Gå til innhold

Den nye Forumkaféen


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Men hvorfor ønsker folk seg forhold? Er det pga hastverk i forhold til videre reproduksjon eller er det det hyggelige selskapet? :hmm:

En partner er en person som fyller deg som person. Din bedre halvdel. Du støtter h*n, h*n støtter deg. Dere støtter hverandre. Dere er glad i hverandre. Dere elsker hverandre. Dere stoler på hverandre. Det er som å ha noen du kan være deg selv med.

 

En sjelevenn, om du vil.

Lenke til kommentar

Selv om du er en superkvinne, er det alltids greit å være to.

Hvorfor ikke 3? Hvorfor ikke 4? Jo flere, jo bedre? Personlig så foretrekker jeg å være alene. Jeg oppsøker heller andre folk når jeg har behov for det. Istedenfor at jeg alltid er sammen med en spesiell person, og må oppsøke alenetid når jeg trenger det.

 

Sjelevenner eksisterer ikke. Det eksisterer folk som kommer godt overens med hverandre. Det finnes ikke noe slikt som en "toenighet".

Endret av Kammizez
Lenke til kommentar

Hvorfor ikke 3? Hvorfor ikke 4? Jo flere, jo bedre? Personlig så foretrekker jeg å være alene. Jeg oppsøker heller andre folk når jeg har behov for det. Det eksisterer ikke sjelevenner. Det eksisterer folk som kommer godt overens med hverandre. Det finnes ikke noe slikt som en "toenighet".

Fordi 3 og 4 ikke er godtatt i vårt samfunn. Vi har et monogamt samfunn, og avvikere fra det sees vanligvis ned på.

 

Jeg er enig i deg ang. sjelevenner. Det er bare et uttrykk. Noen folk bare "klikker" sammen. Foreldrene mine var hverandres første kjærester. Og de er sammen den dag i dag, nesten 50 år senere.

Lenke til kommentar

Nei, 3 eller 4 kan vel ikke akkurat sies å være godtatt eller foretrukket. Men man kan jo se på de siste 50 årene og se hvor mye mer liberalt det har blitt. Men selvsagt, det er praktisk talt umulig å endre på et såpass fastgrodd syn på forhold, samtidig som samfunnet er fullstendig lagt opp til at man skal deles opp i par. Likevel kan man jo se i dag at de aller færreste holder seg til én enkelt person, enten mens de er i et forhold, eller ei.

 

Jeg lurer på om tanken om et åpent forhold ville vært like frastøtende for de fleste, om det bare hadde vært mer akseptert og mer utbredt. Hvor mye sjalusi vil vært igjen om grensene fjernes? Men det er jo såklart en stor trygghet å vite at du har én person som alltid vil være der og ha sex med kun deg, om du også gjør det samme. Kanskje monogame forhold startet med at én person, av lavere rang, ble redd for å miste muligheten til å ha sex. Derfor, med en utviklet nok intelligens, laget en avtale med en annen om kun å ha sex med hverandre. En trygg løsning for noen med få valgmuligheter.

 

Fra et biologisk synspunkt er det jo også veldig unaturlig å holde seg til én partner. 3% av verdens pattedyr er monogame, og ennå færre er seksuelt monogame. Dvergsjimpanser, som eksempel, er sexfikserte griser. De har sex med begge kjønn, i alle aldre. De bruker det for å skape sosiale bånd, de bruker det for å feire, finner de nye matkilder blir det orgy, og selv konflikter løses med sex. Sammenlignet med vanlige sjimpanser, som ikke er like seksuelt frigjorte, er de mye mer fredelige. Selv om dvergsjimpanser kanskje er et ekstremtilfelle, så er det fortsatt ganske interessant med tanke på at de er våre nærmeste slektninger.

Lenke til kommentar

Selv om du er en superkvinne, er det alltids greit å være to.

 

Jeg har vært to, liker meg mye bedre alene :D

 

Hvorfor ikke 3? Hvorfor ikke 4? Jo flere, jo bedre? Personlig så foretrekker jeg å være alene. Jeg oppsøker heller andre folk når jeg har behov for det. Istedenfor at jeg alltid er sammen med en spesiell person, og må oppsøke alenetid når jeg trenger det.

 

Sjelevenner eksisterer ikke. Det eksisterer folk som kommer godt overens med hverandre. Det finnes ikke noe slikt som en "toenighet".

 

Jeg trives alene, jeg elsker ensomheten. Sjansen for at to personer skal leve sammen, vokse likt, endre seg likt og leve sammen lykkelig for alltid er svææært liten.

 

Jeg er ekstremt sær og tror ikke jeg kommer til å være i et langvarig forhold igjen, jeg kjeder meg for lett.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

I natt brukte jeg 110 år på å sovne. Da jeg endelig sov våkna jeg to ganger av mareritt. Det ene marerittet inneholdt bl.a. Lech Walesa med kniv.

Nå er jeg svimmel og kvalm og lurer på om jeg har litt feber. Dette blir bare bedre og bedre.

 

Og jeg begynner å bli frisk, det er fantastisk.

 

Jeg drømte om en pulekompis og våknet dritforbanna. Blir alltid det når jeg våkner etter å ha drømt om han. Aner ikke hvorfor, ingenting i drømmen som tilsier at jeg skal være sint.

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...