Tråden for Medisinstudenter

eskhyo · 26. januar 2009

Sonja84: Hvilke anatomibøker anbefaler du å kjøpe for 3. sem? Kjøpte meg Guyton og Brodal i dag til fysiologi og CNS.

ScapulaAlata · 26. januar 2009

Sonja84: Hvilke anatomibøker anbefaler du å kjøpe for 3. sem? Kjøpte meg Guyton og Brodal i dag til fysiologi og CNS.

Her i Bergen bruker jeg Sobotta + Grays Anatomy for Students, men for å være ærlig bruker jeg Grays mest som oppslagsverk, jeg leser heller på forelesningsnotatene fra professoren vår.

Endret 26. januar 2009 av ScapulaAlata

Sonja84 · 26. januar 2009

Sonja84: Hvilke anatomibøker anbefaler du å kjøpe for 3. sem? Kjøpte meg Guyton og Brodal i dag til fysiologi og CNS.

Hmm, jeg hadde nok ikke kjøpt Brodal, men heller bare lest på de 2-3 kapitlene vi trenger å lese i den, bruk biblioteket

Guyton er bra!

Kjøp "Journal 1- om å skrive journaler" , er et lite hefte som du vil trenge til klinikken/propedeutikken, den får du bruk for også i 5.semester.

Anatomi bok, her vil jeg anbefale Netter, det er i hvert fall den de fleste foretrekker, hadde en PBL-lærer i 4.semester som er overlege ved Ahus, som også sa at den er bedre enn Sobotta.

Kjøp også Klinisk Biokjemi av Stokkestad, evt titt gjennom den på biblioteket. Noen som liker den, andre føler den blir overflødig...

Forøvrig trenger du immunologi bok av Bogen

IKKE kjøp mikrobiologi bok, vi fikk oversendt notater fra en eldre student som var gull.

Patologi, her kan du kjøpe Basic Pathology (tror det er det den heter, av Kumar)

Farmakologi, igjen her fikk vi notater, trenger ikke å kjøpe Rang/Dale-boka, med mindre du er super interessert i farmakologi.

Ja, ellers er det et ok semester, bare å lese jevnt og trutt, og samarbeide med andre studenter for å lære deg de ulike ferdighetene, og ikke dropp noen disseksjoner/patologikurs/histokurs selv om det kan være fristende i blant. Husk muntlig eksamen!

Jeg var ikke på en eneste av Bogens forelesninger da hans videoer/forelesninger ligger i biblioteket som DVD. Han leser nesten rett ut fra immunologiboka. Så det jeg gjorde var å ha boka fremme mens jeg så videoen, og streket under de tingene som han nevnte i videoen.

Og, et lite tips, begynn å se gjennom eksamensoppgavene allerede nå. Mange som undervurderer verdien av å se de så tidlig i semesteret. Mange som tenker at eksamensoppgaver-"Ja det kan vi se litt på 1-2 uker før eksamen" Men, her er jeg helt uenig. Tre stykker i klassen min, leste stort sett bare på eksamensoppgavene , og lagde minimalt med notater, de fikk bestått, og det med høy score. Husk at det ligger eksamensoppgaver helt fra 2001, over 30 eksamenssett, over 600 oppgaver, som mer enn dekker pensum, kan du de så kan du pensum. det som er så greit med dem er at du får et konkret svar på mange problemstillinger. Endel i klassen systematiserte eksamensoppgavene, dvs, oppgaver om hjerte, om lunger, nyre hver for seg, og leste gjennom dem.

Endret 26. januar 2009 av Sonja84

Poplitea · 26. januar 2009

Hmm, jeg hadde nok ikke kjøpt Brodal, men heller bare lest på de 2-3 kapitlene vi trenger å lese i den, bruk biblioteket

Trengte dere bare å lese 2-3 kap. i Brodal?

Hva med resten?

Nevrologi og nevrokirurgi?

Sonja84 · 26. januar 2009

Nevrologi og nevrokirurgi antar jeg kommer senere (7 eller 8.semester), men i dette semesteret er det bare grunnleggende ting vi skal kunne, slik som oppbygning av det sentrale og det perifere nervesystemet, samt regulering av endokrine funksjoner.

