Anbefal et album!

[thomassit0]

E.S. Posthumus - Unearthed

 

Utgivelsesår: 2001 / 2005 ( digital distr. / retail )

Sjanger: Electronic ?

Fra: Los Angeles.

Label: Wigshop Records

 

 

 

 

Tracklist:

 

1. Antissa

2. Tikal

3. Harappa

4. Ulaid

5. Ebla

6. Nara

7. Cuzco

8. Nineveh

9. Lepcis Magna

10. Menouthis

11. Estremoz

12. Pompeii

13. Isfahan

 

sanger som beskriver albumet: Ebla, Nara og Pompeii.

 

 

Dette er den første utgivelsen til E.S. Posthumus, som består av brødrene Helmut og Franz Vonlichten, og selv om jeg skrev Electronic på sjanger så er ikke det så veldig beskrivende siden det er en ganske spesiell blanding av "episk" klassiske stykker blandet med electronic og orkester osv. sjekk ut en sang eller to så skjønner dere hva jeg mener. jeg anbefaler dette fordi jeg synes sangene er veldig fine og "mektige", spesielt Ebla. vokal på latin blandet med fantastisk orkester arrangement.

 

kort sagt, anbefales..

[PelsJakob]

The Rolling Stones - Some Girls

 

Utgivelsesår: 1978

Sjanger: Rock

Fra: Storbritannia

 

 

Sangliste:

 

• 1. «Miss You» – 4.49
  
• 2. «When The Whip Comes Down» – 4.21
  
• 3. «Imagination» – 4.38
  
• 4. «Some Girls» – 4.36
  
• 5. «Lies» – 3.11
  
• 6. «Far Away Eyes» – 4.23
  
• 7. «Respectable» – 3.07
  
• 8. «Before They Make Me Run» – 3.25
  
• 9. «Beast of Burden» – 4.25
  
• 10. «Shattered» – 3.47
  

Samtlige låter er skrevet av Mick Jagger og Keith Richards, med unntak av spor nr. 3, «Imagination», som er skrevet av Norman Whitfield og Barrett Strong. Denne låten ble først spilt inn av The Temptations i 1971, da under tittelen «Just My Imagination (Running Away With Me)».

 

Før Some Girls kom ut i 1978, hevdet mange kritikere at Rolling Stones var over toppen. Albumet som av mange hevdes å være deres sterkeste -- Exile on Main St. fra 1972 -- ble etterfulgt av det heller svake trekløveret Goats Head Soup (1973), It's Only Rock N' Roll (1974) og Black and Blue (1976). De skulle imidlertid komme sterkt tilbake. Da Some Girls ble utgitt i 1978, ble det en umiddelbar suksess. Albumet nådde første- og andreplass på albumlistene i henholdsvis De forente stater og Storbritannia, og ble med det bandets mestselgende studioalbum. Av kritikerne ble det hyllet som det beste siden dobbeltalbumet Exile On Main St. (1972).

 

«Miss You» ble den største slageren fra albumet, da den nådde henholdsvis første- og andreplass på hitlistene i De forente stater og Storbritannia. Også «Beast of Burden», «Respectable» og «Shattered» ble utgitt som singler og fikk gode mottakelser, om enn ikke like god som «Miss You».

 

Samtidig ble albumet kritisert og beskyldt for å være både kvinnefiendtlig og rasistisk. I tittellåten «Some Girls», som handler om kvinner av forskjellige nasjonaliteter, synger Mick Jagger blant annet at «Black girls just wanna get fucked all night». Jagger svarte selv det følgende til kritikken: «I've always said, you can't take a joke, it's too fucking bad».

 

Musikalsk er Some Girls inspirert av strømningene i musikken på denne tiden, spesielt disco og punkrock. Albumet har en imponerende bredde i låtutvalget; her er det elementer av disco («Miss You») så vel som punkrock («Shattered», «Respectable»), ballader («Beast of Burden»), klassisk rock 'n' roll («Before They Make Me Run») og mye mer. Dette er et album man kan høre på uten noen gang å bli lei. Det inneholder heller ingen svake låter, noe som kjennetegner de aller beste albumene.

 

Samspillet mellom Ron Wood og Keith Richards imponerer spesielt på albumet. De hadde etter hvert utviklet et unikt samspill der de byttet på å spille rytme- og leadgitar. Spesielt kommer dette godt til syne i balladen «Beast of Burden». Mick Jagger hadde også lært seg å spille gitar i løpet av 70-årene, noe som gav låtene en ekstra dimensjon når bandet kunne bruke tre gitarer, eksempelvis som på «Respectable».

 

De fleste regner både Beggars Banquet (1968), Let It Bleed (1969), Sticky Fingers (1971) og Exile on Main St. (1972) som bedre enn dette albumet, men for min del er det ingen som kan utfordre Some Girls. Dette er et album alle bør ha i sin platesamling.

