Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Den store kjærlighetstråden v3


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Vet ikke helt om det er rette tråden å poste i men vi prøver oss.

Har selv vært i et forhold og ekteskap (la ut om langdistanseforholdet her for noen år siden) og det er jo som sagt skilmisse nå.

 

Merker at jeg setter pris på å være alene men som også mange andre nevner så er det den der nærheten som er savnet. Har hatt en date som faktisk var virkelig en fantastisk jente men det var meg som trakk meg unna der og stoppet det. Litt kjipt men heldigvis har jeg fått en god venn utav det som jeg ikke angrer på at jeg har fått :) Og hun har funnet en hun klaffer veldig godt med så tommel opp og all lykke til henne.

 

Fant ut en ting om meg selv her om dagen : I alle forhold jeg har hatt har alltid jeg blitt valgt av jenta og ikke omvendt og det er alltid jeg som har satt en stopper for det.

 

Aner ikke om det gir grunnlag for livsvurdering og filosofering rundt det men syns det er en viktig innsikt i meg selv egentlig. Er nok ikke klar for å binde meg enda - rett og slett fordi jeg ikke selv vet hva jeg vil og om jeg er klar for å åpne meg og dele meg selv igjen på det nivået enda. Jeg aner ikke helt men så lenge det er såpass tvil i meg selv så syns jeg det blir feil å prøve å finne noen.

 

Eller - jeg vet ikke. Om det bare er fordi jeg ikke har funnet den "rette" enda eller noe annet svada jeg finner på for å ligge rundt men tviler på det.

 

Trodde jo jeg fant "den rette" for noen år siden men tror kanskje den skaden som skjedde da trenger mer tid på seg til å rette seg selv opp. Huff - klageklageklage fra min side her i dag - ikke meninga det da men sånn gikk det til.

Lenke til kommentar

Skjedde det noe mer Krisha?

Nei, jeg er litt tilbake i "gammelt spor" og har plutselig han og 4 andre for hånden, men jeg gjør ingenting med det egentlig. Mest fordi jeg på en måte ikke har lyst på kjæreste i det hele tatt fordi jeg føler meg for ung til å finne den jeg vil tilbringe evigheten med, og dessuten har jeg bare tid om natten.

 

Kjenner alt i meg bremser med en gang jeg tenker på at jeg kanskje burde finne på noe som ikke involverer overnatting, så jeg har latt være å finne på noe som helst tilfelle de blir forelsket.

 

Kjedelig å bare stå på stedet hvil, så jeg må vel handle før mulighetene forsvinner, og da velge en. :p

Lenke til kommentar

g@bb@: Jeg tenker at du ikke er klar. Sånn i det store bildet så har du ikke vært singel lenge. Ta tiden til hjelp. Det å gå gjennom en skillsmisse er en prosess, det vet vi jo begge alt om. Når ting har roet seg, så vil du nok også bli klar for å slå deg til ro, det er jeg overbevist om. Og jeg tenker at med den relativt korte merittlisten din (siden du har hatt et så langt forhold), så ville jeg ha lagt det på "tilfeldighetskvoten" at det er du som alltid har avsluttet forholdene. Jeg synes egentlig du er ganske bevisst på saken allerede, da du heller velger å være alene enn å velge "hva som helst". Jo mer bevisst du er på dette, dess mindre sjanse er det for at det ender som det alltid har gjort. Jeg tror rett og slett du ikke har møtt den rette enda.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

g@bb@: Jeg tenker at du ikke er klar. Sånn i det store bildet så har du ikke vært singel lenge. Ta tiden til hjelp. Det å gå gjennom en skillsmisse er en prosess, det vet vi jo begge alt om. Når ting har roet seg, så vil du nok også bli klar for å slå deg til ro, det er jeg overbevist om. Og jeg tenker at med den relativt korte merittlisten din (siden du har hatt et så langt forhold), så ville jeg ha lagt det på "tilfeldighetskvoten" at det er du som alltid har avsluttet forholdene. Jeg synes egentlig du er ganske bevisst på saken allerede, da du heller velger å være alene enn å velge "hva som helst". Jo mer bevisst du er på dette, dess mindre sjanse er det for at det ender som det alltid har gjort. Jeg tror rett og slett du ikke har møtt den rette enda.

Ja - det høres ihvertfall veldig riktig ut det du skriver der. Slenger det på "tilfeldighetskvoten" og legger meg ikke mer oppi det rett å slett. Å overanalysere saken tviler jeg på at hjelper ?. Får dra ananas-teorien på de tankene å finne noe annet å tenke på ?.

 

Dukker nok opp en eller annen en eller annen gang på et eller annet sted når jeg gjør et eller annet. Tar det knusende med ro tror jeg og gir slipp på eventuelle peppermø tanker jeg enn måtte ha streifet innom rett å slett ?. Takk for svar forresten - alltid særdeles hyggelig å prate med deg ?