Poplitea · 26. januar 2009

Nevrologi og nevrokirurgi antar jeg kommer senere (7 eller 8.semester), men i dette semesteret er det bare grunnleggende ting vi skal kunne, slik som oppbygning av det sentrale og det perifere nervesystemet, samt regulering av endokrine funksjoner.

hm. ok.

Da er nok deres CNSkurs lagt opp litt forskjellig fra vårt.

Sonja84 · 26. januar 2009

Eskhyo: Jeg hadde returnert Brodal, og heller kjøpt histologiboka av Geneser. Jeg angrer fortsatt på at jeg ikke kjøpte Geneser, kjøpte en annen dårlig bok. Hver gang jeg plukker opp den dårlige boka (husker ikke navnet på elendigheten) så blir jeg :realmad: Ja, det virker som at vi dessverre skal ha endel histo/patologi i 5.semester, og jeg må nok ta meg en tur til biblioteket og låne Geneser

Endret 26. januar 2009 av Sonja84

eskhyo · 26. januar 2009

Jeg har Geneser selv, og kjøpte Brodal fordi jeg allikevel kommer til å trenge den i 7. og 8. Kanskje jeg allikevel burde levere den tilbake og heller kjøpe den igjen senere? Det er vel også slik at man trenger en lærebok i tillegg til atlaset? Blir vel Netter eller Sobotta som atlas, men er Gray's å anbefale som lærebok?

3. sem virker foreløpig greit. Tror det blir veldig interessant, men jeg tror heller ikke Trond Halstensens tordentale er ubegrunnet. Jeg har fyren som PBL-veileder nå i første periode. Virker som en veldig ålreit fyr.

Har du forresten hørt om den nye muntlige eksamensformen vi skal ha? 22 stasjoner á 7 min. Totalt skal den muntlige eksamenen vare i 2,5 timer og være innom alle deler av pensum.

ScapulaAlata · 26. januar 2009

http://www.bt.no/forbruker/helse/article779043.ece

Vil ha færre pasienter per fastlege

Fastleger kan bli pålagt av helseministeren å kutte i pasientlistene sine. I stedet skal de jobbe mer i skoler, fengsler og på sykehjem.

Kjersti Mjør

Berit Kvalheim

Ragnhild Hov

Publisert: 24. jan. 2009, 06:00

Oppdatert: 24. jan. 2009, 09:42

Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen sier til BT at han vurderer å foreslå lavere tak på fastlegenes pasientlister.

I dag er taket på 2500 pasienter per fastlege. Antallet pasienter varierer veldig, men gjennomsnittstallet er 1100 per fastlege.

I fremtiden kan fastlegene regne med at de får tildelt færre pasienter hver.

Vil ha flere fastleger

Hanssen varsler en styrking av fastlegetjenesten slik at det blir flere leger å fordele pasientene på. Dermed skal legenes arbeidstid frigjøres, slik at den blir mer likt fordelt mellom pasientbehandling og allmennyttig legearbeid.

Et pålegg om at alle fastleger skal bruke en bestemt andel av arbeidstiden sin til allmennyttig legearbeid, kan være på trappene.

Årlig utdannes det 600 nye leger i Norge og 350 norske leger i utlandet. Helsedirektoratet har beregnet at Norge vil ha behov for 2000 flere leger i årene som kommer.

Helseministeren presiserer at både spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten vil trenge flere leger, men at hovedveksten vil komme i primærhelsetjenesten.

– Det er her vi vil sette inn støtet, fastslår Hanssen.

Byens mest populære

Fredag ettermiddag er det folksomt på venterommet hos Bergens mest populære fastlege, John Egil Davidsen. Listen hans teller cirka 2400 pasienter, og er den lengste i byen.

– Det fins ikke bedre lege for meg, sier Liv Marthinussen, som har hatt Davidsen som sin lege i 25 år.

– Hvorfor er du så populær, Davidsen?

– Jeg bryr meg ikke om å være populær, men hver dag prøver jeg å gjøre en så god jobb jeg kan, og det tror jeg folk legger merke til.

