Simen1

Elektrikeren fikk antagelig rundt 30% av den regninga utbetalt som lønn. Så da får en forsvarer i størrelseorden 3 ganger mer utbetalt, forutsatt at arbeidet til elektrikeren tok like lang tid. Det kan godt hende, men det ber jo om en forklaring på hvorfor slike saker kan koste millioner på millioner..

Mohammed Deif Ahmed Yassin Mohammed kalles hovedhjernen bak terrorangrepet 7. oktober. Ahmed er grunnleggeren av terrororganisasjonen Hamas. Jeg tror ikke det var tilfeldig at Amrit Kaur trakk fram akkurat disse to navnene som eksempler. Det vellykkede kuppforsøket i Rød ungdom har vist seg å være giftig for demokratiet vårt.

@Snikpellik Om det er noen trøst så gjør du de viktigste og riktigste grepene allerede. Full utlufting og bruk av tid. @Delvis Jeg har litt fargeteori å by på. Fargekoder er forenklede framstillinger av hvordan vi oppfatter farger. Det fungerer for de fleste praktiske formål. Ulempen er at de ikke forteller hele sannheten om fargeoppfattelse, som vil si at vi kan se nyanseforskjeller i en del sammenhenger, for eksempel når vi sammenligner to malinger med samme fargekode. For å utdype, øyets fargesyn har normalt tre fargereseptorer som fungerer i sterkt lys / dagslys, og en monoton reseptor med høyere sensitivitet som fungerer i lav belysning / nattlys. Alle disse reseptorene har sine spekter av farger / bølgelengder de kan fange opp. Reseptorene har en viss overlapp på bølgelengder de er sensitive for så dette er ikke noe perfekt RGBW filter. Sensitiviteten forandrer seg også gradvis med lysstyrke sånn at man oppfatter farger annerledes om i skumring enn om dagen. Poenget er bare at oppfattelsen av farge i øyet er mye mer komplisert enn det en enkel fargekode kan angi. Videre så har vi hvilke farger ting, f.eks maling, sender i retning mot øyet. Lyset produseres både av hvilket spekter lyskilden har (dagssol, kveldssol, glødelyspører, led etc) og hvordan hver enkelt bølgelengde reflekteres av malinga eller absorberes. Det gjør blant annet at farger kan forandre seg eller to malinger med samme kode kan se like ut i en type lys og ulike i en annen, eller variere med lysintensitet. Jeg var borti en sak der en tydelig rød sofa "skiftet farge" og ble grå når de skiftet lyspærer i et lokale. Det skyldtes at den klare røde fargen var i et smalt fargespekter som de nye pærene manglet. Men de nye pærene hadde andre deler av det røde spekteret, så andre røde ting så normale ut i det nye lyset. Men akkurat sofaen hadde et annet fargestoff, med akkurat "riktig" bølgelengde. Ennå videre har vi psykiske fenomener som kontrast og erfaring som kan drastisk forandre oppfattelse av farge. Eksempelvis en kjole som gikk viralt der noen mente den var sort og blå, mens andre mente den var hvit og gylden. Kontrast og synserfaring kan også lure hjernen. TLDR: Poenget er bare at fargekoder er forenklet og at man må forvente nyanseforskjeller til tross for samme kode.

Haha, for en vits. Russland forsøker nå desperat å skape et bilde av seg selv som en rettsstat. Etter et utall russiske leiemordere og spesialsoldaters mordforsøk mot Zelenskyj. Dette har selvsagt ingenting å si for de på lista, men føyer seg inn i rekka over forsøk på hjernevasking av det russiske folket. Alle på lista kan fortsette dagene sine som før - med like gode sikkerhetstiltak for seg selv og sine familier.

Jeg regner med du sikter til dødsstraff-diskusjonen. I så fall bør du lese hva jeg egentlig skrev der. TLDR: Dødsstraff bør ikke være en erstatning for vanlig 21 års fengsel eller forvaringsdom. Det bør være en dom som sitter langt høyere enn den typen dommer. En dom som bare skal brukes i helt ekstraordinære saker som langt overgår de forbrytelsene som vanligvis fører til 21 år fengsel eller forvaring. Sannsynligvis er ABB den eneste straffedømte i Norge siden 2. verdenskrig som burde risikert en sånn straff. Påstandene i sitatet avslører at du ikke har lest eller forstått hva jeg skrev i den tråden, men forsøker å raljere og latterliggjøre. Jeg synes det er ufint og useriøst. Hvis du har lyst til å diskutere seriøst så kan du starte med å lese hva jeg faktisk skriver - uten å vri på det - så får vi ta det derfra.

