Elektronikkens verden

[ironfist]

Fin guide.

 

Vil bare tilføye at det er også viktig å vite forskjellene mellom tre ulike klasser i fast-stoff materialer (som danner basisen for elektronikkindustrien): isolatorer (kondensator, dielektrika), halvledere (Si, GaAs, etc.) og metaller. Hvis man bruker en nesten-fri elektron modell til å forklare elektriske egenskaper til disse materialer så er begrepet energibåndgapet veldig viktig. Isolatorer og halvledere har et stort båndgap (størrelsesorden i elektronvolt, eV) som fører til at elektrontilstander er fullstendig besatt ved temperaturen 0 K, og ved et ytre påtrykt elektrisk felt vil ikke disse materialer lede strøm fordi det ikke fins noen ledige tilstander for elektroner å eksitere i p.g.a. energibåndgapet. Det er viktig å huske at det ikke er _alle_ elektroner som deltar i elektrisk ledning, men kun de elektroner som har veldig høye energier kan delta. Metaller har ikke båndgap og dermed leder de strøm godt. Ohms lov er først og fremst gjeldende for metaller, mens for isolatorer og halvledere er motstanden høyest ikke-lineær.

[JeffK]

I motsetning til upolariserte kondensatorer må polariserte kondensatorer kobles til en bestemt polaritet og kan derfor ikke brukes på vekselspenning.

 

Jo, det kan man. Man kobler på en "DC-bias". Man kan f.eks. ha et arbeidspunkt på 5V, og så kan man ha et signal som svinger mellom -1V og 1V, så den totale spenningen over kondensatoren svinger mellom 4V og 6V.

 

Med andre ord kan du bruke en kondensator til å samle opp strøm

Det blir jo som å si at man bruker en bøtte til å holde på strøm av vann. Det man samler opp, er ladning(eller egentlig ikke, ettersom det alltid går like mye strøm ut av som inn i en kondensator. Det man egentlig lagrer, er energi)

Endret 1. mai 2006 av JeffK

[Demogorgon]

Ser fint og riktig ut dette. Et tips er jo selvfølgelig å ta med FET transistorer siden dette er meget vanlig og er det som blir benyttet inne i nesten alle prosessorer (CMOS) nå for tiden, de er også ofte enklere å bruke da de kan ha en høy gate source spenning og man vil ikke da trenge en motstand forran gate (tilsvarer base på BJT som er det dere har kallt en transistor)

 

Ser ikke helt vitsen i å ha med litt halvleder fysikk da det blir vel mest forvirring i en begynner guide skulle jeg tro. Men igjenn så er det jo litt intresannt å vite hvordan en transistor virker da.

 

Skal jeg vere litt streng å pirkete så er jeg ikke så sikker på om det som står om forskjellige motsandstyper er helt riktig. For 20 år siden var nok karbon motstander mest brukt. Nå benyttes for det meste tykkfilmsmotstander. Dette er overflatemonterbare motstander, dette gjelder jo i industrien (se på et hovedkort å tell antall hullmonterte motstander). Når det gjelder hobby elektronikkere bruker vel de for det meste metallfilm motstander da disse i små kvantum har samme pris som karbon, men har høyre prsisjon og tåler litt mer effekt på samme størrelse (1/4W karbon har vanligvis samme størrelse som 0.6W metallfilm).

6021517[/snapback]

 

De fleste mosfets klarer høy gate spenning, så du trenger ingen resistor forran?

forsåvidt en korrekt påstand, men du nevner ikke at det er mosfetens høye ingangsimpedans som gjør dette mulig, og som sørger for at vi kan kalle en mosfet for et spenningsstyrt komponent, konta et strømstyrt et, som i en transistor.

BJT står jo for bipolar junction transistor, så å kalle den for enkelt å greit "transistor" er da totalt normalt, med tanke på at 99% av alle transistorer i bruk er av denne typen.

 

en ting dere har glemt å nevne er kondensatorens lade tap, i en ideel krets er det ikke tap i noe komponent, men dette er ikke realiteten.

kondensatoren er bare 50% effektiv med mindre det kompenseres for dette.

viktig å få dette med, da dette er noe de fleste ikke vet, jeg kom nylig over det selv.

referanse: http://www.smpstech.com/charge.htm

Endret 1. mai 2006 av Demogorgon

[pian]

En kondensator lagrer ladning. Energi er også korrekt siden ladningen som er lagret representerer nettopp energi.

