Finnes det en "gud"?

[ChrML]

Jeg leste en artikkel på nettet som heter Proof That God Doesn't Exist. Den var riktignok ikke helt optimalt skrevet og er litt hard og usaklig på enkelte steder, men den har en del gode poeng.

 

Her er mine synspunkter:

 

Før trodde de verden så slik ut:

 

Virker jo mest logisk sånn fra hverdagslig synsvinkel uten teknologi, ikke sant? Hvertfall, det var det de trodde på i gamledager da kristendommen oppstod. Himmelen må være et fint sted. Et stykke lenger opp over skyer er det alltid fint vær, gud sitter og ser ned på alle og alle som tror på han kommer til hans himmelrike når de dør. Ren ønsketenking å komme dit, så det må vel være noe attraktivt å bruke som argument for å få noen til å tro på kristendommen.

 

De som ikke tror på han kommer til helvete. Det må vel være ned under bakken? Men så fant vitenskapen ut at jorda er ikke flat, den er rund, og det er slett ingen plass i nærheten der gud sitter og ser ned på oss. Inni jorda er det heller ikke helvete... Hvor er dette da? Annen dimensjon eller bare lang langt unna?

 

Det er et ordtak (tatt fra artikkelen) som sier:

"A believer is a bird in a cage. A freethinker is an eagle parting the clouds with tireless wing."

 

Det ligger noe i det. Si du vil ha sex med noen du har vært sammen med i 3 måneder, men du kan ikke fordi en flere tusen år gammel tro uten vitenskapelig grunnlag sier at det er galt. En selvstendig tenker vet at sålenge begge parter nyter det og stoler på hverandre så er det ingenting i veien for det. Ingen verdenshersker legger seg opp i at et par har seg.

 

Sier det ikke litt om hvor våken og intelligent en person er hvis man tror blindt på noe man blir fortalt uten noe annet grunnlag enn antall andre personer som også tror på det. Hvis jeg sier at det sitter en stor skapning på månen med navn Dug som lagde jorda for mange tusen år sia og sendte de som ikke tror på han til Mars, ville du trodd på det da? Sannsynligvis ikke, men for 2000 år siden hadde sikkert en del folk trodd på det hvis de ble overvist i form av bøker og historier som viser sammenknytning til dems hverdag. Hvis da dette utbrer seg godt nok før vitenskapen beviser det motsatte så er det stor sjans for at du eller noen du kjenner hadde trodd på dette i dag.

 

Religioner som kristendommen sier at man skal vende det andre kinnet til og lignende, men hvor mye godt fører religionen egentlig med seg? Hvis du ser på hva som har skjedd jødene de siste 2000 årene nettopp på grunn av det med at de "drepte Jesus" så har de ikke akkurat vendt det andre kinnet til (eksempel: 1942). Se hva muslimene gjør med hverandre på grunn av troen sin. Muslimene går til såkallt "hellig krig" som er en unnskyldning mot religionen for å kunne starte krig mens de kristne går til krig med "gud på sin side". Ikke bare stjeler religionen viljen til folk, men den ødelegger også freden på jorda. Du kan si at man ikke kan skylde på religionen for det, men hvis du ser på islam så rettferdigjør boka dems (Koranen) voldtekt, mishandling og lignende... Det finnes land som er helt 110% styrt av religionens lover, og for å si det enkelt, det er et land der noen har det veldig bra og resten har det jævlig.

 

Jeg syns menneskeheten bør skjerpe seg og være mer kritisk til ting de blir fortalt. Det at de aller fleste her på kloden er religiøse og at USA nærmest styres av kristendommen er skremmende. Det finnes mange religioner her i verden, de aller fleste er i konflikt med hverandre og alle hevder de har rett. Selvfølgelig tar de aller fleste feil, det er ikke mulig at alle har rett, og hvis man legger fra seg alt av religion og tenker logisk på situasjonen kan jeg se at alle religiøse tar feil, og hvis ikke et gigantisk romlegeme dreper alt av liv på jorda så blir det religionene som gjør de.