Jeg er enig med både deg og grunnloven. Hva er poenget ditt? Bhatti skal ikke betale en straffesak selv. Det er litt av sånn rettsystemet vårt fungerer så det blir bare hypotetisk irrelevant prat. Poenget er ikke at Bhatti heter det han gjør, har den hudfargen han har eller har gjort det han har gjort. Poenget er at rettsvesenet - på generelt grunnlag - bruker for mye av våre samfunnsressurser på rettssaker, bare fordi det ikke finnes noen naturlig begrensende mekanisme. DETTE GÅR UT OVER SAMFUNNET, i form av mindre ressurser til saker som betyr bedre levekår for hvermansen. Bedre offentlige tilbud, lavere skattetrykk, bedre kjøpekraft, styrking av andre deler av det offentlige, som jeg eksemplifiserte med psykisk helsevern, eldreomsorg med mer. Noe er feil med rettssystemet når ressursbruken er generelt enorm. Jeg har påpekt både timepriser og tidsbruk. Rettsystemet kan fint opprettholdes om man fikk temmet timepriser og tidsbruk. Nå skal riktignok rettsvesenet være en tredje statsmakt uavhengig av de to andre, men de to første bør finne mekanismer for å begrense at rettsvesenets kostnader vokser som en ondartet svulst. Rettsvesenet har vært en for hellig ku alt for lenge.

@AtterEnBruker Det er velkjent at universet ekspanderer og at ekspansjonen skjer i økende tempo. Men dette gjelder universet som helhet, altså ting som ikke er bundet av tyngdekraft. Det gjelder altså for eksempel ikke innad i solsystemet eller melkeveien. Men avstanden mellom galaksene øker generelt, selv om noen av de, som Melkeveien og Andromeda er på kollisjonskurs. Ekspansjonen er altså irrelevant for vår evne til å utforske verdensrommet innad i vårt solsystem og galakse. Ekspansjonen skjer såpass sakte at det ikke forandrer vår evne til å observere universet i vår levetid eller på millioner av år. Den største påvirkningen det har på astronomien er rødskift, som begrenser vår evne til å observere universet milliarder av lysår unna. Rødskiftet kommer til å være tilnærmet det samme i millioner av år.

Hvem andre enn deg sier at lov og rett skal tilpasses hvem det er snakk om? Hva tjener du på å finne på slike ting? Bhatti er bare ét eksempel på hvordan staten sløser med penger som kunne vært prioritert til helsevesen og mye annet viktig for folks levekår. Jeg kan ikke se at hverken tidsbruken eller timeprisene er nødvendig for å kunne dømme eksempelvis Bhatti slik at rettstaten opprettholdes. Hvis du mener at de skyhøye timeprisene eller enorme tidsbruken er nødvendig så vil jeg gjerne høre din begrunnelse for det.

Hvor mye rekyl (altså kaliber og hastighet) trenger man egentlig for å drepe en fiende? Og hvor mange skudd? Det burde kanskje utvikles et minimalistisk system nettopp for å kunne minimere størrelsen på dronene som skal bære de. Det er kanskje heller ikke viktig med et stort magasin/belte. Kanskje helmantel ikke er optimalt for slike flyvende håndvåpen heller. Jeg håper det blir utviklet et system som optimeres for å kunne komme nært innpå og ta ut fiender billig og effektivt.

Det burde vi også. Eller i hvert fall stramme inn rammene for russiske fartøy i Norske farvann. F.eks sette krav om at fartøyene må slippe inspektører om bord når som helst hvor som helst i våre farvann og at landlov begrenses til lukkede havneområder, at all havhjelp faktureres Russland og at all næringsvirksomhet i våre farvann foregår 100% på våre premisser og nåde.

https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/reiseinformasjon/velg-land/reiseinfo_ukraina/id2429141/ Merk at det ikke finnes noe forbud mot reiser til Ukraina, hverken som turist, i jobbsammenheng f.eks som ansatt i våpenindustri eller forsvar. Russland kan heller ikke diktere hverken norsk utenrikspolitikk eller Ukrainas, f.eks med tilgang til landet med eller uten visum. Råd og oppfordringer er nettopp bare det. Nå er det opp til folk å vurdere hvorvidt en sånn reise er nok nødvendig og trygg nok. F.eks er det nok lite lurt å ta med familien på badeferie til Odessa, men frivillige hjelpearbeidere og fremmedkrigere kan reise dit om de vil trosse rådene. Jeg vil anta at politikken rundt reiser til Ukraina ganske likt i hele Europa. Jeg kan ikke se argumentet om at nordmenn, briter eller amerikanere i Ukraina betyr at NATO er inne i Ukraina. Ei heller at hjelpesendinger med alt fra klær til penger eller våpen betyr at NATO er inne i Ukraina i militær forstand. Det er noe putinistisk over det å ikke skille mellom private sfærer, arbeidsliv og statlige organer. Putins mafiavelde hever seg langt over alt som heter skattevesen, skille mellom statlige og personlige penger, skille mellom fiske og etteretning og sabotasjevirksomhet. Putin skiller heller ikke så veldig mye mellom Russland og Sovjetunionen, da han anser sin "interessesfære" som en gråsone. Men det er ikke sånn vi fungerer i Europa. Vi har klare skiller og NATO er IKKE militært inne i Ukraina.