 

Punktet om potensiometer er også upresist. Koblingen som beskrives er en såkalt reostat - der man enten kobler sammen senterpinnen med en av de andre, eller bruker bare senterpinnen og en annen. POtensiometeret har TRE pinner, endepunktene i motstanden, og en tapning (som er beskrevet) som kan settes vilkårlig. I praksis har man da en variabel *spenningsdeler* - og dette er en mye brukt kobling, blant annet i nevnte volumkontroller for å dele ned et signal.

[pian]

De fleste mosfets klarer høy gate spenning, så du trenger ingen resistor forran?

forsåvidt en korrekt påstand, men du nevner ikke at det er mosfetens høye ingangsimpedans som gjør dette mulig, og som sørger for at vi kan kalle en mosfet for

 

Det er slettes IKKE en korrekt påstand - de fleste FETer har gate/source breakdown i området noen få titalls volt. Noen har innebygget sikring, men normalt må kretsdesigneren påse at denne spenningen (VGSmax i databladet) ikke overskrides.

 

Når det gjelder gateresistor så er den ofte plassert der for å unngå parasittiske oscillasjoner og andre uheldige samspill med kapasitansen man vil se på gate overfor de andre terminalene.

[jogamaster]

 

De fleste mosfets klarer høy gate spenning, så du trenger ingen resistor forran?

forsåvidt en korrekt påstand, men du nevner ikke at det er mosfetens høye ingangsimpedans som gjør dette mulig, og som sørger for at vi kan kalle en mosfet for et spenningsstyrt komponent, konta et strømstyrt et, som i en transistor.

BJT står jo for bipolar junction transistor, så å kalle den for enkelt å greit "transistor" er da totalt normalt, med tanke på at 99% av alle transistorer i bruk er av denne typen.

6022409[/snapback]

 

Hmm 99%, husk at en IC krets består av et enormt stort antall transistorer disse er for tiden (med untak av små analogbiter i enkelte IC kretser) CMOS transistorer, switched mode strømforsyninger av flyback type har for tiden nesten alltid mosfet switcher transistorer. BJT blir for det meste brukt i audio sammenheng og i en del PC strømforsyninger, ellers brukes det ikke så mye løse transistorer lengre.

 

Uansett dette spiller ingen rolle, det jeg ville fram til var at BJT ikke er den eneste transistoren som finnes og å nevne at det også finnes en annen type minst like viktig transistor er jo ikke dumt.

[jogamaster]

De fleste mosfets klarer høy gate spenning, så du trenger ingen resistor forran?

forsåvidt en korrekt påstand, men du nevner ikke at det er mosfetens høye ingangsimpedans som gjør dette mulig, og som sørger for at vi kan kalle en mosfet for

 

Det er slettes IKKE en korrekt påstand - de fleste FETer har gate/source breakdown i området noen få titalls volt. Noen har innebygget sikring, men normalt må kretsdesigneren påse at denne spenningen (VGSmax i databladet) ikke overskrides.

 

Når det gjelder gateresistor så er den ofte plassert der for å unngå parasittiske oscillasjoner og andre uheldige samspill med kapasitansen man vil se på gate overfor de andre terminalene.

6022541[/snapback]

 

 

Jo men om man har en enkel krets som eks skal styre en 24V lyspære med 5V som ville være vanlig bruksomfårde for folk i som leser en slik gude. Da vil de fleste mosfet transistorer være helt OK. En motstand for å dempe oscilasjoner er jo ikke dumt, men ved lav switche frekvens er ikke dette noe spessielt problem.

Endret 1. mai 2006 av jogamaster

[Demogorgon]

Hmm 99%, husk at en IC krets består av et enormt stort antall transistorer disse er for tiden (med untak av små analogbiter i enkelte IC kretser) CMOS transistorer, switched mode strømforsyninger av flyback type har for tiden nesten alltid mosfet switcher transistorer. BJT blir for det meste brukt i audio sammenheng og i en del PC strømforsyninger, ellers brukes det ikke så mye løse transistorer lengre.

 

Uansett dette spiller ingen rolle, det jeg ville fram til var at BJT ikke er den eneste transistoren som finnes og å nevne at det også finnes en annen type minst like viktig transistor er jo ikke dumt.

 

enig der, men jeg snakket ikke om mosfets, det jeg poengterte, var at den normale transistoren, BJT er den som er mest utbredte, og at andre typer transistorer, darlingtons, spesielle industrielle monster transistorer, dual base transistorer, osv, kan man ikke kalle bare transistor, men en helt vanlig bjt, kan man kalle en transistor uten at større skade er gjort.

 

Pian, noen få titals volt er forsåvidt noe jeg vil kalle relativt mye.

selv har jeg intrykket av de fleste fets om dagen har avalance og breakdown beskyttelse, jeg klarer ikke å ta livet av de.

