Jump to content
Awesome X

Listefeber - Tråden for oss som elsker lister

Recommended Posts

Mr_Spock skrev (24 minutter siden):

Runaway Train
The Jacket
The Negotiator
Arachnaphobia

Ikke sett The Jacket, men de tre andre er meget gode og underholdende filmer, hvor Runaway Train er nok den jeg setter høyest, da grunnet skuespillet til Jon Voight og Eric Roberts. Ligger å vipper oppom ei 9/10, mulig det blir til det, ved et gjensyn.

Arachnophobia er heftig skrekk-komedie, god gjeng med likandes navn og husker det var noe rykter om ei mulig remake for en tid tilbake, og, tja, skjer det noe, så skjer det. Likevel, mye av sjarmen vil nok forsvinne dersom alt ender opp med å filmes foran ei grønn skjerm med CGI edderkopper. Greit, gummi-koppene i originalen er kanskje ikke like "skremmende" anno 2020, men de benyttet nå mye ekte edderkopper, og enkelte scener er ganske så imponerende gjort, selv 30 år senere. 

The Negotiator var også ei fin og velspilt thriller.

Roger Gunvaldsen skrev (45 minutter siden):

Regner med en langt bedre Juli måned, men kvaliteten på filmene i Juni var i det minste veldig bra.

Det er jo fint at kvaliteten holdt seg oppe, for har jo hatt perioder hvor man har sett altfor mye film, og der kun ei liten brøkdel har gått i pluss, mens resten har vært totalt bortkastet. 

Share this post


Link to post
Frank.N.Steen skrev (1 minutt siden):

Ikke sett The Jacket, men de tre andre er meget gode og underholdende filmer, hvor Runaway Train er nok den jeg setter høyest, da grunnet skuespillet til Jon Voight og Eric Roberts. Ligger å vipper oppom ei 9/10, mulig det blir til det, ved et gjensyn.

Arachnophobia er heftig skrekk-komedie, god gjeng med likandes navn og husker det var noe rykter om ei mulig remake for en tid tilbake, og, tja, skjer det noe, så skjer det. Likevel, mye av sjarmen vil nok forsvinne dersom alt ender opp med å filmes foran ei grønn skjerm med CGI edderkopper. Greit, gummi-koppene i originalen er kanskje ikke like "skremmende" anno 2020, men de benyttet nå mye ekte edderkopper, og enkelte scener er ganske så imponerende gjort, selv 30 år senere. 

The Negotiator var også ei fin og velspilt thriller.

Det er jo fint at kvaliteten holdt seg oppe, for har jo hatt perioder hvor man har sett altfor mye film, og der kun ei liten brøkdel har gått i pluss, mens resten har vært totalt bortkastet. 

30 av de 34 filmene jeg så var around the world opplegget. Filmene var alle antatte kvalitetsfilmer og faktisk var det bare en av de som skuffet.

Share this post


Link to post
Roger Gunvaldsen skrev (1 minutt siden):

Filmene var alle antatte kvalitetsfilmer og faktisk var det bare en av de som skuffet.

Hadde en mindre periode for (en god del år siden) der jeg forsøkte (men ga opp) å se mest mulig fra IMDb 250 lista. Men nå har jo den forandret seg med årene, og virker å være mer ei grei "oversikt" over de stadig mer populære titlene, men ikke nødvendigvis de aller "beste" eller viktigste filmene. 

Har derimot funnet en del interessante filmbøker opp gjennom årene, der går litt grundigere for seg, og føler dette ofte er en mer effektiv/motiverende måte å lete opp potensielle nye favoritter å se. Har ei som stort sett fokuserer på skrekk og sci-fi relatert underholdning, og der ikke bare tar for seg de kjente og elskede klassikerne, men gir to sider av saken, der også de mer utskjelte b-filmene, kult-filmene og ikke minst de ufrivillig komiske, alle får sin del av oppmerksomheten, og nei, slike bøker er jeg glad i.

Nei, tenker at kanskje jeg burde prøve ei slik filmmåned, bare sette av tid til filmer med godt ry, og se hvor det bærer hen. Og en annen måned, kanskje utfordre meg selv til å ta for meg en lengre reise i de filmene med alt annet enn "godt" ry bakom seg, og sammenligne litt hvilken måned som kommer best ut, med tanke på nye favoritter og hvor mye underholdning og glede man fikk igjen i retur.

Share this post


Link to post
Frank.N.Steen skrev (14 minutter siden):

Ikke sett The Jacket, men de tre andre er meget gode og underholdende filmer, hvor Runaway Train er nok den jeg setter høyest, da grunnet skuespillet til Jon Voight og Eric Roberts. Ligger å vipper oppom ei 9/10, mulig det blir til det, ved et gjensyn.

Må ikke glemme John P. Ryan som direktør for fengselet - han matcher lett Jon Voight når det gjelder psyco level - og dominanse. Man tenker utover i filmen at den mannen er jo ganske så gal ?

  • Innsiktsfullt 1

Share this post


Link to post
Frank.N.Steen skrev (4 minutter siden):

Hadde en mindre periode for (en god del år siden) der jeg forsøkte (men ga opp) å se mest mulig fra IMDb 250 lista. Men nå har jo den forandret seg med årene, og virker å være mer ei grei "oversikt" over de stadig mer populære titlene, men ikke nødvendigvis de aller "beste" eller viktigste filmene. 

Har derimot funnet en del interessante filmbøker opp gjennom årene, der går litt grundigere for seg, og føler dette ofte er en mer effektiv/motiverende måte å lete opp potensielle nye favoritter å se. Har ei som stort sett fokuserer på skrekk og sci-fi relatert underholdning, og der ikke bare tar for seg de kjente og elskede klassikerne, men gir to sider av saken, der også de mer utskjelte b-filmene, kult-filmene og ikke minst de ufrivillig komiske, alle får sin del av oppmerksomheten, og nei, slike bøker er jeg glad i.

Nei, tenker at kanskje jeg burde prøve ei slik filmmåned, bare sette av tid til filmer med godt ry, og se hvor det bærer hen. Og en annen måned, kanskje utfordre meg selv til å ta for meg en lengre reise i de filmene med alt annet enn "godt" ry bakom seg, og sammenligne litt hvilken måned som kommer best ut, med tanke på nye favoritter og hvor mye underholdning og glede man fikk igjen i retur.

Jeg var litt i Oslo tibake på 90 tallet når en onkel av meg bodde der. Fant en veldig kjekk bokhandel med inngang fra Karl Johans gate med hundrevis av filmbøker. Kjøpte endel da ja, men da jeg besøkte den på begynnelsen av 2000 tallet hadde de bare noen få prosenter filmbøker i forhold til noen år tidligere. Kanskje du skulle vurdere å bli medlem av icheckmovies? Ca 200 offisielle lister og tusenvis av uoffisielle. Skrekkfilmlister b-filmlister og masse andre godsaker.

  • Innsiktsfullt 1

Share this post


Link to post
Roger Gunvaldsen skrev (18 minutter siden):

Jeg var litt i Oslo tibake på 90 tallet når en onkel av meg bodde der. Fant en veldig kjekk bokhandel med inngang fra Karl Johans gate med hundrevis av filmbøker. Kjøpte endel da ja, men da jeg besøkte den på begynnelsen av 2000 tallet hadde de bare noen få prosenter filmbøker i forhold til noen år tidligere.

Har selv nytt godene av å hatt ei snill og filminteressert onkel, som har gitt meg mang en fin og fyldig filmbok, samt tipset om butikker der en kan finne den slags i. Men i dag går det nok mest i bruktsjapper, der nyere bok forhandlere har svindyre priser, og utvalget er oftest veldig skuffende på filmområdet. 