At helseminister Hanssen vil kutte i lange pasientlister, mener Davidsen er et lite gjennomtenkt forslag.

– Hanssen har ingen kompetanse til å evaluere hva som er godt legearbeid. Jeg legger meg heller ikke opp i hans kompetanse, som gjelder politikk, sier legen.

– Ministeren må gjerne hospitere her en ukes tid. Da tror jeg han kunne lært atskillig om hvilke utfordringer vi står overfor.

Fokus på forebygging

Det forebyggende helsearbeidet blir en av hovedpilarene i den nye samhandlingsreformen, som regjeringen lanserer i april. I arbeidet har helseministeren og en ekspertgruppe analysert hva som er problemene i Helse-Norge. Selv om det ennå er en stund til alle detaljene er på plass, er arbeidsgruppen nå i gang med selve reformsnekringen som skal munne ut i konkrete tiltak.

– Legene må komme ut og drive aktivt helsearbeid på steder der folk er, også før de blir pasienter. Det betyr at legetjenesten på skoler, sykehjem og i fengsler skal styrkes, sier Hanssen.

Han bekrefter at han er villig til å sette i verk tiltak som i større grad pålegger legene å bruke en andel av arbeidstiden på forebyggende helsearbeid.

– Det kan for eksempel bety at en fastlege kan bli pålagt å jobbe to av fem dager på sykehjem. Flere pasienter skal få de tjenestene de trenger, sier Hanssen.

Mye å administrere

Fastlege Davidsen frykter at Hanssens forslag kan komme til å gå på bekostning av pasientene.

– Blir det legges opp til at en fastlege skal bruke to-tre av ukens arbeidsdager på sykehjem, er det lett å forstå at det må gå ut over servicen som den enkelte pasient har rett til å forlange – for eksempel når det gjelder tilgjengelighet og ventetid.

Davidsen, som har vært lege i 30 år, sier at det aldri har vært så mange oppgaver knyttet til hver pasient som i dag. Han er slett ikke fremmed for en byttehandel med Hanssen.

– Vi må bruke stadig mer tid på administrasjon, og får mindre og mindre tid til pasientrettet arbeid. Hvis Hanssen kan frigjøre meg fra kvelende administrasjonsarbeid, kan jeg gjerne jobbe en dag i uken i skolen!

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=546595

- Snåsamannen kurerte min sønn
Helse-Hanssen er overbevist om Gjerstads evner

Desperat etter sønnens to måneders sammenhengende kolikkgråt, ringte Bjarne Håkon Hanssen til Snåsamannen. Etter en halvtime var gutten frisk.

Av Pål Ertzaas , Andreas Nielsen

BLE OVERBEVIST: Helseminister Bjarne Håkon Hanssen er overbevist om at Joralf Gjerstad. best kjent som Snåsamannen, kan hjelpe folk. - Håkon var bare et spedbarn og visste ikke hva som hadde skjedd. Derfor kan ikke hendelsen forklares med placeboeffekt heller, sier Hanssen. Foto: GEIR OTTO JOHANSEN/NILS BJÅLAND

Opplevelsen var så spesiell at Hanssen måtte revurdere sin egen skepsis til alt overnaturlig. Her forteller helseministeren sin egen historie om hjelpen hans familie fikk av Norges mest kjente helbreder, Joralf Gjerstad.

- I april 1997 fikk jeg og min daværende ektefelle Rigmor vårt tredje barn, Håkon. Nesten fra dag én hadde han store magesmerter, og det var gråting dag og natt i lang tid, sier Hanssen.

Var desperat

Han var på den tiden fylkesordfører i Nord-Trøndelag, og skulle være Aps førstekandidat ved valget samme høst.

- Håkon sov bare noen minutter i strekk, og hadde mye vondt. Vi ble desperate etter mange uker uten søvn. Vi hadde prøvd alt, som te mot kolikk og andre ting, sier Hanssen.

Diskutér:Det er mer mellom himmel og jord enn vi kan se

Etter to måneder tok han den avgjørende samtalen:

- Jeg var da en grunnleggende skeptisk, men desperat person som ringte for å få hjelp, sier Hanssen.