Lenke til kommentar

Får vel bli litt mer filosofering og slikt fra min side idag.....

 

Flyttet hjem til Bergen for en snau uke siden etter å ha bodd sammen med samboer i litt over ett år (ble sammen tidlig 2012) og merker at jeg blir mer og mer "opplyst" etterhvert som dagene går. Tar meg selv i å gå litt i tankeboksen med hvordan hun har det, hva hun gjør på osv. men til syvende og sist "bryr" jeg meg ikke, hun lever sitt liv og jeg lever mitt. Vi kommer nok garantert til å møtes igjen 1-2 ganger i året siden vi har samme omgangskrets, men det er ikke noe jeg tenker for mye på.

 

Hele uken jeg kom hjem så var hele uken satt av til meg av vennene mine. Den ene dagen kidnappet de meg nærmest og slengte meg i baksetet på en sedan og hadde stelt i stand surpriseparty siden jeg hadde flyttet hjem, noe jeg aldri hadde trodd de kom til å gjøre. Kjøpt en sekspakning med favorittølet mitt + en liter med brennevin, var ute på byen intet mindre enn fem dager på rad. Jeg visste at jeg hadde gode venner, men ikke så gode og omtenksomme venner.

Det eneste jeg savner er den nærheten og bekreftelsen på at det er noen som finner meg attraktiv og er glad i meg. Jeg fikk vel på en måte "bekreftet" at jeg er attraktiv når jeg var på byen og sov hos en bekjent av det motsatte kjønn, men bare det å ha noen en kan snakke med osv. Merker iallefall at jeg ikke er klar for noe seriøst forhold nå, det må nok gå en 2-3 måneder til (hun gjorde det slutt i juni.)

 

Ble vel noe OT her, men både det å være singel og i ett forhold er to ting som passer meg greit. Pros and cons på begge sider.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg har det kjempebra om dagen på kjærlighetsfronten. Etter å ha gått fra å være gift til separert så har jeg vært gjennom en lang prosess. I starten var jeg kjempenegativ og tenkte "herregud, jeg er 28 år, singel og har to barn. Jeg kommer til å ende opp alene. Ingen vil ha en dame med barn fra før". Så var jeg innom en periode hvor jeg datet veldig mye just for the fun of it. Etter hvert så begynte jeg å trives veldig godt med å være singel, og synes I grunn det var helt topp. Det er jo selvfølgelig da man treffer noen det klaffer med. Tre stk til og med.. datet alle tre en stund, men måtte ta et valg til slutt. Han ene var det relativt greit å dumpe, selv om jeg synes det var dritkjipt å ta selve praten. Han andre har blitt en god kompis, og det er fremdeles litt kjipt enda å gi slipp, siden han er en super fyr som jeg liker veldig godt. Men man kan ikke få i både pose og sekk. Han jeg dater nå er en jeg har datet før, og det endte ikke spesielt bra sist gang, men det føles helt annerledes ut nå. Vi er som to forelskede småunger når vi er sammen. Det er så behagelig og godt å være sammen med han. XD sorry for my rambeling.

Endret av darkness|
  • Liker 4
Lenke til kommentar

Tja, man forandrer seg jo med tiden. Man forblir ikke samme person hele livet. Alder og hendelser gjør ting med oss. Så, det er vel kanskje ikke så rart at så mange som ble sammen i ung alder skiller lag en del år senere av den grunn at de har vokst fra hverandre. Og på samme måte kan folk som ikke passet sammen tidligere plutselig finne tonen senere. :) Får håpe det går bra denne gangen, darkness|.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

To av dem visste at jeg datet andre. Han ene visste ikke, men der var det ikke så seriøst at det hadde noe å si. Vi møttes to ganger, og skulle ha møtt hverandre en tredje gang, men det ble ikke noe av pga sykdom.

 

Det er ikke så lenge som år i mellom sist gang vi holdt på, så det er litt rart at ting kan forandre seg så fort. Situasjonen er dog helt annerledes nå, og det gjør nok mye med oss begge to. Han er i hvert fall helt annerledes nå enn sist. Jeg merker at han gir mye mer av seg selv, og at han er forelsket. Det er flere småting som gjør at jeg skjønner at dette er noe han faktisk han investerer tid, krefter og følelser i, og det er grunnen til at jeg har turt å gå for dette på nytt. I starten var jeg veldig avventende og holdt tilbake både følelser og engasjement. Var litt brent barn skyr ilden. Akkurat nå er jeg i hvert fall glad for at jeg har valgt å satse på ham. Vi har det kjempebra sammen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Gikk gjennom listen av "interesserte" og satt til slutt igjen med en. Han er jeg oppriktig interessert i tilbake, tror jeg. Det som er litt "sprøtt" er at han er halvannet år yngre enn meg, og jeg har aldri holdt på med noen som er yngre. Likevel er han mer moden enn de fleste jeg har vært borti tidligere. Da spiller alder plutselig ingen rolle. Men vi får nå se på saken :p

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...