Mange av disse mindre butikkene er vel blitt spist opp/utkonkurrert de siste årene, av de mer kjente og større kjedene, dessverre.

Roger Gunvaldsen skrev (18 minutter siden):

Kanskje du skulle vurdere å bli medlem av icheckmovies? Ca 200 offisielle lister og tusenvis av uoffisielle. Skrekkfilmlister b-filmlister og masse andre godsaker.

Tror jeg aldri har vært innom den siden, men ofte lest og hørt nevnt på VGD, og lister er jo moro å gå gjennom, enten om en er på utkikk etter litt ekstra motivasjon, eller bare sammenligne/lete opp nye/gamle favoritter. 

Savner ei debattforum på Letterboxd, kan jo kommentere andres lister og vice versa, men det kan bli litt "upersonlig" av den slags.

Edited by Frank.N.Steen

Share this post


Link to post

Enig. Er selv på letterboxd, men bruker egentlig bare for å registrere de filmene jeg ser. 

En liste jeg forøvrig liker veldig godt er «They Shoot Pictures, Don’t They». Og kanskje spesielt listen hans over filmer fra 21. århundre, kommet over veldig mye bra der. 

  • Innsiktsfullt 1

Share this post


Link to post
blured skrev (54 minutter siden):

Enig. Er selv på letterboxd, men bruker egentlig bare for å registrere de filmene jeg ser. 

Ja, jeg skulle gjerne ha lagt ut noen omtaler/anmeldelser på Letterboxd, men det å holde på å poste flere steder samtidig og da på forskjellige språk. Nei, det blir for tidkrevende, og langt mer givende og interessant å heller forsøke å holde seg på en plass, og kanskje få mulighet til å diskutere med andre brukere, fremfor oppsettet på den nevnte filmsiden.

blured skrev (59 minutter siden):

En liste jeg forøvrig liker veldig godt er «They Shoot Pictures, Don’t They».

Så det er der TSPDT THE 1,000 GREATEST FILMS (2020 Edition) kommer fra, for den lista på Letterboxd virker å "følge" meg, fra tid til annen. Alltid lurt på om den hadde noe med de utallige 1001 filmene du må se før du dør listene å gjøre, men er vel kanskje en del til felles med tanke titler liggende der inne.

Uansett, takker for godt tips, og ser jo at man har fått unnagjort en liten del av den nevnte lista ovenfor, men har langt igjen, om jeg noen gang greier å komme meg i mål.

Men alltid moro å ha noe å se fremover mot, fremfor å ha sett absolutt "alt", for det ville ha vært ei deprimerende tanke.

Share this post


Link to post

Inspirert av ei artikkel som dro frem diverse favoritt hus, boliger, leiligheter og tja, hjem i film og tv, så tenkte jeg at man like gjerne kunne forsøke seg på ei "liste" over den slags.

Favoritt hus og hjem fra filmens verden:

I motsetning til verdenene som tar deg med i en helt annen verden, som kan være spennende å besøke, men kanskje ikke så fristende å bo der permanent, så er disse boligene av typen der alltid har fremstått som koselige (stort sett) og varme hus og hjem, som jeg gjerne skulle likt å ha flyttet inn i, på dagen. 

4dNveb5.jpg9kGDsaQ.jpg5ZOF8vH.jpg

Kloakken i Teenage Mutant Ninja Turtles (1990)

Tja, hvorfor ikke? 

Som guttunge elsket jeg hvordan kloakken under Manhattan fremsto, da som både hjemmekoselig og full av stemning og varme, og hvor det så nesten mer hyggelig ut under byen, enn ovenpå. Klart, når en ble litt eldre og fikk se noen mindre "koselige" videoer og bilder av hvordan kloakken ofte så ut i virkeligheten, fylt med avgasser, avføring, rotter, noen svære som katter og ikke minst langt verre ting som lusket nedi der (for ikke å glemme en del sprø mennesketyper som lokkes ned dit, av uante grunner) så forsvant raskt ønsket om å flytte ned dit. 

Men, nå snakker vi jo om det man ser på film, og ikke virkeligheten. Og Turtles har virkelig boltra seg godt nedi undergrunnen, med tv, treningssenter, kjøkken, bad, soverom, stue, og uendelige mil med kloakkledninger og rør som kan ta dem hvor som helst med skateboard og andre kjøretøy Donatello enn måtte finne opp på veien.

Et annet stort pluss, man slipper mest sannsynlig å måtte betale for husleien, og er man kjapp på avtrekkeren kan en jo utnytte den noe knotete vei beskrivelsen, da til egen vinning når man skal bestille større porsjoner med pizza.

For ikke å glemme at man knapt vil få noe problem med innpåslitne dørselgere, som forsøker sitt beste i å ødelegge ettermiddags søvnen.

Dessverre, i første filmen blir den grønne gjengen og deres hårete mester utsatt for et knusende nederlag, når Oroku Saki aka The Shredder og hans ondskapsfulle bande med fot soldater endevender og ødelegger hjemmet deres, noe som gjør at i de to neste filmene flytter følget, til ei nedlagt t-bane eller tog stasjon, som jo ser tøff ut, men foretrekker hjemmet de hadde i første filmen.

60q87Zm.jpgKAOoBN0.jpgZ9skX5F.jpg

Husbåten til Tom Hardy i Striking Distance (1993)

Alltid likt husbåten til Bruce Willis i action-thrilleren Striking Distance. Den ser både koselig, romslig og har ei fin og oversiktlig beliggenhet, og klart, det hjelper jo ekstra godt på om man også er eier av ei meget rask racer-båt, som kan føre deg dit du enn måte ønske å dra.

Dessverre ikke så mange bilder å finne fra nettet, men uansett en av de mer minneverdige actionhelt boligene fra tidlig 90-tallet. 

Eneste minuset vel, et ganske stort må jo sies) er jo at for stakkars Tom, så ender det opp med at det stadig flyter opp eks-kjærester fra vannet, da rundt omkring, samt at heller tvilsomme slektninger, bare stikker innom i ny og ne, uten å gi lyd fra seg. 

oUXB3pF.jpg8gzhIYQ.jpglpRV7Ht.jpg

Wayne Manor i Batman Returns (1992)

Okey, varmt og hjemmekoselig er kanskje ikke helt hva man forbinder med Bruce Waynes gotiske og enorme villaer, der heller avspeiler ei noe trist og ensom tilværelse, men klart, hadde de sett ut som fargerike og familievennlige hus, ville nok mye av preget i filmene forsvunnet. 

Et meget vanskelig valg, da alle (nesten da) Batman filmene jeg har sett, mer eller mindre byr opp til meget interessante, flotte og spesielle utgaver av Wayne Manor, og jeg vet ikke helt hvorfor valget falt på den i Returns, men er noe med lysten til å bli bedre kjent med det stedet, og skulle ønske fokuset dreide seg langt mer omkring Batman/Wayne, fremfor alle superskurkene i Tim Burton filmene. Men likevel fikk han nå skapt ei helt unik verden, og scenen med en ensom Bruce, da sittende i total mørke, bare ventende på at en eller annen kjeltring skulle kravle opp av avgrunnen og gi ham ei "unnskyldning" til å tre inn i Batman drakta, nei det er flott filmet, og sikkert en av de mest minneverdige scenene fra noen av filmene.