Han husker ikke nøyaktig om det var noen som spesifikt anbefalte ham det for kolikkbarn, eller om det var et generelt tips som satte ham på tanken.

- Jeg var forberedt på ikke å få svar, men han svarte på første forsøk. Vi snakket lenge om politikk og det forestående valget. Jeg begynte å bli bekymret for at samtalen skulle avslutte sånn, men tok sats og fortalte ham om hvorfor jeg ringte, sier Hanssen.

Les også:Ingen «Snåsaeffekt» for mirakelregister

Han hadde forventet å bli bedt om å komme for eventuell hjelp.

- Gjerstad sa bare: «Det e' greit, jeg skal se hva jeg kan gjøre». Så la vi på og jeg tenkte at dette neppe vil hjelpe, sier Hanssen.

Artikkelen fortsetter under bildet

BOKSUKSESS: Boken om Snåsamannen har vært en kjempesuksess. Her signerer Joralf Gjerstad et eksemplar av boken hjemme i sin egen stue på Snåsa. Foto: THOR NIELSEN

Men drøyt ti minutter senere startet det noen enorme prosesser i den lille kroppen.

- Håkon lå i en vippestol, og så begynte han å fise, eller slippe luft som det heter her. I ti-femten minutter kom det sånne mengder at både jeg og Rigmor syntes det var totalt usannsynlig at det var mulig, sier Hanssen.

Dette var i 18-tiden, og etter et kvarters renselse sovnet babyen.

- Da sov han hele kvelden, hele natten og langt utpå neste dag. Dette var den første gode natten han hadde hatt, sier Hanssen.

De neste dagene var guttungen også frisk, men etter tre-fire dager begynte han gradvis å bli dårligere igjen.

- Etter en uke ringte jeg til Gjerstad en gang til og forklarte det som hadde skjedd. Han svarte igjen at «greit, jeg skal se hva jeg kan gjøre igjen.»

Les også:Snåsamannen-feber gir pengestrøm

Etter ti til femten minutter startet prosessen i babykroppen igjen:

- Akkurat det samme skjedde igjen. Han slapp ut enorme mengder luft, sovnet og hadde etter det ingen problemer med magen, sier Hanssen.

Oppgjør med seg selv

Helseministeren har tatt et oppgjør med sin egen skepsis etter opplevelsen med Snåsamannen.

- Jeg har lite tro på healing og andre alternative ting som spåaktiviteter. Men jeg synes heller ikke det er riktig å underslå mine egne opplevelse med Snåsakaillen. Jeg forteller bare det jeg opplevde, sier Hanssen.

- Har du fått sterkere gudstro?

- Jeg har min barnetro. Denne hendelsen gjør også at jeg har måttet revidere mitt syn og tror det er mer mellom himmel og jord enn det som lar seg forklare med ren vitenskap. Men jeg vil la det ligge, og la denne opplevelsen stå for seg selv uten å gå mer inn på slike spørsmål, sier Hanssen.

Les også:- Har hjulpet 50.000 mennesker gratis

I dag er Bjarne Håkon Hanssen helseminister i den rødgrønne regjeringen.

- Det er klart det er krevende for en helseminister å fortelle en slik historie, men det er to grunner til at jeg velger å gjøre det. For det første driver han ikke butikk, og for det andre er Joralf veldig tydelig på at alle skal gå til fastlegen sin og følge behandlingsopplegg, sier Hanssen.

- Mener du at Snåsamannen kurerte din sønn?

- Jeg og Rigmor diskuterte dette en kveld. Håkon nærmet seg jo alderen der kolikk ofte går over, men både jeg og Rigmor følte den gangen at han ble kurert av Snåsakaillen. At det var nøyaktig samme forløp to ganger forsterker dette inntrykket, sier Hanssen.

Legebehandling

I fjor sommer ble Hanssen syk. Han fikk virus på balansenerven, og ble så dårlig at et statsrådsskifte måtte utsettes. Da var det ikke aktuelt å ringe Gjerstad:

- Jeg ble da tatt rett inn i skolemedisinen, og fikk utmerket behandling, og da ble det aldri noe tema.

- Har du snakket med Joralf Gjerstad etter dette?

