All aktivitet

😋😋

Men det er jo godt med sjokolademelk også, det er vi også veldig glade i.😋😋🥰🥰

Vi ønsker dere alle sammen, en fin og god natt.🥱🥱💤💤😴😴

27 287

Banner MR SPEED for sånn kube har vi aldri prøvd og løse.

Det er også drømmen til mange innbyggere, som politikerne og byråkratene tar sine ordre fra og har stemt frem et stadig sterkere EU med mer makt. Nei-siden drar jo frem demokrati og folkestyre stadig vekk og burde jo være fornøyde med at den følges

Ved Svartehavet har russerne skutt ned en Ukrainsk drone som fløy forbi på vei mot et militært mål. Rett over en badestrand full av Russere som badet og hadde det gøy. 6 ferierende russere ble drept. Ikke de skarpeste knivene i skuffa

Drømmen for mange europeiske politikere og byråkrater er et United States of Europe, på samme måte som USA. Det vil dermed komme et punkt der medlemsnasjoner ikke lenger kan trekke seg ut. Måten overvåking av borgere har blitt tvunget igjennom er også et tegn på hvor autoritær unionen har blitt.

Så Tip Toe kjapt i dag. 5 episoder. Mektig og rystende serie. Alan Cumming føler jeg at jeg ikke har sett siden Goldeneye, helt fantastisk her. David Morrisey som spiller motpolen var helt ekstraordinær, aldri sett en mann være så genuint skummel og samtidig ødelagt. Helt fenomenalt skuespill.

Bare jeg som slutter å høre etter når noen bruker ord som "angrep" eller "invasjon"? Da er vedkommende så fortapt i propagandaen at alt annet som kommer ut av munnen er verdiløst. Det er mange slike trigger-ord der ute som øyeblikkelig forteller meg at vedkommende er en sau.

Strømmen på Krim har vært borte en stund nå, men nå i kveld har den forsvunnet fra okkuperte Kherson og Zapo også.

