Gå til innhold

Er nynorsk nødvendig?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Nynorsk er bortkastet tid for oss som snakker bokmål. Vi har nok med å lære oss Norsk, Engelsk og Frank/Tysk/Spansk for dem som vil lære det. Nynorsk er noe jeg aldri har brukt og mest sannsynelig noe jeg aldri kommer til å bruke. Jeg personlig synes nynorsk er et forferdelig språk og jeg liker absolutt ikke å lese det heller. Bruk de fire nynorsktimene på noe mer fornuftig!

Lenke til kommentar

Alle som ikke vil ha nynors burde slutte å høre og lese nynorske tekster. Kommer nyheter på nynorsk, skifter du kanal. Om Alle gjør det så finner di nokk til slut ut at nynorsken er skyld i dårlig seer tall. Tekster skrevet på nynorsk lar man finr være og lese, da vil man til slutt finne ut at en må skrive på bokmål om en vil bli hørt.

Lenke til kommentar
Ja, nynorsk er i mine øyne nødvendig, ettersom jeg, som trønder, ofte har vanskelig for å bli forstått av folk rundt hovedstaden.

Eg er heilt einig. Eg kjem frå ein stad like utanfor Bergen, men no når eg studerer i Bergen må eg (diverre) omgås bergensarar i tide og utide og bl.a. på butikkar har eg vanskar med å gjere meg forstått. Enkle ting som tal (spesielt talet 'hundre'), å spørje om pose i butikken o.l. må seiast sakte og roleg slik at eg gjer meg forstått. Eg snakkar ein dialekt som ligg tett oppom nynorsk og betre forståing for dialektar og nynorsk ville gjere det mykje enklare for meg og sikkert andre.

 

Sett fra den østlige delen av landet mener jeg nynorsk er meningsløst. At vi skal skrive nynorske tekster og få egen karakter på det er unødvendig. Jeg mener at det holder å lese nynorske tekster i norsktimene så vi får forståelse for språket.

 

Men hvordan er det egentlig for dem som har nynorsk som hovedmål? Misliker dere bokmål like mye som mange misliker nynorsk? Hvis dere bare hadde hatt nynorsk på skolen, ville dere da få et handicap med ikke å kunne skrive bokmål godt nok? Tenker på videre utdanning og yrker der bokmål kanskje behøves. Eller lærer dere det uten å ha faget på skolen?

Det ser ut til at austlendingar lever i ei eiga lita boble fordi eg møter sjeldan ein austlending som meiner nynorsk er nyttig. Er det slik at austlendingar ikkje har kontakt, verken skriftleg eller muntleg, med personar eller institusjonar andre stader i Noreg? Då kan ein jo spørje seg om problemet er nynorsk eller haldningar på austlandet.

 

Og, ja, det finst personar som mislikar riksmål og underteikna er ein av dei.

 

Selv lærerene våre er i mot det

Kor god vert undervisinga dersom lærarane ikkje går inn for å undervise? Eg høyrer ofte om lærarar som ytrar seg fritt og freidig om eigne meiningar om nynorsk-undervisinga. Det er vel ikkje akkurat motivasjon for elevar eller eit godt grunnlag å undervise på? Er dette eit problem ved lærarane eller sidemålsordninga?

 

Er vell lettere for de på østlandet å lære seg bokmål enn for oss å lære oss nynorsk, nesten alt skrives jo på bokmål så man får jo det lettere inn.

Kanskje dette er noko som bør endrast på? Vert det lettare å lære nynorsk viss ein møter det oftare? Utvilsomt ja! Dette bring oss att til problemstillinga eg presenterte ovanfor; er det ei eiga lita boble på austlandet utan samhandling med resten av landet? Er det for liten kontakt mellom dei som nyttar nynorsk og dei som nyttar bokmål? I så fall kan det vere eit problem med austlendingar og ikkje resten av landet...

 

spør du meg minner nynorsk mest om svensk av alle språk. Hvis vi har nynorsk hvorfor har da ikke samisk i samme slengen?

Det kan ha samanheng med at nynorsk og svensk er båe skriftspråk samla saman av dialektar og ligg tett oppom talemålet. Og det burde vore meir undervising om samisk kultur og historie, ja, men samisk språk ligg så langt bort frå dei to offisielle skriftspråka at å krevje at elevar skal meistre også samisk vil vere litt i meste laget. Nynorsk er ikkje så ulikt bokmål at det er ei så stor utfordring å meistre det.