EhGk7FS.jpgeU3Y7Bc.jpglqHyryi.jpg

Udyrets forheksede slott i Beauty and the Beast (1991)

Kanskje heller ikke et der fremstår som særlig hjemmekoselig og varmt, hvert fall ikke ved første øyekast. Men likevel, helt klart mitt favoritt slott fra noen av Disney sine filmer, og et der aldri slutter å imponere meg, og hvor animasjonen, detaljene og fargene er fortsatt noe helt for seg selv.

Klart, trenger man så mange kvadratmeter for kun en person? Vel, en glemmer jo at man ikke er helt alene der, og skulle man få plutselig damebesøk, så har man jo litt av hvert å by på. Alt fra enorme biblioteker, dansegulv, kunst, utsikt, gedigent kjøkken, ja, til magiske og levende gjenstander osv.

7kDBGXH.jpgrgmcAYi.png24DlXru.png

Deckards leilighet i Blade Runner (1982)

Vel, denne måtte jo bare nevnes, men usikker på om man ville vært så sugen på å flytte inn, hvert fall så høyt over bakken. Men leiligheten i seg selv er jo helt utsøkt, og der detaljer, lyssetting og design som da blander retro-futurisme (eller hva dem nå kaller det) og, nei, slutter aldri å bli fascinert av hvor mye tid og krefter som må ha gått ned i å designe og bygge disse fantastiske filmsettene.

Deckards leilighet ville jo senere bli brukt i en rekke andre filmer (sikkert også før) men der få har virket å fremheve og skape ei så unik verden, som det Ridley Scott gjorde i 1982 med sin klassiske sc-fi film.

ok0tI0w.jpguFWEuqP.jpg0RVVzGU.jpg

Familien Griswalds hus i Christmas Vacation (1989)

Lenge siden jeg så de andre Vacation filmene, men der er jo tross alt ferden stort sett oftest lagt utpå de store veiene, mens kanskje noe av grunnen til at man har alltid vært ekstra svak for Christmas Vacation, skyldes jo ikke bare julestemningen, men at den foregår store deler av tiden i deres eget hus og nabolag. 

Det er både koselig og varmt, og føler straks ei skikkelig nostalgisk følelse av å se denne igjen, gjerne dagen før juleaften. 

Minner meg om de hektiske dagene fra barndommen, og spesielt timene før det store skulle skje, da med barnas enorme forventninger og der alt skal "stemme" overens med tidsskjemaet for de voksne, mens tenåringene bare ønsker å være alle andre steder, enn i hop med familien.

8VaoDcy.jpgiREIiIV.jpgN6oGuwZ.jpg

Connor MacLeods antikke leilighetkompleks i Highlander (1986)

Kombinasjonen av antikvitets butikk i kjelleren og elegant penthouse leilighet i øvre del, gjør Connor McLeods leilighetkompleks i New York, om til en av de kuleste og mest minneverdige hjemmene fra 80-talls action genren.

Men, klart, det hjelper jo ekstra godt på å være udødelig (mer eller mindre, da så lenge man greier å beholde hodet) og har man jo litt tid på å bygge opp ei grei formue og samle i hop mange interessante og verdifulle gjenstander, samt innrede heimen utallige ganger, om en ønsker så.

Husker ikke om samme leilighet ble også benyttet i de andre filmene, men alltid vært glad i den første filmen, og nei, ei heftig bolig det der ja.

8m15P0B.pngc1a7her.jpglXFE9em.jpg

Familien McCallisters hus i Home Alone (1990)

Bare tanken om å få huset for seg selv, da for kun ei dag, det var spennende og meget interessant som guttunge, for det var jo alltid noen hjemme, og ikke så lett å utforske da på egen hånd, de alle krikene og krokene man så gjerne ville fått sett litt nærmere på, samt mulighet til å raide godteri skapet og fryseren tom for iskrem og annet godsaker.

I Home Alone fikk man jo ei mulighet til å bli med på ei slik ferd, men klart, det hadde jo sin bakside også, og husker jo at når man faktisk fikk viljen sin, og var alene som guttunge, en helt kveld og natt, da var man ikke så veldig høy i hatten, nei.

Holdt med litt vindkast i veggene, trær som lagde lyder i skogholtet eller var det noen som kom gående opp kjellertrappa for å ta deg? Fantasien spilte meg noen puss og vel så det, og nei, da savnet man plutselig mamma og pappa med en gang.

I oppfølgeren er jo New York by blitt det nye "hjemmet" til Kevin, og klart, mer å ta av og oppdage, men førstefilmen er og blir en favoritt, og få hus og hjem på film gjør meg så avslappet og nostalgisk som det der ble benyttet i den første filmen.

07x3Mwr.jpgbY2K4Qw.jpgKlf0Uuf.jpg

Huset i House (1986)

Måtte jo nesten bare få bli med, der dette forbannede huset er hjemsøkt og selv om filmen verken er spesielt skummel eller blant de aller beste av overnaturlige skrekkfilmer å regne, så har jeg nå alltid vært glad i filmen, og spesielt stemningen og alt vanviddet som finner sted innafor veggene til huset.

Minus er jo da, at, vel, tidligere militær "kompiser" plutselig stikker innom, samt litt for nysgjerrige naboer, eller rettere sagt fans. Men plusset er jo at man har også de meget, ehm, spennende naboene også, så noe for enhver der altså.

EbgDaiX.png6iD6mxe.jpgFcZcnpD.jpg

Francis Dollarhydes ungkars bolig i Manhunter (1986)

Måtte velge mellom det mer idylliske og vakre strandhuset til familien Graham, eller det som tilhører den tragiske figuren Francis Dollarhydes mer avsidesliggende hus, og der har ei unik utsikt og kan by opp til ei imponerende utvalg av fargebruk og detaljer. 

Klart, jeg tviler på at man ville likt å bodd i et hus, der har tilhørt en tidligere seriemorder, uansett hvordan utsikten enn måtte ha vært, men i filmen ser det nå veldig koselig ut, hvert fall for en periode da, frem til Francis "forsvinner" fullstendig, og ja, den røde dragen er på krigsstien og det er ingen vei tilbake der, nei.

xcRWFCv.jpgUwIZ1IE.jpgrchhGw0.jpg

The Cherry Inn Bed and Breakfast i Groundhog Day (1993)

Følte denne fortjente å få "æren" av å avslutte det hele. Kanskje ikke ei permanent bolig, men klart, dersom en først skulle ende opp i samme situasjon som det Phil Connors så til de grader gjør, da er det jo greit å ha et koselig kryp inn å våkne og sovne til, enten det måtte være ei dag, eller, vel, så lenge det måtte vare. 

  • Like 2

Share this post


Link to post

Kult å skrive litt favorittkåkene i filmer.

Tenker litt slik jeg også de gangene jeg ser noen som bor et veldig stilig/koselig sted.

Min favorittkåk, spontant, er nok Harry Bosch (tv-serien) sitt hus - med vinylspiller og McIntosh rørforsterker og greier.

Spielberg er flink til å lage slike veldig koselige 80's nabolag/husopplegg sine filmer.

Edited by Mr_Spock

Share this post


Link to post
Mr_Spock skrev (8 minutter siden):

Spielberg er flink til å lage slike veldig koselige 80's nabolag/husopplegg sine filmer.

Han og John Hughes var jo "eksperter" i å lage koselige og stemningsfulle familiehjem på 80-tallet. 

Av tv-serier må jeg vel si at Frasier Cranes leilighet er blant mine all-time favoritter. Klart, minuset er jo det vanvittige kaoset av stadige mennesker som flyr ut og inn, og hvor lenge hadde jeg og pappa gått overens i en og samme leilighet? Men, tja et stort pluss ville jo ha vært ei søt og snill kvinnelig "gjest" som Daphne.