4. Argumentet fra mening Et siste argument lyder gjerne slik: Hvis universet ikke har noen mening, hvorfor fortsetter du å leve? At du velger livet, viser at du innerst inne tror på en høyere mening. Dette er mer et psykologisk pressmiddel enn et logisk argument. Først blir tilhøreren konfrontert med en ubehagelig mulighet: Tenk om livet ikke har noen endelig kosmisk hensikt? Deretter tilbys religionen som løsning. Strukturen ligner vanlig markedsføring: Først aktiveres en frykt eller mangel, deretter presenteres produktet som svaret. Strategien kan være overbevisende, men følelsesmessig virkning er ikke det samme som sannhet. En forestilling blir ikke sann fordi den gir trygghet. At mennesker ønsker at livet skal ha en evig mening, beviser ikke at universet har en slik mening. Mening er noe mennesker skaper Mening er normalt ikke en fysisk egenskap ved en gjenstand. En stein kan være betydningsløs for én person og uvurderlig for en annen fordi den var en gave fra en avdød forelder. Betydningen ligger i forholdet mellom gjenstanden og mennesket, ikke i steinens kjemiske sammensetning. Det samme gjelder språk, symboler og livsprosjekter. Mennesker gir mening til relasjoner, arbeid, kunst, kunnskap, omsorg og politisk kamp. At meningen er skapt, gjør den ikke falsk. Kjærlighet mister ikke sin verdi fordi den ikke er skrevet inn i galaksenes struktur. Det er derfor mulig å avvise en kosmisk, forhåndsbestemt hensikt og samtidig leve et meningsfullt liv. Har «universets mening» et klart innhold? Selve uttrykket «universets mening» kan være et språklig problem. Grammatikken gjør det mulig å sette sammen ordene «univers» og «mening», men en grammatisk korrekt setning trenger ikke å vise til et klart fenomen. Uttrykk som «en rund firkant» eller «fargeløse grønne ideer» kan bygges opp grammatisk uten at de beskriver noe sammenhengende. Mening forutsetter vanligvis noen som uttrykker, tolker eller tillegger betydning. En bok kan ha mening fordi noen har skrevet den og andre kan lese den. En handling kan ha mening innenfor et menneskelig formål. Men universet som helhet er ikke uten videre samme type ting som en bok, en beskjed eller en handling. Å spørre hva universet «vil si», kan derfor være en kategorifeil: Man bruker et begrep utenfor det området hvor det normalt har funksjon. Apologetikeren kan svare at Gud er den som har gitt universet mening. Men da er Guds eksistens allerede lagt inn i definisjonen. Man kan ikke først forutsette en kosmisk meningsgiver og deretter bruke behovet for en meningsgiver som bevis på Gud. Fra det at et menneske ønsker å leve, følger det bare at mennesket har ønsker, relasjoner, instinkter eller prosjekter. Det følger ikke at universet som helhet har et formål, og enda mindre at dette formålet kommer fra den kristne Gud. --- Disse innvendingene bviser de vanligste populærkristne argumentene klarer ikke å etablere det de hevder å etablere. Argumentet fra eksistens forutsetter ofte at absolutt ingenting er et reelt alternativ. Argumentet fra orden velger ut mønstre og overser kaos, lidelse og ufullkommenhet. Moralargumentet bygger på begreper som allerede inneholder moralske vurderinger. Argumentet fra mening forveksler menneskers behov for mening med en egenskap ved universet. På sitt beste kan slike argumenter vise at en religiøs tolkning av verden ikke nødvendigvis er logisk umulig. Men det er langt fra å bevise at denne tolkningen er sann, eller at kristendommens bestemte lære følger av den. En intellektuelt redelig kristendom må derfor erkjenne skillet mellom tro og bevis. Den kan forsvare religionens historiske, eksistensielle, symbolske eller fellesskapsbyggende betydning. Den kan forklare hvorfor mennesker finner håp, identitet og etisk motivasjon i troen. Men den bør ikke late som om disse verdiene gjør Gud til en konklusjon av fysikk eller formallogikk. Tro kan være et valg, en erfaring eller en livstolkning. Den blir ikke mer troverdig av at filosofiske spørsmål framstilles som om de allerede har ett enkelt og uunngåelig svar.

@TheDarkSycamore - SCM jeg trur att det blir billigere vet ikke, se først før du kjøper gta6 på psn eller code vs cover du kan ta feil der hva bare en tanke som kom opp nå du.