 

Eg skal ikkje uttale meg bastant om noko no, men det kan vere interessant å snu ein del problemstillingar ved sidemålsordninga, for det ser ut til at ein del (frustrerte (austlendingar?) elevar) tek forhasta slutningar og samlar seg mot ein felles fiende - nynorsken. Det er viktig å hugse på at grunnskulen er ein grunnleggjande skule, sjå namnet, og kjennskap til dei to skriftspråka er eit grunnleggjande element.

 

Skal eg sjå det heile på ein så enkel måte som andre ser ut til å gjere, kan eg jo spørje kva ein skal med matte. Eg får aldri bruk for matte, berre enkle utrekningar som ein lærer på barneskulen. Kvifor ikkje fjerne faget slik at eg kan konsentrere meg om "viktigare" fag? Noko anna å tenkje på er korleis så mange ungdomsskuleelevar veit at dei aldri får bruk for kjennskap til nynorsk. Dei ser ut til å ha full kontroll på sine planar gjennom eit langt liv og dei planane inkluderer ikkje samhandling med noko eller nokon som har med nynorsk å gjere.

 

Å tenkje på ulike sider av ein sak er ofte ein fordel og eg er skuffa over kor få som faktisk ser ut til å gjere nett det. Eg trur eg kan telje gjennomtenkte innlegg i denne tråden på ei hand og det er ikkje bra. Heile debatten er gjennomsyra av eit hat mot nynorsk kamuflert som noko anna, noko som skapar to frontar mot kvarandre som ikkje eit godt grunnlag for to skriftspråk og undervising i dei to.

 

EDIT:

Til slutt ein liten kommentar til Lord-KGA: Slike haldningar er frustrerande, ver snill og respektere skriftspråket nynorsk dersom du vil ha respekt att for dine utsegn. Men, etter signaturen din å dømme kjem du nok ikkje til å lese det eg no skriv og difor er det jo liten vits å skrive det. Jaja, slik ignoranse er mykje meir frustrerande enn vanlege kritikarar som har evne til å reflektere.

Endret av noodles
Lenke til kommentar

Nynoreg er elsk, spørsmålet er om det virkelig er så nyttig. Har dere vidunderlige omnipotente forumhoreren noen bedre forslag, for hvordan vi lettere kan forstå de mange dialektene i vårt kjære fedreland? :)

 

Jeg har dessverre mistet evnen til å skrive nynorsk, så jeg må bruke kukm.., erh, bokmål. Sikkert en sammenheng mellom det, og at jeg snakker bastardialekt, men om jeg drar til hovedstaten, er det alltid morsomt å legge kraftig om, og snakke tydelig sogning. De fleste faller av ved "eg", og "ikkje"....

Lenke til kommentar

Om teksta på tv er teksta på nynorsk eller bokmål, gir jeg blanke f i. Skjønner hva det står.

 

Men er så totalt idiotisk at man absolutt skal prakke på folk et språk som man ikke kommer til å bruke selv.

Jeg mener at man selv skal kunne velge om man vil ha bokmål, eller nynorsk på skolen.

 

Jeg kommer aldri til å få bruk for nynorsk, og ser heller ikke en eneste grunn til at jeg skal lære meg det.

Lenke til kommentar

Personelig synes jeg ikke nynorsk skal være obligatorisk og heller noe eleven selv kan velge å fordype seg i om de har av interesse å lære det. Lær heller elever bedre bokmål og hvordan å analysere språk og tekst, slik kan de lettere lære seg nynorsk, riksmål, norrønt og andre språk og skriftmål om de ønsker å gjøre det.

 

Skriv gjerne under kampanjen til Unge Høyre om dere vil vise deres ønske for valgfrihet.

Lenke til kommentar
*snipp*

 

Jeg er delvis enig i hva du skriver, vi bør lære nynorsk. Når jeg gikk på barneskolen / ungdomsskolen /VGS hadde vi til og med undervisning i norrønt! Ingen klaget på det, selv om vi både måtte lese og skrive norrønt. Problemet med nynorsk er at man får karakter på det, og at det noen ganger er på grunnlag av 5-6 timers undervisning. Selv skulle jeg gjerne hatt så lite nynorsk, det var ingenting jeg hatet mer enn nynorsktimene.

 

Som bergenser kan jeg si at det er et herk å slå opp alle ord, for å finne ut om det er "ho-kjønn" eller hankjønn. (Vi sier og skriver en jente, en ku, en elefant og bruker aldri a endelser i "vår" bokmål..)

Lenke til kommentar
Det kan ha samanheng med at nynorsk og svensk er båe skriftspråk samla saman av dialektar og ligg tett oppom talemålet.

 

Lat berre få påpeke at det svenske skriftspråket ligg nesten like fjernt frå dei "ekte" svenske dialektane som bokmål frå dei norske.[/middels unødeg digresjon]

 

Elles er eg samd i mykje av det du skriv, noodles. Ein kjem ingen veg med "OMFG nynorsk sux0rz"-innlegg.

