Gå til innhold

De morsomste mobilhistoriene


SiR0

Anbefalte innlegg

Kom på at jeg hadde en litt morsom opplevelse, eller i det minste flau:

 

Jeg skulle ring til en kamerat av meg som heter Pål, og mora hans tok telefonen (trodde jeg).

-"Hei, kan jeg få snakke litt med'n Pål?"

-"Nei, han er ikke her nå, dessverre.."

-"Vet du når han kommer igjen da?"

-"Han kommer nok til å være borte en god stund til."

-"Hva mener du? Jeg snakket jo med ham i dag.. "

-"Pål er død, og har vært det i 4 uker.."

 

Først da innså jeg at jeg hadde bytta om på to nummer, og jeg hadde endt opp hos ei dame som mistet mannen sin, Pål, for noen få uker siden. Da var det bare å kondolere og unnskylde som best jeg kunne og legge på røret =/

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det var for en del år siden. Jeg holdt på å bli sammen med en dame, og denne kvelden var jeg god og full. Ergo var det på tide å sende sms til den "heldige" utkårede.

 

Det siste jeg husker den kvelden er at jeg skriver en lang melding dette var på en 8310, så det var kun mulig å skrive 160 tegn om gangen, og jeg skrev minst fem delmeldinger.

 

Morgenen etter hadde jeg fått en melding tilbake. Alt som stod der var "mente du det du skrev før du la deg?"

 

Jeg vet enda ikke hva jeg egentlig skrev. Det viktigste er at vi er samboere.

 

 

Før øvrig klarte overnevnte tøs å ødelegge telefonen sin på en bra måte. Det var en sen sommerkveld, og vi skulle bade. klok av tidligere skade la hun telefonen fra seg langt fra sjøen. Og det virket. Frem til vi skulle reise igjen. Hun hadde fått med seg alt bortsett fra telefonen. I det hun bøyer seg ned for å plukke den opp får hun en sms, og vibreringen får telefonen til å skli nedover svaberget. Før den ender i tangen i vannkanten. Der ligger den til hun kommer ned til telefonen. For da synker den til buns. Ca en meter. Dypt nok til å ødelegge en mobil i alle fall.

Lenke til kommentar

Hehe, bra topic.

 

Tydelig at de fleste historiene her har noe med damer og/eller alkohol å gjøre. I og med at jeg har mye med den slags å gjøre (i det minste alkohol) :D er ikke jeg noe unntak.

 

 

Nyttårsaften 2001 hadde jeg og en kompis stor fest i leiligheten vår. Jeg delte tiden mellom inntak av store mengder slalombrus og kurtisering av en gammel flamme. En drøy time ut i det nye året fikk jeg faktisk stengt soveromsdøren min bak oss, og vi begynte så smått å varme litt opp. Plutselig ringer mobilen min (Siemens S35, med hjemmelaget Sweet child o mine, må vite). Siden det er skult nummer lar jeg den selvfølgelig ringe. Og ringe, det gjorde den til gangs. 3. gangen spetakkelet begynner på nytt, ser jeg ingen annen utvei enn å svare. Nyttårsaften er vel den dagen i året mobiltelefoner finner på det aller rareste tingene, og dette var intet unntak; I den andre enden var det ingenting å høre, så jeg la på. Ikke før jeg la på, ringte det igjen. På nytt var det folketomt i andre enden, men jeg var bedugget og munter (for ikke å si ellevilt dritings!), så jeg ville spøke litt: "Eg kan ikkje høre deg, men det spellar ingen rolle, for eg vil ikkje snakke med deg uansett! Eg skal nemlig puuule!!" Dessverre falt denne noe platte morsomheten i dårlig jord hos min for kvelden utkårede, som strøk på dør og lot meg sitte igjen med skjegget fullt nyslipte postkasser. Sekunder senere ringer selvsagt faenskapen på nytt, og når har humøret endret seg drastisk fra munter og bedugget, til desperat og rasende. Men stadig dritings. Jeg tar telefonen, og med et lydnivå sjelden brukt i siviliserte sammenhenger, forbanner jeg den stadig like tause innringeren over flere minutter, før jeg en smule mer fornøyd legger på og fortsetter festen ut i de små timer.

 

Dagen etter ringer min kjære mor for å ønske godt nyttår og slå av en prat. I løpet av samtalen kommer det fram at hun hadde prøvd å ringe meg for å ønske godt nyttår. Hun kunne ikke skjønne hva det var som hadde gått galt, for selv om jeg tydeligvis ikke hadde hørt henne, hadde hun hørt meg helt klart. Alle gangene vi hadde "snakket sammen"... Enkelte ting sier man bare ikke til sin mor...

