Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Den store kjærlighetstråden v3


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Gjest Guest_Meeko_*
Bare meg som egentlig synes det virker litt kjedelig å bo sammen? Aldri mer ikke-sett-hverandre-på-ei-uke-sex, savne den andre, glede seg til å treffes, etc.

For å si det slik så er det vel starten på å slå seg til ro med hverandre, og sexlivet slår seg enda mer til ro :thumbdown:

 

Uenig! Vi drar da på turer hver for oss, og ferier er ofte delt også, så "ikke-sett-hverandre-på-en-uke-sex" blir det likevel. Ellers studerer vi jo hver for oss... hender man har lyst på noe i løpet av dagen, og går og gleder seg til man sees hjemme igjen. Vi kan kjøpe ting på fellesen (kun halve prisen av det du måtte betalt om du skulle kjøpt det alene...hva det nå er du har lyst på..). Vi kan kose HVER DAG istedet for bare en gang i blant. Han er det første jeg ser om morgenen og det siste jeg ser om kvelden før jeg sovner, og det gjør meg veldig lykkelig. Jeg ser han både når han er nydusjet og klar til en tur på byn, og når han dasser rundt hjemme i bare boxeren eller i joggebukse med et stykke grandis i hånden. Vi kan møte vennegjengen når vi vil (slipper "jeg kan ikke for skal møte kjæresten min idag). Vi lager middag sammen, ser film og gjør i grunnen det meste som ikke-samboere gjør også. Har da ikke mistet romantikken enda. Han har stadig noe han er lykkelig for å kunne vise meg og jeg er lykkelig for at han viser meg det enten det er en ny teknisk greie til han selv, noe til oss eller noe til meg (sjokolade? en fargerik post-itblokk? O lykke!). Vi slipper å lure på hvor lenge det er til neste gang vi sees. Vi kan ha sex nesten når vi vil (ikke akkurat hver dag, men flere ganger i uken i hvertfall). Er da ikke mindre kåt enn før bare fordi vi bor sammen, vel.

Men..det vet dere vel ikke før dere har prøvd... ;)

Lenke til kommentar
Gjest Guest_Meeko_*
Jeg tror egentlig det kommer mye an på jenta. Jeg har vært med kjæresten i tre måneder sammenhengende, og jeg mener uten skole, uten noen form for distraksjon, mye alene hjemme, ingen som ber oss om å gjøre noe som helst, og jeg føler sexlivet vårt bare tar seg opp.

Enig!

Jeg og kjæresten har forresten bodd sammen i over et år.

Lenke til kommentar
Gjest Guest_trengerlitthjelp_*
"syns det var såpass hyggelig av meg å følge deg helt hjem, at nå føler jeg du skylder meg en middag. Skal vi si lørdag? ;-)"

 

:)

 

Der var det gjort. Melding sent. Nesten lik forslaget ditt toth. Neeeeervøs. :p

Lenke til kommentar
"syns det var såpass hyggelig av meg å følge deg helt hjem, at nå føler jeg du skylder meg en middag. Skal vi si lørdag? ;-)"

 

:)

 

Der var det gjort. Melding sent. Nesten lik forslaget ditt toth. Neeeeervøs. :p

Haha, good goin'! :thumbup:

 

Håper resultatet blir slik til at du takker meg og ikke hater meg.. ;)

Lenke til kommentar
Gjest trengerikkehjelpmer:D
"syns det var såpass hyggelig av meg å følge deg helt hjem, at nå føler jeg du skylder meg en middag. Skal vi si lørdag? ;-)"

 

:)

 

Der var det gjort. Melding sent. Nesten lik forslaget ditt toth. Neeeeervøs. :p

Haha, good goin'! :thumbup:

 

Håper resultatet blir slik til at du takker meg og ikke hater meg.. ;)

 

der var daten satt.

 

du er min nye gud toth. takk skal du ha :D:D:D

Lenke til kommentar

Samboerskapets alfa omega er rett og slett å gi og ta. Det er svært vanskelig å finne den balansen, og jeg kastet ut min saboer etter 3 års forhold, derav 1,5 år vi bodde sammen. Det som skjærte seg i vårt forhold var at jeg var moden, og han overhode ikke. Gamblet bort pengene sine, ryddet aldri opp etter seg, sov mesteparten av ettermiddagen (helt til jeg vekte han), var utrooooolig lat osv..