 

btw håper jeg det kommer en oppfølger til denne guiden, med litt mer inngående hva gjelder smps og avansert halvlederinformasjon.

Endret 1. mai 2006 av Demogorgon

[hylo]

Lite spørsmål. Hvorfor tok dere ikke for dere motstandsberegning for parallellkretser? Den er jo like lett og simpel imo.

[endrebjo]

Nostalgi fra 3FY-timene på videregående. Ah, det var tider. Fin guide.

6020800[/snapback]

Lærer man ikke mer elektronikk enn dette på 3FY?

[ATWindsor]

Nostalgi fra 3FY-timene på videregående. Ah, det var tider. Fin guide.

6020800[/snapback]

Lærer man ikke mer elektronikk enn dette på 3FY?

6023422[/snapback]

 

Fysikk er et stort fagfelt, og 3FY er et relativt lite fag (kanskje ikke i VGS-sammenheng, men generellt). Noe speisiellt du kunne tenkt å kutte ut for å få mer plass til dette?

 

(man lærer jo litt mer elektromagnetisme om jeg husker riktig, men det er ike alt som er like relevant i en sånn elektronikkguide som dette).

 

AtW

Endret 1. mai 2006 av ATWindsor

[Skrue]

Denne må jeg bare kommentere, ikke minst for å få med meg diskusjonene omkring temaet.

En glimrende guide i mine øyne, selv om den tydeligvis synes litt overfladisk for noen?

Men ett sted må man jo begynne. Stå på gutter, håper det kommer en oppfølger til denne!

[OberDesiah]

Fin artikkel, dugende som en introduksjon. (Vi) datanerder har godt av å vite litt om hva som ligger under all programvaren. :!: Unntatt litt mye skrivefeil, vil jeg bare påpeke at artikklen kunne tatt litt mer med forskjellen på likestrømmotstand og vekselstrømmotstand, og hva samlet impedans er for noe. Avsnittet kondensatorer var litt tynt også(om virkemåte)

Kondensatorens oppgave er å samle opp elektrisk strøm, for så å sende det ut igjen når spenningen forsvinner. Når du lader blitzen på et kamera hører du ofte en liten pipelyd som forsvinner omtrent samtidig som blitzen blir klar. I dette tilfellet lader kondensatoren seg opp fra den lave batterispenningen, opp til et mye høyere nivå som er nok til å drive en kraftig blitz i noen tidels sekunder. Med andre ord kan du bruke en kondensator til å samle opp strøm mens en komponent har spenning. Når spenningen forsvinner, kan kondensatorer holde komponenten aktiv en stund til, avhengig av størrelsen på selve kondensatoren.

 

En kondensator kan ikke samle strøm, men energi(ladning). Å si at kondensatoren lader seg ut når spenningen forsvinner, er heller ikke riktig. Kondensatoren lader seg i utganspunktet ut når den er ferdig ladd(egenskaper for opp/utladning kan variere mye mellom kondenatorer)

For det andre kan den ikke lades opp direkte fra et batteri, da spenningen over den må være pulserende(da mener jeg ikke alternerende :!: ) i en eller annen form. Hvis ikke, lades aldri kondensatoren---> vekselstrømmotstanden, og impedansen går mot uendelig.(tilsvarende uendelig liten(eller går mot likestrømsmotstanden) dersom spenningspulsens frekvens går mot uendelig). Så i dette tilfellet(og andre lignende likestrømskretser med "flat" spenning) med blitz må uansett en krets generere pulser for at kondensatoren kan virke hensiktsmessig. Også spoler(som godt kunne vært beskrevet i artikkelen, gjerne i forhold til kondensatoren) har liten hensikt i kretser med flat spenningskurve, selv om her er tilfellet motsatt, her går motstanden mot uendelig dersom frekvensen går mot uendelig. Teknikk for frekvensdeling, glatting av pulser(PSU) og filtre benytter disse egenskapene ved spoler og kondensatorer.

 

Lodding i praksis er også et tema jeg synes er aktuelt stoff for en artikkel. Jeg har sett meg lei av håpløse loddinger blant modderne . Gode loddinger er essensielt for utstyrets levetid!

 

Edit: Ser at det allerede FINS en loddeguide her!

