Snedige ting du lurer på V.2

[-trygve]

Hvorfor har tunge kjøretøy som busser og lastebiler sjelden bensinmotor?

[Flimzes]

Hvorfor har tunge kjøretøy som busser og lastebiler sjelden bensinmotor?

Dieselmotorer bruker betraktelig mindre drivstoff per mil. Spesielt på store motorer.

[-trygve]

Hvorfor har tunge kjøretøy som busser og lastebiler sjelden bensinmotor?

Dieselmotorer bruker betraktelig mindre drivstoff per mil. Spesielt på store motorer.

Fordi?

[Flimzes]

Høyere energitetthet i diesel enn i bensin.

Til gjengjeld så brenner det tregere og dermed på lavere turtall, men i store motorer med mye dreiemoment så har det ikke så mye å si.

[-trygve]

Høyere energitetthet i diesel enn i bensin.

Diesel har høyere energitetthet per volum en bensin, men per masse er det praktisk talt likt. Jeg tror heller det er et spørsmål om hvor effektiv motoren kan lages. Jeg vet at dieselmotorer oppnår litt høyere virkningsgrad enn bensinmotorer, men jeg vet ikke hvorfor.

 

Til gjengjeld så brenner det tregere og dermed på lavere turtall, men i store motorer med mye dreiemoment så har det ikke så mye å si.

Det er mulig at du er inne på noe av årsaken til den høyere virkningsgraden her, men jeg ser ikke helt koblingen ennå.

[ATWindsor]

Høyere energitetthet i diesel enn i bensin.

Til gjengjeld så brenner det tregere og dermed på lavere turtall, men i store motorer med mye dreiemoment så har det ikke så mye å si.

 

Det som har noe å si er vel effekten du får ut av det, om den effekten kommer som høyt moment og lavt turtall, eller høyt turtall og lav moment er vel ikke så relevant? Hvor stor forskjell er det i tapet i en girkasse mellom de to? Jeg tipper ganske liten.

 

AtW

[Flimzes]

Lavere turtall gir i utgangspunktet mindre tap i drivverk enn høyt turtall.

[Psykake]

Jeg lurer på hvorfor det er grammatisk rett å si:

 

"Jeg skal på postkontoret"

 

"Jeg skal i banken"

Endret 28. desember 2011 av Neptjune

[SeaLion]

I tunge kjøretøy trenger man motorer som gir masse dreiemoment. At diesel tidligere var et overskudssprodukt som oljeselskapene derfor solgte billig har også bidratt til at bensinmotorer knapt har blitt brukt i tyngre kjøretøy, billig drivstoff var svært interessant for de som måtte bruke mye drivstoff året rundt.

 

I våre dager har etterspørselen etter diesel blitt så stor at diesel nå er i ferd med å ta over som den prisdrivende komponenten når råolje crackes til de ulike bestandelene. Det at diesel i dag koster omtrent det samme som bensin skyldes derfor ikke ene og alene økning i de statlige avgiftene, men enda mer prisøkning på selve drivstoffet fra oljeselskapene, utfra prinsippet om tilbud og etterspørsel.

 

Diesel som drivstoff er langt vanskeligere å få fyr på enn bensin. I vanlig lufttrykk er det så godt som umulig å antenne diesel. Selv om man går på med gassflamme, så selvslukker dieselen når gassflammen fjernes. Bensin på bakken kan som kjent antennes av en liten gnist eller glo, og da har man fort et branninferno.

 

Når man forbrenner bensin i en forbrenningsmotor, så må trykket (kompresjonen) begrenses for å unngå selvantenning lenge før øvre dødpunkt. En sånn tidlig selvantenning kalles tenningsbank, og i verste fall kan slike tenningsbank (som er en slags eksplosjoner) sprenge av deler av stempelet og dermed også ødelegge motoren. Man begrenser derfor kompresjonen slik at man må antenne blandingen av luft og bensin med en gnist fra tennpluggen. Dette skjer noen få grader før øvre dødpunkt, slik at forbrenningen rekker å få maksimal utvidelse mens stempelet er på vei nedover igjen.

 

Fordi diesel er så tungantennelig så har dieselmotorer nesten dobbelt så høy kompresjon, så når dieselen sprøytes inn ved øvre dødpunkt, så selvantenner den. Dieselmotorer har derfor ikke tennplugger (men noen har glødeplugger, som brukes ved kaldstart om vinteren). Og motorblokken i dieselmotorer er som oftest laget av støpejern i stedet for aluminium, for å tåle kompresjonstrykket. Forbrenningstemperaturen i diselmotorer er langt høyere enn i bensinmotorer, noe som gir en langt mer komplett forbrenning av drivstoffet.

