det er noen som utmerker seg ut fra spesifikke egenskaper du er på jakt etter. Det er ikke mange ting du skal ha på listen din før langt færre enn det faktisk kvalifiserer. 1 av 3 er bare en dårlig vits. Hvis alle er bra nok, er ingen bra nok. Sikkert kjempeturnon å si til kjæresten sin "Av de siste 1000 profilene jeg sveipet på, så 333 av dem ut som gode kjærestekandidater som jeg sveipet på og håpet på en match - så ble det søren meg deg. Føler du deg ikke unik?" 1 av 3 mennesker er ikke soulmates, da lukter det mer at man er fornøyd bare vedkommende tar seg en dusj en gang i uken og har rett sett genitalia.