 

Kan jeg bevise at gud ikke eksisterer, nei. Men kan du bevise at han eksisterer? Hvis jeg forteller deg at Dug på månen eksisterer, blir det jeg som må bevise at han eksisterer eller du som må dra til månen og finne ut at han ikke ekisterer? Hvis jeg en dag ser noe bevis på at en religion tror på noe som faktisk er sant, så skal jeg med glede ta tilbake alt jeg har sagt.

 

Hva er deres synspunkter på saken? Fører virkelig religioner med seg noe godt i det heletatt? Hvordan ville en verden uten religion vært?

 

Og btw, meningen med denne posten er ikke å angripe dere som er religiøse!

[Heilage]

Som et direkte svar på spørsmålet:

 

 

Ja, si det.

 

 

God jul.

[agrsiv]

Et veldig bra innlegg av deg, chmrl. Jeg ser meg selv som en agnostiker, jeg trur ikke på noe før jeg får håndfaste bevis, men er åpen for at det er noe. Men samtidig mener jeg at ingen burde tro på noe sånt uten at noen i det hele tatt kan vite noe sikkert. Samtidig som jeg respekterer at folk har en annen tro og et annet livssyn enn meg. Men jeg har alltid tenkt det samme som deg, at folk egentlig tror på at en skapning i himmelen skapte jorden, og at de som ikke tror på han skal få et helvete etter døden.

 

Og til spørsmålet om hvordan vår verden ville vært uten religion, så tror jeg det ville vært et bedre sted. Religion medfører seg mange syke ting, og folk kriger på grunn av religion. Man så jo bare hvilket oppstyr det ble med tegningen av Muhammed.

Endret 23. desember 2006 av Agrsiv

[Entmaster]

Religion er var vel egentlig et naturlig ledd i menneskenes utvikling. Vi begynnte å undre oss over ting, prøvde å forklare ting. Og disse forklaringene ble lagd av det en da kunne observere, på den tiden med ens egne sanser. Da er det vel naturlig å trekke en konklusjon av dette, og da lage er "høyere makt" som en forklaring på alt det som ikke sansene gir en fysisk forklaring på. Altså var religion et resultat av en trang som også driver endel av vitenskapen, trangen til å få en mer eller mindre logisk forklaring på alt.

 

Til spørsmålet om verden ville være et bedre sted uten:

Verden i dag er et resultat av flere årtusener med religion. Derfor kan en ikke se for seg en verden som aldri har hatt religion i seg, fordi en da ikke kan ta utgangspunkt i verden i dag. Og det er umuligå skille verden i dag fra religion, for det er ofte så innviklede forhold til religion i et samfunn.

Religion kan ofte bli delt opp i flere deler: den ene delen er de histrier og regler som er ment å gi gode normer til samfunnet og individet, den andre er religionens overlevelsesmekanisme, som f.eks. i kristendommen, der dommedag skal sende alle ikke-kristne til evig tortur, og skremmer dermed folk til å bli kristne. Avhengig av hvilken del du ser, kan religion i seg selv fremstå som både et gode og et onde.

 

Selvfølgelig har religion blitt misbrukt til de mest forferdelige ting, men vitenskapen kan også misbrukes til forferdelige ting. En ting som blir nevnt er hellig krig, at religion blir et utgangspunkt for krig. Hva skapte den kalde krigen? Atombomben, et av vitenskapens mest konsekvensskapende barn. Hva muliggjør krig? Vitenskapen, og dens forbedring av våpen og drapsmetoder.

Og kansje det viktigste av alt, hva muliggjør kriger? Mennesker. Ikke religionen eller vitenskapen eller pengene eller gullet i seg selv, men menneskene som bruker religiøse skrifter til å rettferdiggjøre drap, menneskene som utvikler stadig med fryktgytende våpen, menneskene som tenker på alt i verdier av tall, menneskene som bare ser alt de kan ta, og ikke noe av det de kan gi.

