Snedige ting du lurer på V.2

[.Marcus]

- Om en sol forsvinner som gravitasjonens midtpunkt for flere planeter, uten å ødelegger dem, svever de da ut fritt i verdensrommet? Eller vil de gå rundt den største planeten?

 

Hvis solen bare forsvinner så vil planetene fortsette rett frem. Farten i en sirkelbevegelse er tangentiell, dvs. at legemene vil fortsette langs denne tangenten når sentripetalakselerasjonen forsvinner.

 

Jeg tipper planetene vil ha en god del innvirkning på hverandres baner (relativt til størrelse og avstand, hastighet, retning, osv.), men den største planeten vil nok ikke være gravitasjonssenter i solsystemet på samme måte som solen var det før den forsvant.

[co2]

Har det noen gang blitt observert "frie planeter"?

[Essem]

Ville det ikke funket med "optiske" prosessorer med mindre bølgelengde?

Med større bølgelengde trenger du kjøl.

[Kahuna]

Varmen i jordas indre er rester fra skapelsen, i tilegg soerger nedbrytning av radioaktive stoffer(uran) for at temperaturen holder seg ved like. Har lest at jordas indre kun har blitt 80 grader kaldere siden liv oppsto..

 

 

Planetene ville nok seilt utover, om noen begynte aa sirkle rundt hverandre avhenger av hvor de er naa sola blir borte.

[Gjest Slettet+5132]

Rent fysiologisk; hva skjer med kroppen når man spiser for mye salt?

[L4r5]

Det står noe om det her. http://www.helsebiblioteket.no/Forgiftning...kalier/4762.cms

Utover det så vet jeg lite om temaet.

[SeaLion]

Har det noen gang blitt observert "frie planeter"?

Ja, hvis man regner med såkalte planemoer. Disse er for små til å være stjerner, massen er vanligvis rundt 1% av vår egen sol, men de er likevel 4 til 10 ganger mer massive enn Jupiter. Dette er forresten også samme størrelse som mange kjente exoplaneter (planeter i andre solsystem). De fleste av disse planemoene er enslige kjemper, men for et par år siden oppdaget man et spesielt tvillingpar som sirkler rundt hverandre som en slags miniversjon av dobbeltsjerner:

http://www.forskning.no/artikler/2006/august/1154516208.18

Endret 2. november 2008 av SeaLion

[CFM]

På bilen vil man gjerne ha 90 grader i motoren. Hvilke komponenter i motoren skal være 90 grader?

[SeaLion]

På bilen vil man gjerne ha 90 grader i motoren. Hvilke komponenter i motoren skal være 90 grader?

Kjølevannet. Blir det varmere kan kjølevannet begynne å koke. I lavlandet kunne man sikkert brukt 95 grader, men for å gi en sikkerhet mot overkoking ved passering av høytliggende fjelloverganger har man valgt ca 90 grader.

[CFM]

Men hvorfor vil vi ikke ha kjølevannet kaldere?

[cp-nilsen]

Men hvorfor vil vi ikke ha kjølevannet kaldere?

På denne årstiden er det ihvertfall kjekt med litt varme

[CFM]

Ja selvsagt, men hvorfor ikke f. eks 40 grader? Er det på grunn av at det ville krevd for mye å kjøle ned eller at det ville blitt et problem med å smøre ettersom olja/smøring ville blitt for tykk?

[ChrML]

Men hvorfor vil vi ikke ha kjølevannet kaldere?

Iom at en bil er en forbrenningsprosess er det ikke mulig å holde ca si 30 grader da uten noen enorm kjøling, si at du kjører en plass det er 50 grader, så vil bilen bli litt varmere pga at bensin som eksploderer blir ikke bare bevegelsesenergi, men også varmeenergi, og det skal være litt temperaturforskjell mellom kjølevannet og lufta rundt for å gi effektiv kjøling.

 

Men hvorfor vil vi ha temperaturen så stabil som mulig på et kjennt punkt?

Som kjent så utvider metall seg når det blir varmt og krymper når det blir kaldt. Det er mange små klaringer inni motoren, du har så og så mange mikrometer mellom stempler og sylindere, lagerbaner, osv... Disse verdiene er beregnet på en driftsvarm motor og motoren bør da ha den temperaturen når den går for å ikke slite unødvendig mye på metallet.

