E_Strand

Man kan få med seg nyheter om autoritære tilstander og autoritær utvikling i land som Russland, India og Tyrkia. Men det kan virke som om EU går under radaren. Det er imidlertid en del politikkskapning i unionen som i høyeste grad gir grunn til bekymring. Et lands (eller i denne sammen hengen en mellomstatlig organisasjons) nivå av demokrati kan blant annet bedømmes på hvordan man behandler sine dissidenter. EU har utviklet en politikk hvor personer man ikke liker, kan bli utsatt for omfattende sanksjoner. Det er ikke bare folk med tilknytning til Putins regime som har æren av få få slike sanksjoner rettet mot seg. Det kan også bli borgere av EU-land, eller folk som bor i et EU-land, til del. En som har fått merke konsekvensene av å falle i unåde er den tyske journalisten Hüseyin Gogru, noe man kan lese om i denne artikkelen. Hüseyin Dogru er ikke dømt for å ha gjort noe kriminelt. Han er like fullt ilagt sivilrettslige sanksjoner. Blant annet er hans og konens bankkontoer frosset. Som man kan lese har han ikke fått det privilegiet en tiltalt i en straffesak får, å kunne føre sin sak for retten. Det tyske rettsapparatet har avvist hans søksmål. En annen som har blitt utsatt for lignende sanksjoner, er Jacques Baud, forfatteren bak blant annet boken Operation Z. Som om denne sanksjonspolitikken ikke er nok, er det nå blitt straffbart å gjengi videoer og annet materiale fra Russia Today. Arnaud Bertrand skriver om dette her, med henvisning og lenk til en dom som bygger på EU-lovgivning. Man trenger her ikke være positivt innstillet til Russia Today eller deres eiere. Det er unødvendig for å konstatere at EU har tatt et uhyggelig skritt nedover på det sensurpolitiske skråplanet. Flere artikler om utviklingen i EU, herunder Chat Cintrol, finner man samlet her.

Jo, det handler om en motstand mot det etablerte, men det kan være så mangt. Det kan være å engasjere seg mpot påviselige tilfeller av maktmisbruk, og det kan være å henge seg på tullete teorier som flat jord. Jeg ser ingen grunn til å slå sammen alt tankegods her, og det har jeg heller ikke gjort, for da havner man, som du sier, i et kaos som ikke tjener noen hensikt. Det jeg har gjort her, er å vise til en samling saklig kritikk av norske medier.

I april kom en dramatisk nyhet. Statnett stanser alle reservasjoner av kraft til industri nord for Svartisen. Lederen for Industri- og Næringspartiet, Øistein Høksnes, skriver om saken og konsekvensene i denne kronikken i Nordnorsk debatt. Ser man nærmere på saken, ser man hvor ødeleggende vedtaket om elektrifisering av Melkøya har vært. I tillegg til at INP lenge har advart mot konsekvensene av elektrifiseringen av Melkøya, har det ikke manglet på advarsler fra annet hold. Da regjerningen i august 2023 garanterte at ny kraft skulle være på plass innen 2030, slik at Melkøya ikke skulle gå ut over andre i Nord-Norge, hadde energiministeren mottatt klare advarsler fra NVE om at planene var urealistiske. Resultatet ser vi nå. Dersom noen f.eks. vil starte et nytt fiskemottak, kan de bare glemme det. Resultatet kan bli katastrofalt for forsyningssikkerhet, arbeidsplasser og skatteinntekter i landsdelen. I tillegg øker presset for å bygge ut naturødeleggende vindkraft. Løsningen peker seg ut selv. Vi må stanse elektrifiseringspolitikken, som i tillegg til ikke å ha noen reell innvirkning på miljøet, nå truer fremtiden til en norsk landsdel.

