Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×

Jus-tråden på høyt nivå.


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Skrevet

^Jupp.

 

Dette ser ut som Rt. 1935 s. 981 (Bygland) med noen mindre variasjoner.

 

Arvingene/dødsboet/H trenger ikke ekstingvere noen rett - de har hatt retten hele tiden. Det er konkursboet som eventuelt må ekstingvere, og det er det ikke grunnlag for. Tingl. § 27 gjelder bare rett "ervervet ved avtale".

 

 

  • Liker 1
Skrevet

Betingelsene for vindikasjon av penger har tradisjonelt vært formulert slik at betalingsmottakeren må ha plikt til å holde pengene i egen kasse, og han må faktisk ha oppfylt denne plikten.
 
Kan dette prinsippet overføres til en problemstilling hvor A har solgt flere smaragder (med salgspant) til B, hvor salgspantet deretter har blitt blandet med identiske smaragder? Vil salgspantet i et slikt tilfelle falle bort? 
 
I panteloven § 3-17 (4) står det at "Avtalen må særskilt nevne de ting som panteretten skal omfatte". Altså panteobjektet må være identifisert. Som følge av dette kan vel ikke panthaver ta beslag i hvilke smaragder han vil? 

Skrevet

Det nærmeste jeg har kommet frem til i spørsmålet over er at panteobjektet har gått tapt, jf. panteloven § 1-8. Selv om det er en veldig kreativ tolkning...

Skrevet

Tror ikke det? Om jeg bestiller en bok fra bokkilden på kreditt (de leveres med salgspant) og jeg går i butikken og kjøper to eksemplarer til av boka. Forsvinner salgspantet da om jeg setter alle i samme bokhylle og ikke lenger kan identifisere boka jeg kjøpte fra bokkilden?

Skrevet

Lov om hendelege eigedomshøve regulerer situasjonen der tingene tilhører to eller flere eiere. Her er det samme eier, men noen av tingene er beheftet med pant.

 

Jeg vil tro at hvis man er utenfor sammenføyningsregelen i panteloven § 3-19 kan panthaver vindisere. Årsaken til at man stiller opp særlige legitimasjonskrav for vindikasjon av penger er pga. pengers særlige fungibilitet og stilling som udiskutabelt betalingsmiddel, og en godtroende mottakers påfølgende lave aktsomhetskrav ved mottak av/oppgjør i penger. Disse hensynene gjør seg ikke gjeldende i særlig grad for smaragder.

Skrevet

Lov om hendelege eigedomshøve regulerer situasjonen der tingene tilhører to eller flere eiere. Her er det samme eier, men noen av tingene er beheftet med pant.

Takk, du har selvfølgelig helt rett.
Skrevet

Jeg vil tro at hvis man er utenfor sammenføyningsregelen i panteloven § 3-19 kan panthaver vindisere. 

 

På hvilket grunnlag kan panthaver da vindisere? For at panthaver skal kunne kreve pantet utlevert så må vel et av vilkårene i panteloven § 1-9 (om førtidig forfall) være oppfylt? Hvordan kan panthaver vindisere når han ikke vet hvilke gjenstander som er hans? 

 

Jeg er forvirret. :D 

Skrevet (endret)

Det prinsippielle spørsmålet er uansett hva som skjer med panteobjektet når det ikke lenger lar seg identifisere sammen med en gruppe identiske gjenstander. 

 

Sett at jeg går i en sykkelbutikk og tar sykkelen min (som er beheftet med salgspant) med meg inn. Etter en stund stiller en medarbeider sykkelen sammen med andre identiske sykler. Like etter blir sykkelbutikken slått konkurs. 

 

Her kunne jo evt. hendelege eigedomshøvelova komme inn, men spørsmålet blir jo likevel hva som skjer med salgspantet. 

Endret av Star Fox
  • 1 måned senere...
Skrevet

H har salgspant i vare X solgt til A.

A selger varen til B.

B var i godtro ved overtakelsen – panteretten faller derfor bort som følge av ekstl. § 1 nr. 3.

B selger varen til C.

C visste at H opprinnelig hadde salgspant i X.

 

Vil panteretten H har i X i et slikt tilfelle gjenoppstå eller er den retten borte for godt? 

Skrevet

H kan ikke utlede større rett fra C enn han kunne fra B. At C visste at H opprinnelig hadde salgspant i X hindrer ikke C i å nyte godt av Bs manglende kunnskap, og det er Bs rettsposisjon C trer inn i som kjøper, ikke As. 

  • Liker 1
  • 1 måned senere...
  • 6 måneder senere...
Skrevet

Ja, det er vanlig i kommersielle kontrakter, spesielt i kampens kontrakter skrevet på engelsk. Etter min oppfatning er det bare tøv, for det følger nok allerede av bakgrunnsretten.

 

Har aldri hørt noen kalle det salvatorisk klausul, da.

Skrevet

Stusset bare siden jeg ser det i tyske og sveitsiske leiekontrakter hele tiden. Har bare oversatt bestemmelsen "salvatorische Klausel" direkte, om det heter noe annet på norsk kan jeg ikke si noe om. :X 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...