Endret 1. mai 2006 av OberDesiah

[ponduz]

Denne var kul! Kunne godt tenkt meg den som PDF, om noen hadde orka å lage. Så det var et par bilder også som ikke lasta, men sikkert kjempekjekt med en sånn guide om jeg vil koble litt ting og tang. Skal innom Clas og kjøpe stæsj:D

[Demogorgon]

en ting til som jeg legger meg i mente, dere sier i forhold til en kondensator,

 

"I dette tilfellet lader kondensatoren seg opp fra den lave batterispenningen, opp til et mye høyere nivå som er nok til å drive en kraftig blitz i noen tidels sekunder."

 

Dere har tydligvis skjønt Kirchovs lov, og den er fortsatt like relevant.

en kondensator alene kan IkKE holde høyere spenningspotensiale en spenningskilden. den kan faktisk aldri nå samme spenningspotensiale heller, den vil derimot komme nære nok til at praktisk aplikasjon er mulig.

 

edit: i blitz sammenheng er det kanskje snakk om en enkel switchmode eller en spenningsdobler (tripler, quadrupler ect)type krets, men det er noe langt mer en bare en kondensator ladet i paralell med lasten.

Endret 1. mai 2006 av Demogorgon

[OCSpro]

Nostalgi fra 3FY-timene på videregående. Ah, det var tider. Fin guide.

6020800[/snapback]

Lærer man ikke mer elektronikk enn dette på 3FY?

6023422[/snapback]

 

Fysikk er et stort fagfelt, og 3FY er et relativt lite fag (kanskje ikke i VGS-sammenheng, men generellt). Noe speisiellt du kunne tenkt å kutte ut for å få mer plass til dette?

 

6023454[/snapback]

 

Astronomi-delen! =) skulle gjerne hatt mer om elektronikk enn stjernes temperatur, spinneretning og alt det andre jeg har glemt... Fått tak på noen elektrobøker for VG, men synes de er lite pedagogiske... :S Noen som har forslag til hvor en kan lese seg opp på elektronikk?

 

Videre så håper jeg, som andre her, på en oppfølger av denne guiden!

[Storebj0rn]

Grei guide.

 

Men du har jo glemt to viktige komponenter:

 

LER og SED

 

Light emitting resistor og smoke emitting diode.

 

Olds69

6020982[/snapback]

 

Konge!

Hvor får man kjøpt sånne?

Jeg får det bare til en gang og når jeg går tilbake til koblingsskjemaet og lodder inn en ny får jeg ikke til igjen

Det er ikke for ingenting at det heter "smoke test" på et nytt hardware design.

Det kommer et tidspunkt når du for første gang må spenningssette f-skapen og se om det ryker av den. Hvis ikke har du kanskje vært flink.

 

Forøvrig er kondensatorsprengning gøy!

husk vernebriller.

og en strømforsyning som tåler juling. (likespenning er kulest)

og å slå av brannalarmen.

og å vente til mor er på butikken.

og å legge den nedi en metallbøtte så det blir mindre å tørke opp.

[kennethx]

"Om du måler delspenningen over motstand R1 og R2, vil summen av disse spenningsverdiene utgjøre det samme som du i første omgang sendte ut fra spenningskilden."

 

Dette er riktig dersom du forutsetter en idiell strømforsyning. I batterier som tegningen viser, så er det alltid en intern motstand. Altså en slags R3 i serie med resten av kretsen. Dersom du måler spenningen til batteriene for seg selv, for så å koble til R1 og R2 i serie, så vil ikke delspenningene over R1 og R2 være lik spenningen du målte på batteriene p.g.a. den interne motstnaden i batteriene. Du kan imidlertid bruke denne forskjellen i summen av delspenningne over R1 og R2, og tidligere målt batterispenning til å beregne internmotsanden i batteriet

[Feynman]

Astronomi-delen! =)  skulle gjerne hatt mer om elektronikk enn stjernes temperatur, spinneretning og alt det andre jeg har glemt... Fått tak på noen elektrobøker for VG, men synes de er lite pedagogiske... :S Noen som har forslag til hvor en kan lese seg opp på elektronikk?

6025944[/snapback]

Forsøkte i mine yngre dager å lære mer ved å lese selv. Mulig at motivasjon gjorde utslaget, men jeg lærte fint lite før jeg begynte å studere. Da kom en vesentlig del av kunnskapen fra fagfolk og fra praktisk arbeid. Beste tipset er nok å finne noen som har elektronikk som hobby, og lære av dem.

[magio]

OBS!: Ikke putt en lysdiode i 230V

6020757[/snapback]

 

Hvorfor ikke? Skjer det noe mer spennende enn at den går?

6020881[/snapback]

 

Tipper sikringen går

6020976[/snapback]

 

Vel, den sprenger som en atombombe og små biter flyger over hele rommet