Endret av berg-e
Lenke til kommentar

Jeg har ikke akkurat en morsom "historie" akkurat..

 

Men jeg husker en gang jeg snakket i mobilen, og lurte etterhvert på hvor mobilen hadde tatt veien.. Det endte opp med at jeg spurte kompisen min (forså å få et merkelig blikk tilbake) pluss at jeg spurte personen jeg snakket med i mobilen, om hun visste hvor mobilen min var... :hmm:

 

Må bare nevne at jeg ikke var edru da..:p

Lenke til kommentar

Jeg har flere historier, men kommer spesielt på denne ene:

 

Vi var en gjeng med kompiser på hyttetur, og litt utpå kvelden ble vi selvfølgelig fine og fulle. Det var da vi fant ut at vi skulle ringe og terrorisere en kompis som ikke ble med på turen. Plutselig får jeg bare mobilsvareren når jeg ringer han, men finner fort ut at jeg kan forandre beskjeden hans. På hytta er det parabol, så vi setter på litt ordentlig porno i bakgrunnen og legger i tillegg på litt ekstra effekter selv av typen: "åhh ååhh ta meg i rompa, du er så stor og hard osv." Etterpå er vi kjempefornøyde og ler mens vi tenker på hvordan folk reagerer når de får svareren hans. Dagen etter våkner jeg til mange ubesvarte anrop, blant annet fra en bekjent som er homofil. Han ringer også senere på dagen og spør om jeg har fått meg ny svarer, og jeg svarer ja. Jeg hadde nemlig bare noen dager tidligere lagt inn ny svarer hos meg selv også. Senere på dagen ringer også kompisen min, som vi hadde terrorisert kvelden før. Jeg tenker det er på tide å avsløre hva vi har gjort, men da begynner han bare å le. Det er først da jeg skjønner at han kvelden før hadde viderekoblet til meg, og at det var min egen mobilsvar jeg hadde forandret :blush:

Lenke til kommentar
Var for noen år siden på en seriøs flørt med ei som het Christina. Gikk en hel del sms frem og tilbake og spesiellt når man var på fylla. Hadde ikke skjedd noe annet en flørting enda når dette skjedde:

 

En av disse fyllakulene gikk det ekstra hett for seg. Meldingene ble fort rimelig slibrige og av svært personlig art. Var svært så fornøyd med meg selv utpå natta og bedre ble det når hun inviterte på nattlig besøk. Problemet var at hun sov jo som en stein når jeg ringte på og skjønte ikke hva jeg snakket om. Hun hadde ikke sendt en eneste sms til meg den kvelden og lurte egentlig på hvorfor jeg ikke hadde hørt fra meg.

 

Dagen etterpå sjekker jeg meldingene mine... Desverre har jeg en kompis som heter Christian og med samme etternavn som Christina. Og i fylla hadde jeg ikke sett at første meldingen var fra Christian. Han og et par andre kamerater hadde hatt seg en rimelig god latter på min bekostning den kvelden  :tease: Og de lo godt når jeg stakk innom senere den søndagen...

6993955[/snapback]

 

 

Hei!

Jeg er interessert i å bruke historien din i et tv-program på nrk. Kan du maile meg asap? [email protected].

Gro.

Lenke til kommentar

Har en liten uskyldig, men likefullt småpinlig en. Da jeg for en del år tilbake var i oppstarten av et nytt forhold, skulle jeg sende en melding til min flamme. Jeg var rimelig stressa, og leste ikke skikkelig i gjennom meldingen slik jeg vanligvis gjør. Det jeg skulle skrive var: "Hei, gullet. Hatt en bra dag?" Dette var i T9's barndom, og ordlisten var ikke så innprentet, men dette kunne vel også skjedd den dag i dag. Setningen ble selvsagt "Hei, hullet. Hatt en bra dag?". - Jeg klarte også i en annen sammenheng og kalle henne for en sild. Det skulle være pike, men T9 og stress... :p

Lenke til kommentar

Genial tråd!

 

Da jeg hadde Nokia 6820 for to år siden, hadde jeg på samme tid arbeidspraksis på et sykehjem i noen uker.

 

En av dagene da jeg kom på jobb hadde en kompis av meg forhåndsinnstilt et grufullt skrik som ringetone på telefonen, på høyeste volum. Og midt mens jeg mater en gammel dame på nærmere 90 år, ringer telefonen med et hyl som fikk hele avdelingen til å hoppe i stolen. Kun flaks gjorde at damen ved siden av meg ikke fikk hjerteinfarkt.