[Cuneax]

The Prodigy - Music for the Jilted Generation

 

Utgivelsesår: 1994

Sjanger: Electronica, rock

Fra: England

 

1. "Intro" – :45

2. "Break & Enter" – 8:24

3. "Their Law" (featuring Pop Will Eat Itself) – 6:40

4. "Full Throttle" – 5:02

5. "Voodoo People" – 6:27

6. "Speedway" (Theme from Fastlane) – 8:56

7. "The Heat (The Energy)" – 4:27

8. "Poison" – 6:42

9. "No Good (Start the Dance)" – 6:17

10. "One Love" (Edit) – 3:53

The Narcotic Suite

11. "3 Kilos" – 7:25

12. "Skylined" – 5:56

13. "Claustrophobic Sting" – 7:13

 

Dette albumet satte de allerede (hos meg) gryende The Prodigy opp på kongetronen for evig og alltid. Albumets variasjon og allikevel kontinuitet, bandets imponerende utvikling siden "The Prodigy Experience" og låtenes generelle høye kvalitet bidrar på alle måter til at en detronisering av dette albumet forblir en fysisk umulighet.

 

Etter en fin intro bryter albumet ut i den vakreste dance-låta verden har hørt. "Break & Enter" er og forblir en av The Prodigys aller beste låter. Dens kontraster mellom industriellaktige beats og himmelske melodi passer som hånd i hanske.

 

"Their Law" var låta som aldri fikk lov til å bli singel selv om den garantert hadde gjort det bra (derav tributten til den ved å kalle Greatest Hits-kompilasjonen deres for "Their Law"). For første gang inkorporerer The Prodigy hardrock-elementer i en låt, og dette klarer de på utmerket vis. Låta inneholder riff som får de svarteste hardmetallere til å blekne.

 

"Full Throttle" er en frilåt som funker greit som en albumutfyller. Stilige beats og melodi, et minne om 90-tallets friskhet og glede som det forrige albumet var stinn av.

 

Bandet hiver seg deretter ut i en av sine store hits, "Voodoo People", som nok en gang på mesterlig vis inkorporerer hardrock-elementer (denne gangen sammen med dance-beats). Låta er så catchy, klassisk og tilgjengelig at den selv i 2005 kan bli remixet til en av verdens beste remixer (Pendulum Remix). En god innføringslåt til bandet.

 

"Speedway (Theme from Fastlane)" virker som en albumutfyller med litt mer standardiserte beats og melodier. En godt gjennomført dancelåt, men ikke noe særlig mer, før de sluttminuttene smeller til med noe så vakkert og stemningsfullt som man knapt har hørt før. Positive overraskelser må ethvert album ha.

 

"The Heat (The Energy)" er en helt grei jungle-aktig låt, catchy og frisk (men Goa-remixen er bedre). Låta har potensiale som kom til full blomst i en singelutgivelse (husker ikke hvilken for øyeblikket).

 

Den første Prodigy-låta som jeg virkelig kan huske å ha lagt spesielt merke til var "Poison". Dette er min favorittlåt av The Prodigy gjennom tidene. En barsk, downtempo låt med fengende elementer av tunge trommer, heftige lydelementer, bred bass og god melodi. The Prodigy gjorde motsatt av hva som var populært i årene 1994-95 og satte tempoet ned. Hvorfor gjorde ikke flere det?

 

"No Good (Start the Dance)" er en av de mest kjente Prodigy-låtene etter "Firestarter", "Breathe" og "Smack My Bitch Up". Dens ekstremt fengende melodi og tøffe trommer gjorde låta til en øyeblikkelig klassiker. Melodien er selve symbolet på 90-tallets mer kvalitetsfulle og karakteristiske utvikling på musikkfronten i elektronisk sjanger.

 

"One Love (Edit)" er en ålreit låt som ble lovprist av Storbritannias DJ-er. Helt grei dancemusikk, men den ukuttede versjonen er bedre.

 

"3 Kilos" beviste at The Prodigy kunne lage annen musikk enn bare singellåter og dance. En atmosfærisk og behagelig tripp inn i varme melodier og rolige rytmer. Heftig kontrast til de forhenværende låtene, men det passer veldig godt.

 

The Narcotic Suite inneholder låter som ikke er typisk Prodigy. "Skylined" er ikke noe unntak. En låt med annet fokus enn forgjengerne, men med integriteten i behold. Ikke en av mine favoritter, men viser The Prodigys mer kreative og progressive sider.

