Gå til innhold

Elektronikkens verden


Anbefalte innlegg

OBS!: Ikke putt en lysdiode i 230V ;)

6020757[/snapback]

 

Hvorfor ikke? Skjer det noe mer spennende enn at den går?

6020881[/snapback]

 

Tipper sikringen går :)

6020976[/snapback]

 

Vel, den sprenger som en atombombe og små biter flyger over hele rommet :roll:

6028734[/snapback]

Om du vil kalle d for atombombe, snakk da om kondensator på 1 mF (1000µF) på 12V i 230VAC.

Den vil garrantert smelle enda sterkere.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Er det ikkje litt feil å seie at den pipelyden som ein høyrer i kamerar kommer av ein Kondensator som ladder seg opp ? ... vel vist ikkje mine Elektro, elektronikk fra vgs er feil :hmm: så er det ein liten spole som ligger i samme krets som kondensatoren , å det er denne spole som lager lyden.

Det er ofte slik at spoler som vibrerer lager lyd i form av ein høyfrekvet lyd ... forøverig så kan ein også kort fortelle at vist ein "lakker" desse spolene med noe klarlakk så forsvinner lyden fordi spolen ikkje får vibrere slik at den lager lyd. Har gjordt dette på ein spole i dataskjemen min sidan den lagde ekle lyder når den var i "sleep-modus" å den kvilespenningen som var i skjermen låg da over ein spole slik at den lagde lyd. Enkelt å fikse alså ... berre du veit kva du fikler med ;)

 

BTW .. flott guide ... kanskje lage ein del 2 der ein lærer å lese kretsskjema ... forøverig litt skuffa over at ein ikkje tok med dei enkle prinsippa over å lage likespenning i delen om dioder ... alså 2veis og 4veis likeretter. Det er da berre ein spole 2 / 4 dioder og ein kondensator ... denne synest eg absolutt burde ha vore med :yes:

 

Eller heilt topp :thumbup:

Endret av KickF
Lenke til kommentar
Astronomi-delen! =)  skulle gjerne hatt mer om elektronikk enn stjernes temperatur, spinneretning og alt det andre jeg har glemt... Fått tak på noen elektrobøker for VG, men synes de er lite pedagogiske... :S Noen som har forslag til hvor en kan lese seg opp på elektronikk?

6025944[/snapback]

Forsøkte i mine yngre dager å lære mer ved å lese selv. Mulig at motivasjon gjorde utslaget, men jeg lærte fint lite før jeg begynte å studere. Da kom en vesentlig del av kunnskapen fra fagfolk og fra praktisk arbeid. Beste tipset er nok å finne noen som har elektronikk som hobby, og lære av dem.

6026796[/snapback]

så sant, så sant.

 

jeg lærte i grunnen ikke jack shit på grunnkurs, jeg måtte komme meg på VK1, hvor jeg hadde muligheten til å bygge egenkonstruerte greier.

da kom spørsmålene om det vi "hadde lært" sprengene på, og jeg lærte som om jeg hadde fanden i hæla.

 

bøkene er som sagt ikke cælig pedagogiske, og de kobler heller ikke opp mot praktisk aplikasjon.

 

et tips jeg kan gi deg, blir kanskje å finne noen elektronikk projekt sider, og lese de, og for hver ting du ikke forstår, slå opp i boka, kanskje lettere å lese på den måten.

 

google @ "diy electronics projects" og du vil finne hva jeg snakker om :)

 

-Marius

Lenke til kommentar

Eg som 15 åring som ikkje har hatt noke om det her særlig før sjønte rett og slett ikkje driten! (Veldig lite vertfall)

 

Litt dumt det då er sikkert bra å kunne det her :roll:

Gadd ikkje lese det en gang for det var så "tungt" lesestoff når du ikkje kan det :dontgetit:

Lenke til kommentar
Er det ikkje litt feil å seie at den pipelyden som ein høyrer i kamerar kommer av ein Kondensator som ladder seg opp ? ... vel vist ikkje mine Elektro, elektronikk fra vgs er feil  :hmm:  så er det ein liten spole som ligger i samme krets som kondensatoren , å det er denne spole som lager lyden.