 

Dieselmotorer tåler dårlig høyt turtall, en dieselbil må derfor ofte gires mer enn en bensinbil, bensinmotorer har som oftest et mye bredere arbeidsregister. I racing som Formel 1 dras bensinmotorene ofte opp i 19000 o/m før man skifter gir, et sånt turtall ville sprengt en dieselmotor i fillebiter.

 

Dieselmotorer utnytter altså hydrokarbonene på en annen måte enn bensinmotorer, dette gir god effektivitet i et relativt smalt turtallsområde. Bensinmotorer er ikke like effektive ved lave turtall, og har derfor lavere maksimalt dreiemoment, men de har et bredt turtallsområde og kan derfor kompensere for litt lavere dreiemoment ved å øke turtallet og dermed effekten.

 

Ofte sammenligner man turbodieselmotorer med sugebensinmotorer, fordi det er det som nå tilbys. Men alle som har prøvd en turbobensinmotorbil vet at forskjellen mellom turbomotorer og sugemotorer er like stor innen bensinmotorer som innen dieselmotorer. Fiat har derfor planer om å erstatte de minste diesemotorene med små turbobensinmotorer, bensinmotorer er lettere og derfor bedre egnet for småbiler.

 

 

Forresten:

Den høye forbrenningstemperaturen i dieselmotorer gir et forurensingsproblem, dess høyere forbrenningstemperatur, dess mer nirogenoksid (NO) og nitrogendioksid (NO₂) dannes det. Disse såkalte nitrøse gassene bidrar til å øke forekomsten av smog og sur nedbør. Diseleksosen inneholder også mer sot, sotpartiklene som dannes har en kornstørrelse som allergikere og astmatikere reagerer veldig sterkt på. Den økende dieselbilandelen er derfor dårlig nytt for de som er plaget nok som det er fra før.

 

Løsningen på sotpartikkelutslippet vil være sotfiltre i eksosrøret (noen dieselbiler har dette), og det finnes også forslag om eksoskatalysatorer for å bøte på NOx-problemet.

Endret 28. desember 2011 av SeaLion

[Flatlus]

Varierer temperaturen i et "vanlig" bål enormt?

[ATWindsor]

I tunge kjøretøy trenger man motorer som gir masse dreiemoment. At diesel tidligere var et overskudssprodukt som oljeselskapene derfor solgte billig har også bidratt til at bensinmotorer knapt har blitt brukt i tyngre kjøretøy, billig drivstoff var svært interessant for de som måtte bruke mye drivstoff året rundt.

 

Enn så lenge gir er oppfunnet, så trenger man vel strengt tatt ikke det?

 

AtW

[SeaLion]

I tunge kjøretøy trenger man motorer som gir masse dreiemoment. At diesel tidligere var et overskudssprodukt som oljeselskapene derfor solgte billig har også bidratt til at bensinmotorer knapt har blitt brukt i tyngre kjøretøy, billig drivstoff var svært interessant for de som måtte bruke mye drivstoff året rundt.

Enn så lenge gir er oppfunnet, så trenger man vel strengt tatt ikke det?

Det stemmer forsåvidt. Men giring gir et visst tap.

 

Mange elbiler har ikke giring, for elmotorer har et høyt dreimoment i nesten hele turtallsområdet. Man kan derfor både ta løs og kjøre i toppfart med en elbil uten å ha kløtsjet eller girt.

 

Hovedårsaken til dieselmotorenes popularitet har som sagt vært det at diesel tidligere var et billig drivstoff. Det er jo forsåvidt derfor dieselmotorer har blitt så populært i mindre biler også, i hvert fall inntil nå.

[TMB]

Hvor mye varme kan man få ut av et telys? Lurer på hva det koster å varme med telys kontra strøm.

Mener å huske at det er 25W per telys.

[Kakofoni]

Jeg lurer på hvorfor det er grammatisk rett å si:

 

"Jeg skal på postkontoret"

 

"Jeg skal i banken"

"Postkontoret" er konkret og lokalt - en avgrenset form av postvesenet. Banken er større og har en videre betydning. Men det er viktig å vite at det handler mye om ren intuisjon og at disse reglene ikke er perfekte, siden almenn bruk av preposisjoner ikke er perfekt.

[Rudde]

Hei! Jeg lurer på hvor mange liter (og %) brus som blir helt ut/kasta vært år.

[sinnaelgen]

elgen, tips til å se om du skal poste:

 

Jeg vet 100% sikkert svaret på spørsmålet.

Jeg vet ikke 100% sikkert svaret på spørsmålet.

 

Post kun når du er sikker, evt. har lest deg opp, og kan svare på en godt formulert og gjennomtenkt metode.

 

Det er ingen som er 100% sikker når de svar her.

Når jeg forsøker å svare så er jeg så sikker som jeg kan.

På grunn av tidligere "bommer" så er man med Argus øyne på et hvert svar jeg kommer med.

I tileg er det ikke sikker at måte svaret blir lagt frem på er en måte som blir godtat selv om svaret er rett .