3. Moralargumentet Moralargumentet blir ofte formulert slik: - Dersom Gud ikke finnes, finnes det ingen objektive moralske verdier eller plikter. - Objektive moralske verdier og plikter finnes. - Derfor finnes Gud. For å underbygge det andre premisset brukes gjerne sterke eksempler: Er ikke folkemord virkelig galt? Er ikke voldtekt eller drap på uskyldige mennesker objektivt galt? De fleste vil umiddelbart svare ja. Deretter hevdes det at de dermed også har akseptert en guddommelig moralsk lovgiver. Men ordene som brukes, inneholder allerede moralske vurderinger. «Massakre», «uskyldig» og «voldtekt» er ikke nøytrale beskrivelser. Når man spør om det er galt å drepe uskyldige, spør man i praksis om det er galt å gjøre noe som allerede er definert som uberettiget. Dette nærmer seg en sirkel: Man legger den moralske konklusjonen inn i beskrivelsen og bruker deretter reaksjonen på beskrivelsen som bevis på objektiv moral. Hvem regnes som uskyldig? Begrepet «uskyldig» har variert gjennom historien. I et stammesamfunn kunne det være nok å tilhøre en fiendtlig gruppe for å bli betraktet som en legitim fiende. Individet ble ikke nødvendigvis vurdert uavhengig av slekt eller stamme. I et føydalsamfunn kunne en bonde straffes brutalt for handlinger som i dag ville blitt betraktet som bagatellmessige eller som utøvelse av grunnleggende rettigheter. Innenfor det føydale lovsystemet kunne vedkommende likevel regnes som skyldig. I en moderne rettsstat forbindes uskyld med bestemte regler for bevis, lovgivning, rettferdig rettergang og individuelle rettigheter. Disse prinsippene er resultatet av historisk og politisk utvikling. De er ikke bare blitt lest direkte ut av naturen. Det betyr ikke at moderne rettigheter er verdiløse eller vilkårlige. Det betyr at de må forsvares gjennom argumenter om frihet, lidelse, gjensidighet og menneskelig verdighet, ikke gjennom påstanden om at alle kulturer alltid har forstått dem på samme måte. Voldtekt og samtykke Også begrepet voldtekt forutsetter bestemte ideer om samtykke, kroppslig autonomi og individets status. I mange førmoderne samfunn ble ufrivillig sex innenfor ekteskapet ikke betraktet som voldtekt. En gift kvinnes samtykke ble ikke regnet som nødvendig. I slavesamfunn hadde slaver ofte ingen juridisk kontroll over egen kropp. Seksuell utnyttelse ble dermed ikke behandlet på samme måte som overgrep mot frie personer. Tvangsekteskap og bruderov har også vært akseptert eller ritualisert i en rekke samfunn. I dag vurderes slike handlinger ut fra prinsippet om at hvert menneske har rett til å bestemme over egen kropp. Dette prinsippet er moralsk viktig, men det har utviklet seg historisk. Det er ikke en verdi alle samfunn automatisk har anerkjent. Fra et rent biologisk perspektiv finnes tvungen reproduktiv atferd også hos andre dyrearter. Naturen selv forteller oss derfor ikke at slik atferd er moralsk gal. Overgangen fra biologisk beskrivelse til moralsk fordømmelse krever menneskelige verdier, særlig hensynet til lidelse, frihet og autonomi. At naturen inneholder en atferd, betyr ikke at mennesker bør godta den. Men vår fordømmelse kommer fra normative vurderinger, ikke direkte fra biologien. Moral uten Gud Moralske normer kan begrunnes på flere sekulære måter: gjennom hensynet til lidelse og velferd, menneskelig gjensidighet, sosialt samarbeid, rettferdighet, frihet og behovet for å beskytte individer mot maktmisbruk. Moralen kan være menneskeskapt uten å være ubetydelig. Lover, språk og menneskerettigheter er også menneskelige konstruksjoner, men de har reelle konsekvenser og kan vurderes som bedre eller dårligere ut fra hva de gjør med menneskers liv. Gud løser dessuten ikke automatisk problemet med moralens grunnlag. Dersom noe er godt bare fordi Gud befaler det, kunne enhver handling i prinsippet blitt god dersom den ble befalt. Dersom Gud befaler det fordi det allerede er godt, er godheten logisk uavhengig av befalingen. Moralargumentet viser derfor ikke at moral krever Gud. Tvert imot viser den historiske variasjonen at moralske begreper formes, kritiseres og forbedres gjennom menneskelig erfaring.