Utsikten fra den leiligheten er jo også noe for seg selv, visstnok ikke ekte, men ble laget i hop i anledning seriens oversikt over byens skyskrapere, og for gi den et helt unikt preg.

Ellers har jeg ofte likt man-caven til Darkwing Duck i tegneserien ved samme navn, ser faktisk hjemmekoselig ut oppi toppen av den enorme hengebroa, og virker som han ofte sover over der, da fremfor i sitt eget hus. Kanskje ikke så rart, med ei litt vel hyperaktiv datter og innpåslitne naboer, som sjeldent gir ham fred på dag og kveldstid.

Edited by Frank.N.Steen

Share this post


Link to post
Mr_Spock skrev (56 minutter siden):

Campingvogna til Emilio i Loaded Weapon er ganske brukbar også

Enda ikke fått sett den filmen, men minner meg litt om ei av Brødrene Dal filmene, hvor gutta camper i naturen, og teltet deres er på flere etasjer og inneholder trapper, kjeller og loft osv. Ganske så imponerende saker. Men tror ikke teltet deres inkluderte også ei attraktiv dame der var med på lasset.

Sly Stallones karakter Marion Cobretti i Cobra (1986) har kanskje ikke den mest elegante boligen, men utsikten og beliggenheten, samt det tøffe Pepsi neonskiltet på veggen er jo ting som gjør at leiligheten stiger i interesse, og han har jo en interessant diet, den godeste Cobra, der han koser seg med et stykke gammal pizza, og attpåtil deler den opp med ei saks, for å være litt ekstra macho.

Det futuristiske huset i thrilleren Body Double (1984) er jo også ganske så unik, og byr på fantastisk utsikt, og klart, har man tid og interesse, så kan en jo alltids nyte synet av sine langt mer interessante naboer:

 

Share this post


Link to post

Strandhuset til Bernie Lomax (Terry Kiser) i Weekend at Bernie's (1989) er jo heller ikke å forakte, dessverre ble huset visstnok revet ikke lenge etter, eller slik er man nå blitt opplyst om i et par artikler om kjente 80-talls filmbygninger, hus og hjem. 

Klart, utenfra var det kanskje ikke det vakreste huset, ganske kaldt og minimalistisk preg over det, noe typer Patrick Bateman sikkert ville elsket, men på innsiden gjorde det seg langt bedre, og hjelper godt på at man har hyggelige naboer som Tawny. Minuset, vel, ganske åpenbart, er jo at ens nylig avdøde sjef lusker rundt bakom hver eneste krik og krok, det og skyteglade kjeltringer.

Uansett, ei "liten og grei" feriehytte, når man ønsker å ta en time-out fra jobb og stress.

Share this post


Link to post
Awesome X skrev (På 5.6.2008 den 22.39):

Topp 10: Tidenes Science Fiction Film Babes

Denne var en av de første postene jeg kom over her inne, og ble meget inspirert til å forsøke meg på ei lignende liste, men innså kjapt at, dæven, her snakker vi nærmest "umulig" oppgave å gjennomføre. For det første, å ramse opp alle de vakre og flotte damene fra sci-fi genren, og da attpåtil rangere dem!

Innså tidlig ut, at bare 80-tallet alene, var vanskelig nok, for her kom godbitene på rekke og rad, og skulle jeg inkludert andre tiår, vel, jeg ville aldri blitt ferdig, og får heller forsøke meg på andre tiår, ved en senere anledning.

Uansett, her er mitt forsøk på å liste opp de jeg oftest forbinder med heite, sexy, minneverdige, søte, fine osv, sci-fi kvinner.

1980-tallets flotteste Science Fiction Film Babes:

TwCML5R.jpg

Sybil Danning som Saint-Exmin i Battle Beyond the Stars (1980)

Tror jeg skal gå for hvilket år filmene er utgitt i, og deretter oppover og frem. Sybil Danning trenger vel egentlig ingen større introduksjon, dama oser sex og spenning, og dukket opp i utallige filmer, tv-serier og tv-filmer på 70 og 80-tallet, der mange var av en heller "tvilsom" kvalitet, men ene og alene verdt å kaste bort tid på, grunnet denne barmfagre og høyreiste blonde skjønnheten. 

Filmen Battle Beyond the Stars, var visstnok Roger Cormans forsøk i å melke i vei på suksessen til Star Wars og lignende rom-opera eventyr, og er vel også blant de Corman produksjonene med størst budsjett. Handlingen er derimot (eller så man har hørt) basert på Syv Samuraier, der en gruppe med ulike karakterer, raser, skapninger osv, må slå kreftene i hop og legge uvennskap og rivalri tilside, og kjempe mot større trusler.

Tilbake til Sybil, dama kunne jo også fint bli bragt opp gjennom hennes legendariske innsats som Stirba, varulv dronningen i Howling II: Your Sister is a Werewolf (1985), men den er kanskje mer i skrekk, fantasi og eventyr å regne, enn sci-fi. 

r9vPOhK.jpg
Dorothy Stratten som Galaxina i Galaxina (1980)

Jeg må være ærlig, denne filmen er vel knapt en av ytterst få man har sett, og kjenner til fra frøken Stratten, som jo dessverre ikke ble altfor gammel, men etterlot nå jo et meget hyggelig minne for fans av cheesy b-film sci-fi titler på 70 og 80-tallet, da som den deilige gledes androiden Galaxina. Filmen i seg selv, vel, den huskes som "blandet drops", men Dorothy var det klart beste med å se den.

Enkelte hevder at dette var åttitallets "Barbarella", men nå er det såpass lenge siden jeg så den med Jane Fonda, til at en kan si seg  enig der, men ikke umulig at Galaxina var sterkt inspirert av 60-talls kult-klassikeren.

e2vg4MP.jpg

Adrienne Barbeau som Maggie i Escape From New York (1981)

Nok ei flott og sterk dame, der også fint gjerne kunne blitt nevnt for hennes bidrag i Swamp Thing (1982), men føler at hun gjorde seg langt mer fremtreden som den tøffe beskytteren og dama til Brain (Harry Dean Stanton) i John Carpenters kult-film fra tidlig 80-tallet. 

Får litt blaxploitation/Pam Grier vibber av karakteren Maggie, og da ikke bare utseende, men føles ut som en karakter Grier kunne ha gjort bra, om da ikke Adrienne hadde fått jobben først.

fbI03xz.jpg

The Girl i Heavy Metal (1981)

Tja, må jo få slengt inn noen animerte sci-fi babes også, og selv om Amazon-blondien der rir på ei skrekkøgle, muligens er best kjent, så foretrekker jeg den mer mystiske, forførende femme fatale figuren, der jo dukker opp i en av de tidligste episodene, der ei ensom Taxi-sjåfør i fremtiden, får hendene (bokstavelig talt) fulle av ei barmfager og vakker kvinne, men som snart viser seg å være for god til å være sann.

Russ Meyer ville definitivt godkjent den dama, da selv om hun er animert, det er sikkert og visst.

nvF9qZA.jpg

Joanna Cassidy som Zhora i Blade Runner (1982)

Tja, Rachel (Sean Young) og Pris (Daryl Hannah) er slettes ingen "dårlige" konkurrenter, men Rachel føles mer uskyldig/elegant, mens Pris er ei blanding av sexy og små-creepy, men Zhora er bare, ja, smellheit og av disse tre flotte sci-fi damene, er nok scenen der Deckard jakter på den desperate kvinnelige replikanten gjennom Los Angeles tungt trafikkerte gater, ei sterk men også trist scene, og alltid følt mer sympati med Zhora, enn Pris, senere ut i filmen.

z199k4z.jpg

Stacey Nelkin som Ellie i Halloween III: Season of the Witch (1982)

Tom Atkins var litt av ei damemagnet i sine mange skrekkfilm bidrag på 80-tallet, og det tar ikke lange tiden før han har sjarmert sin langt yngre og nye kvinnelige "venn", spilt av Stacey Nelkin, i det tredje og meget ufortjent utskjelte kapitlet i Halloween serien.

