Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Den store kjærlighetstråden v3


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Vi sier nesten aldri "jeg elsker deg" til hverandre. Vi sier det jo, i spesielle settinger, men ikke for ofte, føler at "elsker deg" er såpass sterke ord at det blir feil å bruke de hele tiden. Vi sier derimot "glad i deg" etc daglig, men ikke nødvendigvis mange ganger per dag. Ofte vises det via handlinger som at man stryker hverandre rygg, armer osv, kyss på kinnet/munnen etc. Det koseligste er å sitte i sofaen mens jeg sitter i armkroken hans og han stryker meg over håret. :)

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Så var det "min" tur. Vi møttes når jeg minst ventet det, hater å innrømme det. For første gang i livet følte jeg denne kjemien de snakker om, nesten med en gang vi begynte å prate visste jeg at jeg likte han. Det har jeg ikke opplevd før.

 

Han virker ganske forelsket og løfter meg opp på alle måter. Jeg er ikke forelsket-forelsket, men jeg kan virkelig ikke se for meg at jeg ikke har han med meg videre i livet. Nå synes jeg det er litt skummelt at det går så fort frem. Venter liksom på at han skal "våkne". Nå inkluderer han meg i fremtiden sin når han prater om den. Han forteller familie og venner om meg, og selv om jeg synes det er rart og litt ubehagelig, så føler jeg at det er helt riktig. Så riktig at jeg gjør det samme som han og egentlig føler at vi er kjærester. Vi har ikke snakket om det, og jeg føler ikke at jeg trenger det heller. Tror det er min måte å holde litt igjen på selv om dette bare fører en vei. Er det unormalt å ikke bli stein, hakke forelsket? At det heller vokser frem litt etter litt, etterhvert som man blir bedre kjent? Dette er bare så rart ukomplisert og veldig fint.



Anonymous poster hash: 950f6...cf2
Lenke til kommentar

Nei, etter disse innleggene føler jeg meg som en fløtepus eller noe slikt. Det er ikke meg. Vi koser mye og har det veldig fint sammen. Jeg vet hun har sterke følelser for meg, og om hun sier det eller ikke skal ikke bety så mye. Det gjorde uansett godt å lufte tankene! 

 

Du e rikk edet i det hele tatt. Alle forhold er forskjellige og det som føles riktig for andre trenger nødvendigvis ikke være riktig for deg og din.

 

 

Så var det "min" tur. Vi møttes når jeg minst ventet det, hater å innrømme det. For første gang i livet følte jeg denne kjemien de snakker om, nesten med en gang vi begynte å prate visste jeg at jeg likte han. Det har jeg ikke opplevd før.

 

ut ifra det du skriver virker det som du har truffet en sjelefrend.

Lenke til kommentar

Føler meg helt forferdelig. Sa noe stygt til kjæresten fordi jeg var sint, så stormet jeg ut. Nå er jeg sikker på at han ligger der og er nedfor. Men jeg klarer ikke å ringe og si unnskyld på grunn av det som utløste reaksjonen min. Likevel har jeg jævlig dårlig samvittighet, selv om han har såret meg ti ganger verre mange ganger og ikke har brydd seg noe særlig etterpå. Joda, han har sagt unnskyld og sånt, men tror ikke han har hatt noe særlig dårlig samvittighet. Men det får jeg når jeg sier sårende ting, selv om det er provosert. Nå ser jeg for meg at hele dagen er ødelagt, og dritt stemning hjemme. Orker ikke å dra hjem.

 

Anonymous poster hash: dc1a1...715

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Dagens kjærlighetsrant:

 

Treffer dame jeg ha snakket mye med på nett. Fullklaff på første møte (føler i alle fall jeg). Avtaler nytt tidspunkt for å møtes igjen (hun skal være med meg på et arrangement jeg skal delta på). Hun avlyser (helt legitim årsak, så jeg ser ikke noe problem med det). Snakker med henne den dagen vi skulle ha møttes, for å fortelle hvordan det gikk.

Et par dager senere, midt i en lengre utveksling av dirty meldinger, så ringer hun plutselig for å fortelle at den dagen vi egentlig møttes, så hadde en annen fyr kommet på besøk til henne, og de hadde så mye til felles. Så hun kunne ikke fortsette noe med meg.

Vi hadde blitt enige om at det var greit å treffe andre, men å gjøre det på et tidspunkt hvor vi opprinnelig hadde en avtale, det er ikke greit. Uansett om det kom i stand etter avlysningen eller ikke.

 

Det var dagens rant, nå kan dere fortsette å være lykkelige og klissete :p

Lenke til kommentar

Nå tror jeg på ingen som helst måte at hun avlyste med meg for å kunne dra på date. Hun skulle passe ungen til ei alvorlig syk venninne, og han spurte om han kunne komme innom, uten å vite at hun var barnevakt. (Refererer her til det hun har fortalt meg, jeg har jo ingen måte å kontrollere om det stemmer)

 

Heldigvis er jeg ikke mer nærtagende enn at jeg klarer å glede meg på andres vegne, for det ser ut som hun har det veldig bra med ham nå. (Felles venner, så jeg gidder ikke lage drama ved å slette/blokkere på sosiale medier.)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...