2. Argumentet fra orden Et annet vanlig spørsmål er: Hvorfor er universet ordnet i stedet for kaotisk? Det vises gjerne til øyets kompleksitet, naturlover som kan uttrykkes matematisk, DNA, stabile galakser eller fysiske konstanter som gjør liv mulig. Alt dette presenteres som tegn på en intelligent skaper. Men ordet «orden» er uklart. Mener man at hele universet følger enkle og oversiktlige lover, er påstanden åpenbart feil. Turbulens, biologisk evolusjon, vær, økosystemer, menneskelig historie og kaotiske systemer kan være ekstremt uforutsigbare. Mener man bare at enkelte deler av universet viser regelmessighet, er påstanden riktig, men langt mindre imponerende. I ethvert tilstrekkelig komplekst system vil noen mønstre være enklere og mer stabile enn andre. Menneskehjernen er dessuten utviklet for å finne mønstre. Vi ser ansikter i skyer, tegner stjernebilder mellom tilfeldige lyspunkter og finner årsakssammenhenger i hendelser som kanskje ikke henger sammen. Denne evnen har vært nyttig for overlevelse. Det var ofte tryggere å oppdage et mønster som ikke fantes, enn å overse en reell fare. Det betyr ikke at alle mønstre er innbilte. Men det betyr at selve opplevelsen av orden ikke uten videre beviser at universet ble planlagt. Det vi legger merke til Argumentet fra orden bygger ofte på et selektivt utvalg av eksempler. Apologetikeren peker på øyets presisjon, vannets spesielle egenskaper, universets skjønnhet og naturkonstantenes tilsynelatende fininnstilling. Langt sjeldnere nevnes trelegemeproblemet, kaotiske pendler, sykdommer, naturkatastrofer, evolusjonære kompromisser, utryddelser eller den enorme forskjellen mellom teoretiske og observerte beregninger av vakuumenergi. Biologiske organismer inneholder også mange trekk som ikke ligner resultatet av fri og optimal planlegging. Menneskekroppen har sårbare strukturer, historiske levninger og løsninger som gir mening som produkter av gradvis evolusjon, men som virker merkelige dersom de ble konstruert fra grunnen av. Universet er dessuten i overveldende grad ugjestmildt for liv. Nesten alt kjent rom er tomt, ekstremt kaldt, ekstremt varmt eller fylt av dødelig stråling. At det finnes enkelte områder hvor liv kan oppstå, kan tolkes som design. Men den enorme mengden livløst og ødeleggende rom må da også tas med i vurderingen. Et argument blir ikke sterkere av at det bare velger ut de eksemplene som støtter konklusjonen. En redelig vurdering må også undersøke kaos, lidelse, sløsing og ufullkommenhet. Apologeter tolker imidlertid disse moteksemplene videre som «bedre bevis på Guds kjærlighet og mysterium». Denne argumentasjonsmetoden, som bruker både positive og negative eksempler for å bevise konklusjonen, er ikke bare ugyldig, men også uærlig. Konkrete og vakre eksempler gjør ofte større følelsesmessig inntrykk enn abstrakte problemer fra fysikk, statistikk og evolusjonsbiologi. Det er en retorisk forskjell, ikke nødvendigvis en sannhetsforskjell. Universets regelmessighet kan skyldes grunnleggende nødvendighet, observatørseleksjon eller måten menneskelig erkjennelse sorterer erfaring på. Ingen av disse mulighetene krever en ekstern «giver av orden».