Nelkin var visstnok en av flere som kjempet om rollen som replikanten Pris i Blade Runner, men måtte til slutt gi tapt for Daryl Hannah. Nelkin så kanskje litt for uskyldig og søt ut, og ville muligens gjort en mer passende jobb som Rachel.

e1BpYJO.jpg

Carrie Fisher som Princess Leia i Return of the Jedi (1983)

Ja, er vel ikke så mye mer å si om denne damas legendariske bidrag i den filmserien, og bildet ovenfor har visstnok med årene skapt en del "bråk", der enkelte kritikere mener at scenene med Leia og hennes snerte kostyme ovenfor, er for sterk kost, og burde kuttes/fjernes ut av nyere utgivelser. 

Og dersom alle som føler seg konstant krenket og sensuren får viljen sin, så er det godt å vite at man har utallige kopier, fordelt over flere fysiske formater i samlingen, for Lucas er jo ikke akkurat ukjent med å "oppgradere" sine egne filme, men håper det aldri vil komme til det og at et av sci-fi filmens mest omtalte og sexy klesplagg, vil for alltid bestå.

jlhLwGA.jpg

Princess Teegra i Fire and Ice (1983)

Nok ei flott og veldreid prinsesse, og muligens mer voksen eventyr i Sword and Sorcery genren, der jo herjet på tidlig 80-tallet. Men følte jeg måtte slenge inn minst ei av Ralph Bakshis mange minneverdige kvinnelige bidrag, og Teegra er helt klart i toppsiktet av flotte animerte 80-talls babes. Filmen er slettes ikke så gæren den heller, og nei, savner mer voksen-tegnefilmer som den i dag.

epFNWIz.jpg

Debbie Harry som Nicki Brand i Videodrome (1983)

Deborah Harry var perfekt som den forførende og sexy tv-vertinnen Nicki Brand, i David Cronenbergs kult-klassiker Videodrome. Punk-baben spilte mellom fristerinne og mer "uskyldig", og ville jo senere gjøre flere innhopp i skrekk genren, men få har vært like minneverdige som det hun gjorde her mot James Woods.

"Long Live The New Flesh!"

6LBkUrJ.jpg

Catherine Mary Stewart som Regina Belmont i Night of the Comet (1984)

Ei utrolig flott og vakker dame, der jeg falt pladask for når man så henne i filmer som Weekend at Bernie's (1989) og ei annen fin sci-fi perle fra åttitallet, The Last Starfighter (1984). Men hun får virkelig boltret seg i kult-filmen Night of the Comet, der er meget stemningsfull og hvor hun virker å gå for litt av samme imaget som Linda Hamilton, med ei svære og fyldig løvemanke og, nei, en film som er et must for fans av kult-filmer fra det tiåret.

nFCHLOf.jpg

Linda Hamilton som Sarah Connor i The Terminator (1984)

Og speaking of heftig løvemanke, kommer jo selvsagt ikke utenom den vakre Linda Hamilton, der fremsto til å begynne med i The Terminator som ei helt vanlig og søt jente, der etterhvert ble kastet ut i et vaskeekte mareritt og blir fortalt at en monstrøs og ustoppelig drapsmaskin er på utkikk etter henne, grunnet at hun vil en dag bli moren til mannen som skal redde menneskeheten fra maskinenes terrorvelde. 

Overgangen fra søt og naiv til beintøff og krigersk, skjer ikke over natta, men man kan tydelig se tegnene klare som bare det, utover der Sarah gradvis tar mer over, og klart, i oppfølgeren er hun jo nærmest en "maskin" selv, men har nå alltids vært svak for den utgaven vi møter i førstefilmen. 

Hjelper jo også godt på at en av de få mer "avslappende" scenene, også var noe av det aller tidligste man fikk oppleve på film, da av kvinnelig nakenhet, og slikt gjorde jo enormt inntrykk på en ung "mann".

AOu557J.jpg

Mathilda May som Space Girl i Lifeforce (1985)

Selve filmen Lifeforce, den husker jeg ikke så altfor mye av plottet, men Mathilda May og "vampyrer" fra det ytre rom huskes jo godt, og der spesielt May var, dæven, noe helt spesielt ja. Mulig hun hadde en viss innflytelse på karakteren til Natasha Henstridge fra Species filmene på 90-tallet, der også fløy rundt i Evas drakt og mesket seg i mannfolk.

cqRoBGK.jpg

Kelly LeBrock som Lisa i Weird Science (1985)

Kan du ikke få deg dame? Så lag ei da!

Om bare livet var så enkelt som i John Hughes klassiske teen-sex eventyr komedie, Weird Science, der to kåte og desperate nerder skaper sin egen drømmekvinne. 

Alltid lurt på hvordan i huleste Seagal kunne kapre denne skjønnheten, og attpåtil rote det så til de grader i ettertid, men de gjorde nå hvert fall den herlige action filmen Hard To Kill (1990) i hop, men Kelly vil nok for folk flest forbindes med karakteren Lisa, som jo var langt mer enn kun ei "sexdukke" og ble etterhvert mer ei storesøster for skaperne hennes, eller gutta da.

fjKnhxY.jpg

Lea Thompson som Beverly Switzler i Howard the Duck (1986)

Av mange regnet som en av "tidenes verste" filmer, men en der har et såpass tøft soundtrack samt deilige Lea Thompson med, nei, ikke i nærheten av å være ei dårlig film, mener nå jeg da.

Lea rocker godt fra seg, og tviler på at dersom den blir gjort på ny (hørt eller lest en del om dette siste årene), vil vi neppe få sett scener som den ovenfor.

uKoyCWE.jpg

Barbara Crampton som Dr. Katherine McMichaels i From Beyond (1986)

Barbara Crampton og Jeffrey Combs returnerte etter suksessen fra Re-Animator (1985) i en annen kult-klassiker fra Stuart Gordon, da i den mørkere From Beyond, og hvor deilige Barbara starter opp som ei noe "uskyldig" doktor, men ei som har langt mer friske holdninger bakom den tilbaketrukne og små-sjenerte fasaden.

gAOpSmK.jpg

Pamela Gidley som Cherry 2000 i Cherry 2000 (1987)

I denne søte og sjarmerende post-apokalyptiske eventyrfilmen, setter en mann ut på ei desperat og livsfarlig jakt i hop med ei kvinnelig beskytter og sporfinner (Melanie Griffith) i søk etter å erstatte hans kjære robot-hustru, ei dyrbar og meget sjelden Cherry 2000 modell. Men underveis begynner det å gå opp for vår "helt" at kanskje ekte kvinner ikke er så gærne likevel.

BIhCvBo.jpg

Cec Verrell som Centinella i Hell Comes to Frogtown (1988)

Ikke alle sci-fi damene er bare søte og pene, enkelte er virkelig bad ass og der til og med overgår en god del av mannfolka i å være tøffe og nådeløse i 80-talls sci-fi/action genren. Ei av disse krigerske kvinnene er Cec Verrell i rollen som soldat og beskytter Centinella i kult-filmen Hell Comes to Frogtown, der tidlig ut tar "tempen" på anti-helten spilt av Roddy Piper, som får i oppdrag å måtte forsøke å forplante seg med flest mulig fruktbare kvinner, de få som eventuelt måtte være i live, i den radioaktive sumpen der er the Wastelands, og fylt med alt fra mutanter til andre lumske vesener, og da er det kjekt å ha ei skyteglad og skarp livvakt som Cec i ermet, dersom det helt store skulle skje.

