Å slå dine barn. Hva mener du det er?

[Essem]

Jeg hadde uansett ikke hatt noe godt av å bli slått da jeg var mindre.

Endret 8. mai 2008 av -drugiS-

[EvenEleven]

Nei det er jeg helt enig i. Det mentale er værre enn det fysiske.

[Piratpjokken]

Å ikke kunne ta et tak i barna blir bare teit. Men å skade dem og slå dem er FEIL, FEIL, FEIL!

Om barnet blir holdt fast og blir tvunget til å høre på en ansvarlig person støtter jeg fullt ut, men at barnet får en håndflate langs kinnet og at noen hyler og skriker mot det, det eier jeg ikke toleranse ovenfor

 

 

Det er slik hjernen utvikler seg, at dersom du kjøper barnet en bok om geografi for eksempel, vil vel kanskje barnet interresere seg for dette senere i livet. Kjøper du en gitar, vil barnet kanskje bli musikalsk, og gir du dem en knyttneve, vil barnet mest trolig, i likhet med de 2 andre, dra frem dette senere i livet.

[PSV]

Syns å bruke lettere slag som straff er helt greit. Kan ikke benekte å ha blitt utsatt for det selv, men vil påpeke at dette var for mitt eget beste, og at jeg ikke har fått noen traumer av det.

 

Syns dog det skal gå litt langt før dette virkemidlet tas i bruk, burde sees på som siste utvei, for unger som er helt umulige. Hvis man slår så lærer de av det og den situasjonen gjentar seg ikke.

 

Det er selvfølgelig en aldersbegrensning på dette også, man slår ikke spedbarn.

[trn100]

Hvis man viser respekt og tillit skjer det heller ikke igjen. Har noe med å sette seg ned med dem å snakke MED dem fremfor TIL dem tror jeg

 

Andre metoder kan selvsagt også virke, men man slår altså ikke barn, så enkelt er det!

 

Ble gjort mye tidligere av foreldre som kanskje manglet respekt utover flathånden, og ja, det funket sikkert i mange tilfeller, men nå er det gammeldags.

[Sir_Wrathson]

Slår man barna sine, tror jeg det kan medføre feil utvikling av barnet. Det er jo bevist at barndommen spiller en stor rolle for personlighetsutviklingen til mennesker. At det blir utøvd vold mot et barn, skaper feil hos barn. Vold avler vold.

Blir lært at vold er en løsning på problemer og konflikter i livet, og at det er en måte å skaffe makt over andre på. Dessuten er det lovsatt at det ikke er lov å slå barn, iallefall her i Norge.

Følger man de sentrale teoriene til oppvekstvilkår, strider det også imot der også. Man skal ha trygghet til foreldre, ikke et forhold hvor man alltid går rundt i redsel for å bli slått.

[eskhyo]

Et barn som slåes, mobbes og tortureres psykisk av sine foreldre vil selv begynne å anerkjenne disse virkemidlene som akseptable for å få frem sine meninger og behov. På grunn av den dårlige selvtilliten mange av disse barna bærer med seg hjemmefra vil de i mange tilfeller av desperate grunner begynne å benytte fysisk og psykisk vold for å hevde seg selv. Utagerende og voldelig ungdom gir ofte sterke mistanker om mislighold og utrygghet i hjemmet.

 

Et slag er ikke bare et slag. Det er et ledd i en evig voldsspiral. Velger man å unngå slaget, kan man være med på å knuse spiralen.

[trn100]

Et barn som slåes, mobbes og tortureres psykisk av sine foreldre vil selv begynne å anerkjenne disse virkemidlene som akseptable for å få frem sine meninger og behov. På grunn av den dårlige selvtilliten mange av disse barna bærer med seg hjemmefra vil de i mange tilfeller av desperate grunner begynne å benytte fysisk og psykisk vold for å hevde seg selv. Utagerende og voldelig ungdom gir ofte sterke mistanker om mislighold og utrygghet i hjemmet.

 

Et slag er ikke bare et slag. Det er et ledd i en evig voldsspiral. Velger man å unngå slaget, kan man være med på å knuse spiralen.

 

Støttes 100% og helt enig med Sir_Wrathson også!

 

At det finnes barn som kommer seg over det og klarer seg understøtter på ingen måte vold mot barn somn et mønster...

 

Samtidig forekommer det meg at enkelte barn har det tvert om også, med foreldre så blinde og/eller selvopptatte at de de ikke har øyne for sine mer eller mindre tvilsomme poder. Men dette er også foreldrenes feil og ikke barnas.

 

Det er altså ikke OK å banke andre's barn heller!

[Yurhoo]

Har ting gått så langt at du må slå ungen din så burde du ikke vært far fra starten av.

 

Et utrolig greit svar på hele tråden, syns jeg.

[pronoob]

Jeg sammenligner å oppdra barn litt som det med å dressere en hund.

En redd og/eller nervøs hund er meget farlig.

En hund som har respekt istedenfor redsel, er en hund slik den skal være.