 

Albumets avslutter, "Claustrophobic Sting", inneholder repetive rytmer som passer utmerket til å, ja, nettopp avslutte et album. Selv om den ikke er en rolig låt man kan sovne til på en behagelig måte, så er det et eller annet "avsluttende" med en som gjør at alt føles riktig. Kvalitet er det selvfølgelig, det er jo tross alt snakk om The Prodigy her.

 

Som vi skjønner, er dette et album som jeg anbefaler på det aller sterkeste. En av grunnpillarene i moderne, elektronisk musikk.

[Erlendz]

Klimt 1918 - Dopoguerra

Utgivelsesår: 2005

Sjanger: Gothic Metal

Fra: Italia

 

 

Tracklist:

01. _

02. They Were Wed by the Sea

03. Snow of '85

04. Rachel

05. Nightdriver

06. Because of You, Tonight

07. Dopoguerra

08. La Tregua

09. Lomo

10. Sleepwalk in Rome

 

Klimt 1918 er et band jeg ikke har hørt noe snakk om her på forumet. Dette forundrer meg egentlig litt ettersom bandet virkelig er noe av det bedre i sin sjanger. Jeg vet at mange her sikkert tenker på Entwine, To/Die/For, H.I.M osv. når de hører gothic metal, men tro meg; klimt 1918 kan ikke sammenlignes med disse. Klimt 1918 er mer som en ting mellom Katatonias "Last Fair Deal Gone Down" og Novembres "Materia." Slenger vi inn litt Anathema fra perioden "Alternative 4" - "Judgement" er vi i mål. Klimt 1918s andre album dopoguerra fengsler fra start til slutt. Nydelige melodier og fantastisk stemning hele veien. Vokalisten bør også nevnes ettersom han faktisk klarer å høres trist ut uten å høres direkte patetisk ut. Noe som dessverre er en felle svært mange vokalister i samme sjanger går i. Sangene er på engelsk med unntak av "Lomo" som er på italiensk. Begge deler fungerer aldeles yppelig.

 

Jeg vil forøvrig også anbefale bandets første album "Undressed Momento" som også er et mesterverk.

 

Lenge leve Klimt 1918!

Endret 28. april 2006 av qweac

[L@sse]

Dire Straits - Brothers in Arms

 

Utgivelsesår: 1985

Sjanger: Rock

Fra: Storbritannia

 

 

 

Tracklist:

"So Far Away" – 5:12

"Money for Nothing" – 8:25

"Walk of Life" – 4:12

"Your Latest Trick" – 3:33

"Why Worry" – 5:31

"Ride Across the River" – 4:58

"The Man's Too Strong" – 4:40

"One World" – 3:40

"Brothers in Arms" – 3:55

 

 

Dette er et av mine favorittalbum. Med så mange hits på en skive, er det vanskelig å ikke like den for en rockefan. "Money for Nothing" er en av mine favorittsanger, og introen er i en klasse for seg.

Alle sangene er skrevet av Mark Knopfler (Sting med på "Money for Nothing"), og fremført på best mulig måte!

[Deadringer]

Killswitch Engage – The End of Heartache

 

Utgivelsesår: 2004

Sjanger: Metalcore

Fra: USA

Label: Roadrunner

 

 

Sanger:

01: Bid Farewell

02: Take this Oath

03: When Darkness Falls

04: Rose of Sharyn

05: Inhale

06: Breathe Life

07: The End of Heartache

08: Declaration

09: World Ablaze

10: And Members Rise

11: Wasted Sacrifice

12: Hope is

 

Sang som beskriver albumet: Bid Farewell, When Darkness Falls og World Ablaze

 

Killswitch Engage er det eneste tunge metalbandet som virkelig kommer seg unna med å synge om kjærlighet. Og det gjør de bra. The End of Heartache skiva er fantastisk med herlige vokaler, både vanlige og fet growling. Dette er den første Killswitch skiva med Howard Jones som vokalist, han synger som om han eide hele roudrunner records og har null problemer med å levere. Og da KSE føttene godt plantet innenfor både death og metalcore kommer mye bra ut, herlige toner og fet trommepryling. Som toppen av kaka er også bandet fantastisk gode live. Anbefaler denne skiva på det sterkeste

 

Hjemmeside: www.killswitchengage.com

Musikkvideoen til den første singelen fra albumet, The End of Heartache (denne versjonen er ikke lik den på albumet)

Musikkvideoen til den andre singelen fra albumet, Rose of Sharyn

[Vighilicious]

Frank Zappa - Hot Rats

Utgivelsesår: 1969

Sjanger: Jazz/Rock

Fra: USA

 

 

Sangliste:

 

1. Peaches en Regalia — 3.37

2. Willie the Pimp — 9.16

3. Son of Mr. Green Genes — 8.58

4. Little Umbrelllas — 3.04

5. The Gumbo Variations — 16.55

6. It Must Be A Camel — 5.15

 

 

Dette er den nye cden fra 1995 som er en remastered versjon av den ekte vinylen fra 1969. Den nye versjonen er også en slaks remix så det er ulike forskjeller, så jeg anbefaller aller mest den ekte vinlyen fra 1969! Men uansett anbefaller alle å sjekke ut denne!

