Gå til innhold

ANMELDELSE: Tales of Zestiria


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Jeg synes Tales of-spillene i grunn bare har blitt bedre og bedre siden Symphonia og Xillia var et høydepunkt for meg selv sammenlignet med Vesperia, så jeg blir overrasket om jeg ender opp med å være enig med denne anmeldelsen.

 

For de som dropper Zestiria pga. storyen anbefaler jeg å teste Legend of Heroes: Trails in the Sky-serien, som treffer spikeren på hodet når det kommer til story og karakterutvikling (i tillegg til at det har et turbasert kampsystem som legger opp til mye hjernetrim). Eneren kom ut på Steam i fjor (samt en rekke andre plattformer) og toeren kom på torsdag. (Jeg prøver å drive litt promotion for denne serien for det virker som om nesten ingen norske JRPG-fans har hørt om den, i motsetning til i USA hvor den er blitt veldig populær blant hardcore-fansen).

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Enig i det du sier om Legend of Heroes, veldig bra spill! Jeg synes forøvrig Zestiria er bra også, kanskje det hjelper å ikke ha spilt mer enn et par av forløperne? Likte settingen og karakterene, ikke fullt så glad i kampsystemet som blir veldig komplisert etterhvert.

Lenke til kommentar

Liker spillet godt, men synes det er litt mindre humor i det enn f.eks tales og xillia. Men humor er jo meget subjektivt.

At karakterene er stereotyper er jeg enig i, men dette gjelder absolutt alle spill. Japanske rpger har forskjellige stereotyper enn vestlige rpger, men stereotyper er det uansett. Et bioware spill har de samme stereotypiske karakterene hver gang det også, men vestlige anmeldere synes å legge mindre merke til det i vestlige spill. Karakterer som ezio i ac og nathan drake er jo også vandrende stereotyper.

 

Jeg tror det største problemet er at vi lever i en verden hvor vi blir bombardert med underholdning til enhver tid. Jeg har ikke levd så lenge akkurat, men jeg synes allerede at alt av historier har blitt fortalt før. Absolutt alt synes å være en klisjé. Også musikk innenfor samme sjanger synes å repetere seg selv nå. Jeg går rundt med en konstant følelse av deja vu.

 

Mennesker jeg møter i det virkelige liv kan jo også sies å være stereotyper, inkludert meg selv. Noen er den snille naive typen, noen er sprudlende og utadvendte og noen er stille og innadvendte. Og alle lever et liv fylt av klisjeer :)

 

Uansett ganske enig med punktene i anmeldelsen selv om jeg lar meg underholde med spillet og historien.

De tomme åpne områdene er det som irriterer meg mest. Spillet er ikke pent nok til at det er verdt å utforske. Derfor løper jeg bare så fort gjennom som mulig på jakt etter de mer utfordrende monstrene eller points of interests som kan utløse en skit.

Lenke til kommentar

Jeg tror ikke det lenger er mulig å fortelle historier som ikke er fortalt minst hundre ganger før, så det er utførelsen det kommer an på. The Last of Us er så lite originalt som det er mulig å få blitt når det kommer til selve premisset, men gjennomføringen er så mye bedre enn hos konkurrentene. Dette står og faller på karakterutviklingen etter min mening; karakterenes motivasjon til å handle som de gjør må formidles på en troverdig måte. Jeg er ikke kravstor, men jeg merker interessen daler fort når jeg møter helten som vil gjøre det rette bare fordi han er en god person og skurken som vi ødelegge verden fordi bwahaha. Den rutinen har jeg vært gjennom så mange ganger før at jeg ikke gidder lenger. Mange klisje-fallgruver blir også unngått hvis ikke historien handle om å redde hele verden.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

har selv ikke prøvd dette spillet enda, men planlegger å gjøre det. men har ei venninne da som har vært så skeptisk som det går an å være til zestiria, og hun har endt opp med å rett og slett elske det

 

selv har jeg ingen tro på at de noen gang skal klare å lage et tales spill som kan slå xillia 2 for meg, men jeg tror uansett det er godt mulig å synes zestiria er et bra spill

Lenke til kommentar

Må innrømme at jeg feiget ut og kjøpte det selv etter å ha lest ca. 7-8ish karakter på metacriticen.

 

Må innrømme at combaten virker mye mer hurtig enn i Graces f. Regenen går hvertfall sabla mye fortere, og dermed er det none-stop action ellers... Føles egentlig som en ting mellom Xillia og Graces f. Får se, fordelen av å gå inn i det med lave forventninger er at du blir overrasket hver gang det er noe bra.

Lenke til kommentar

Virker som de fleste er enige om at kampsystemet er bra. Det alene holder selvfølgelig ikke i spill som bruker så mye tid på å fortelle historien sin.

 

Ser den. Må innrømme at det dreper meg litt på innsiden hver gang jeg ser *Spoiler* Alisha. Det å vite at hun skal dra fra partiet og likevel har såpass bra design gjør på måte at en prøver å ignorere henne og egentlig ikke like henne, fordi en vet at hun will hit the dumpster. Blir egentlig litt bekymret for Aeris i FF7 Remake *End spoiler*

Lenke til kommentar

Holder på å spille gjennom Legend of Heroes: Trails in the Sky nå, sakte men sikkert.

 

Det er helt fantastisk, dro meg skikkelig tilbake til tiden jeg spilte Star Ocean 2 eller Final Fantasy 7.

 

Det fikk meg også til å begynne å søke etter moderne jrpg med god story.

Synd å lese dette om Tales of Zestiria.

Lenke til kommentar

Holder på å spille gjennom Legend of Heroes: Trails in the Sky nå, sakte men sikkert.

 

Det er helt fantastisk, dro meg skikkelig tilbake til tiden jeg spilte Star Ocean 2 eller Final Fantasy 7.

 

Det fikk meg også til å begynne å søke etter moderne jrpg med god story.

 

Helt enig. Trails in the Sky er noe av det beste som er laget innen JRPGer på lenge, men det er nesten ingen som har hørt om serien i Norge (litt mer kjent i USA pga. at de hadde en offisiell PSP-utgivelse der). God historie, likandes karakterer, taktisk og turbasert kampsystem, og best av alt så handler ikke historien om å redde verden, karakterene ser ikke ut som JPOP-artister og man har lagt mer vekt på innhold enn stil og utseende.

 

Hvis du ikke har spilt Suikoden-serien så anbefaler jeg den, spesielt 1 og 2. Den er ikke moderne (PS1 og PS2) men den har de samme styrkene som Trails in the Sky.

Lenke til kommentar

 

Hvis du ikke har spilt Suikoden-serien så anbefaler jeg den, spesielt 1 og 2. Den er ikke moderne (PS1 og PS2) men den har de samme styrkene som Trails in the Sky.

 

Tusen takk for tipset.

Finner stadig suikoden 2 nevnt på nettet når jeg søker etter (j)rpg med god story.

Synd at man må gå så langt tilbake i tid.

Lenke til kommentar

Det kan man si, men totalt sett er det uansett veldig få JRPGer der ute med en god story (eller spill generelt). Det aller meste er ganske forutsigbart.

 

Suikoden 2 har holdt seg bra, siden det er pikselgrafikk fra helt i slutten av PS1 sin levetid. Du har også Xenogears, men det har ikke holdt seg like bra grafikkmessig. Ellers kan jeg anbefale Xenoblade og noen av de andre spillene fra Tales-serien. Særlig Tales of the Abyss har god karakterutvikling (spesielt hovedpersonen), men Vesperia, Symphonia og Xillia er også veldig bra alle sammen. 

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...