 

MEN! Det er også positive sider med å bo sammen; man kan kose når man vil, ta oppvasken sammen, lage mat sammen, overraske hverandre, handle på IKEA :dribble: (hehe), handle mat sammen, sitte å kose i soffaen, ingen trenger å dra hjem fordi de skal på skole/jobb, sove sammen hveeer natt (savn).

 

Så det handler vel bare om å finne den som utfyller deg og vise versa, ikke sånn som jeg som fant en baby. hehe ;)

Lenke til kommentar
"syns det var såpass hyggelig av meg å følge deg helt hjem, at nå føler jeg du skylder meg en middag. Skal vi si lørdag? ;-)"

 

:)

 

Der var det gjort. Melding sent. Nesten lik forslaget ditt toth. Neeeeervøs. :p

Haha, good goin'! :thumbup:

 

Håper resultatet blir slik til at du takker meg og ikke hater meg.. ;)

 

der var daten satt.

 

du er min nye gud toth. takk skal du ha :D:D:D

Så knall! :woot:

Flott å kunne bidra litt, det varmer. Vi forventer selvsagt rapport etter endt date :)

Endret av toth
Lenke til kommentar
Det som skremmer meg med samboerskap er muligheten for å miste intimiteten i forholdet. Og at livet skal falle i endeløse rutiner.

 

Heldigvis er det et problem for fremtiden. Jeg har ikke engang funnet en jente jeg kunne tenke meg å flytte sammen med enda. Det får bli en dag av gangen. :)

 

Jeg og min kjære har bodde sammen i 14 måneder. Jeg ville ikke bekymret meg for å miste intimiteten i forholdet. Vår er iallefall meget godt inntakt, og jeg er mer forelska i han nå enn noensinne. Jeg er fremdeles på stadiet hvor jeg sitter på jobb hele dagen og GLEDER meg til å se smilet hans når jeg kommer hjem og vi begge er ferdig på jobb.

 

Lise: Jeg kan trøste deg med at når du først har bodd sammen med en "baby" , så vil du sette tusen ganger mer pris på når du finner en stabil fyr! Jeg kan ikke sette ord på hvor fint det er å slippe å bekymre meg for typen sine penger. De passer han fint på selv, og så kan jeg konsentrere meg om mine :love:

Endret av L_C
Lenke til kommentar
Gjest trenger hjelp!

Jeg var sammen med kjæresten min litt i overkant av fire år, bodde sammen og alt, så ble det slutt. Vi har møttes i jevne mellomrom, noe som som regel har resultert i mer enn bare prat, men alt har bare virket litt overfladisk inntil nå den siste månen. Det virker som om han er blitt mer interessert i å finne tilbake til det vi hadde før. Det er han som begynner å ta på meg og kysse meg, men fortsatt får man ingen koselig ord som: "jeg er glad i deg, savner deg, tenker på deg" og alt det man pleide å få før. Vet ikke om dette er fordi han er "redd" for å ta det første steget.

 

Det var han som gjorde det slutt med meg, så for meg så virker det mest logisk at det er han som må ta initiativet nå. For så lenge jeg ser en mulighet for at han vil vi skal bli sammen igjen, så vil ikke jeg komme meg over han og gå videre.

Er dette dumt av meg? Bør jeg ta initiativet og spørre han om hva han mener med alt, om han ønsker at vi skal bli sammen igjen? Eller bør jeg rett og slett innse at skuta har seilt for min del, og komme meg videre? Klarer ikke lenger å bli holdt på pinebenken. Er redd for at det er ren utnyttelse av meg fra hans side :dontgetit:

Hva skal jeg gjøre????

Lenke til kommentar
Meg og kjæresten skal på Ikea i høstferien, sett at jeg har fått jobb + lønn by then, og herregud så blakk jeg kommer til å være etterpå. Jeg elsker ikea. Kjøper alt fra duftlys til stueplanter der. Kjøpte vel 7 pakker telys sist jeg var der (i vinter) og jeg er snart tom.

I know :love:

IKEA! Kjøper meg lys, vase-tinger, lamper, bilder, speil og alt annet "nyttig" jeg finner på veien :) Dagen blir fullkommen!

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...