Det er ofte slik at spoler som vibrerer lager lyd i form av ein høyfrekvet lyd ... forøverig så kan ein også kort fortelle at vist ein "lakker" desse spolene med noe klarlakk så forsvinner lyden fordi spolen ikkje får vibrere slik at den lager lyd. Har gjordt dette på ein spole i dataskjemen min sidan den lagde ekle lyder når den var i "sleep-modus" å den kvilespenningen som var i skjermen låg da over ein spole slik at den lagde lyd. Enkelt å fikse alså ... berre du veit kva du fikler med ;)

 

BTW .. flott guide ... kanskje lage ein del 2 der ein lærer å lese kretsskjema ... forøverig litt skuffa over at ein ikkje tok med dei enkle prinsippa over å lage likespenning i delen om dioder ... alså 2veis og 4veis likeretter. Det er da berre ein spole 2 / 4 dioder og ein kondensator ... denne synest eg absolutt burde ha vore med  :yes:

 

Eller heilt topp  :thumbup:

6031979[/snapback]

 

Jeg skrev ikke at kondensatoren lager lyden :)

 

Grunnen til et jeg ikke tok med 2 og 4veis likeretter, var fordi denne guiden hovedsaklig skal presantere komponentene. Det er ikke umulig at en del 2 kommer, og da vil jeg ta opp dette :)

Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...

Har aldri fått lært noe i verken GK eller VK1 Allmf hvor transistorer ble forklart. Synest virkelig at skolene begynner å sette i det minste transistoren i fysikken som allemennlære for den enorme elektroniske verdenen vi lever i! :)

 

Lovene syns jeg folk burde kunne glatt etter GK i det minste! hvordan motstandere og transistorer fungerer var meget intressant i mine øyne. Har lltid vært så nyskjerrig på hvordan en transistor fungerer osv.. :dribble:

Endret av nollie
Lenke til kommentar
burde, kunne, skulle, ville..

 

joda, man burde kunne det, men med tanke på den forbanna tørrteorien man blir presentert for på gk er det ikke rart mange, meg selv inkludert, ikke fikk en skit ut av året.

6393432[/snapback]

 

 

Noe som tyder på at hele Norge skriker etter realfag-utdannede fagfolk? :roll: neida...

Lenke til kommentar
?

 

det har med måten ting gjøres på.

vk1 var lagt opp bra, og der tilegnet jeg meg det jeg trengte for gk, vk1 og vk2. vk2 igjen var forbanna skiti. så jeg bedrev smps design i steden.

6402134[/snapback]

 

Personlig har jeg snakket med endel elektrofolk som jeg godt synes kunne ha hatt mer teoretisk forståelse, (og høyere opp for den saks skyld), jeg husker med gru hvor få som viste at W og VA er samme enhet i en diskusjon jeg hadde her på forumet, og generellt hvordan folk ikke hadde forståelse for hva som skilte en enhet og en størrelse engang, og der var det mange elektrofolk.

 

AtW

Lenke til kommentar
?

 

det har med måten ting gjøres på.

vk1 var lagt opp bra, og der tilegnet jeg meg det jeg trengte for gk, vk1 og vk2. vk2 igjen var forbanna skiti. så jeg bedrev smps design i steden.

6402134[/snapback]

 

Personlig har jeg snakket med endel elektrofolk som jeg godt synes kunne ha hatt mer teoretisk forståelse, (og høyere opp for den saks skyld), jeg husker med gru hvor få som viste at W og VA er samme enhet i en diskusjon jeg hadde her på forumet, og generellt hvordan folk ikke hadde forståelse for hva som skilte en enhet og en størrelse engang, og der var det mange elektrofolk.

 

AtW

6404107[/snapback]

VA er det samme ja.. >Volt*Ampere..

 

Det jeg lurer på, går det an å si VA om effekten i en trefas krets, eller brukes VA bare som enhet i enfasede kretser?

Lenke til kommentar
?

 

det har med måten ting gjøres på.

vk1 var lagt opp bra, og der tilegnet jeg meg det jeg trengte for gk, vk1 og vk2. vk2 igjen var forbanna skiti. så jeg bedrev smps design i steden.