 

Jeg synes ikke en kan kalle et religiøst menneske for dumt eller lettlurt osv, bare fordi det er troende. Det kommer helt an på forholdet denne personen har med sin religion. En kristen som tolker bibelen som en unskyldning til å drepe andre med en annen gud er ikke den samme kriste som ser på bibelen som historier som skal formidle et budskap om felleskap, nestekjærlighet og fred. Alt ligger i denne personens tolkning av religionen.

 

Sannhet er sterkt subjektivt...

 

Religion kan, som vitenskap, ses på som en modell av virkeligheten. Den religiøse modellen er, alle historier og regler skrellet av, forklaringer på skapelsen, livet og døden. Felles for alle religioner er at de er konstruert slik at de viktigste tingene ikke kan motbevises; f.eks. vet ingen hva som skjer når en dør. Mange ser på religion som sannhet fordi det ikke er lagt fram bevis som taler imot. Altså er religion en modell som kan eksistere uten noen bevis, bare påstander.

Vitenskapen som modell er basert på bevis, og kan ikke eksistere uten at noen legger frem bevis for påstander. Mange ser mange på vitenskap som sannhet, siden påstandene er bevist. Altså kan ikke vitenskapen eksistere uten å bli bevist.

Men da er vel ikke religion og vitenskap på samme plan? For hvis en tar bort alt som trengs eller kan bevises i en religion, og står igjen med kjærnen, alle normer og oppfordringer, behøver ikke religionen ha noe til felles med vitenskapen, og heller ikke være noen grobunn for konflikt. Dette fordi religion ikke må bevises, vitenskap må bevises, og de kan derfor ikke være det samme.

Men en kan alltids tolke religion og vitenskap mot hverandre, alt avhenger av hvordan man bruker disse modellene og hva man legger i dem, men hvis en holder seg til kjærnen i både religion og vitenskap, er det ingen motsetninger, bare forskjeller.

Endret 24. desember 2006 av Entmaster

[yuo are smart]

"Religion is excellent stuff for keeping common people quiet. -Napoleon.

 

Tror ikke gud skapte mennesket. Heller tvert motsatt, mennesket skapte gud.

Har ikke noe imot folk som tror, tho.

 

Jeg klarer ikke å tro på noe sånnt uten noen slags form for bevis.

[Rooonald]

Om det finnes en gud eller ikke kan vel ingen svare på. Derfor er min personlige mening at jeg kan ikke benekte at det finnes en gud, likefult som ingen kan bevise at det finnes en, men inntil jeg får bevis, så tror jeg ikke at det finnes noen gud. Et annet spørsmål blir jo selvfølgelig; hvis det finnes en gud, er denne guden da fra en av de flerfoldige religionene. Mitt svar der blir, nei...og hvis jeg skulle ta feil, så vil jeg bare ha sagt at da kvalifiserer denne "guden" seg ikke til å være en gud. Det finnes rett og slett for mange motsigelser og ulogiske elementer i alle religionene. I både Islam og kristendommen kan man i de religiøse bøkene (henholdsvis koranen og bibelen) finne sitater som både støtte og fordømmer drap. Med utgangspunkt i bibelen kan man både støtte opp om sin mening om at drap er galt ("Thou shalt not kill"), og man kan støtte opp om sin mening om at drap ikke er så galt likevel (har ikke lest det selv, men i bibelen står det at man skal drepe de som ikke tror på gud...står nok i gamle testamentet). En annen ting er jo babels tårn, som er forklaringen på alle forskjellige språk. Menneskeheten gikk sammen om å bygge et tårn opp til himmelen og gud, men gud likte ikke at dette og gjorde slik at alle som skulle bygge tårnet snakke forskjellige språk, og dermed ikke kunne sammarbeide. Da blir jo selvfølgelig spørsmålet, hvorfor ville denne guden plutselig akseptere at mennesket lager fartøy som kommer seg helt til månen?

