Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Den store kjærlighetstråden v3


Anbefalte innlegg

Nå er jeg virkelig forvirret...

 

Har vært venn med ei jente i cirka ett år nå, hadde følelser for henne intill sommerferien. Mens jeg hadde følelser for henne, sa hun flere ganger at hun bare likte meg som en venn (bestevenn, i følge henne), og at vi aldri ville bli sammen (hun sa dette cirka 4-5 ganger).

 

I går kveld inviterte jeg henne hjem, og lagde hjemmelaget pizza til henne, min mor og min søster. Etterpå gikk vi på rommet mitt for å se på film. Etter en stund sa hun at jeg skulle massere henne, og at jeg kunne "massere henne overalt". Vi drev på slik en stund, til jeg ble sliten og la meg på siden av henne. Jeg tok armen rundt henne og koste litt med armen hennes, mens jeg fortsatte å massere henne av og til (rygg og rumpe), til hun ble lei av det, tok tak i hånda mi og la den under henne (under puppen hennes).

 

Etter å ha ligget slik en stund, snudde hun seg på siden slik at vi "spoonet", tok hånda mi en gang til og la den på puppen hennes. Så lå vi der en stund, mens jeg "masserte" puppen hennes. Etter det flyttet hun hånda mi ned til skritt-regionen, og jeg fortsatte. Slik ble det en stund, til hun spurte meg om hva jeg "vil gjøre". Av en eller annen grunn sa jeg at jeg bare ville fortsette, og det gjorde vi. I cirka ett minutt. Så sa hun at jeg ikke måtte fortelle det til NOEN.

 

Anonym poster: 1acdebd825c8db9c916607c996e4a5f2 Anonym poster: 1acdebd825c8db9c916607c996e4a5f2 Anonym poster: 1acdebd825c8db9c916607c996e4a5f2 Anonym poster: 1acdebd825c8db9c916607c996e4a5f2

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Hun er kåt på deg, men vil ikke være sammen med deg, noe som kan være en million mulige grunner til. Hvor gammel er du?

 

Har ikke helt trua på dette (er ikke akkurat den mest attraktive i verden...), men er en god del ting som jeg aldri kunne trodd som faktisk er sant...

 

Fortsett og møt hverandre aleine, og se hvor det går.

 

Har tenkt å invitere henne hjem på fredag igjen.

Anonym poster: 1acdebd825c8db9c916607c996e4a5f2

Lenke til kommentar

Åja, tenkte det var pga. studier eller noe lignende. Jeg må innrømme jeg synes det er veldig spesielt å foretrekke å bo fra mannen sin, med mindre dere er separert eller?

 

Nei, vi er ikke separert. Vi foretrekker bare særboerskap. Det er faktisk flere enn man skulle tro som velger en slik boform. Vi er dog fremdeles like mye gift og veldig glade i hverandre.

Lenke til kommentar

Jeg synes også det var rart. Jeg synes ikke særboere i seg selv er rart. Min far er f.eks. det mesteparten av tida (dvs han og hans særboer har hver sine hus). Men når man først har gått til det skrittet å gifte seg? Gifter man seg av religiøse grunner da, eller? Har man økonomiske fordeler av å være gift selv om man bor hver for seg?

Lenke til kommentar

Så lenge det er det riktige for oss trenger ingen andre å forstå det. ;)

 

Vi giftet oss fordi vi elsker hverandre, fordi vi ville hylle vår kjærlighet. Så pompøst kan det kanskje sies. Det er ingen økonomiske fordeler ved å være særboere. Faktisk er det egentlig dyrere da vi må ha to steder å bo. Vi har altså separat økonomi, men vi teller aldri på knappene når vi er sammen (f.eks ferier, restauranter osv).

 

Men det er det som er riktig for oss. Det har noe med at vi trives best sånn. Det er ikke noe mer mystisk enn det. Det betyr ikke at det er noe galt med forholdet, vi bare har det best med å kunne være hver for oss. Vi er begge mennesker som trenger mye egentid, spesielt pga min manns sykdom, samtidig treffes vi mye og ofte. Vi bor faktisk en 15-20 min i gåavstand fra hverandre. Vårt forhold fungerer mye bedre nå enn da vi bodde sammen.