- Jeg har snakket med ham i andre sammenhenger, men vi har aldri diskutert denne hendelsen, sier Hanssen.

- Kunne du brukt ham igjen?

- Jeg og min familie har stort sett vært friske og har ikke hatt behov for å ringe ham igjen. For meg har det på ingen måte vært utelukket å ringe ham igjen, men nå har han sluttet, så jeg ber folk tenke seg om før de tar kontakt med ham, sier Hanssen.

Sykt at denne mannen kaller seg helseminister! Han bør heller tvangsinnlegges med diagnose: Akutt psykose

Sonja84 · 27. januar 2009

Jeg har Geneser selv, og kjøpte Brodal fordi jeg allikevel kommer til å trenge den i 7. og 8. Kanskje jeg allikevel burde levere den tilbake og heller kjøpe den igjen senere? Det er vel også slik at man trenger en lærebok i tillegg til atlaset? Blir vel Netter eller Sobotta som atlas, men er Gray's å anbefale som lærebok?

3. sem virker foreløpig greit. Tror det blir veldig interessant, men jeg tror heller ikke Trond Halstensens tordentale er ubegrunnet. Jeg har fyren som PBL-veileder nå i første periode. Virker som en veldig ålreit fyr.

Har du forresten hørt om den nye muntlige eksamensformen vi skal ha? 22 stasjoner á 7 min. Totalt skal den muntlige eksamenen vare i 2,5 timer og være innom alle deler av pensum.

Ja, jeg brukte Rinvik- "menneskets funksjonelle anatomi" som støttelitteratur, men hvis du synes det er greit å lese på engelsk, er Grays absolutt å anbefale.

Nei, har ikke hørt om den nye eksamensformen. Uff, virker som om de gjør det vanskeligere for hvert år. Men, men, det går sikkert bra

Nå må jeg på skolen...

Pezzonovante · 27. januar 2009

Hei! Vet dere hvor mye felles psykologi (profesjonsstudie) og medisinstudie har? Altså, vet jo at det er to vidt forskjellige utdanninger, men lærer dere noe av det samme i enkelte emner?

Vipper mellom å velge mellom psykologi eller medisin, og må ta valget mitt i løpet av kort tid. Går i 1. klasse vdg. og må velge programfag til valg om noen få dager.

Er det noen av dere med. studenter som har stått mellom dette valget før? Evt. studert psykologi OG med?

Vielen dank

Sonja84 · 27. januar 2009

Det er ingen felles emner, dvs. vi studerer ikke sammen med de. Vi studerer derimot sammen med tannlegene de første 3,5 semestrene.

Litt psykologi blir det likevel, både i form av noe atferdspsykologi, og litt psykiatri.

Jeg har studert psykologi ett år (årsenheten på UiO), personlig synes jeg det absolutt er et spennende fag, men det kan bli litt vel mye teori, og litt diffust, masse teorier om et fenomen, og ingen klare svar.... Noe av det jeg liker med medisin, er at det er et mer praktisk fag.

Var ei jente på kullet mitt som sluttet på medisin etter 1 år, og gikk over til å psykologistudiet, sist jeg snakket med henne, var hun veldig fornøyd med valget sitt....

Pezzonovante · 27. januar 2009

Det er ingen felles emner, dvs. vi studerer ikke sammen med de. Vi studerer derimot sammen med tannlegene de første 3,5 semestrene.

Litt psykologi blir det likevel, både i form av noe atferdspsykologi, og litt psykiatri.

Jeg har studert psykologi ett år (årsenheten på UiO), personlig synes jeg det absolutt er et spennende fag, men det kan bli litt vel mye teori, og litt diffust, masse teorier om et fenomen, og ingen klare svar.... Noe av det jeg liker med medisin, er at det er et mer praktisk fag.

Var ei jente på kullet mitt som sluttet på medisin etter 1 år, og gikk over til å psykologistudiet, sist jeg snakket med henne, var hun veldig fornøyd med valget sitt....

Okei. Høres bra ut Vet du/dere noe om det er vanskeligere med medisin enn psykologi?

