Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Din hemmelighet. Her.


Gjest Mhmjaa

Anbefalte innlegg

1: Jeg er forelsket i ei jente jeg bare har truffet irl 1 gang !

2: Jeg føler at jeg aldri vil få meg dame pga dialekten min (den er rar, og er en miks av 2 vidt forskjellige dialekter)

3: Jeg føler meg trist og lei hele tiden, og vil helst bare sove

4: jeg innrømmer at jeg synes litt synd på meg selv for tiden

5: Jeg er en person vi ikke har bruk for i dagens samfunn... Jeg er vel litt gammeldags !

Da må du treffe henne flere ganger da vel! :) Tviler forresten sterkt på at jenter bryr seg særlig om dialekten din, ihvertfall ikke de som er verdt å bruke tiden sin på ;)

Jeg mener nå hvertfall at vi har bruk for de fleste i dagens samfunn, inkludert deg.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

-Jeg har aldri vært redd for folk. Selv om jeg går aleine i byen nattestid blir jeg ikke redd eller nervøs av en gjeng 4 menn som kommer mot meg. Liker å tro at enten vil jeg overraske dem med å sloss som rakkern eller at jeg klarer å stikke av fra dem.

-Klarer ikke ta initiativ til noe som helst med jenter.

-Klarer ikke å bebreide folk for noe som helst siden jeg bare tenker kulturrelativisme og oppvekst/miljø etc.

-Liker alt for mange jenter på en gang.

Lenke til kommentar

Jeg opplever de fleste kvinner som grunne og uintelligente.

Jeg opplever de fleste menn(esker) som grunne og uintelligente.

 

Jeg liker å være med kjæresten min, men sånn bortsett fra det foretrekker jeg å gjøre ting på egenhånd/alene. I mitt eget selskap er det ingen andre enn meg selv jeg har å ta hensyn til.

Bortsett fra kjærestetingen er jeg enig. Har én venn jeg kan være "alene" sammen med, så det ender opp med at han nesten er den eneste jeg gidder å være med på en mer eller mindre fast basis. Vi kan fint sitte på hver vår laptop, eller den ene kan spille et spill mens den andre leser, eller en kan lage middag mens den andre kjører seg en tur eller gjør noen ærend osv.

Lenke til kommentar
Har én venn jeg kan være "alene" sammen med, så det ender opp med at han nesten er den eneste jeg gidder å være med på en mer eller mindre fast basis. Vi kan fint sitte på hver vår laptop, eller den ene kan spille et spill mens den andre leser, eller en kan lage middag mens den andre kjører seg en tur eller gjør noen ærend osv.

Hva er det som gjør at du lukker deg inn slik?

Lenke til kommentar

En hemmelighet jeg har er et min aller største drøm i livet er å bli diktator for et U-land.

 

Helt seriøst. Jeg aner ikke hvorfor.

 

Jeg vet hvorfor.

 

U-land er i alle diktatorers våte drømmer. Som en benka fotballspiller, kan du late deg på sida, uten noen form for innsats, og likevel få din ukentlige millionlønn. Dette fordi korrupsjon er enkelt å gjennomføre. Fattige mennesker kan enkelt bestikkes, og manipuleres. De kan drepe for deg, torturere. De er villig til å gjøre skittent arbeid for en hevelse av personlig livskvalitet. Så enkelt. Om noen lager opprør, drep dem. Bevis blir raskt fjernet av dine undersåtter, og ingen vil finne noe motiv. Spekulasjoner vil komme, men uten håndfaste bevis. Det må man ha om internasjonal presse skal ta seg bryet. Og null CNN = null FN. Slik holder du ditt gale herredømme under bordet. Du kan leve et liv i sus og dus. Dra nytte av andre mennesker for egen underholdning, bygge opp egen forume ved å snylte på statskassa. Mulighetene er uendlige.

 

Å være diktator i et u-land er virkelig drømmejobben. Lykke til.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Ingen hemmelighet egentlig, men kanskje litt unormalt.

Jeg blir totalt asexuell når jeg er på fylla, og takker pent nei til å bli med jenter hjem. Dette gir tydeligvis feil signal da det har ingenting med at jeg ikke liker jenten eller at jeg ikke vil noe mer. Men når jeg er full har jeg bare mistet all lyst til sex.

Lenke til kommentar

Uansett hvor kåt jeg er med en jente, så tar nervøsiteten over og jeg mister all lyst og opplever skam. Skjer spesielt ved deres berøring av min penis.

 

Jeg har lyst til å oppleve hvordan det er å bli knivstukket eller skikkelig banka opp, bare for å slippe følelsen av at alle mine problemer er min skyld og jeg som er teit.

 

Mine foreldre sier de er stolte av meg, men jeg føler at det er påtvunget stolthet. At jeg er den tullingen de endte opp med, og da kan de gjøre det beste ut av det..