Så du tar tak i et av de mest ytterliggående uttalelsene i tråden og bruker det til å påstå at det ikke finnes kompromisser der man kan tenke både økonomi og lov og rett på en gang? Da klassifiserer jeg din uttalelse som like ekstrem. Det er fullt mulig å se flere nyanser enn sort/hvitt. Det er fullt mulig å tenke både økonomi, rettssak, dom og straff på en gang. Spørsmålet er ikke hvorvidt vi skal velge sort eller hvitt, men hvilken grånyanse som er best for Norges innbyggere. Jeg er helt klar på at rettsaken og straffen kan gjøres på en god måte uten at millionene trenger å renne ut i strie strømmer bare fordi en grådig advokatbransje elsker å bade i penger.

En annen ting. I tittelen av tråden står det "utforske verdensrommet" og i første innlegg skriver du om en rekke med satellitter mellom jorda og sola. Hvorfor skulle vi utforske akkurat i den retninga? Hvorfor kaller du det "universet"? Med universet tenker jeg noe større enn solsystemet og da både reiser du feil vei og alt for kort. Jeg foreslår å lese deg litt opp på avstandene i universet. Både i solsystemet, til våre nærmeste stjerner, innad i vår egen galakse og videre til våre nærmeste nabogalakser.. Jeg tror du vil bli overrasket. Husk også at det å sende romsonder utover i solsystemet går veldig mye tregere enn å sende signaler. Den raskeste sonden hittil, i retning utover i solsystemet er New Horizons som nådde en topphastighet på litt under 0,01% av lysets hastighet. Det er ikke enkelt å øke hastigheten. Her er det ikke bare penger som setter begrensningene, men også teknologien vår. Hvis du egentlig mente å utforske vårt eget solsystem, så har vi allerede gjort dette i ca et halvt århundre. En rekke sonder er sent ut til mange interessante objekter i solsystemet. Noen har feilet og noen har hatt suksess.

Konkret, hvilke kriger vil du gi opp for å finansiere gildet? Hvor mange menneskeliv skal det koste og hvor mye undertrykkelse og terror mener du vi må tåle for å utforske rommet? Du sier det er overhodet null problem å finansiere noe sånt. Hvor har du den påstanden fra? Hvis det var sant så ville jo utforskingen vært i gang for lengst. Så det tyder jo på at det ikke er sant. Du skjønner det? Hvis ikke, så må du nesten begrunne den påstanden og forklare hvorfor det ikke er finansiert allerede. For meg virker det ikke som penger, men påstander som printes ut av tynn luft. Eventuelt ønskedrømmer siden du sier at du ikke har overhodet noen anelse på dette feltet. Litt som et barn som leker med et lego-romskip. Før eller siden synker det inn at virkelighetens verden ikke er så enkel.

Jeg skjønner ideen, men det er nok ikke så enkelt. La meg forklare hvorfor det finnes en BEDRE måte. - For det første så spres ikke signaler ut i alle retninger og går tapt etter 1/r^2 regelen. Signaler som skal gå langt i en retning MÅ retningsstyres sånn at man ikke sender en hel masse signaler i unødvendige retninger. Retningsstyring er det parabol-tallerkener gjør. Det er derfor satellitter og bakkestasjoner og mye annet bruker paraboltallerkener i stedet for en simpel antennepisk. - For det andre så er det sånn at store tallerkener retningsstyrer signalet bedre enn små. Derfor er det om å gjøre at tallerkenene er så store som mulig. Her må man vurdere nøye antall satellitter på rad opp mot størrelsen på de. Når man sender opp satellitter så er det totalvekt som koster, ikke antall. Derfor får man dilemma mellom noen få store eller mange små. - Nå er det sånn at andre allerede har regnet ut hva som er optimalt antall. Det er 2 stk, derav 1 på bakken på jorda slik at man ikke trenger å sende den opp. Dermed faller den ut av vekt-budsjettet på oppskytningen. Den andre er på romfarkosten som skal utforske rommet. For eksempel er det akkurat sånn man gjør det med de lengstrekkende romsondene vi har sendt ut: Voyager 1 og 2, samt New Horizons. - Så da har du fått første ferdigtygde svar, godt undersøkt av NASA-ingeniører og andre gjennom et århundre. - Videre så kan man få samme signalstyrke dersom man krymper satellittantenna på den ene siden mot at man øker størrelsen på den andre siden. Dette er også ferdig utforsket og beregnet. Svaret på det er at siden det koster ekstremt mye å sende opp flyvende antenner så prioriterer man å krympe den på satellitten, mot at man øker størrelsen på den bakkebaserte satellittantenna. Optimalt størrelseforhold er maksimal størrelse på bakke-antenna, som i praksis vil si 10-30 meter diameter alt etter værforhold, framkommelighet for plassering på fjelltopp og sånt. På satellittene bruker de tallerkener opp mot 2-3 meter i diameter. Noe større enn det vil enten gå ut over vekt-kapasiteten for instrumenter og andre ting, eller rett og slett koste for mye å sende opp. Så her er altså ennå en fasit. Det har vært gjort på samme måte i årtier fordi det er optimal måte å bruke pengene på i en sånn utforskning. Å bruke mange små satellitter som linker hverandre sammen i en kjede er altså IKKE optimal bruk av penger eller vekt-kapasitet. Da får man gjort MINDRE utforsking for samme pris.