Elektronikkens verden

[dib]

kunne også lagt med en haug med oppgaver, det folk lærer av til syvende og sist

[Sindre90]

skulle egentlig bare ha denne med:P

[jonpet55]

I motsetning til upolariserte kondensatorer må polariserte kondensatorer kobles til en bestemt polaritet og kan derfor ikke brukes på vekselspenning.

 

Jo, det kan man. Man kobler på en "DC-bias". Man kan f.eks. ha et arbeidspunkt på 5V, og så kan man ha et signal som svinger mellom -1V og 1V, så den totale spenningen over kondensatoren svinger mellom 4V og 6V.

 

 

Vel, dersom et signal svinger over en likespenning slik at den totale spenningen alltid har samme fortegn, kaller man dette pulserende likespenning - ikke vekselspenning.

 

Her kan det tenkjast at det er noko heilt banalt eg har misforstått, men eg trudde at ein motstand skulle brukast til å regulere straum, ikkje spenning (sjå uthevinga mi ovanfor). Så langt eg er i stand til å forstå frå det eg les her, så skal motstanden regulere både straum og spenning.

 

Viss denne dioden det er snakk om skal ha 1,3V og 30mA, korleis "veit" motstanden korleis fordelinga skal vere? Det eg meiner er at til dømes så kan 4,92V og 40mA gje same svaret på reknestykket ovanfor, altså 123Ω, noko som ville gje 0,08V og 40mA til vår vesle ven dioden, og dette ville vere heilt på jordet...

 

Eg trudde det var slik at dioden var "stilt inn" på 1,3V (noko som eg tykkjer vert bekrefta av at ein med ein gong kan gå ut frå at det kjem til å vere 3,7V spenning over motstanden), men det er kanskje ikkje tilfelle? Eg har då vitterleg høyrt at folk brukar potmeter (altså variable motstandar) for å regulere spenninga ved overklokking, og ikkje straumen, som eg ville finne naturleg...

 

Nei, no er eg sikkert fullstendig på jordet her, men eg er sikker på at det er nokon luringar her på forumet som kan setje meg på rett spor att!

 

Husk på at strømmen er et resultat av den spenningen som ligger over komponentet. Dersom man øker spenningen over et komponent, vil også strømmen øke. Hvordan strømmen øker er avhengig av karakteristikken til komponentet. En halvleder, f.eks. en diode, vil det nesten ikke gå noen strøm gjennom før spenningen når 0.6v. En resistor som det går en strøm på 2A gjennom ved 2V, vil det ved 4V gå en strøm på 4A gjennom, og 1A ved 1V osv.

 

Dersom en presenterer karakteristikken til en resistor som en graf, der strømmen er en funksjon av spenningen, vil dette danne en helt rett linje som krysser i origo. Den har altså en lineær karakteristikk. Hvis du fremstiller karakteristikken til en halvleder som en graf, vil strømmen omtrent ikke øke noe fra 0 til oppmot 0.5V-0.55V, og ved 0.6V går den svært brått opp.

Dersom en resistor seriekobles med et halvlederkoponent (ulineær karakteristikk), kan du finne det punktet på begge grafene der strømmen er den samme (seriekrets), og den totale spenningen blir lik tilførselsspenningen.

 

Kort sagt fungerer en transistor som en bryter. Grunnen til at vi ikke velger en vanlig trykkknappbryter fremfor en transistor er enkel. For det første er at det vanskelig å slå en bryter av og på 3 millioner ganger i sekundet, men den andre vitale grunnen er at strømmen som går inn i basen er minimal i forhold til strømmen som går fra Collector til Emitter. Derfor kan man styre et mye større elektrisk anlegg med en liten transistor, fremfor å bruke en mye større bryter hvor all strømmen må passerer gjennom denne.

 

Grunnen til at en ikke velger en trykknappbryter fremfor en transistor er jo først og fremst at en bryter styrer den elektriske strømmen ved en mekanisk bevegelse på bryteren, mens en transistor styrer den elektriske strømmen fra kollektor til emitter med en mindre strøm som går fra base til emitter.

 

Personlig har jeg snakket med endel elektrofolk som jeg godt synes kunne ha hatt mer teoretisk forståelse, (og høyere opp for den saks skyld), jeg husker med gru hvor få som viste at W og VA er samme enhet i en diskusjon jeg hadde her på forumet, og generellt hvordan folk ikke hadde forståelse for hva som skilte en enhet og en størrelse engang, og der var det mange elektrofolk.

 

AtW

 

W og VA er da slett ikke det samme i en krets med induktive laster.

Endret 17. februar 2007 av jonpet55

[ebola950]

husk kapasitiv belastning (motsatt av induktiv, da ).

 

man kan bruke polariserte kondensatorer på vekselspenning, men da må di kobles sammen minus mot minus, dvs. at + & + er koblet mot spenning, og så må de være like store.

 

 

noen kan noe, men det virker som de tror de vet alt annet i samme farta...

Endret 20. april 2007 av ebola950

[Danrase]

Nydelig oppsumering av GK Elektro dette, hadde nesten glemt alt

[stian90_2]

man kan bruke polariserte kondensatorer på vekselspenning, men da må di kobles sammen minus mot minus, dvs. at + & + er koblet mot spenning, og så må de være like store.

 

Spiller + og - noe rolle i vekselstrøm da strømmen skifter retning 50 ganger i sekundet ?

Eller missforsto jeg deg nå ?

[Rikky]

Fin innføring for folk som meg. Jeg har hatt lyst til å lære om elektronikk, og syntes jeg husket en slik artikkel fra en tid tilbake. Jeg savner imidlertid en innføring i elektronikk med noen enkle oppgaver, finnes noe sånt online?

[G-Sun]

Kjempefin artikkel

Takk!

[jimjames]

Noen som vet hvor jeg får kjøpt noe elektronikk sett/kit for å teste ut dette i praksis?

Gjerne litt mer avansert enn lekesett for 12åringer.

[karl-wilhelm]

man kan bruke polariserte kondensatorer på vekselspenning, men da må di kobles sammen minus mot minus, dvs. at + & + er koblet mot spenning, og så må de være like store.

 

Spiller + og - noe rolle i vekselstrøm da strømmen skifter retning 50 ganger i sekundet ?

Eller missforsto jeg deg nå ?

 

Det han mener er nok å kople kondensatorene slik:

|    |  +  - -  +  |    |
|230V|---||---||---|230V| 
|    |             |    |

Slik at når strømmen veksler fra den ene fasen til den andre og "bytter plass på + og -" så sitter kondensatorene der med trollface og sier, polarity problem?

 

Det finnes forøvrig også vekselstrøm kondensatorer, som kan koples i mellom fasene uten "bekymring". Dette står utenpå kappa til kondensatoren, sammen med litt annen info også.

Endret 21. mai 2011 av karl-wilhelm