[Mojo Pin]

Jeg vil anbefale Queen - A Night At The Opera på det varmeste

 

 

Versjonen jeg har ble gitt ut i 2005, mens inspillingene ble opprinnelig gjort i perioden 1974-1975.

 

Bandet er fra Storbritania.

 

Kategorien er vanskelig å fastlslå.. Det er en blanding av Pop/Rock og Opera.

 

Jeg må si jeg ble litt overrasket da jeg så at albumet ikke allerede var nevnt i tråden. Men da bør nesten jeg nevne det

 

A Night At The Opera er (etter min mening) det beste albumet Queen ga ut. Alle låtene er satt sammen på en spesiell måte, nesten som et opera stykke. Men slapp av, musikken er allikevel ikke Opera.

 

Her er forresten Tracklisten:

 

-Death on Two Legs

-Lazing on a Sunday Afternoon

-I'm in Love With My Car

-You're My Best Friend

-`39

-Sweet Lady

-Seaside Rendezvous

 

-The Prophet's Song

-Love of My Life

-Good Company

-Bohemian Rhapsody

-God Save The Queen

[Sondre^^]

David Bowie -

The Rise and Fall of Ziggy Stardust and the Spiders From Mars

(albumet kalles ofte bare "Ziggy Stardust")

Utgitt: 1972

Sjanger: Glamrock/klassisk rock

Fra: England

 

 

Sangliste:

1 Five Years - 04:42

2 Soul Love - 03:33

3 Moonage Daydream - 04:37

4 Starman - 04:16

5 It Ain't Easy - 02:59

6 Lady Stardust - 03:21

7 Star - 02:47

8 Hang on to Yourself - 02:38

9 Ziggy Stardust 03:13

10 Suffragette City - 03:25

11 Rock 'n' Roll Suicide - 2:57

 

 

Sang som beskriver albumet: Lady Stardust

 

Liknende artister: Hm...Bowie i den perioden kan vel kanskje minne om andre legender som The Velvet Underground, Iggy Pop og The Who, for eksempel.

 

 

Dette albumet er blant de virkelig legendariske i rockehistorien. Dette ble Bowies endelige kommersielle gjennombrudd, etter at han hadde sluppet noe mindre tilgjengelige plater som Hunky Dory, Space Oddity og The Man Who Sold the World.

Det er et konseptalbum, som forteller en historie om et slags romvesen ved navn Ziggy Stardust, samt bandet hans, "The Spiders From Mars". Ziggy er en eksentrisk rockestjerne, med guddommelige gitarferdigheter...hans mål er å frelse menneskeheten, men han ødelegges av dop og selvgodhet.

Albumet er fullt av geniale låter, mine personlige favoritter er Starman og Lady Stardust, men verken Ziggy Stardust, Suffragette City, Rock 'n' Roll Suicide, Moonage Daydream eller Five Years bør utelates.

Et annet kjent aspekt ved dette albumet er at David Bowie pleide å kle seg ut som Ziggy Stardust på konserter, i sin såkalte Ziggy Stardust-periode....det så ganske spesielt ut, for å si det forsiktig;

 

 

Men det endrer ikke det faktum at dette er et vanvittig bra album...det anbefales til alle som har sansen for god, gammeldags rock.

Endret 29. april 2006 av Sondre^^

[master air]

Tom Waits - Alice

Utgitt: 2002

Sjanger: Ja, hva skal man si? Det er jo Tom Waits..

Fra: USA

 

Tracklist:

01: Alice

02: Everything You Can Think

03: Flowers Grave

04: No One Knows I´m Gone

05: Kommienezuspadt

06: Poor Edward

07: Table Top Joe

08: Lost In The Harbour

09: We´re All Mad Here

10: Watch Her Disappear

11: Reeperbahn

12: I´m Still Here

13: Fish & Bird

14: Barcarolle

15: Fawn

 

Å velge en sang som beskriver albumet best tror jeg ikke at jeg klarer, men jeg vil fåreslå sangene Alice, Flowers Grave, Table Top Joe og Lost In The Harbour.