 

Og så over til et annet ledd. Alle religionene omtaler sin gud som så snill og omtenksom osv. Gud er barmhjertig og tilgir lett. En person kan komme til himmelen etter å ha gjort de mest grusomme ting, bare han angrer, men en person som ikke tror på gud åker rett til helvette. Hvordan passer dette inn i skildringen om en snill og barmhjertig gud? Uansett hvilken religion en velger, så vil de fleste i verden ikke følge denne religionen, og de fleste av disse har hatt lite valg. Folk bor i områder hvor en religion er dominant, og ingen, eller veldig få, har kunnskap om alle religioner i verden. Dette fører jo selvfølgelig til at man med stor sikkerhet kan si at en majoritet av verdens befolkning ikke har hatt mulighet til å tro på gud, uansett hvilken gud en velger til å være den rette gud, den gud som eksisterer. Dette vil jo da si at denne gud, som blir omtalt som barmhjertig og snill, rett og slett sender majoriteten av verdens befolkning rett til helvette uten en mulighet til å komme seg til himmelen...ikke en særlig kjærlig gud etter min mening, og dermed kan ikke beskrivelsene om gud i de forskjellige religionene være korrekt, og dermed vil alt i disse religionene kunne bli tvilt på...

 

Personlig liker jeg de sykliske religionene best, som buddismen og hinduismen. De har generelt bedre og mer logiske forklaringer på diverse ting som de andre religionene har rotet til med dårlig logikk og motsigelser. De fleste lineære religioner (altså religioner med skapelse, slutt og så helvette eller paradis etter slutten på verden) er også basert på frykt og underkastelse, mens de sykliske er mer basert på observere og gjøre godt (men de har selvfølgelig også sine svin på skogen). Lineære religioner, som Islam og kristendommen, baserer seg på at man skal ha frykt for å komme til helvette og man skal underkaste seg gud. Hvis man ikke underkaster seg gud ender man fort opp i helvette, og man har bare en mulighet til å sikre seg inngang til paradis. I sykliske religioner har man derimot uendelig med muligheter på å oppnå "paradis" (som da ofte, hvis ikke alltid, ikke er et sted, men en tilstand). Der er straffen for dårlig oppførsel at man må leve et nytt liv, og man lever helt til man oppnår frelse. Fryktelementet er dermed så å si borte. Selvfølgelig har man jo slikt som at man blir gjenfødt som en sau eller bie hvis man er slem, men man har fortsatt sjansen til å gjøre det godt igjen...

 

Personlig mener jeg verden nok ville vært en bedre plass uten religion. Religion kan være en god ting, men den er generelt ikke det som fører til at folk er snill. Religion fører ikke med seg god moral. God moral kom før religion, og folk som er religiøs og har god moral, ville nok hatt like god, om ikke bedre moral uten religion. For det enkelte individ kan nok religion bringe med seg flere positive ting enn negative ting, men for samfunnet og fellesskapet er det nok omvendt. Der blir religion brukt som en manipulerende middel for grusomme ting. Selvfølgelig vil jo disse tingene skje uten religion også, men religion gjør det bare lettere å få folk med seg. Et eksempel er midt-østen og Islam. Muslimer generelt er normale folk med god moral osv, men i midt-østen blir religionen misbrukt til å manipulere folk til å støtte diverse ting. Hvis selvmordsbomberne ikke trodde de kom til paradis etter å ha sprengt seg i luften, ville de da gjort det i så stor skala? Jeg tviler...

[Hotel Papa]

"Religion is excellent stuff for keeping common people quiet. -Napoleon.

 

Tror ikke gud skapte mennesket. Heller tvert motsatt, mennesket skapte gud.

Har ikke noe imot folk som tror, tho.

 

Jeg klarer ikke å tro på noe sånnt uten noen slags form for bevis.

7566956[/snapback]

 

Kan ikke si meg mer enig

 

 

@Chrml: nydelig skrevet, syns så absolutt at du har et poeng der..

[guardianpegasus]

"Religion is regarded by the common people as true, by the wise as false, and by rulers as useful."

 

Når det gjelder hvorvidt det finnes en gud eller ikke er svaret nei.

 

Det er uendelig mye mer sansynelig at mennesker oppfant gud. Det vet vi også faktisk er tilfellet. Gud er et menneskelig konstrukt, og er i tillegg en logisk selvmotsigelse. Han er også en fysisk og filosofisk umulighet. Han byr også på langt flere problemer enn han løser. Altså, istedet for å gi et svar, så fører han til en lang rekke nye problemer. Også har man det totale fraværet av bevis for hans eksistens da... som er temmelig fordømmende.