AoeMETy.png

Karen Mistal som Tara Boumdeay i Return of the Killer Tomatoes (1988)

Dersom en ikke kan skape drømmekvinnen på gutterommet ved hjelp av å tre noen behåer over huet og si noen spesielle ord, så kan en jo forsøke å skape din kommende kone ved hjelp av ei fyldig tomat, slik Doktor eller professor Gangrene (John Astin) gjør i Return of the Killer Tomatoes. 

Han skaper ei perfekt hustru i Tara, eneste minuset er at kommer hun ved et uhell til å høre ei spesiell type sang, så vil drømmedama di snart ende opp som ei liten flekk med tomat guffe på gulvet.

KxawAVw.png

Roxanne Kernohan som Lee i Critters 2 (1988)

Ja, denne må jo ha vært ei forvirrende (mildt sagt) for både Lee og kino-publikumet på 80-tallet, der romvesenet Lee forvandles inn i kroppen til ei barmfager blondine, og tja, Roxanne gjorde seg godt i denne filmen, og klarer en å ignorere at det er en "fyr" ved navn Lee på innsiden av denne skjønnheten, så, tja, 80-tallet var rare tider. Men Roxanne fortjener å nevnes her, og ville jo dukke opp et par andre artige og sexy sci-fi filmer fra den perioden, men få er vel like minneverdige som den hun gjorde her.

l7iQXek.jpg

Kim Basinger som Celeste Martin i My Stepmother is an Alien (1988)

Celeste er, ja, forrykende heit og reaksjonen til Dan Aykroyd i filmen, sier vel egentlig det meste som trengst å si om den saken. 

Basinger spiller Celeste på utsøkt vis, da ved å blande komedie, sex og sjarm, og helt klart en av de flotteste sci-fi damene fra dette underholdende filmtiåret. Men minuset er jo da at hun har en liten "venn" som ikke er like glad i menn, og mennesker på innsiden av veska si.

CIW9Ifg.jpg

Deborah Richter som Nady Simmons i Cyborg (1989)

Måtte nesten bare avsluttet, da med ei av mine tidligste "WOW" opplevelser som guttunge, der denne deilige dama skulle bli en av de aller tidligste til å vise seg godt frem på film, og var ei grunn til at den ofte ble leid inn når guttegjengen skulle se filmer på sene lørdagskvelder, og Nady var ei meget flott og veldreid jente. 

Skammelig at enkelte tullinger fikk trolle ned gamle IMDb forumet, med stygge og ufine tråder om denne skjønnheten, der kritikken gikk ut på at kroppens hennes så altfor "fyldig" ut, og nei, må være folk som foretrekker damer som er kun skinn og bein, og der de "naturlige" kroppsdelene består mest av plastikk, silikon og botox fremfor ekte vare, for Nady var the real deal, og bød seerne opp til noen meget minneverdige og herlige scener.

Filmen er kanskje ikke all verden, men huskes for en latterlig bad guy, mye skriking og brøling, et komisk dårlig soundtrack, men først og fremst Deborah Richter, som jeg tror man aldri har sett i en annen film, verken før eller siden. 

Synd, for hun var meget likandes.

Og med det sier jeg over og ut for denne gangen. Heller prøve meg på et annet tiår, senere, og kommer sikkert på at man har glemt et knippe andre verdige kandidater, men skal en holde på slik vil en jo aldri bli ferdig.

Nei, 80-tallet kunne sin science-fiction underholdning og det å gi oss minneverdige og flotte damer i hopetalls, og disse var bare noen av de mange som ble til på den tiden.

  • Like 2

Share this post


Link to post

Vel, man har greit med tid til å slå ihjel i dag også, og fortsetter jo å bla meg bakover i tråden for å lete opp litt mer inspirasjon, og tenkte at det å prøve meg på ei "kjapp" toppliste/rangering av de aller morsomste eller mest minneverdige (for meg da) Arnold Schwarzenegger filmsitater, vel, det virker som ei gjennomførbar oppgave.

Vel, lett å si, men så er det jo det å forsøke å bla seg frem gjennom såpass mange legendariske og komiske quotes, og få skuespillere har vel blitt gitt så mange i sin karriere, og der enkelte av filmene hans er jo nærmest ei eneste stor movie quote, de bare kommer mot deg, ustanselig og den ene bedre, tøffere og mer latterlig enn de andre.

Forsøker å gjøre som tidligere, ikke komplisere for mye, går de som først dukker opp når jeg tenker på de forskjellige filmene, for skal man gå noe "dypere" til verks, vil en jo aldri bli ferdig. Prøv Commando (1985), der snakker i ei utømmelige kilde til mye inspirasjon, og innser at den vil nok (som en del andre Arnie klassikere) by til til en del tøffe valg av favoritt sitater.

Uansett, starter opp, men igjen, å forsøke å rangere dem alle, det blir for tøft, så gjør det bare slik at man plukker ut favoritt sitatet og starter opp fra hans tidligste til hans senere filmer:

Favoritt Arnold Scwarzenegger Filmsitater 

"How dare you touch Hercules!" - Hercules in New York (1969)

Tja, det er sikkert (og meget sannsynlig sådan) langt bedre og mer velkjente sitater fra denne herlige og fantastisk morsomme kult-kalkun perlen, der jo i dag er vel best husket for den "episke" bamsefighten som finner sted midt i Central Park. Men klart, den og at det dreide seg om Arnolds debut som skuespiller, og en der visstnok gjorde et såpass sterkt inntrykk på bransjen, at de forsøkte å "gjemme unna" filmen i årevis for publikum, da grunnet at Arnolds mesterlige innsats skremte samtlige produsenter, som jo raskt innså at her hadde man med et helt spesielt talent, der ville ha endt opp med å dominere og fullstendig overskygget 70-tallets stjerner, og endte så med at ei ung Arnie måtte så pent godta at jobben som superstjerne i filmbransjen, vel, den måtte legges på vent, hvert fall frem til 1982. 

Uansett, sitatet jeg gikk for, vel, hele taxi-scenen er jo genial, da med den smått grinete drosjesjåføren som tror han har plukka opp to nylig rømte gærninger fra et lokalt sinnsykehus, og der Hercules referer raskt til seg selv i tredje person:

"Isn't it enough since Hercules rode in your chariot? You've been immortalized!"

 da det går opp for sjåføren at gutta i baksetet ikke har noen penger å betale for turen med. Vel, ting går sin "naturlige" gang, den lite imponerte sjåføren forsøker å gi Hercules og kompisen ei real lekse, men ender så opp med å bli slengt inn i ei busk, der Hercules brøler høylytt:

"HOW DARE YOU TOUCH HERCULES?"

før han går til angrep på taxien med et forskrekket Pretzie stående med et sjokkert og latterlig uttrykk i ansiktet.

Og ja, tror en annen scene noe senere ut (også hysterisk morsom), går noe ala: "You have strucked Hercules!" når ei spinkel jypling forsøker å yppe til bråk med muskelbunten.