 

22 år og bor hjemme og aldri hatt jobb. Livredd for å søke om jobb, og flytte ut. Null tillit til at jeg kan klare noe som helst på egenhånd.

 

Whaaa.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Har mykje av det samme du sliter med over her.

- Har alltid hatt lyst å bli banka opp, ordentleg, få slått dritten ut av meg - har desverre den kjensla fortsatt.

Alltid når eg er på fest (som er sjeldent), så oppsøker eg bråk. 3 månedar tilbake fekk eg slått inn trynet av ein 10 år eldre irakisk kampsportutøvar, og til tross for at trynet mitt var tilsøla av blod frå nesa og kjeften - så kjendes det på ein merkverdig måte godt ut. Kanksje eg er sjuk, men det er fyrste gong eg har blitt slått til, og det så det sang etter.

 

Føler at spesielt stoltheten frå faren min er noko han pliktar seg til, i det heiletatt at han snakkar med meg. Alt blei mykje bedre mellom meg og han då mamma og pappa skilde seg, men då blei det kanskje slik automatisk, sidan eg bur hjå han?

 

I dag, tredjeklasse VGS, er eg ein livsglad gut. Er ubeskrivleg glad i dei få vennene eg har, sjølv om eg veit at dei ikkje ser det. Klarer ikkje å åpne meg, og ler om eg er glad eller lei meg. Er som sagt stort sett glad, men er redd for kva som skjer etter VGS, ang. vidare utdanning, venner etc..

 

Edit: Trur også det er mange der ute som føler/har følt det same som meg ein eller anna gong gjennom livet sitt, og likar å innbille meg sjølv at eg er etter forhalda normal :)

 

Edit2: Fjerna nokon småting.

Endret av Ondskap
Lenke til kommentar

Er ubeskrivleg glad i dei få vennene eg har, sjølv om eg veit at dei ikkje ser det. Klarer ikkje å åpne meg, og ler om eg er glad eller lei meg. Er som sagt stort sett glad, men er redd for kva som skjer etter VGS, ang. vidare utdanning, venner etc..

 

Har det helt likt.

Går på ungdomsskolen og det går ikke en dag uten at jeg gruer meg til jeg skal slutte der. Jeg åpner meg ikke for folk fordi jeg ikke vil bli sårbar har jeg funnet ut.

 

Fant ut for en tid tilbake at hvis jeg på en eller annen måte mister en jeg elsker(ikke som i familie eller venner) bare driter jeg i alt annet og sitter bare å tenker på fortiden og driter i fremtiden. Er ikke tilstede i det hele tatt. Faen som jeg ødelegger for meg selv sier alle andre, jeg er den eneste som ikek bryr meg.

Lenke til kommentar
Har én venn jeg kan være "alene" sammen med, så det ender opp med at han nesten er den eneste jeg gidder å være med på en mer eller mindre fast basis. Vi kan fint sitte på hver vår laptop, eller den ene kan spille et spill mens den andre leser, eller en kan lage middag mens den andre kjører seg en tur eller gjør noen ærend osv.

Hva er det som gjør at du lukker deg inn slik?

 

 

Jeg tror jeg til en stor grad lever mer inne i hodet mitt enn utenfor.

 

Når jeg er på jobb kan jeg være sinnssykt utadvendt og le og spøke med kunder, men jeg sliter seriøst med å snakke med folk på min egen alder i andre settinger. Jeg tenker at alle andre er så mye kulere og bedre enn meg at de sikkert ikke har noen interesse av å snakke med meg.

 

De eneste vennene jeg har er de som har sett meg på mitt aller verste og fortsatt ønsket å være med meg. Det er den eneste måten jeg stoler på folk på - ellers er jeg alltid redd for at de skal finne ut hvor kjedelig og sær jeg egentlig er, og klarer ikke å slappe av med dem.

 

 

 

 

Lenke til kommentar

Takler ikke mennesker som legger ut bilder av seg selv på f.book, der det er hinsides posing - bare for å få likes. Blir kvalm.

 

Føler også at de fleste mennesker ikke har mye til sjel, rett og slett tom innvendig.

 

Don't blame me.

Lenke til kommentar

(...)og jeg hater maur og insekter over alt på jord. Jeg klarer ikke sove om jeg skulle finne på å tenke på at det skulle være noe slikt i nærheten av meg.

 

Jeg er helt enig. Hvis jeg står på en vei/sti og ser ned og finner ut at det finnes maur der, går det en lang grøsning gjennom kroppen, og jeg må løpe vekk.

Jeg har også hatt noen kjipe mareritt om å våkne i en skog dekket av maur som spiser på meg. Mener jeg leste noe slikt i en bok engang.

 

Jeg hater den stillheten mellom meg og en annen person, så jeg prøver alltid å si ett eller annet. Men jeg er ikke så flink til å prate om løst og fast, så jeg kommer ofte dårlig ut av det.

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...