 

Man skal som kjent ikke kjøre en kald motor hardt, og det er nettopp pga dette med klaringer og oljetemperatur. Kjører man hardt på en kald motor så slites den ekstremt fort pga feil klaringer og hard kjøring, pluss at du risikerer å skjære den iom at utsatte plasser (stempler fex) blir varmere enn større gods (sylindervegger), stempelene utvider seg fortere enn sylinderen, det blir for trangt, oljelaget blir borte og det "sveiser" seg sammen så og si. En kald olje smører også dårligere enn en varm olje pga at den har den riktige viskositeten ved drifttemp.

 

Kaldstarter er det som sliter mest på motorer, hadde du gitt motoren din ekstremt god kjøling så den hele tia ligger på 20 grader så hadde den nok ikke holdt 50 000 km engang før den var utslitt .

Endret 2. november 2008 av chrml

[CFM]

Aha. Det var noe sånt jeg ville frem til. Takk

[Simen1]

Mulig et dumt spørsmål, men hvorfor brukes vann som kjølemiddel i bilmotorer? Kunne det f.eks vært designet en motor for oljekjøling og klaringer deretter? Så kunne driftstemperaturen vært høyere enn 100°C og man har sluppet fare for koking.

[L4r5]

Jeg tipper det har med tilgjengelighet å gjøre. Vann får man tak i overalt om man skulle være uheldig.

[Khaffner]

Brukes det ordentlig smeltet sjokolade i sjokoladereklamer hvor det vises rennende sjokolade flyte rundt i former og bli rørt rundt? Har hørt "rykter" om at det bare er en slags olje som ligner noe helt sykt.

[Reeve]

Jeg vet ikke, men jeg har jobbet på Minde sjokolade, og der fikk jeg se (og smake ) helt fersk sjokolade som enda ikke var stivnet. Den så i hvertfall helt lik ut (og smakte fantastisk!).

[Awesome X]

Mulig et dumt spørsmål, men hvorfor brukes vann som kjølemiddel i bilmotorer? Kunne det f.eks vært designet en motor for oljekjøling og klaringer deretter? Så kunne driftstemperaturen vært høyere enn 100°C og man har sluppet fare for koking.

 

Som du sikkert har hørt mange ganger så er vann et sært stoff. En av disse særheten er bl.a. at det er en av de veskene som har høyest spesifik varmekapasitet, noe som vil si at det kan fjerne/transportere mer varme sett i forhold til menge enn de fleste andre vesker.

[SeaLion]

Mulig et dumt spørsmål, men hvorfor brukes vann som kjølemiddel i bilmotorer? Kunne det f.eks vært designet en motor for oljekjøling og klaringer deretter? Så kunne driftstemperaturen vært høyere enn 100°C og man har sluppet fare for koking.

På 80-tallet jobbet faktisk mange bilprodusenter med forsøksmotorer som ikke krevde noen som helst kjøling, verken med luft, vann eller olje, såkalte adiabatiske motorer. De var laget av keramere i stedet for metall. Men slike motorer var nesten umulig å lage for keramerne lot seg ikke maskinere etter at de var brent/herdet, så alle klaringer måtte være riktige i utgangspunktet. Dessuten krymper kjeramerne under herdingen, denne krympingen måtte man også ta hensyn til. Å masseprodusere de ville derfor blitt "astronomisk" dyrt.

 

Virkningsgraden på disse motorene ble rapportert å være over dobbelt så bra som vanlige forbrenningsmotorer, som har en virkningsgrad på ca 35%. Så hvis en eller annen klarer å finne på en billig måte å produsere adiabatiske motorer på, så kunne bilene kjørt minst dobbelt så langt med samme drivstoffmengde. En ulempe med adiabatiske motorer, spesielt her oppe i det kalde nord, er at kupévarmeren ikke kunne tappe varme fra motorens kjølevann, så disse bilene måtte utstyres med en seperat kupévarmer.

 

I Formel 1 har de forresten kjølevannstemperatur på godt over 100 grader. De bruker et kjølevannssystem som står konstant under trykk, noe som øker vannets kokepunkt. Disse motorene har så snevre toleranser at det ikke er mulig å kaldstarte de, motoren må forvarmes før motoren kan startes. Dette gjøres med noe som minner om en hjerte-/lungemaskin, man kobler seg rett og slett på kjølevannsystemet og pumper varmt vann gjennom motoren.

Endret 3. november 2008 av SeaLion