Endret 24. desember 2006 av guardianpegasus

[Rooonald]

Det er uendelig mye mer sansynelig at mennesker oppfant gud. Det vet vi også faktisk er tilfellet. Gud er et menneskelig konstrukt, og er i tillegg en logisk selvmotsigelse. Han er også en fysisk og filosofisk umulighet. Han byr også på langt flere problemer enn han løser. Altså, istedet for å gi et svar, så fører han til en lang rekke nye problemer. Også har man det totale fraværet av bevis for hans eksistens da... som er temmelig fordømmende.

7567630[/snapback]

 

Problemet blir vel at mennesker generelt vil ha svar på spørsmål som religion svarer på, mens de nye spørsmålene og selvmotsigelsene som kommer opp pga religion blir ignorert. Mennesker er svake. De misliker tanken på at alt er slutt etter dette livet og de misliker tanken på at livet deres i bunn og grunn er meningsløst. Disse problemene blir løst av en religion, da religion gir mening med livet...

 

Og at mennesket fant opp gud er jo klart. Hvis vi later som om en religion er rett, la oss si kristendommen, så har man tusenvis av andre religioner som dermed må være løgn, og dermed er gudene i disse religionene (hvis de har gud(er)) oppfunnet av mennesker.

 

Å angående kristendommen og alle underne, så kommer jo forskere fram til flere mulige vitenskaplige løsninger på disse hendelsene. Blant annet skal det være en reell mulighet for at en oversettelsesfeil førte til at det ble "jomfru maria" når det egentlig skulle være "ung kvinne maria", da "ung kvinne" og "jomfru" var veldig like ord. At jesus skal ha gått på vannet kan forklares med at han gikk på is, siden forskere har kommet fram til at når han skal ha gjort dette var det kaldt nok i området der til at det kunne bli is. Og at moses delte havet mener forskere kan forklares med at det var en tsunami. Selvfølgelig er disse vitenskaplige forklaringene umulig og bevise (i likhet med det bibelen sier), men de tilbyr en logisk forklaring på disse hendelsene...å uansett om de vitenskaplige forklaringene ikke holder vann, så kan vel ingen bevise at hendelsene faktisk fant sted uansett...

[ⅵdar]

Problemet med å bevise/motbevise eksistensen av en gud er at det rett og slett ikke er noen god definisjon på hva gud er for noe, hvor han befinner seg, hvilke evner han har etc.

Altså vil det å forsøke motbevise noe man ikke en gang vet hva er for noe være ganske dødfødt.

Men om noen har god tid så skal ikke jeg hindre dem.

[guardianpegasus]

Altså vil det å forsøke motbevise noe man ikke en gang vet hva er for noe være ganske dødfødt.

 

Det burde strengt tatt ikke være nødvendig å motbevise noe som ingen har sett eller hørt. Men så godtroende og naive er altså vi mennesker at vi lar oss bruke av skruppelløse og gale mennesker som ser syner og hører stemmer fordi vi er usikre på oss selv og vår egen verdi.

[Me sjøl]

Finnes det en "gud"?

 

Nei.

 

Det er to hovedgrunner for at jeg ikke tror på en gud. For det første, det totale fraværet av bevis. For det andre, alle de logiske paradoksene en gud fører med seg.

 

Spørsmålet om det finnes en gud er egentlig litt akademisk, siden det ikke ser ut til at denne guden bryr seg nevneverdig med hva vi mennesker driver med uansett.

 

For å ta det første først: fraværet av bevis. Man kan ikke bevise en gud. Ingen har noensinne klart å bevise et såkalt overnaturlig fenomen, eller et mirakel. De gjerningene som guder, eller deres profeter og budbringere visstnok har utført strider mot naturlovene, og hendte stort sett i en tid da folk i norden fortsatt trodde at torden ble dannet da Tor med hammeren raste over himmelen i ei vogn trukket av geiter.