De fremste kristne teologene har vanligvis ikke hevdet at alle utsagn om Gud kan bevises ved hjelp av logikk eller naturvitenskap. Thomas Aquinas skilte for eksempel mellom det mennesket kan erkjenne gjennom fornuften, og det som bare kan mottas gjennom åpenbaring og tro. Søren Kierkegaard beskrev dette som et «troens sprang». Fra et sekulært eller humanistisk perspektiv innebærer det at troen på et avgjørende punkt går utover det som kan begrunnes rasjonelt. Den forenklede apologetikken forsøker derimot ofte å skjule dette spranget. Den fremstiller Guds eksistens, universets hensikt og moralens grunnlag som konklusjoner vi nærmest kan regne oss fram til. Men når argumentene undersøkes nærmere, viser de seg ofte å være sirkulære, selektive eller basert på forutsetninger som ikke er blitt begrunnet. Fire argumenter går igjen: argumentet fra eksistens, argumentet fra orden, moralargumentet og argumentet fra mening. 1. Argumentet fra eksistens Et klassisk spørsmål lyder: Hvorfor finnes det noe i stedet for ingenting? Spørsmålet forbindes særlig med den tyske filosofen Gottfried Wilhelm Leibniz. Hans argument kan sammenfattes slik: - Alt som eksisterer, må ha en tilstrekkelig grunn til at det eksisterer slik det gjør. - Verden består av ting som kunne ha vært annerledes eller ikke ha eksistert. - Derfor kan verden ikke forklare seg selv. Det må finnes et nødvendig vesen utenfor verden som forklarer hvorfor verden finnes. - Dette vesenet kalles Gud. Problemet er at spørsmålet kan inneholde den konklusjonen det skal bevise. Når vi spør hvorfor en bestemt stein finnes, gir spørsmålet mening. Steinen har ikke alltid eksistert. Den ble dannet gjennom bestemte geologiske prosesser og kan senere forvitre. Dens eksistens kan derfor forklares ved å vise til noe annet. Men når vi spør hvorfor alt som eksisterer finnes, er situasjonen annerledes. Da finnes det per definisjon ikke noe annet eksisterende fenomen som uten videre kan brukes som forklaring. Spørsmålet forutsetter dessuten at «ingenting» er en reell mulighet på linje med «noe». Først dersom både eksistens og total ikke-eksistens er mulige alternativer, oppstår behovet for å forklare hvorfor det ene alternativet ble virkeliggjort framfor det andre. Men dette er ingen nøytral eller selvinnlysende forutsetning. Det kan tenkes at en eller annen form for eksistens er nødvendig, og at absolutt intethet ikke er en reell mulighet. I så fall blir spørsmålet omtrent som å spørre hvorfor en trekant har tre sider i stedet for fire. En firesidet trekant er ikke et alternativ som trenger å bli valgt bort. Det kan også hende at uttrykket «absolutt ingenting» ikke viser til noen sammenhengende tenkbar tilstand. Ingenting har ingen egenskaper, ingen lover, ingen tid og ingen muligheter. Det er derfor uklart hva det vil si at «ingenting» kunne ha eksistert. Leibniz’ argument viser dermed ikke at verden må ha en ytre, guddommelig årsak. Det forutsetter først at ikke-eksistens er et reelt alternativ, uten å bevise dette. En sterkere variant En mer sofistikert versjon spør ikke hvorfor noe finnes, men hvorfor universet har akkurat den formen det har. Hvorfor har naturkonstantene disse verdiene? Hvorfor har tid og rom denne strukturen? Hvorfor eksisterer vårt univers i stedet for et univers med andre fysiske lover? Dette er et mer legitimt spørsmål, fordi det ikke krever at absolutt ingenting skal være mulig. Det krever bare at universets konkrete form kunne ha vært annerledes. Men heller ikke dette spørsmålet fører automatisk til Gud. Flere typer forklaringer er mulige. Et multivers kan innebære at mange eller alle fysisk mulige universer eksisterer, og at vi tilfeldigvis befinner oss i ett av dem. Det antropiske prinsippet peker på at observatører nødvendigvis vil befinne seg i et univers som tillater observatører. Det kan også vise seg at naturkonstantene ikke er vilkårlige, men følger nødvendig av en mer grunnleggende fysisk teori. Gud kan foreslås som én forklaring, men argumentet viser ikke at Gud er den eneste mulige forklaringen. Det forklarer heller ikke hvorfor Gud valgte akkurat dette universet, eller hvorfor Gud selv ikke trenger noen forklaring. Den forenklede apologetikken går derfor for raskt fra «dette trenger kanskje en forklaring» til «forklaringen må være Gud».

Jeg ser veldig mye av det, og da mener jeg ikke bare her inne. FB og X er grusomt. Og ikke bare mot jøder, mye hat mot palestinere og muslimer også .men mest mot jøder Og jeg påpeker hat mot alle gruppene, så det er sagt

Man finner nå rett som det er både ytrefilet og entrecôte på tilbud til mindre enn 200kr/kg. Og indrefilet til mindre enn 300. Er det egentlig særlig dyrt?

Det er merkelig at EU ser ut til å være i ferd med å bli ødelagt av tåpelige venstreorienterte klimaforkjempere og innvandrervelkomstfolk, og samtidig redusert til en scene for autoritære og autoritære politikere. Vel, en bygning kan rase sammen i ruiner, men man kan ikke la ruiner rase sammen en gang til.

Retard

Du stiller opp tiår med forskning mot en blogg og later som det er en balanse der av et eller annet slag.

Russisk logikk er jo at det er Ukraina sin feil at det er krig, siden Ukraina ikkje overgir seg uten motstand.

Det var kjipt. Jeg likte denne serien. Det var så mye potensial som bare ventet på å blomstre