Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Den store kjærlighetstråden v3


Anbefalte innlegg

Jeg merker at jeg ble utålmodig, men håper jeg taklet det greit. Skulle vel helst bare dratt på besøk til han i kveld for å fiksa på det. Tipper det er presentasjonangst, men jeg får selvfølgelig negative tanker om at jeg kanskje ikke tenner han nok osv. Tiden får vise..Er jo bare å prøve igjen hvis møtes mer :)

 

Edit: Dere gutter (eller jenter da) som leser i tråden kan gjerne komme med tips om hva jeg kan gjøre for at det ikke skal bli et tema neste gang.

Endret av Lykke-lita
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg merker at jeg ble utålmodig, men håper jeg taklet det greit. Skulle vel helst bare dratt på besøk til han i kveld for å fiksa på det. Tipper det er presentasjonangst, men jeg får selvfølgelig negative tanker om at jeg kanskje ikke tenner han nok osv. Tiden får vise..Er jo bare å prøve igjen hvis møtes mer :)

 

Edit: Dere gutter (eller jenter da) som leser i tråden kan gjerne komme med tips om hva jeg kan gjøre for at det ikke skal bli et tema neste gang.

Du burde få han til å slappe av, det kan hjelpe masse.

Lenke til kommentar

Ja, kan jo hende han har hatt det slik før osv. Selv om han virker veldig selvsikker osv kan jeg ane at han ble usikker. Får vise han hvor deilig jeg synes han er neste gang eller noe sånt :)

 

Lurer veldig på hva som gikk galt med Krisha jeg.. Så kjedelig å høre.

 

Jeg har forresten tenkt litt over de historiene vi har delt her, de hadde vært perfekte til en romantisk komedie!

Lenke til kommentar

Ettersom det ikke er spesifisert hva slags kjærlighet det er snakk om her, prøver jeg meg på litt spørsmål rundt en annen type kjærlighet.

Er snakk om en av mine absolutt beste venninner.

 

Ho har opplevd mye dritt oppigjennom tiden. Voldtekt, voldelig familie, typer som utnytter ho +++

Er hos psykolog en gang i uka og ellers ofte i samtaler med han når ho trenger det.

 

Jeg er en av de hun har sluppet inn og ho understreker ofte hvor god venn jeg er.

Så kommer problemet jeg har nå.

Det siste året har vært vanskelig for henne, og ho har hatt et lyspunkt, nemlig typen.

Men nå for litt over uke siden ble det slutt. Han gjorde det slutt.

 

Forrige uke var jeg ekstremt opptatt med sykdom, skole, jobb og generelt alt, så dum som jeg var, klarte jeg å overse alle tegnene om at noe var skjedd / skjedde.

Ho har veldig problemer med å sende meldinger og faktisk si ifra når noe er galt, men tilslutt sendte ho ei melding og fortalte det.

De neste dagene brukte jeg selvfølgelig konstant med ho og gikk veldig bra, virket som om ho var kommet seg endel videre.

 

Men jeg er fortsatt veldig usikker på hvordan det går. Tidligere har jeg sett at selv om ho ser fin ut på utsiden og utrykker at det går bra, så gjøre det langt i fra det.

Og jeg har ikke peiling på hvordan jeg skal stille meg og hvordan jeg skal gå frem. Har prøvd en god del på å møte ho, finne på noe bare for å gjøre noe liksom. Men ho er alltid ''opptatt''.

 

Det er selvfølgelig ikke mulig å utrykke eller beskrive godt gjennom det jeg skriver, men jeg kunne trengt noe tips.

Noen som har vært i litt samme situasjon og kan si hvordan de evt hadde det?

Burde jeg pushe enda mer på for å være der for ho og være sikker på at alt går bra?

Eller burde jeg la ho finne litt mer ut selv og ta det slik hun vil?

 

Trenger litt tanker rundt

Lenke til kommentar

 

 

Jeg sa det var for godt til å være sant :grumpy:

Hva har skjedd? :(

 

 

Lurer også på hva som har skjedd, til dere begge. Tell me! Så får jeg bare håpe at det ikke er noe ille. :dontgetit:

 

 

Han følte at han hadde blitt litt revet med, så det "endte" i kveld. Heldigvis var det mer følelser knyttet til S enn D, og det betyr at det nå egentlig ikke er noen følelser igjen, annet enn "tapte" forventninger som heldigvis ikke var så store.