 

Og tro meg, de øvrige folkene var -lite- happy over hendelsen.

Lenke til kommentar
Haha, er denne seriøs?: "ingen vil ringe deg hvis du ikke har venner"

7005166[/snapback]

Den er dønn seriøs. Jeg har personlig scannet den fra brosjyren. Men når sant skal sies var det ingen hos Nokia som hadde fått med seg dette når jeg ringte og spurte om det faktisk var seriøst. Så det kokte litt i telefoner inne hos Nokia den dagen, men brosjyrene ble aldri trukket tilbake så det var nok ment å være sånn.

Lenke til kommentar

Faderen hadde fått seg ny telefon, og ba min bror om hjelp til å legge inn en litt "kulere" ringelyd. Tåpelig nok forlot han rommet mens brodern holdt på, og når han var ferdig la han telefonen på PC-bordet, gjemt under noe papirer ved siden av hustelefonen.

Litt senere løper far for å ta hustelefonen, men er for sein - summetone. Biapparatet fortsetter imidlertid å ringe, så han kaster seg over det - summetone der også. Far fortsetter å løfte av røret på begge telefoner, alt mens det kimer uti ville h.... - og det går endelig opp for ham at brodern har spilt inn ringelyden fra hustelefonen og brukt den som ringelyd på mobilen :blush:

Lenke til kommentar

En ikke så morsom historie egentlig, men kasnkje en liten advarsel til alle dere som driver og sender tullemeldinger fra andres mobiler.

 

Litt utpå kvelden, men fremdeles ganske edru sendte vi melding fra mob'en til ei venninne til mora hennes. "Glad i deg, mamma!". Hun fikk et koselig svar, men var litt flau, er jo ikke vanlig å si sånt uten videre i Norge. Uskyldig og artig spøk, tenkte vi!

 

Vi var veldig fornøyde med spøken og vill gjenta den neste helg. Sendte melding fra en kompis til moren hans rett før vi dro på byen. Vi dro til et sted som ligger i en kjeller, nærmest en grotte, og det er dermed ikke dekning der nede. Vi glemte fort spøken, hadde fokus andre steder. Noen timer senere kommer offeret bort og vil fortelle oss noe. Moren hadde mottatt meldingen, og blitt kjempenervøs, hun trodde nemlig sønnen skulle ta livet av seg. Han hadde nemlig stryki på oppkjøring noen dager tidligere. Mobilen til sønnen var utenfor dekning eller avslått, og hun ringte dermed sin eksmann (det er altså rundt midnatt dette her) for å høre om han hadde hørt noe fra sønnen. Eller om han kanskje hadde nummeret til noen kompiser av sønnen. Det hadde han, men heller ikke den mobilen var på. Noen timer senere fikk heldigvis moren svar, men hun hadde ikke hatt det så moro den natta...

 

Det var siste gang vi kjørte den spøken.

Lenke til kommentar

Hehe ... Hulen?

Jeg har en fin historie om Nokia og kvalitet. Min eks-fon 6230 ble for noen måneder siden utsatt for en belastning man ikke kan kreve at noen skal tåle. Jeg hadde vært på byen, eller, jeg var vel strengt tatt fortsatt på byen, klokka var minst halv fire, jeg var dritings, ubrukelig, trøtt og sur, og ville hjem. Det var uaktuelt å gå, og taxikøene i Bergen er fullstendig forjævlige. Jeg tenkte derfor jeg skulle ringe etter drosje, noe som har funket før. Ingen tar telefonen. Jeg får ikke engang en beskjed om at det er stor trafikk på linja, det slutter bare å ringe. Gang på gang. Jeg blir drit forbanna, og finner da selvsagt ut at noen må få svi for dette.

 

Heldigvis var det ingen mennesker i nærheten, så det måtte bare gå utover mobilen. Jeg slenger den i bakken, og hopper gjentatte ganger på den med helen først med en sparkebevegelse. Tatt i betraktning at jeg på det tidspunktet veide 125 kilo, kan man tenke seg kreftene som jobbet mot den stakkars lille dingsen. Etter hvert som jeg blir lei av å hoppe, begynner jeg i stedet å angre meg som bare en full mann kan angre. Jeg tenker "nei og nei, hva er det jeg gjør?", plukker opp delene og setter dem sammen igjen. Trykker ned påknappen, og forsyne meg: Den virker fortsatt. Det eneste var at halve skjermen ikke var brukbar i annet enn stummende mørke, men likevel, tilstanden var over all forventning. Mobilen var også noe skakk, men funket helt fint både til ringing og SMS. Etter et par måneder hadde jeg imidlertid fått nok av å måtte gjette meg til halvparten av innholdet i meldingene, så jeg gikk til anskaffelse av etterfølgeren, en 6233. Den er som sitt opphav, bare bedre. :love:

Lenke til kommentar

Da jeg var hos en venn for en del år siden. I den tiden var det ganske uvanlig å sende SMS fra internett og da pleide det å motta SMS med 4-tall som avsenderen. Jeg ville vise han vennen at det gikk veldig lett å kunne narre andre kompiser for det.