 

Og vi har vært samboere i to år før vi valgte å bli særboere. Vi flyttet inn i hver vår leilighet seks mnd etter bryllupet.

 

Forøvrig er også mine besteforeldre særboere. For meg har det aldri vært noe rart, det er har vært naturlig.

Endret av yvonne2
Lenke til kommentar

Høres sært ut da de absolutt fleste ikke er særboere. Men, om det funker for dere, så funker det for dere.

 

Men et nysgjerrig spørsmål dukker opp. Hva gjøres når barn dukker opp?

 

Det får vi ta når den tid kommer. Jeg vil tro vi gjør det som mine besteforeldre, at vi bor så nærme hverandre at barna oppholder seg der de måtte ønske. De vil ha en fast base hos en av oss, men være like mye hos begge. Jeg mener det er en skuespiller som bor med sine barn på denne måten, dvs to leiligheter ved siden av hverandre, hvor barna vandrer mellom de to leilighetene slik de selv måtte ønske.

Lenke til kommentar

Så dere regner egentlig med å bo sånn livet ut? Jeg regner med ingenting er spikret fast, så dere kan flytte inn sammen om dere ønsker det senere. Likevel, jeg klarer ikke å se noen særlig forskjell mellom særboerskap og å være separert, men gode venner. Hvordan fungerer det i hverdagen, er dere ofte hos hverandre? Hva med sex og intimitet?

Lenke til kommentar

Så dere regner egentlig med å bo sånn livet ut? Jeg regner med ingenting er spikret fast, så dere kan flytte inn sammen om dere ønsker det senere. Likevel, jeg klarer ikke å se noen særlig forskjell mellom særboerskap og å være separert, men gode venner. Hvordan fungerer det i hverdagen, er dere ofte hos hverandre? Hva med sex og intimitet?

 

Jeg vet ikke hva livet bringer, jeg regner ikke med noe som helst. Kan godt tenkes at vi bor slik livet ut. Jeg ser ingenting galt i det. Så lenge vårt samliv har det best slik ser jeg ikke problemet med det.

 

Så de som er kjærester og ikke bor sammen er i grunn ikke kjærester? Er det det du egentlig sier? For det eneste forskjellen fra før og nå er egentlig bare at vi ikke bor i samme leilighet. Men utover det er ingenting forandret. Eneste er at vi har mer egentid og våre egne "soner". Man kan kalle oss gifte kjærester om du vil, men "bare" gode venner er vi ikke.

 

Du klarer ikke å se forskjellen mellom særboerskap og separasjon? Forskjellen er enorm. Ihvertfall for vårt vedkommende. Ved særboerskap er vi gift, fremdeles glade i hverandre og alt er egentlig som hos alle kjærestepar. Ved separasjon så ønsker man i ytterste konsekvens å skille seg. Separasjon betyr gjerne at følelser har kjølnet, at man ikke vet om man vil satse på forholdet. Særboerskap er bare en boform som ikke sier spesielt mye om forholdet, utover det at vi liker våre "frisoner", som vi kaller det. Separasjon sier både noe om boform OG forholdet. Ingen av oss vil ut av forholdet, følelsene har ikke kjølnet og vi vil overhodet ikke skille oss. Vi drømmer om familie og alt annet som hører med som alle andre gifte par.

 

La meg gjøre det klinkende klart: vi elsker hverandre meget høyt - utover det å være gode venner. Ja, vi er bestevenner, vi er også gifte, elskere. Vi ser hverandre flere ganger i uken, så ofte det er mulighet og tid. Vi lever som alle andre kjærestepar. Sex og intimitet er som før, eller: jeg vil kanskje si at det på dette punktet faktisk har blomstret opp. Intimiteten mellom oss har bare blitt større - på alle plan.

 

Bare fordi vi ikke lever etter samfunnets normer gjør oss ikke til mindre gifte.

Endret av yvonne2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...