 

Av de Tom Waits albumene jeg har syns jeg dette er det beste, og alle mine venner som aldri har hørt om eller på Waits før har dette albumet alltid falt i smak. Jeg vet ikke helt hvordan best anbefale dette albumet så jeg skal sitere Geir:

Dette er musikken fra et annet teaterstykke som Robert Wilson laget rett etter Black Rider. Det ble ikke gitt ut den gangen (bortsett fra på bootleg av opptakene fra teateroppsetningen.) Disse låtene ble altså skrevet 10 år før de ble utgitt. Hva kan jeg si? Hvis jeg bare fikk ta med meg en TW plate så hadde jeg valgt denne. Jeg vil ikke egentlig framheve noen låter her, alt er bra. Kjøp den!

 

Lignende artister: Neil Young

Leonard Cohen, Mark Lanegan, Richard Thompson, Rickie Lee Jones, Nick Cave, Randy Newman, Rod Stewart, Keith Richards (Artistene er klippet fra Allmusic.com siden jeg ikke klarer og finne noen artister som ligner nok.)

[Thend]

Madvillain - Madvillainy

2004

Hiphop

USA

Låter:

1. The Illest Villains - 1:56

2. Accordion - 1:58

3. Meat Grinder - 2:11

4. Bistro - 1:07

5. Raid (feat. Medaphoar) 2:30

6. America's Most Blunted (feat. Quasimoto) 3:54

7. Sickfit - 1:22

8. Rainbows - 2:51

9. Curls - 1:35

10. Do Not Fire! - 0:52

11. Money Folder - 3:02

12. Shadows Of Tomorrow (feat. Quasimoto) - 2:36

13. Operation Lifesaver aka Mint Test - 1:30

14. Figaro - 2:25

15. Hardcore Hustle (feat. Wildchild) - 1:22

16. Strange Ways - 1:51

17. Fancy Clown (feat. Viktor Vaughn) - 1:55

18. Eye (feat. Stacy Epps) - 1:57

19. Supervillain Theme - 0:52

20. All Caps - 2:10

21. Great Day - 2:17

22. Rhinestone Cowboy - 3:59

 

Et fantastisk album produsert av Madlib og med rapping av MF Doom, to arbeidsnarkomane, marijuana-avhengige undergrunnsræpphelter. 45 minutter med 22 spor for det meste bestående av abstrakt rapping og, i mangel av et bedre ord, støvete beats. Gjesteartister er dem selv (Quasimoto og Viktor Vaughn) og andre rappere fra Stones Throw Records. Låtene glir over i hverandre og skaper en fin sammenheng, så det blir vanskelig å velge ut favoritter. Ingen refrenger eller sånt tull. Madlibs beats er uforutsigbare og rett og slett utrolig feite, og MF Doom rimer ræva av seg gjennom hele albumet. Som for eksempel:

Trippin, to date the Metal Fellow been rippin flows

since New York plates was ghetto yellow with broke blue writing

This is too exciting

Folks leave out the show feelin truly enlightened

They say "The Villain been spittin enough lightning

to rock shock the Boogie Down to Brighton," aight then

 

Løp og kjøp.

Endret 29. april 2006 av unge_thendrup

[H4ngm4N]

Nyctanthous - Nighflower (demo)

Utgivelsesår: 2004

Sjanger: Melankolsk doom/death/gothic metal

Fra: Norge

 

 

Sangliste:

1. Broken Belief (7:32)

2. The Marooned (5:47)

3. A Different Meadow (8:06)

4. The End (02:22)

 

Kan lastes ned lovlig her: http://www.uhort.no/artist/Nyctanthous (finner desverre ikke outroen noe sted. )

 

Sang som beskriver demoen: Alle (ser ikke en grunn til å trekke ut kun en låt når det er en demo på 3 låter pluss en outro, alle representerer demoen.)

Lignende artister: The Fall of Every Season, Saturnus, Novembre, Opeth (gammel).

 

Rett og slett den beste demoen jeg noen gang har hørt. Kombinasjonen av rolige akkustiske partier med utrolig deilig clean vokal og råe upolerte riff med mørk growling skaper en fantastisk melankolsk steming. Riffene er både fengende og hypnotiserende/drømmende på en gang. Vokalen til Marius Strand er meget god. Både growlingen og den cleane vokalen utføres med stil og passer perfekt til musikken. Synth brukes i flere partier til å skape ekstra stemning, men det er gitarene som bærer hovedmelodiene. Lite er kjent om dette bandet (vet ikke om de fortsatt er aktive engang) men jeg håper noen der ute snart oppdager dem og gir dem platekontrakt! Jeg vil ha mer!

 

 

 

__________________

 

 

 

The Fall of Every Season - Neglected's Motif (demo)

Utgivelsesår: 2005

Sjanger: Melankolsk doom/death metal

Fra: Norge

 

 

Sangliste:

1. Scornful, Crowned by Leaves (7:02:)

2. Mere Wind Remained (7:27)

3. A Porcelain Facade (7:00)

 

Sang som beskriver demoen: Alle.