"All that matters is that two stood against many. That's what's important! Valor pleases you, Crom... so grant me one request. Grant me revenge! And if you do not listen, then to HELL with you!" - Conan the Barbarian (1982)

Igjen, det er nok meget mulig at filmen bød opp på langt mer tøffe og mandige quotes, men likevel, scenen der Conan og hans trofaste venn og med kriger Subotai vel vitende om at de står helt alene, og mest sannsynlig vil bøte med livet, da mot et større følge av den mektige og ondskapsfulle kult-lederen Thulsa Dooms beste krigere, men der duoen har som ønske å ta med seg flest mulig lik i graven, og har også ei fordel, da med det å velge slagmark, og har brukt timene i forkant meget flittig, da til å sette opp ei rekke nådeløse og brutale feller for å jevne ut oddsen. 

Scenen er stadig like imponerende, fra vi ser i nær distanse at fienden ankommer i hopetalls, til Conans sterke bønn til sin gud om et siste ønske her i livet, HEVN! 

Kampscenene i filmen er nydelig fremført, og ser stadig like rå og hardstlående ut i dag, der blodet spruter og scenen blir løftet til nye høyder av den mektige musikken til Basil Poledouris og ikke minst den stødige regien til John Milius.

"GET OUT!" - The Terminator (1984)

Okei, igjen, langt fra den tøffeste eller mest kjente, men det er noe med fremførelsen og hele scenen som alltid har stått igjen som, tja, litt ekstra givende enn de få andre linjene Arnie fikk å jobbe utifra i filmen. 

I likhet med "I'll be back!" og "GET DOWN!" har vel også "Get Out!" blitt ofte benyttet av actionlegenden, men det er noe så gjennomført komisk men også skrekkfullt og guffent over hele scenen, og der to karer i en større trailer, kjører over kroppen til Terminatoren, og de undrer øyeblikkelig på hva i huleste de har nettopp smelt inn i. Sjåføren går så ut for å sjekke, men blir raskt likvidert og deretter får vi den klassiske "Frankenstein"gangen til Arnie, samt ei meget stilig innsats av make-up teamet, der visstnok skremte livet av folk i virkeligheten, da Arnold "glemte" at han hadde på seg sminken og forlot innspillinglokalet for å ta seg en matbit under en pause av filmingen.

Dette medførte visstnok ei viss panikk blant folk som støtte på denne karen i byen, da fullt kledt opp som drapsmaskin, med halve ansiktet omgjort til en blanding av død hud, metall og gørr og blod. 

Uansett, "Get Out" delen er så heftig og tøft levert, klinisk og kald og stakkaren som er igjen i traileren bruker ikke lange tiden på å komme seg til helvete bort derfra. 

Det ble forsøkt benyttet (med suksess) å gjøre ei lignende scene/sitat i oppfølgeren også, men det er noe helt spesielt med originalen, der bare er perfekt timet og Arnold var jo som skapt for den rollen.

"Let's party!" - Commando (1985)

Denne ble vrien, og der The Terminator hadde vel knappe 10-15 linjer å velge blant, så er jo Commando reine infernoet av hysteriske og cheesy over-the-top one-liners, der til og med Alyssa Milano får være med på moroa ved et par anledninger. 

Uansett, jeg måtte gå for den herlige taktikken John Matrix velger å benytte seg av, der den psykotiske skurken Bennett har kidnappet hans kjære lille datter (Milano) og for å nå ut til sin sinnsvake motstander, velger helten å ty til litt god gammel dags psykologisk krigføring 1-0-1:

"Come on Bennett, throw away the chicken shit gun, you don't just want to pull the trigger, you want to put the knife in me, and look me in the eye, and see what's going on in there when you turn it, that's what you want to do, right?"

og der han lykkes i å få skurken til å miste det fullstendig (vel, ikke at han var den mest "rolige" karen til å begynne med) og vi blir så kaste ut i ei ellevill final fight, der tar ting til helt nye høyder.

Jeg skulle likt å ha vært flue på veggen når gutta bakom manuset satte seg ned å omskrev hva som var først tiltenkt å bli ei seriøs drama-thriller med Gene Simmons (ja, Kiss utgaven) i hovedrollen, og deretter gjør så ei total helomvending, og hvor man så fikk ei heidundrende Arnold Schwarzenegger klassiker av den aller beste sorten i retur.

"PUSSY!" - Raw Deal (1986)

Vel, der fikk man altså oppklart et av livets mange mysterier. For dette var jo åpenbart noe som virket å være av stor interesse for Ed Lauters politikarakter, da omkring hva P-en i etternavnet til Arnolds karakter Joseph P. Brenner egentlig sto for, og fikk med det så avklart det enkelt og greit.

"Come on... Come on! Do it! Do it! Come on. Come on! Kill me! I'm here! Kill me! I'm here! Kill me! Come on! Kill me! I'm here! Come on! Do it now! Kill me!" - Predator (1987)

Den desperate "bønnen" kommer ikke fra ei arrogant og seiersvant super-soldat, men fra et skrekkslagent menneske, som har nå gått fra å være på toppen av næringskjeden, til å ende opp som kun enda et "vanlig" byttedyr i jungelen, da for noe helt annet enn hva han har støtt på tidligere. Og her kommer jo høyteknologiske og rådyre militærvåpen og godt planlagte strategier til kort, og er blitt byttet om til bruken av mer primitive og desperate virkemidler, da i et aller siste forsøk i å lokke sin tilsynelatende overlegne motstander inn i ei simpel dyrefelle. 

"I'm not into politics. I'm into survival." - The Running Man (1987)

Arnold spiller den "vanlige" sliteren Ben Richards, der blir dratt inn i ei nådeløs tv-reality show hvor tidligere fanger får muligheten til å nå den gyldne billett mot frihet, dersom de godtar å kjempe mot ei rekke brutale og topptrente gladiatorer i en større kamparena. Showet kalles, The Running Man, og ja, ei heftig og underholdende film der de jagede snart vender spillet og om på reglene, og med det får plutselig sine motstandere blant publikum med seg, da i kampen mot den nasty og manipulerende programlederen og hans mindre følge av soldater.

"I do not want to touch his ass. I want to make him talk!" - Red Heat (1988)

Kanskje ikke helt på samme nivå som Arnies aller beste fra 80-tallet, men likevel, denne hardtslående og tøffe buddy-cop action filmen fra Walter Hill, innehar likevel mye god underholdning og heftig action, samt latterlige one-liners. 

Under et forsøk i å forhøre en slesk små-kjeltring (Brion James), gjør den sovjetiske politimannen Danko (Arnie) det greit og enkelt at deres metoder for å få noe ut av den forhørende, vel, de er langt mer lønnsomme og sparsommelige på både tid og penger, enn de amerikanske, det til hans nye makkers (Jim Belushi) store forundring.

What the FUCK did I do wrong? TELL ME!" - Total Recall (1990)

Klassisk brutal og blodig Arnie fight-scene, og der den "vanlige" sliteren Doug Quaid blir plutselig anholdt og overfalt av sine venner og arbeidskolleger etter et besøk hos det kontroversielle firmaet Rekall. Men rollen skal snart vise seg å snus, da fordel Quaid, som jo besitter noen skjulte talenter han benytter seg godt av, og måten det gjøres på er helt klart mine type action-sloss kamp fight scene. Ikke noe fancy og pent med masse unødvendige kvikke og ulike kameravinkler, bare ei nasty og effektiv måte i å kvitte seg med menneskelig søppel på. Elsker de herlige høye benbrudd og nakkebrudd lydene. Verhoeven og Arnie skulle ha gjort unna ei action film til i hop på den tiden, for Total Recall var virkelig noe for seg selv.