Endret av unge thendrup
Lenke til kommentar

Noodles: Jeg forstår at det er viktig å kunne lese sidemål og forstå dialekter. Jeg forstår alle dialekter i Norge veldig lett så jeg har aldri opplevet det problemet. Det jeg ikke forstår er hvorfor man må lære å skrive sidemål. Det er helt unødvendig, det er mange andre medtoder for å kunne forstå sidemål som f.eks. å lese tekster og bøker på sidemål.

Lenke til kommentar

Jeg ser ikke på programmer som er på nynorsk, jeg gidder ikke å se film som er med nynorsk tekst på nrk. Da bruker jeg heller 20min for å få ripen og norsk subtitle. Ikke at jeg har vansker for å lese nynorsk, men er strengt imot det. Sidemål burde være valgfritt akkurat som fransk/spansk/tysk. Hvorfor kan vi ikke få to valgfag på ungdomsskolen? Tenker da på at det ene kan være fordypning i fag som (ny)norsk, historie(samfunsfag), relgion(krl) mm.

Lenke til kommentar

Noodles: Her er det nok veldig mange unge som diskuterer. Det er de som sitter med 2'ern sin i nynorsk og selvfølgelig mener det er et ganske sugent fag. Vel ... noen av dem. Hvis det er noen voksne som har støtt på nynorsk/bokmål-problemer i yrkessammenheng her, kan de få spytte ut!

 

Jeg er enig i at det virker som østlendinger sitter inni sin egen boble. Det var derfor jeg stilte spørsmålene ... for å få vite litt mer.

 

Jeg synes begge skriftspråkene skal få leve. Blir man skrevet til på nynorsk synes jeg det skal være greit å svare på bokmål, og omvendt. Poenget er å forstå hverandre. Så lenge vi leser nok nynorsk i norsktimene og får et forhold til gloser vi selv aldri bruker, mener jeg at det holder.

 

De som snakker en dialekt der det er naturlig å bruke nynorsk som skriftspråk kan vel fortsette med det! Blir en nynorskskrivende person tekster av filmer, får han vel skrive nynorsk da, eller lære seg bokmål. Hvis en østlending blir journalist i en nynorsk avis, får han legge om til nynorsk i artiklene sine, eller beholde bokmålet hvis det er greit for leserne.

 

Men på skolen burde det holde med å lese! Altså, nei til egen skriftlig karakter i sidemål!

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Det som no vert sagt er altså at skriftspråket nynorsk er greit, men karakteren og undervisinga er problemet? Språket er ikkje problemet vert det hevda, men likevel renn det inn med hat-innlegg mot nynorsk i tråden. For min del hadde det ikkje hatt noko å seie om ein integrerer sidemålsundervisinga heilt i norskundervisinga og kuttar ut eigen karakter og eksamen/tentamen. På vidaregåande er det undervising i dialektforståing og norrønt, båe tema er viktige å ha kjennskap til, men undervisinga er - som sidemålsundervisinga - ikkje lagt ideelt opp.

 

Eg har ikkje hatt undervising i sidemålet mitt, bokmål, for eg gjekk eit år på vidaregande i Bergen der læraren hadde nynorskundervising til alle. Uavhengig av sidemål. Dette skiljet mellom å omtale nynorsk sidemål berre fordi det er sidemålet for dei fleste trur eg skapar sterk usemje fordi det irriterer dei av oss som har det som hovudmål.

 

Eg har også litt problem med å forstå dei som mislikar nynorsk fordi dei får dårleg sidemålskarakter. Eg fekk 2 i tysk på vidaregåande, men vil ikkje fjerne framandspråk av den grunn. Austlendingar eg gjekk på vidaregåande med hadde verkeleg problem med nynorsk, men ein 2-ar i fransk gjorde ikkje at dei ville fjerne framandspråk.

 

Så sjølv om det vert klaga på karakteren og undervisinga, så ser det ut som det er sjølve skriftspråket som er problemet for mange. Eg såg ingen som klaga på at dei ikkje fekk bruk for norrønt på vidaregåande, berre ein klasse som las norrøne tekstar høgt for kvarandre og øvde på norrøn uttale. Kvifor er ikkje sidemålsundervisinga slik?