 

Hvorfor skal det være slik ?

 

snedig spørsmål : hvorfor skal man bare godta svar som er lagt frem på "korekt måte" ?

[Superslask]

Prøv å vær litt mer pessimistisk til dine egne kunnskaper og forståelse. Uttalelser som "elektrisitet er naturen sin egen form for energi" som i seg selv gir null mening, hvor du etterpå legger til at ved kjemi kan vi også få elektrisitet blir alt bare rabbel, usammenhengende og ikke minst ødeleggende.

 

Man skal ikke bare godta svar som er lagt frem på "korrekt måte", derfor er det gjerne bra å legge ved dokumentasjon til sine uttalelser i en tråd som denne. En god forklaring ("korrekt måte"?) som støttes av en langt mer utfyllende wiki-link som igjen gjerne peker til vitenskapelige utgivelser er selvfølgelig bedre enn usammenhengende svada.

[Flatlus]

elgen, tips til å se om du skal poste:

 

Jeg vet 100% sikkert svaret på spørsmålet.

Jeg vet ikke 100% sikkert svaret på spørsmålet.

 

Post kun når du er sikker, evt. har lest deg opp, og kan svare på en godt formulert og gjennomtenkt metode.

 

Det er ingen som er 100% sikker når de svar her.

Når jeg forsøker å svare så er jeg så sikker som jeg kan.

På grunn av tidligere "bommer" så er man med Argus øyne på et hvert svar jeg kommer med.

I tileg er det ikke sikker at måte svaret blir lagt frem på er en måte som blir godtat selv om svaret er rett .

 

Hvorfor skal det være slik ?

 

snedig spørsmål : hvorfor skal man bare godta svar som er lagt frem på "korekt måte" ?

Det er en forskjell mellom å formidle svaret på feil måte, og det å drive vranglæring.

 

Spørsmål: Er elektrisitet mer effektivt til oppvarming enn ved? Vil det ikke da være en motsigelse at det selges ved, og at denne industrien i det heletatt får holde på?

 

Spørsmål til: Er det noen spesiell grunn til at ikke latterlige store maskiner, som f.eks hurtigruta, går på elektrisitet? (Et gigantisk batteri) Det krever sannsynligvis enorme volum av batteri, men ser liksom enda ikke grunnen til at dette ikke skulle skjedd.

Endret 28. desember 2011 av Flatlus

[-trygve]

Spørsmål: Er elektrisitet mer effektivt til oppvarming enn ved?

Omtrent uansett hvordan du utnytter energi blir sluttproduktet varme, så varmeproduksjon har 100% virkningsgrad, men ikke alltid lokalt - en del av varmen kan ende opp et annet sted enn der du ønsker. Når man brenner ved vil alltid en del av energien forsvinne ut sammen med røyken slik at den ikke bidrar med å varme opp huset. Med elektrisitet kan dette problemet unngås, og all varme avgis der man ønsker. Svaret på spørsmålet ditt er derfor et betinget ja.

 

Vil det ikke da være en motsigelse at det selges ved, og at denne industrien i det heletatt får holde på?

 

Elektrisitet er en form for energi som er svært fleksibel å kan brukes til mye annet enn oppvarming. Ved (som energikilde) kan i praksis bare brukes til oppvarming. Så lenge tilgangen på elektrisitet er begrenset er det derfor fornuftig å bruke andre energikilder til oppvarming. Et annet aspekt er at vedbrenning ikke legger til mer karbon i kretsløpet enn det som allerede er der. Elektrisitetsproduksjon basert på olje, gass eller kull tilfører derimot mer karbon til kretsløpet. Med tanke på å unngå økt drivhuseffekt er det derfor bedre¹ å brenne ved enn å varme opp med elektrisitet. Et tredje aspekt er at det er sikkerhetsmessig gunstig å ikke være avhengig av bare en varmekilde. Hvis strømmen går når det er mange kuldegrader ute er det bra å ha et alternativ til elektriske ovner.

 

¹ CO₂-regnskapet i forbindelse med ved-brenning er komplisert, men i de fleste tilfeller er det jeg skrev over riktig.

[Puke Nukem]

 

Omtrent uansett hvordan du utnytter energi blir sluttproduktet varme, så varmeproduksjon har 100% virkningsgrad, men ikke alltid lokalt - en del av varmen kan ende opp et annet sted enn der du ønsker. Når man brenner ved vil alltid en del av energien forsvinne ut sammen med røyken slik at den ikke bidrar med å varme opp huset. Med elektrisitet kan dette problemet unngås, og all varme avgis der man ønsker. Svaret på spørsmålet ditt er derfor et betinget ja.

 

 

 

 

En sannhet med modifikasjoner. Ved elektrisk oppvarming vil man ha tap i overføringsnettet fra kraftverket.