 

Så jeg skrev til 2 kompiser som ikke er så kjent med dette SMS-systemet. Beskjeden lød omtrent på: "Hei dette er fra Telenor telefonservice. Det er noe feil med din sim-kort, vær vennligst møt opp på en av våre telenor-butikker så vi ordner dette opp omgående for deg."..

 

Begge kompisene gikk på.. Den ene av de to utsatte hele tiden på å skulle til butikken pga han hadde mye å gjøre. Derimot gikk den andre vennen til en telenor-butikk og de diskuterte nokså heftig om at han måtte få en ny sim-kort og de i butkken var nokså bestemt det ikke stemte. :D

Lenke til kommentar
Da jeg var hos en venn for en del år siden. I den tiden var det ganske uvanlig å sende SMS fra internett og da pleide det å motta SMS med 4-tall som avsenderen. Jeg ville vise han vennen at det gikk veldig lett å kunne narre andre kompiser for det.

7017882[/snapback]

Hehe, jeg gjorde det samme mot min nåværende kjæreste for tre og et halvt år siden.

Jeg skrev at det var fra [insert funky name here] og at hun var en av ti heldige som kanskje fikk vinne en tur til Manchester, og i tillegg få møte Ole Gunnar Solskjær, hvis hun svarte riktig på ett enkelt spørsmål. «Hvilken av disse tre spillerne er norske? A) David Beckham, B) Ole Gunnar Solskjær, C) Gary Neville».

Om hun svarte på meldinga, det fikk jeg ikke vite, men jeg satset på det, og sendte to dager senere følgende melding: «Hei, og gratulerer. Du er den heldige vinneren som får en tur til Manchester, du får også et møte med Ole Gunnar Solskjær, samt se Premier League-kampen Manchester United - Arsenal. Vi kommer tilbake med mer info».

Vi gikk i samme klasse på den tiden, og i flere uker hørte jeg hun bable om denne turen hun hadde vunnet. Etterhvert synes hun det var litt rart at hun ikke hadde hørt noe.

I fjor, for litt over ett år siden, fikk vi god kontakt og begynte å finne på ting. En dag spurte jeg, «haha, husker du den gangen jeg lurte deg med at du hadde vunnet en tur til Manchester?», hun så rart på meg og sa, «lurte meg?! Du?!?!?», deretter var det like før hun banket meg opp.

Lenke til kommentar
En litt morsom historie fra noen år tilbake. Ingen leser det med liten skrift som står i mobilbrosjyrene. Men jeg gjorde det og fikk meg en skikkelig latter. Bildet er hentet fra brosjyren til Nokia 6800 som kom i 2003

 

Bilde

7005031[/snapback]

Så sinnsykt morsomt.

Greit nok at jeg er småfull og trøtt, men den der lo jeg lenge av

 

Heldigvis var det ingen mennesker i nærheten, så det måtte bare gå utover mobilen. Jeg slenger den i bakken, og hopper gjentatte ganger på den med helen først med en sparkebevegelse. Tatt i betraktning at jeg på det tidspunktet veide 125 kilo, kan man tenke seg kreftene som jobbet mot den stakkars lille dingsen. Etter hvert som jeg blir lei av å hoppe, begynner jeg i stedet å angre meg som bare en full mann kan angre. Jeg tenker "nei og nei, hva er det jeg gjør?", plukker opp delene og setter dem sammen igjen. Trykker ned påknappen, og forsyne meg: Den virker fortsatt. Det eneste var at halve skjermen ikke var brukbar i annet enn stummende mørke, men likevel, tilstanden var over all forventning. Mobilen var også noe skakk, men funket helt fint både til ringing og SMS. Etter et par måneder hadde jeg imidlertid fått nok av å måtte gjette meg til halvparten av innholdet i meldingene, så jeg gikk til anskaffelse av etterfølgeren, en 6233. Den er som sitt opphav, bare bedre.  :love:

7016257[/snapback]

Det er det man kan kalle en kvalitetsmobil hehe

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...