 

Nå skal jeg ta en pause fra guttegreier (essåstressasså :yucky: ), og heller fokusere på viktigere ting... som å få sommerkroppen 2014 :whistle:

Lenke til kommentar

Hehe, kunne brukt flere av dem og flettet dem inn i hverandre :)

 

Jepp, den hadde fått flere fine og overraskende vendepunkter!

Ettersom det ikke er spesifisert hva slags kjærlighet det er snakk om her, prøver jeg meg på litt spørsmål rundt en annen type kjærlighet.

Er snakk om en av mine absolutt beste venninner.

 

Ho har opplevd mye dritt oppigjennom tiden. Voldtekt, voldelig familie, typer som utnytter ho +++

Er hos psykolog en gang i uka og ellers ofte i samtaler med han når ho trenger det.

 

Jeg er en av de hun har sluppet inn og ho understreker ofte hvor god venn jeg er.

Så kommer problemet jeg har nå.

Det siste året har vært vanskelig for henne, og ho har hatt et lyspunkt, nemlig typen.

Men nå for litt over uke siden ble det slutt. Han gjorde det slutt.

 

Forrige uke var jeg ekstremt opptatt med sykdom, skole, jobb og generelt alt, så dum som jeg var, klarte jeg å overse alle tegnene om at noe var skjedd / skjedde.

Ho har veldig problemer med å sende meldinger og faktisk si ifra når noe er galt, men tilslutt sendte ho ei melding og fortalte det.

De neste dagene brukte jeg selvfølgelig konstant med ho og gikk veldig bra, virket som om ho var kommet seg endel videre.

 

Men jeg er fortsatt veldig usikker på hvordan det går. Tidligere har jeg sett at selv om ho ser fin ut på utsiden og utrykker at det går bra, så gjøre det langt i fra det.

Og jeg har ikke peiling på hvordan jeg skal stille meg og hvordan jeg skal gå frem. Har prøvd en god del på å møte ho, finne på noe bare for å gjøre noe liksom. Men ho er alltid ''opptatt''.

 

Det er selvfølgelig ikke mulig å utrykke eller beskrive godt gjennom det jeg skriver, men jeg kunne trengt noe tips.

Noen som har vært i litt samme situasjon og kan si hvordan de evt hadde det?

Burde jeg pushe enda mer på for å være der for ho og være sikker på at alt går bra?

Eller burde jeg la ho finne litt mer ut selv og ta det slik hun vil?

 

Trenger litt tanker rundt

Jeg vet ikke, er ikke noe god på slikt. Men du kan jo bare si rett ut at du ønsker å være der for vennen din, og bare fortsette å prøve i finne på ting sammen. Jeg vet ikke jeg..

 

 

 

 

Nå skal jeg ta en pause fra guttegreier (essåstressasså :yucky: ), og heller fokusere på viktigere ting... som å få sommerkroppen 2014 :whistle:

 

Så kjedelig :( Heheh, det var akkurat slik jeg tenkte, ble mange treninger på meg et par uker, men så ble jeg opptatt igjen. Heldigvis er kroppen min bra :new_woot:

Lenke til kommentar

 

 

Så kjedelig :( Heheh, det var akkurat slik jeg tenkte, ble mange treninger på meg et par uker, men så ble jeg opptatt igjen. Heldigvis er kroppen min bra :new_woot:

 

 

 

Jeg er veldig fornøyd med kroppen min, men nå har jeg tid til å spisse formen litt! Skal jeg forsøke meg på hakket mer sunnere kosthold en periode, og jeg skal ikke oppsøke "sjekkearenaer" i 1-3 måneders tid, fordi det er litt deilig å ikke ha noe på gang. Overraskende deilig, kanskje ikke så rart etter to måneder med stressende guttegreier :laugh:

Lenke til kommentar

Hehe, høres bra ut Krisha :) Sikker på at du klarer å holde deg så lenge?

 

Jeg synes dette er spennende jeg, tror nesten jeg kan bli avhengig. Hjelpes.

Skal i hvertfall ikke ta initiativ til noe med mindre jeg er veldig gira, men hvem vet hvordan det funker. Virker deilig å ha en liten pause i hvertfall!

 

Skjønner godt at du er avhengig, det er jo egentlig vanvittig gøy å holde på med gutter, særlig når de er brukbare :whistle:

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...