 

Religiøse sier at det ikke nytter å forsøke å bevise Gud, for religion handler om tro. Men de klarer ikke å forklare hva det er som gjør religion spesielt. Hvis de forkaster bevis, og samtidig ikke kan forklare hvorfor religion ikke kan forskes på ved hjelp av observasjoner (annet enn at "tro er grunnlaget for religion"), så har de i realiteten forkastet bevis i alle sammenhenger. Om bevis ikke holder, så kan de heller ikke hevde at det ikke finnes nøkker og troll og ost på månen.

 

Kort sagt: vi trenger bevis for å etablere sannheter om verden. Ingen bevis, ingen sannheter. Kan vi ikke lenger støtte oss på bevis, så er det ingen som kan benekte at jeg ikke er Guds sønn. Da kan jeg hevde at jeg er Jesus gjenfødt, og at jeg kan gjøre vann til vin. Om de ser at jeg egentlig bare tisser i vannflaska og sier at det er vin, så kan de ikke motsi meg, for bevis er ikke lenger gyldig. Religion forkaster bevis i en sak, og dermed har de egentlig forkastet bevis i alle saker.

 

Den andre hovedgrunnen til at jeg ikke tror på en gud er alle de logiske problemene som dukker opp om vi aksepterer konseptet "gud" (selv om vi ikke nødvendigvis aksepterer at det finnes en gud en gang, bare det filosofiske konseptet). Om du sier at logikk ikke gjelder Gud heller, så har du sagt det samme som om du har sagt at Gud er hevet over bevis: du har forkastet all logikk, og vi trenger logikk også for å etablere sannheter om verden.

 

For eksempel problemet med ondskap i verden. Hvordan kan Gud være allvitende, allmektig og evig god når det finnes ondskap i verden? Om vi har fri vilje, så kan ikke Gud være allvitende, for da vet han hva vi skal foreta oss, og kan vi ikke overraske Gud, så har vi heller ikke en reell fri vilje. Men selv om vi antar at Gud vet alt unntatt det vi skal foreta oss i framtiden, så støter vi på et logisk problem. Hvis Gud vet at det finnes ondskap, men ikke kan gjøre noe med det, så er han ikke allmektig. Og hvis Gud vet at det finnes ondskap, og kan gjøre noe med det, så er han ikke god.

 

Det samme gjelder Helvete, Skjærsilden og andre lignende skumle straffer. Hvordan kan Gud være god, men likevel straffer han folk som stort sett er gode, men ikke tror på ham?

 

Det finnes andre paradokser som omhandler en gud også. Hvis Gud kan alt, kan han da skape en stein som er for tung til at han kan løfte den? Kan han ikke det, så er han ikke allmektig til å begynne med, for da finnes det en ting han ikke kan gjøre. Og kan han det, så er han heller ikke allmektig, for da finnes det en ting han ikke kan gjøre, nemlig å løfte steinen.

 

Dessuten finnes det millioner av guder, og mange av dem motstrider hverandre. Gud er ikke et veldefinert begrep.

 

Et problem religiøse ser med ikke-religiøse er: hvor kommer deres moral fra? Om de ikke er redd for straff fra Gud, og ikke jobber for å oppnå en belønning fra Gud, hva hindrer dem da fra å gjøre noe galt? Dette vitner om hvor urasjonelt noen religiøse tenker. Jeg vil hevde at det er mer moralsk å gjøre en god handling eller avstå fra å gjøre en dårlig handling kun på grunnlag av at man mener handlingen er god/feil, i stedet for å gjøre det bare fordi de er redd for en gud. Slike religiøse oppfører seg bare bra av fryktframkalt respekt for en gud i håp om å få en belønning. For eksempel selvmordsbombere som er overbevist om at de kommer til himmelen om de dreper uskyldige mennesker på bakgrunn av rasisme og fremmedfrykt. Heldigvis er ikke alle sånn.