Lignende artister: Nyctanthous, Saturnus, Novembre, Opeth (gammel).

 

Dette er soloprosjektet til Marius Strand fra Nyctanthous. Og dette er like genialt! Stemning og atmosfære er også her veldig sentralt, og kombinasjonen mellom rolige partier og mer råe og brutale partier brukes på samme måte som på Nighflower. Denne demoen bærer preg av litt tydeligere synth-bruk og er totalt sett litt roligere. Et nydelig stykke musikk! Marius jobber for tiden med en ny demo da han ikke ble helt fornøyd med denne (noe jeg ikke skjønner noe av) men hvis den er noe i nærhetene av kvaliteten på denne demoen er det definitift noe å se fram til. Jeg gleder meg hvertfall!

[Βlur]

Daft Punk - Discovery

 

 

Utgitt: 2001

Fra: Frankrike

Sjanger: House (sier wikipedia vaffal, selv er jeg ikke helt sikker hvordan jeg skal kategorisere Daft Punk)

 

Låtlista:

 

1. "One More Time" – 5:20

2. "Aerodynamic" – 3:27

3. "Digital Love" – 4:58

4. "Harder, Better, Faster, Stronger" – 3:45

5. "Crescendolls" – 3:31

6. "Nightvision" – 1:44

7. "Superheroes" – 3:57

8. "High Life" – 3:22

9. "Something About Us" – 3:51

10. "Voyager" – 3:47

11. "Veridis Quo" – 5:44

12. "Short Circuit" – 3:26

13. "Face to Face" – 4:00

14. "Too Long" – 10:00

 

One More Time er sangen som kjennetegner albumet best. Sannsynligvis fordi denne sangen ble lagt ut som singel først og var veldig populær.

 

Med Discovery fikk jeg øynene virkelig opp for Daft Punk. Da One More Time og Aerodynamic rulla på radioen ble jeg helt hekta. Daft Punk slo gjennom med albumet Homework i 2001, og tok verden med storm og fikk strålende kritikker.

 

Sangene på Discovery er varierte og stemningsfulle, men appellerer mest til de som liker den elektroniske musikken. Mange synes Daft Punk er spesielle og lager rar musikk, men det er en smaksak. Jeg har ingen problemer med å anbefale Daft Punk til noen som helst.

 

Fyller kanskje litt ut etter på, men nå må jeg stikke

[embark]

Gabriel & Dresden - Gabriel & Dresden

 

(fant ikke bilde av coveret, så jeg poster et bilde av kara)

 

Release: Mai/Juni 2006

Fra: England

Sjanger: Trance / Elektro / House / Chill-out

 

Tracklist:

01. Let Go (Vokal: Molly Bancroft)

02. Eleven (Vokal: Scarlett Etienne)

03. Enemy (Vokal: Jan Burton)

04. Dust In The Wind (Vokal: Molly Bancroft)

05. Mass Repeat

06. Closer (Vokal: Molly Bancroft)

07. Not Enough (Vokal: Jan Burton)

08. Amsterdam Interlude

09. New Path (Vokal: Jan Burton)

10. Sydney

11. Dangerous Power (Vokal: Jan Burton)

12. Tracking Treasure Down (Vokal: Molly Bancroft)

 

Dette er Gabriel & Dresdens lenge etterlengtede debut-album. Og jeg må si de leverer sakene. Dette var langt bedre enn mine forventninger. Dette er et album som er fullt mulig å like selv om man ikke hører på elektronisk musikk til vanlig. Det er rolig og avslappet musikk med høy vokal kvalitet. Gi det en sjanse, selv om du ikke hører på elektronica.

[Erlendz]

Katatonia - Viva Emptiness

 

 

Utgivelsesår: 2003

Sjanger: Melankolsk, mørk metal/rock

Plateselskap: Peaceville

Fra: Sverige

 

1. Ghost Of The Sun

2. Sleeper

3. Criminals

4. A Premonition

5. Will I Arrive

6. Burn The Remembrance

7. Wealth

8. One Year From Now

9. Walking By A Wire

10. Complicity

11. Evidence

12. Omerta

13. Inside The City Of Glass

 

Viva Emtpiness er svenskenes sjette album. Det hele begynte i 1993 med tung doom metal, men bandet har gjennomgått en kraftig forandring siden den gang. Katatonia har forandret stil for hvert album, men dette har på ingen måte gått utover den musikalske kvaliteten i utgivelsene deres. Viva Emtptiness fortsetter der Last Fair Deal Gone Down slapp. Det kjøres fortsatt catchye låter hovedsaklig bygd opp av vers og refreng, men denne gangen er det et mye tyngre Katatonia vi møter, selv om det også finnes "lette" låter slik som f.eks. "Omerta." Albumeter dog ikke like tungt som deres nyeste utgivelse The Great Cold Distance, men det er ikke langt ifra. Katatonia kjører også på Viva Emtpiness renvokal slik de har gjort siden albumet Discouraged Ones, og Jonas Renkse synger bedre enn på noen tidligere utgivelser. På åpningslåta "Ghost of the sun" er det forøvrig litt skrikevokal i refrengene. Noe som fungerer ypperlig.