6402134[/snapback]

 

Personlig har jeg snakket med endel elektrofolk som jeg godt synes kunne ha hatt mer teoretisk forståelse, (og høyere opp for den saks skyld), jeg husker med gru hvor få som viste at W og VA er samme enhet i en diskusjon jeg hadde her på forumet, og generellt hvordan folk ikke hadde forståelse for hva som skilte en enhet og en størrelse engang, og der var det mange elektrofolk.

 

AtW

6404107[/snapback]

VA er det samme ja.. >Volt*Ampere..

 

Det jeg lurer på, går det an å si VA om effekten i en trefas krets, eller brukes VA bare som enhet i enfasede kretser?

6416204[/snapback]

 

Om man absolutt ønsker det så kan man bruke VA om alle typer effekt, men det er jo vanlig å bare bruke det om spesielle typer effekt.

 

PS: VA er en enhelt, volt*ampere er å gange samme to størrelser, at VA er det samme som watt, etyr ikke at man får riktige antall watt ved å bare gange sammen volt og ampere (dvs i enkelte tilfeller gjør man jo det, men langt ifra alle).

 

AtW

Endret av ATWindsor
Lenke til kommentar
Sålenge man ikke snakker vekslenstrøm sammen med kondensatorer og spoler, er VA det samme som effekten :)

6417481[/snapback]

 

Feil (dvs egentlig er det rett, iogmed at VA er en enhet og effekt er en størrelse, så således er det aldri det samme), VA er alltid det samme som W (enheten til effekt), men feks 2 Volt * 2 ampere er ikke alltid 4 watt. (2 ampere er en størrelse, (strøm), ampere er en enhet, en viktig distinksjon).

 

AtW

Endret av ATWindsor
Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...

Veldig fin artikkel! Men det var eitt punkt der eg datt av, enten fordi det er for seint på kvelden, fordi det er noko eg har misforstått - eller rett og slett fordi eg er for tjukk i hovudet til å forstå det... ;)

 

Her kjem i alle fall eit lite utdrag:

 

Du ønsker å installere en lysdiode i datamaskinen din, men har kun et 5V uttak til disposisjon. Vi vil derfor regne oss frem til verdien på motstanden vi må bruke for å oppnå riktig spenning.

 

Lysdioden du har valgt har en driftspenning på 1,3 Volt. En generell regel for lysdioder mellom 3 og 5 mm, er at de lyser best fra 10 til 30 mA. Du velger selv hvor mye strøm du vil sende inn i dioden, men det er lurt å holde seg innenfor denne rammen.

 

Spenningen som ligger over motstanden blir 3,7V da vi tar tilgjengelig spenning minus driftspenning til dioden. (5V-1,3V).

 

Når vi kjenner til to av verdiene, kan vi regne oss frem til den manglende, i dette tilfellet resistansen på en motstand.

 

3,7(Volt) / 0,03(Amp) = 123 Ohm (R = U / I)

Regnestykket viser oss at en motstand på ca. 123 Ohm må stå i serie med dioden for at den ikke skal brenner opp.

Her kan det tenkjast at det er noko heilt banalt eg har misforstått, men eg trudde at ein motstand skulle brukast til å regulere straum, ikkje spenning (sjå uthevinga mi ovanfor). Så langt eg er i stand til å forstå frå det eg les her, så skal motstanden regulere både straum og spenning.

 

Viss denne dioden det er snakk om skal ha 1,3V og 30mA, korleis "veit" motstanden korleis fordelinga skal vere? Det eg meiner er at til dømes så kan 4,92V og 40mA gje same svaret på reknestykket ovanfor, altså 123Ω, noko som ville gje 0,08V og 40mA til vår vesle ven dioden, og dette ville vere heilt på jordet...

 

Eg trudde det var slik at dioden var "stilt inn" på 1,3V (noko som eg tykkjer vert bekrefta av at ein med ein gong kan gå ut frå at det kjem til å vere 3,7V spenning over motstanden), men det er kanskje ikkje tilfelle? Eg har då vitterleg høyrt at folk brukar potmeter (altså variable motstandar) for å regulere spenninga ved overklokking, og ikkje straumen, som eg ville finne naturleg... :dontgetit:

 

Nei, no er eg sikkert fullstendig på jordet her, men eg er sikker på at det er nokon luringar her på forumet som kan setje meg på rett spor att! :thumbup:

Endret av Garegaupa
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...