[Vikingspeider]

Jeg sammenligner å oppdra barn litt som det med å dressere en hund.

En redd og/eller nervøs hund er meget farlig.

En hund som har respekt istedenfor redsel, er en hund slik den skal være.

 

Jepp, har hørt den historien.

 

Bestefaren hadde ansvaret for barna, da foreldrene ikke kunne. Gutten endte opp med å drepe mannen da han ble stor og sterk og farlig nok.

 

Jeg har uendelig stor respekt for mine foreldre, og mener de har gjort en veldig god jobb som det. Hvis det er nødvendig å slå barna sine for å få respekt, ja, da er man ikke mye å respektere. Man skal ikke ha respekt for vold, men det motsatte - ingen skal respektere deg om du gjør noe sånt.

 

Det går an å forstå at en forelder ikke klarer styre seg i en ekstremt hektisk situasjon som beskrevet på første side i tåden. Men det er ikke dette som er problemet - tingen er jo at barnet skal lære at fysisk avstraffelse ikke er akseptabelt. Foreldre som slår barna sine regelmessig er sannsynligvis ikke de som ber om unnskyldning for sitt bare liv, gråter og bærer seg i en halvtime etter det er skjedd. Mamma slo meg med flat hånd i ansiktet en gang i en spesielt stressende og vanskelig situasjon, noe som resulterte i nettopp dette; hun var helt ute av seg og syntes hun var en forferdelig mor i en lang stund etterpå.

 

Om man mister kontrollen fullstendig kan det diskuteres om man egentlig kan klandres for dette, og om det er forelderens feil. Men hvis foreldre altså bruker det regelmessig, er det nok ikke snakk om at man mister kontrollen, men at man ikke aner hva man driver med og hvilken fare man kanskje setter både seg selv og andre i, og hvilken skade man påfører barna, om ikke fysisk så i alle fall psykisk.

[Alinoe]

Å slå dine barn. Hva mener du det er?

 

Ulovlig.

[J@cob]

Fikk ris på rumpen når jeg var liten av pappa. Jeg vokste opp under en periode der han hadde det alt annet enn lett, og var mye agressiv, sur, gretten og, vel, deppa. Skulle egentlig lite til før jeg fikk ris, mente jeg selv da. Det som svei var ikke smerten, med ydmykelsen.

 

"Gå og legg deg!"

"Nei"

*ris*. You catch the drift.

[edge]

Slå som i "hold kjeft unge, jeg ser på baywatch" er både sykt, kvalmt og slemt.

 

Men litt ris som i "ikke knyttneven først mot pappas testikler" eller ren trass kan jeg forstå og godta..

 

I en situasjon hvor jeg selv er involvert vil jeg tro at andre midler(no tv for you, fratrekk i ukepenger etc) blir brukt istedet..

Endret 4. august 2008 av edge

[Gjest Guest_Siri_*]

Folk burde ikke slå barna sine. Har opplevd det selv. Moren min har slått meg siden jeg var 7, nå er jeg 17.

Det sårer, og du føler at de ikke er glad i deg, og ikke har respekt for deg.

 

Det som er værst, er at barnevernet ikke tar tak i det, og tvinger meg til å bo sammen med henne frem til jeg er 18.

[kaisnitt]

Jeg ble litt nysgjerrig på hva dere definerer som "å slå"? Er det snakk om lett ris på baken eller en saftig uppercut? Jeg mener selv alle former for vold er galt og gir helt feil signaler, men for ikke altfor mange år sidne var det normal standard å svare på alvorlige "tillitsbrudd" mot foreldrene med ris på baken.

 

det er ikke lov å slå barna sine i noen som helst situasjoner!!!!!!!!

[PyrionZ]

Kanskje klappe til, ikke så hardt at man kan skade. Men, så barnet skjønner hva som egentlig foregår mener jeg er greit. Ikke hele tia, men om det virkelig skjer noe alvorlig.

[ole_marius]

å slå barna funker veldig dårlig, det oppstår en dårlig form for respekt, husker selv at jeg fikk litt ris i ny og ne om det var noe veldig alvorlig, samt såpe i munnen min. men som sagt, å slå barn vil bare føre til flere problemer enn det kommer til å løses

[Shiktu]

Jeg ble slått som liten, også sparket.

Da jeg flyttet ut(for nesten ett år siden) har jeg aldri hatt kontakt med mine foreldre igjen.

Når de ringer, så legger jeg bare på eller slår av mobilen. Om de tar seg en tur til meg, går jeg og låser igjen døren. Og om jeg møter på dem i en butikk bare ignorer jeg dem.

 

De viste ikke respekt for meg, og de får ingen respekt fra meg. Det er døde i mine øyne.

 

 

(Kan nok være firkantet, men godt fortjent i mine øyne)

[Farmand]

Å banke sine egne barn henger ikke på grep. Men å klappse de synes jeg er helt greit med tanke på at man bør ha noenlunde disiplin. At alle psykologer og annet pakk idag påstår at barn bli psykisk syk bare man tar på dem, det gidder jeg ikke høre på