 

Albumet har etter min mening det peneste coveret som noen gang har blitt laget. Det viser ei lita jente som går på en vei. Hun bærer en kurv som inneholder vinger og bein. Vingene illustrerer jentas uskyld, og beinene viser problemene hun kommer til å møte på i livet sitt? Det hele er utført i grått. Noe som virkelig stemmer overens med følelsen albumet gir.

 

Jonas Renkse er kjent for sine sangtekster. På Viva Emptiness omhandler tekstene litt andre ting enn de pleier å gjøre. Vanligvis forbinnes Katatonia nok med tristhet, depressjoner osv. På Viva Emptiness er kriminalitet ett gjennomgående tema. Flere av tekstene handler om folk som blir involvert i ting de kanskje ikke skulle blitt med i. Hva dette fører til etc. Et eksempel kan være sangen "Omerta." Omerta er et kodeord for stillhet i enkelte mafiamiljøer. Hovedpersonen har tydligvis brytt dette, og stukket av. Han møter i låta igjen en gammel "kjenning" og det hele fører til at vår venn blir forgiftet, og låta slutter helt plutselig når fortelleren dør.

 

Når jeg hørte albumet for førstegang likte jeg kun enkeltlåter. Etter å ha gitt albumet uhyggelig mange runder i cd-spilleren har jeg forandret mening. Nå skifter jeg favorittsang på albumet hele tiden. Noe som utvilsomt sier litt med tanke på hvor mange ganger jeg faktisk har hørt albumet. Jeg klarer faktisk ikke å finne en eneste låt som skiller seg ut på en negativ måte på hele albumet. Alle låtene er på topp, fra start til slutt. Enkelte låter trenger som sagt litt tid, men når jeg først kom inn i Viva Emptiness universet var det ingen vei ut igjen. Jeg er fortsatt der, og hører på albumet i skrivende stund.

 

Jeg vil anbefale alle å sjekke ut Viva Emptiness. Enten du er fan av rock eller metall. Albumet er kanskje mitt absolutte favorittalbum noensinne. Siden denne anbefalingen nesten ble formet som en omtale må jeg nesten avslutte med å gi en karakter.

10/10

Endret 2. mai 2006 av qweac

[:utakt]

SPOCK'S BEARD - SNOW

 

 

Utgitt: 2002

Selskap: InsideOut Music

Sjanger: Progressiv rock

 

DISC 1

01. Made Alive/Overture

02. Stranger In A Strange Land

03. Long Time Suffering

04. Welcome To NYC

05. Love Beyond Words

06. The 39th Street Blues (I'm Sick)

07. Devil's Got My Throat

08. Open Wide The Flood Gates

09. Open The Gates Part 2

10. Solitary Soul

11. WInd At My Back

 

 

DISC 2

01. Second Overture

02. 4th Of July

03. I'm The Guy

04. Reflection

05. Carie

06. Looking For Answers

07. Freak Boy

08. All Is Vanity

09. I'm Dying

10. Freak Boy Part 2

11. Devil's Got My Throat Reprise

12. Snow's Night Out

13. Ladies and Gentlemen, Mister Ryo Okumoto On The Keyboards

14. I Will Go

15. Made Alive / Wind At My Back

 

Amerikanske Spock's Beard platedebuterte i 1995 med skiva "The Light", og markerte seg allerede på debuten som et spenstig progband. Ethvert progband med respekt for seg selv har sluppet en dobbel koloss av en plate (Genesis - The Lamb Lies Down on Broadway, Pink Floyd - The Wall osv osv..), og her er altså Spock's Beards bidrag.

 

Gjennom to cd'er følger vi historien til en albinogutt med det treffende klengenavnet "Snow". Jeg går ikke inn på historien her, da det ville tatt en evighet å skrive ned, og det er uansett musikken som skal stå i fokus. Over de to cd'ene blir du som lytter dratt med gjennom et vell av stilarter, her er alt fra pur prog-galskap til catchy poprock, blues og ballader du kan spille for mamma. Det blir meningsløst å trekke fram enkeltlåter i en slik sammenheng, men sjekk for all del Overture, The 39th Street Blues, Open Wide the Flood Gates, Carie, All Is Vanity og Wind at my Back.

