Tråden om katter!

[Datasmurf]

Katten til minstesøss er ikke helt seg selv stakkar. Det begynte med at hun hadde vondt i "skuldra", og ville bare ligge på stolen sin ute i fred. Ikke ville hun spise (verken tørrfôr, våtfôr eller snacks), ikke ville hun kose, ikke ville hun bevege seg og ikke ville hun at noen skulle være i nærheten. Etter hvert kom vi frem til at det ikke var "skulderen", men at hun hadde vondt i magen. Hun forsvant fra stolen sin en gang mellom 5 og 6 i morges, uten at noen av oss vet hvor hun dro hen. Jeg antar at hun har hatt tidenes forstoppelse og har lagt seg i ripsbuskene til naboen for å gjøre sitt fornødne, men mamma er mer skeptisk.

[BuffyAnneSummers]

Zoolac kan fås fra dyrlegen mot magebesvær. Tok inn en kattunge en gang (som jeg ga bort igjen når jeg fant noen jeg så som i stand til å ta vare på pusen) som det rant av som bare det, og det kom i orden igjen med regelmessig behandling med Zoolac

[Datasmurf]

Ja, mamma skulle ta henne med til smådyrklinikken i dag, for å være på den sikre siden, så får vi se.

 

e: Vel, katten ser ut til å ha blitt bitt ved haleroten av nabokatten, samt har opphovnede anal glands (jeg aner ikke hva det norske ordet er). Hun går på penicilin, og klarer ikke å løfte halen helt eller spesielt lenge, så nå er hun bare inne (noe som gir henne usaklig mye energi, hun er opp og ned og overalt).

 

I dag flyttet minstesøss henne endelig hjem, og jeg skulle bli med for at hun skulle ha noe kjent den første natten (samt passe katten mens hun er på en påkrevd fadderfest, lang historie). Det første katten gjorde da vi hadde lukket alle dører og vinduer og sluppet henne løs, var å snuse litt rundt og sjekke ut sin nye leilighet, før hun pilte rett under sofaen og der ble hun i to timer før vi klarte å lokke henne ut, sånn at søss kunne gi henne penicilinen og dra på fest. Siden har hun ligget ved siden av meg og vært avslappet og latt meg klappe og klø henne i lange tider av gangen, før hun plutselig kommer på at hun ikke liker sånt, kløner meg og legger seg på bena mine og fiser.

 

The catte is strange.

Endret 23. august 2013 av Datasmurf

[CasterAnd]

Min søster har hatt katter i mange år, og nå nylig fikk hun både unge og hund.

 

Problemet er at katten absolutt hater både hunden og ungen. Vi har prøvd å få iallefall hunden og katta til å bli venner, uten å lyktes.

 

Når katta kommer inn, springer hunden etter som den gale bikkja den er (helt til vi sier nei). katta løper av gårde og i det siste har den stort sett bare vært inne å spist, og så gått ut igjen. Den gjorde et forsøk på å komme seg opp i andre etasje men hunden prøvde å løpe etter og når vi fikk hunden i buret igjen ville katta heller ut.

 

Har dere noen tips? Vi ønsker selvsagt at de skal bli venner innen de neste 50 åra.

[BuffyAnneSummers]

Er det en valp de har skaffet seg?

Det er viktig å være streng med hunder, akkurat som med katter. Hunden trenger en fast hånd som kan holde den rolig, mens pus sjekker ut hunden. Ha gjerne både pus og hund inne samtidig, lukk døra så pus ikke bare kan bolte ut igjen, og ha kontroll over hunden. Få pus til å slappe av med bløtfor eller noen andre godbiter den liker godt.

Ellers er det bare tid som må til.

[CasterAnd]

Vel, den er mellom voksen og valp. Selv om vi holder hunden så vil ikke katta i nærheten av den bikkja.

[BuffyAnneSummers]

Vel, den er mellom voksen og valp. Selv om vi holder hunden så vil ikke katta i nærheten av den bikkja.

Det er ikke rart heller, siden pus plutselig må dele terretorie med en annen.

 

Er pus kastrert?

[CasterAnd]

Jepp

[BuffyAnneSummers]

Jepp

Da er det nok bare tid som skal tid, tid og tålmodighet. Det kommer, hvis man er heldig..

[jonlem]

Der vil det nok være viktig å være litt i forkant og unngå disse kjipe situasjonene for katta (katta er nok redd, mens bikkja sannsynligvis bare vil leke). Litt vanskelig noen ganger, men viktig. Her flyr det både katter og hunder inn og ut i ett kjør, og det går seg nesten alltid til, dette med å ha katt og hund sammen. Det er som BuffyAnneSummers sier, tid og tålmodighet som skal til - men jeg må tilføye det nesten viktigste; vær i forkant, jobb aktivt for å unngå den jaktsituasjonen. Både for kattens og hundens del. For kattens, fordi det ødelegger for sosialiseringa, og for hundens, fordi den som oftest får ekstremt mye ut av det og for hver gang den får løpe etter katta kan motivasjonen for å gjøre det neste gang også bare øke. De er flinke på erfaring, og lærer raskt, disse søte små. Det er klart katten ikke vil være inne om den blir jakta på så snart den kommer inn - akkurat som det er klart bikkja vil jakte på katta om den får gjøre det hver gang katta kommer inn ..

Endret 2. september 2013 av jonlem

[Kea]

Pusen min - min eneste kilde til trøst og glede om dagen... min lille, trofaste, søte, gode, varme, snille pus er borte.

[BuffyAnneSummers]

Pusen min - min eneste kilde til trøst og glede om dagen... min lille, trofaste, søte, gode, varme, snille pus er borte.

Kondolerer

[Delvis]

Pusen min - min eneste kilde til trøst og glede om dagen... min lille, trofaste, søte, gode, varme, snille pus er borte.

[Kea]

Kondolerer

Åh, ikke sånn ment. Hun var stukket av.

[Ratleto]

Ut og lete, henge opp plakater osv.

[Kea]

Neida, hun kom tilbake igjen noen timer senere. Jeg overreagerte nok litt. Men nettopp flyttet, og jeg var redd for at hun ville være forvirret og desorientert av å være på en ny plass. Heldigvis gikk det bra. Hun ville nok bare utforske territoriet sitt.

[Ratleto]

Bra det.

Endret 9. september 2013 av Ratleto

[Muggkaare]

Åh, ikke sånn ment. Hun var stukket av.

 

Jeg trodde også det verste. Dæven.

[BuffyAnneSummers]

http://www.ba.no/nyheter/article6847909.ece

[Kea]

Kjenner jeg blir skikkelig forbannet nå. Fy faen! At det går an, Norge!