 "There IS no bathroom!" - Kindergarten Cop (1990)

Forsøkene med å gå over i å gjøre mer familievennlige komedier ble jo ei stor suksess for Arnie, spesielt samarbeidene med regissør Ivan Reitman. I Førskole Purk fikk han også vise ei litt mer seriøs side, hvert fall i komedie sammenheng, og joda, filmen er kanskje blitt mest kjent for de mange telefon-spøkene osv, men av hans familie-komedier er denne ei ekstra stor favoritt, og husker selv fra barneskolen at vi fikk ei mannlig vikar i en periode, der var godt likt i starten, morsom og sjarmerende, og tenkte nok selv at han hadde et greit tak på klassen og elevene, så ingen problemer her i gården. 

Vel, dag nummer 3 forsvant den artige og morsomme gubben, og vi var kanskje litt for høylytte og hyperaktive den dagen, men dæven, snakk om å se rullgardinen gå ned foran øya på oss, for etter et par for mange henvendelser om å kunne få gå på do under ei dørgelig lang og lidelig drepende matte time, så røyk ei sikring i topplokket på lærer-vikaren, og han eksploderte, kanskje ikke helt slik Arnie gjør i filmen, men tenker alltid på "det er ingen do!" scenen, for da hadde vel halve klassen forsøkt å snike seg vekk fra klasserommet, med "desperate" bønner om å få gå på do.

Uka etter var vikaren borte, og vi fikk ei ny. Om det hadde noe med hans raseriutbrudd å gjøre, tja, vanskelig å si, han var innom flere klasser foruten min, men klovnen var borte vekk, og han så nå mer ut som et nervevrak på tampen. 

Som unger tenker man ikke så mye over slikt, men klart, følte jo litt synd på ham i ettertid, for det startet jo så bra.

"There's Always A Guy In There!" - Last Action Hero (1993)

Arnolds forsøk i å gjøre ei parodi, på seg selv og actiongenren, mulig ei som sleit med å treffe der og da, men virker med årenes løp å ha gjort et velfortjent byks oppover, og tror mange var litt for kjappe i å avfeie den når den kom ut. For dette er jo ei utrolig morsom og underholdende action-komedie, der tar genren fullstendig på kornet og Shane Blacks skarpe manus og John McTiernan regi hjalp godt på.

Synd det ikke var nok i sommer 1993, men en sånn film jeg har elsket og sett over og over igjen siden første gang den ble oppdaget på tv for evigheter siden.

"Well, you see, this is the problem with terrorists. They're really inconsiderate when it comes to people's schedules." - Trues Lies (1994)

Arnolds siste klassiske actionfilm, sprøtt å tenke på at det er 26 år siden, men for hans del ble det jo et comeback, (mer eller mindre) da hans forrige storfilm, Last Action Hero (1993) ble av mange avfeid som ei kjempeflopp der hadde "drept" karrieren hans. 

Vel, valgte å skippe noen, enkelte ganske så kjente og kjære filmer, men ikke sett på veldig lenge, og føler at her måtte jeg nok kutte ned noe, og gå for de som dukket opp noenlunde kjapt i minnet og tja, kommer sikkert til å angre meg, og ønske man hadde gjort om på flere av dem, men slik ble det for denne gang.

Burde jo nesten ta ei runde nummer 2 og 3 når det kommer til Arnold og hans mange filmquotes, men det får bli ei annen gang.

Share this post


Link to post

52 filmer og en miniserie i juli

Månedens skuespiller: Joaquin Phoenix i Joker (2019)

Månedens birolle: Daniel Craig i Knives Out (2019)

Månedens jævligste skuespillerprestasjon: Freddie Prinze Jr. i Wing Commander (1999)

Månedens regissør: Colin Nutley - Under Solen (1998)

Månedens gjensyn: Striking Distance (1993)

Månedens soleklare høydepunkt: Under Solen (1998)

Månedens meget hyggelige overraskelse: Batman vs. Teenage Mutant Ninja Turtles (2019)

Månedens skuffelse: The Irishman (2019)

Månedens drittfilm med stoooor D!!!: Surveillance (2008)

Månedens lettglemte middelmådighet: Starman (1984)

Månedens kultfilm: Of Uknown Origin (1983)

Månedens beste filmmusikk: Cutting Crew - Life in a Dangerous Time i White Water Summer (1987)

Månedens "guilty pleasure": Ingen

Månedens tøffing: James Woods som Jack Crow i Vampires (1998)

Månedens skurk: Edward G. Robinson som Little Caesar (1931)

Månedens filmbabe: Barbara Bach som Lana i Caveman (1981)

Månedens filmsitat: 

"Atouk Zug-Zug Lana!" - Caveman (1981)

Topp 10 :)

01. Under Solen (1998) - 8,5/10

02. Knives Out (2019) - 8/10

03. Little Caesar (1931) - 8/10

04. Striking Distance (1993) - 8/10

05. Midnight Sting (1992) - 7,5/10

06. Batman vs. Teenage Mutant Ninja Turtles (2019) - 7,5/10

07. Of Uknown Origin (1983) - 7,5/10

08. The Million Pound Note (1954) - 7/10

09. Joker (2019) - 7/10

10. Ralph Breaks the Internet (2018) - 7/10

Ikke fullt så "topp" 10 :(

01. Surveillance (2008) - 3/10

02. The Dead Don’t Die (2019) - 3/10

03. The Chilling (1989) - 3/10

04. 976-EVIL (1988) - 3/10

05. Sorority House Massacre II (1990) - 3,5/10

06. The Grotesque (1995) - 4/10

07. Dudes (1987) - 4/10

08. Batman: By Gaslight (2018) - 4/10

09. Pilgrim (2000) - 4/10

10. Wing Commander (1999) - 4/10

gMiFVpi.jpg

Under Solen (1998)

twqxkKN.jpg

Knives Out (2019)

gmtn6Ps.jpg

 Little Caesar (1931)

S1emzTK.jpg

Striking Distance (1993)

VaNRH2Q.jpg

Midnight Sting (1992)

KLQlGL1.png

Batman vs. Teenage Mutant Ninja Turtles (2019)

1WVbIzi.jpg

Of Uknown Origin (1983)

ePkFxPo.jpg

The Million Pound Note (1954)

c5jp2tx.jpg

Joker (2019)

22AM4bn.jpg

Ralph Breaks the Internet (2018)

Det ble noe mer film kikking denne måneden, men igjen, burde ha greid å fått unnagjort en 5-10 (eller mer), men tiden og viljen har ikke vært tilstede og tja, føler likevel at man fikk med seg en fin bunt med bedre og mer underholdende titler i retur. Klart, en del skuffelser og ikke fullt så imponerende også, men alt i alt, ei godkjent filmmåned hvor man fant et par nye favoritter, og så igjen et par gamle også.

Edited by Frank.N.Steen
  • Like 3

Share this post


Link to post
Roger Gunvaldsen skrev (Akkurat nå):

fikk iallefall en adskillig lengre karriere enn faren..og ikke minst et lengre liv.

Trist for familie og nære selvfølgelig, men husker nå best all hypen der dreide seg om junior, og hvor gjennom store deler av 97-01 virket han å bli tungt promotert som potensiell ny Hollywood leading man, og det kom vel spesielt "godt" frem i filmer som Wing Commander at noe slikt kom nok ikke på tale.

Ikke hans feil alene, at samtlige filmer floppet, BIG TIME, men skuespillet hans var så fraværende og statisk i flere av dem, at "Wooden acting" eller hva det nå kalles, virket å nå stadig nye "høyder".

Men han virker jo å trives godt utenfor filmbransjen, og ikke så rart når han har Buffy (Sarah Michelle Gellar) som kone, og blir vel sjeldent et kjedelig øyeblikk i hverdagen da.

Share this post


Link to post

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

×
×
  • Create New...