Det handler om at det finnes en rekke stygge eksempler på at norske medier fortier, fremstiller saker skjevt eller fremmer direkte usannheter. I det aktuelle eksemplet, som gjelder Nettavisen, dreier det seg om ganske så uredelig fremferd. Jeg påstår slett ikke at alle medier har feil, og i hvert fall ikke om alt. Flat jord er noe jeg ikke ser noen grunn til å ta seriøst. Trump, som du nevner, er et interessant eksempel. Det finnes flere eksempler på at media og motstandere har angrepet Trump på et faktisk feil grunnlag. Det betyr ikke at jeg støtter Trump. For meg fremstår han mere og mere som en destruktiv kraft. Men man kan spørre seg om hvorfor noen opptrer uredelig i forsøk på å sverte Trump. De finnes flere mulige forklaringer, og jeg skal ikke forsøke meg på noen. Når det gjelder vaksiner, må man skille mellom vaksiner generelt og covid 19-vaksiner. Heller enn å ta opp akkurat vaksinene, vil jeg påpeke at det har vært norske medier utenfor "det gode selskap" som har tatt for seg det betenkelige ved lockdown-politikken. Det anbefales å ta en titt på denne artikkelsamlingen om temaet. Man vil få et inntrykk av hvem det var som formidlet innvendinger som i eftertid har vist seg berettigede.

De som har fulgt med på mere enn bare de etablerte mediene over tid, har skjønt at ikke alt er som det burde være med norske hovedstrømsmedier. Alt fra fortielser via faktafeil av ulike slag til narrativer som gir mediekonsumentene et feilaktig bilde av begivenhetene, hører til dagsorden. En samling artikler som på ulikt vis kritiserer norske medier, er å finne på organisasjonen Fampos nettsider. Den senere tiden har imidlertid mengden artikler/kommentarer som kler av norske hovedstrømsmedier, eskalert. Om det skyldes at etablerte medier har oppført seg verre den siste tiden, eller om det skyldes at noen har blitt mere aktive når det gjelder p omtale det, skal være usagt. Jeg vil belyse dette med to grupper av eksempler. Den første gruppen med eksempler gjelder selveste statskanalen. En samling artikler om NRK finner man her. Her skulle det være nok å studere, og leseren kan dømme selv. En særlig stygg sak gjelder imidlertid Nettavisen. Man kan se hva det gjelder ved å lese de tre seneste artiklene i denne samlingen kommentarer relatert til Nettavisen. Kort fortalt bad Kjetil Tveit om å få publisert et tilsvar til en artikkel i Nettavisen hvor Tveit ble koblet til feilinformasjon. Nettavisen krevet at tilsvaret skulle skrives innenfor en ramme på 200 ord. Et slikt krav er egentlig ganske unødvendig da plassen er tilnærmet ubegrenset i en nettavis, i motsetning til i en papiravis. Tveit efterkom kravet og sendte inn et tilsvar på inntil 200 ord. Tveit hadde imidlertid regnet med at Nettavisen fulgte en vanlig tellemåte hvor brødtekst, men ikke overskrift og ingress, regnes med når man teller antall ord. Dermed forkortet Nettavisen tilsvaret ytterligere. Det viste seg at også meningen med tilsvaret ble endret. Tveits tilsvar kritiserte Nettavisens journalistikk, mens tilsvaret i redigert form så ut som en kritikk av Folkehelseinstituttet, noe det ikke var ment som. Som om ikke det var nok, viste det seg at tilsvaret ikke var synlig for dem som gikk inn på Nettavisens sider. Man fikk kun tilgang til tilsvaret gjennom en lenk man måtte kjenne til. For den som leser hele saken, kommer det frem at Nettavisen var bevisst på dette. Saken ligger svært nær å kunne kalles journalistisk lureri. Denne og andre saker bør få en til å tenke litt over hvilke medier man bør investere tid i å følge med på, de som driver det som kan kalles journalistisk lureri, eller i det minste ligger tett opptil dette, eller de som avdekker journalistisk lureri og annet som bør frem i lyset.

Her er et eksempel på innlegg som ble slettet på KG. Døm gjerne selv. https://fampo.info/et-innlegg-kvinneguiden-fjernet-del-2/