Ehtele · 27. januar 2009

Eshkyo: Jeg brukte Gray's anatomy i 3. semester samt 4A. Den er helt grei, og forsåvidt fornøyd med den, men ingen fantastisk bok. Har hørt mye positivt om Clinically oriented anatomy, men ingen erfaring med den selv. Jeg valgte å ikke kjøpe Dahl og Rinvik sin i 3. sem. rett og slett fordi tegningene var kjedelige og altfor få. MEN den er overlegen til 4B, så jeg kjøpte den da.

Når det gjelder atlas så synes jeg Netter er bedre enn Sobotta (jeg har begge). Styrken er at den har svært gode tegninger av "større områder" med muskler, nerver og årer samtidig som gir veldig fin helhet. Dette fører til at du slipper å bla veldig mye fram og tilbake når du står på disseksjonssalen. Eneste svakhet jeg har opplevd er at jeg et par ganger skulle ønske jeg fikk en tegning fra en annen vinkel for å få inn detaljene.

Sobotta er større ved at det er flere tegninger av samme området, hvor man f.eks. ser en detalj om gangen. Oversiktsbildene med både muskler, nerver og årer samtidig er langt ifra like gode og informative som hos Netter. MEN det lille heftet som følger i volum 1 av sobotta er gull verdt. Viser kort og greit muskelutspring og feste samt innervasjon, ekstra viktig i 4B, men unnværlig i 3. og 4A.

PS. Behold Brodal, en skikkelig kosebok. Jeg brukte den littegrann i både 4A og 4B, i tillegg til 3. sem. Geneser er også å anbefale, men den inneholder så altfor mye mer enn du trenger, så du ender opp med å hoppe over mye. Jeg har ikke brukt noen andre histo-bøker, så vet ikke om noe godt alternativ. Så var jeg deg, ville jeg kjøpt Grays eller Clinically oriented anatomy, Netter, Brodal og Geneser. Så kan du heller kjøpe Dahl og Rinvik samt sobotta vol. 1 i 4.sem., ikke så mye bøker å kjøpe der uansett. Håper du er litt rik :wow:

Endret 27. januar 2009 av Ehtele

donkeykong89 · 27. januar 2009

Noen som har gått 2.semester på uio, som kunne si meg hvilken histologi, patologi og embryologi bok jeg bør kjøpe?

eskhyo · 27. januar 2009

Du trenger ikke patologi- og embryologibok så lenge du går på forelesningene og kursene og følger godt med. Hvis du allikevel vil ha bok er Langman og Lille Robbins greie.

I histologi kan jeg anbefale Geneser da den kan brukes gjennom hele studiet.

Takk for all hjelp, Ehtele og Sonja84. Jeg har nå kjøpt Gray's, Brodal, Guyton og dette geniale atlaset som ble anbefalt av folka på ABC:

http://tidsskriftet.no/index.php?seks_id=1795749

Vaio · 28. januar 2009

Ugh.. Langman...

Jeg anbefaler noe mer "les bar" enn langman :sick:

Endret 28. januar 2009 av Vaio

donkeykong89 · 28. januar 2009

Ugh.. Langman...
Jeg anbefaler noe mer "les bar" enn langman

Jaha, så hva anbefaler du da? Hva me Larsen - Human Embryology?

Vaio · 28. januar 2009

Ugh.. Langman...
Jeg anbefaler noe mer "les bar" enn langman

Jaha, så hva anbefaler du da? Hva me Larsen - Human Embryology?

Jeg vet ikke, men alt annen enn den. :sick:

Langman embryologi er tung og dårlig formulert, synes jeg.. :hm:

Endret 28. januar 2009 av Vaio

Anterialis · 28. januar 2009

Kjøp BRSen en embryo. Det står lenger opp her at du ikke trenger noen bok så lenge du går i forelesningene, da må det vel være godt nok med BRSen i Embryo. Den er bra, og tar for seg hver dag i the svangerskap, og forteller om hva som skjer utviklingsmessig. En bra måte å forklare på syns jeg, funka for meg.

Tråden for Medisinstudenter

Anbefalte innlegg

Lenke til kommentar

Videoannonse

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Opprett konto

Logg inn

Populær nå

Hvem er aktive 0 medlemmer