 

Noen lider tydeligvis av vrangforestillingen at å kalle seg "agnostiker" er en slags gylden middelvei, et tredje alternativ til tro eller ikke-tro. Det er feil. La meg ta et eksempel: om jeg sier at jeg tror at Rosenborg vinner tippeligaen neste sesong, så sier jeg ikke at jeg vet det. Det er ingen som spør om bevis; de skjønner at jeg egentlig er agnostisk til utfallet av neste sesong, men jeg heller mot det at Rosenborg vinner. Dette burde være enkelt i spørsmålet om det finnes en gud: i tippeligaen finnes det 14 alternativer, i dette spørsmålet finnes det kun 2. Dermed kan du være en agnostisk ateist, eller en agnostisk teist. Jeg hører til førstnevnte gruppe.

 

Gudene på jorda har vi all grunn til å forkaste, da vi ikke har noen bevis for, og vi har mange bevis mot gjerningene de visstnok skal ha gjort. Dermed kan vi si at de hundre prosen sikkert er oppspinn og eventyrhistorier. Vi har en teori om hvordan universet ble til (Big Bang) som vi kan si er ganske sikker, men vi har kun hypoteser om hva som utløste Big Bang. Derfor utelukker jeg ikke at noe som ligner på vårt dårlig definerte og diffuse konsept "gud" var den opprinnelige årsaken, men jeg finner det svært usannsynlig. Det leder bare til paradokser. Det må nevnes at jeg ikke på noen måte tar Intelligent Design-fanatikere alvorlig, fordi ID ikke er en vitenskapelig teori. Så langt har ingen klart å formulere en definisjon av Gud som lar seg vitenskapelig utprøve, og jeg tviler på at det noen gang lar seg gjøre.

 

Noen ateister tar det standpunkt at all organisert religion er ond/negativ for menneskehetens framdrift. Det tror jeg vi må være forsiktig med. Mange tullinger hadde sikkert klart å finne en annen idiotisk grunn til å gjøre idiotiske ting likevel. Religion hjelper mange til å overkomme sorg, eller til og med hat; det er vel bedre at folk lever i den overbevisning at deres hatobjekter vil få svi i det neste livet enn at de tar saken i egne hender på en mer voldelig måte. Dessuten har religion også bidratt med mye positivt, først og fremst gode leveregler.

 

Bare så synd at de gode levereglene er blandet sammen med idiotiske regler som er til for å fremme de religiøse lederne og/eller religionen generelt, gammeldags moralisme og fordommer og annen intoleranse.

 

Det som er så fint med ateisme er at de aller fleste har kommet fram til denne sluttningen av seg selv. Få har fått det indoktrinert med brystmelken eller gjennom samfunnet forøvrig på den måten som mange religiøse har. Sånn sett er vi "1.generasjons" ateister heldige, siden vi har fått muligheten til å selv tenke rasjonelt gjennom alternativene og kommet opp med våre egne sluttninger. Kanskje hvis ateisme blir mer utbredt noen vil bli indoktrinert til ukritisk å akseptere foreldrenes livssyn og også ateisme på samme måte som mange religiøse blir idag.

 

Dette lange innlegget kan oppsummeres med de første to setningene "Finnes det en "gud"? Nei." og den siste, et sitat som (tror jeg) er hentet fra En Folkefiende (jeg har ikke lest den):

 

Tar du livsløgnen fra et gjennomsnittmenneske, tar du livsgleden fra det med det samme.

[Bruktbilen]

Det finnes nok en Gud ja, for det er ingen grunn til at det skal tviles på i mitt hode. Jeg tror vitenskapen har rett når det gjelder hvordan verden oppstod, og hvordan vi ble til, men forklarer det det psykiske i verden? Sinne, glede, sorg, følelser, drømmer, håp, kjærlighet og fantasier.

 

Religionen starter der vitenskapen slutter, og siden mennesker må ha svar på alt, så henger det ganske bra sammen.

[Me sjøl]

Det finnes nok en Gud ja, for det er ingen grunn til at det skal tviles på i mitt hode. Jeg tror vitenskapen har rett når det gjelder hvordan verden oppstod, og hvordan vi ble til, men forklarer det det psykiske i verden? Sinne, glede, sorg, følelser, drømmer, håp, kjærlighet og fantasier.