Lenke til kommentar

På skolen min (en plass i nynorskland") er det en helt absurd tilhengerskare av folk som mener at sidemål bør forbli obligatorisk i skolen, kun pga. nynorsk som kan utvikle seg til et døende skriftspråk. Det er ikke litt aksept for motstand engang. Selv synes jeg det er helt greit å fjerne nynorsk. Er ikke nødvendigvis nødvendig å lære seg et helt skriftspråk bare for å kunne kommunisere på en lettere måte med andre i landet. Tror folk virkelig at bokmålselevene vil skjønne nynorsk noe bedre bare fordi de har nynorsk som sidemål. Nynorskelevene har jo null problem med å lære nynorsk ettersom det brukes i mediene i alle slags sammenhenger. Ned med sidemål. Må andre land med flere større språk innenlands, lære seg alle de andre språkene? Nei. La det forbli med hovedmål, og la nynorskelevene henge etter. Så vidt jeg vet, så skjønner flertallet av nynorskelevene bokmål bedre. Er jo en hel del latterlig gamle ord på nynorsk som visstnok er de eneste som er lov å bruke.

 

Hva synes foresten folk om et felles samnorsk?

Lenke til kommentar

Jeg har ikke noe i mot nynorsk som skriftspråk. Ikke har jeg dårlig karakter i nynorsk, og ikke har jeg de større problemene med å forstå det. Jeg leser gjerne nynorsk om det er det som er tilgjengelig.

 

Likevel ser jeg ikke på det som noe av større verdi, og jeg mener heller ikke at det bør være nødvendig med egen karakter i sidemål. Folk må få velge selv hvilket skriftspråk de skal bruke, men de er såpass nært opptil hverandre at det ikke bør være noe problem for en med det ene som hovedmål å forstå det andre. Derimot kan det med fordel tas inn mer nynorske tekster i pensum -- så fremt det faktisk er relevante tekster, altså tekster som har noe å gjøre i pensum uavhengig av målform. Språk er interessant, men jeg synes ikke det bør være egen karakter eller slikt i skolen for sidemål.

 

Nå er spørsmålet "er nynorsk nødvendig?" bredere enn bare skolen og sidemålsdebatten, selv om det er den folk hopper på. Trenger vi nynorsken i det hele tatt, eller skal vi bare alle hoppe over på bokmål? Jeg mener vi trenger den så lenge det finnes såpass mange som bruker og ønsker å bruke den. Derimot mener jeg absolutt ikke vi trenger nynorsk som en av to offisielle målformer bare fordi den har noen historisk, kulturell eller iboende verdi. Nynorsk er et konstruert språk, og begge målformer er for meg fremmede i forhold til dialekten og dagligmålet, så jeg føler absolutt ikke at den på noen måte representerer "det egentlige norske språk" i motsetning til dano-norske bokmål. Ikke er det spesielt fint, heller, og jeg føler meg ikke noe mer vel i språket når jeg bytter ut former som er fremmede for mitt talemål men er tatt opp fra dialekter vest- og sørpå enn når jeg skriver språklige former som er tatt fra øst i landet og fra Danmark.

 

Nynorsk er nødvendig av to grunner: 1) som en del av den norske kultur- og språkhistorien, på lik linje med gammenorsk og dialekter, og 2) fordi det finnes en god del mennesker i Norge som har det som hovedmål. Det er derimot ikke nødvendig fordi det er vakkert, fordi det er mer norsk enn bokmål, eller noen av de andre tåpelige grunnene som av og til blir slengt ut. Etter min mening burde nynorsk i en undervisningssituasjon hvor elevene har bokmål som hovedmål behandles som det det er: et konstruert språk basert på et oppkomme av dialekter, og som er i bruk i noen deler av landet i dag, og derfor få omtrent like mye oppmerksomhet som studiet av dialekter i bruk i dag generelt. I undervisning hvor elevene har nynorsk som hovedmål er det selvsagt hovedmålformen, og i offisiell kommunikasjon til instanser og personer som foretrekker nynorsk kan det brukes så lenge nynorsk og bokmål er sidestilte målformer.

 

Selv ville jeg helst skrevet på dialekt. Men nok om det.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Hva synes foresten folk om et felles samnorsk?

 

Dårlig idé. Vi trenger ikke flere konstruerte skriftspråk her i landet.

 

Er ellers enig i det du sier om at sidemål ikke bør være obligatorisk bare fordi nynorsk kan risikere å dø ut. Skolens funksjon skal ikke være å på kunstig vis vedlikeholde døende språk eller normer (tenk om noen begynte å si at skolen bør holde seg til normer fra 1850 i bokmål, i tilfelle dansk-norsk skulle dø ut, eller at de bør fram med spanskrøret så ikke fysisk avstraffing i oppdragelsen forsvinner), men heller å lære bort de språk og normer som er i bruk i samfunnet i dag, og ellers behandle døende eller døde språk og normer som historisk og kulturelle enheter som kun er viktige for å forstå hvordan de har formet samfunnet.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...