7568746[/snapback]

Psykologien kan forklare hvordan følelser henger sammen, nevrobiologi kan forklare hvordan de fungerer.

[klilleng]

Liten digresjon, men man har faktisk visst at jorden er rund i mange tusen år.

 

"Flat-jord-teorien" kommer, så vidt jeg har forstått, hovedsaklig fra en bok om Colombus, der forfatteren tok seg en del historiske friheter.

 

Mulig at også enkelte mindre siviliserte avkroker også hadde en flat-jord-tankegang (vikingene?).

[Rooonald]

Liten digresjon, men man har faktisk visst at jorden er rund i mange tusen år.

 

"Flat-jord-teorien" kommer, så vidt jeg har forstått, hovedsaklig fra en bok om Colombus, der forfatteren tok seg en del historiske friheter.

 

Mulig at også enkelte mindre siviliserte avkroker også hadde en flat-jord-tankegang (vikingene?).

7569028[/snapback]

 

Tanken om at jorden ikke var flat er veldig gammel, men den ble børstet under teppet av den katolske kirke ved å true de som kom med teorien. De fleste banebrytende tanker (som at jorda er rund og at sola er solsystemets senter) ble skjult av den katolske kirke gjennom trussler mot personene som kom med teoriene.

 

Et problem religiøse ser med ikke-religiøse er: hvor kommer deres moral fra? Om de ikke er redd for straff fra Gud, og ikke jobber for å oppnå en belønning fra Gud, hva hindrer dem da fra å gjøre noe galt? Dette vitner om hvor urasjonelt noen religiøse tenker. Jeg vil hevde at det er mer moralsk å gjøre en god handling eller avstå fra å gjøre en dårlig handling kun på grunnlag av at man mener handlingen er god/feil, i stedet for å gjøre det bare fordi de er redd for en gud. Slike religiøse oppfører seg bare bra av fryktframkalt respekt for en gud i håp om å få en belønning. For eksempel selvmordsbombere som er overbevist om at de kommer til himmelen om de dreper uskyldige mennesker på bakgrunn av rasisme og fremmedfrykt. Heldigvis er ikke alle sånn.

 

Som sagt, religion er ikke en garanti for god moral. Den gjennomsnittlige ateist har like god eller bedre moral enn den gjennomsnittlige kristne (etter min mening). Og en liten tankevekker, Sverige, som er hovedsaklig ateistisk, ga mye mer penger per person enn USA, som er i stor grad kristent. Altså kristendommen er ikke en garantist for gode handlinger. Svenskene, som ikke tror på gud og har sin moral etter det de personlig mener er rett og galt ga mer enn amerikanere som ga fordi deres gud mener det var rett og for at de skulle komme på godfot med gud. Foresten er gode handlinger for å gladgjøre gud delvis et paradoks. Hvis de gir delvis fordi gud mener det er rett og for å gladgjøre gud, ikke fordi de selv mener det er rett, da blir det i grunn en egoistisk handling. Det er en handling som blir gjort til din egen fortjeneste, og dermed er det ikke en god handling likevel.

[guardianpegasus]

Det finnes nok en Gud ja, for det er ingen grunn til at det skal tviles på i mitt hode.

 

Ja, da så :!:

 

men forklarer det det psykiske i verden? Sinne, glede, sorg, følelser, drømmer, håp, kjærlighet og fantasier.

 

Øh... vi har nå en hjerne da, og alt av følelser skapes og henger sammen inni denne. Det er faktisk bevist.

[Landeplagen]

Gud er vel ment som en slags "indre figur". Han lever på en måte inni de som tror på ham. Hvor han er, har ingen betydning.

 

Leste bare de par første avsnittene.

 

Personlig tror jeg bibelen ble skrevet av folk for å gi håp til folk, eller noe lignende. Tror ikke det har skjedd. Tror ikke på gud.

[ekwathne]

Jeg tror det finnes en gud.

[O.J]

Finnes ingen God grunn til å tro at det sitter en der oppe og ser ned på oss.

 

Så jeg tror ikke på Gud.