 

Dette var det siste frontfigur Neal Morse gjorde med Spock's Beard før han gikk solo. I mine øyne ble dette høydepunktet til Spock's Beard, og jeg tviler på at de noen gang kommer opp til dette nivået igjen.

 

Og, ikke la deg skremme av begrepet "progressiv" rock. Dette er ikke mer galskap enn du kan leve med.

[:utakt]

E.S. Posthumus - Unearthed

6005393[/snapback]

Det der var rett så kult! Skjønner at du trøbla litt med å putte dette i noen sjanger..hehe..pompøs filmmusikk med elektronisk krydder. Nice!

[Axes]

Cannibal Corpse - Bloodthirst

 

 

Utgivelsesår: 1999

Sjanger: Death/Gore metal

Fra: Buffalo, New York- USA

Label: Metal Blade

 

Tracklist

 

1. Pounded Into Dust - 02:17

2. Dead Human Collection - 02:30

3. Unleashing The Bloodthirsty - 03:51

4. The Spine Splitter - 03:10

5. Ecstacy In Decay - 03:13

6. Raped By The Beast - 02:34

7. Coffinfeeder - 03:05

8. Hacksaw Decapitation - 04:13

9. Blowtorch Slaughter - 02:33

10. Sickening Metamorphosis - 03:25

11. Condemned To Agony - 03:44

 

Sangen som fyller ut selve albumet, "Unleashing The Bloodthirsty". Fin vokal, bra bridge`s og fin flyt i sangen. Det er selve album`s sangen, verdt og høre.

 

Lignende artister: Suffocation, Cryptopsy, Decapited osv.

 

Grunnet forelskelse til albumet:

 

- Dem bruker ikke old school kassetlyd. Ny og klar lyd (positivt).

- Dem har kommet med nytt materiale som gjør det brutalt og kaotisk.

- Corpsegrinder`s (George Fisher) stemme er forandret, bruker mer vocal.

- Gir meg en følelse av ny Cannibal Corpse, som faktisk er veldig positivt.

- Gitarerene bruker en slags ordentlig god og seig gore metal effekt.

- Det var det første albumet av Cannibal Corpse jeg hørte, storfan nå.

 

Offisielle hjemmeside: http://www.cannibalcorpse.net

Fan (?) side: http://www.cannibalcorpse.net

Fan/forumside: http://www.tombofthemutilated.net

Fan/forumside 2: http://www.cannibalcorpse.org

Endret 3. mai 2006 av Axes

[LarsP]

Excrementory Grindfuckers - Fertigmachen Szeneputzen

 

 

Utgivelsesår: 2004

Sjanger: Grindcore

Fra: Hannover, Tyskland

Label: Egenproduksjon

 

Tracklist:

 

01 Prolog: Szene Putzen - 00:33

02 Intro - 00:31

03 Back In Anal Territory - 00:51

04 Interlude: Wauzi - 00:04

05 Marder, Hund Und Schwein - 00:58

06 Mexicore - 01:28

07 Interlude: Segel - 00:11

08 Grindfuckers - 00:32

09 Im Graben Vor Mir - 02:59

10 Interlude: Muße - 00:23

11 Grindcore Joe - 00:37

12 How 2 Make A Grind - 01:18

13 Grind Gehört Zu Core - 00:36

14 Interlude: Pilze - 00:11

15 Excrementory G.Punkt - 01:44

16 I Like My Grindcore - 00:33

17 Interlude: Harry's Po - 00:04

18 Verdammter Grindcore - 02:39

19 Grindcore(A)Sozialprodukt - 00:11

20 Interlude: Yippie - 00:08

21 Karamba Karacho Ein Grindcore - 02:43

22 Neue Deutsche Soziale Härte - 00:42

23 Kraft Zum Leben - 03:01

24 Da-Da-Da (Party-Remix) - 00:04

25 Enter Madman 1 - 00:47

26 Enter Bluesman 2 - 02:40

27 Interlude: Tee - 00:11

28 Greiscore 666 - 00:23

29 Hidden Track - 00:04

30 Wann Spielt Ihr Endlich Wieder Grindcore? - 03:08

31 Interlude: Puppen - 00:12

32 Ungrind My Heart - 01:28

33 Interlude: Schnee Im Koppe - 00:04

34 Thrash Is Fresh - 01:24

35 Grindfuckers Lügen Nicht - 00:29

36 Zlatcore - 01:44

37 Güllepille - 02:22

38 Interlude: Schlüpfer - 00:11

39 Burner - 02:28

40 Das Haar - 00:16

41 Interlude: Das Ende - 00:05

42 For Whom Tha Shit Rolls - 01:41

43 Grindcore Jack - 00:18

44 The Meshugglers - Yellow Breed Machine - 00:30

45 Mr.Grind - 00:40

46 Interlude: Fahrschein - 00:11

47 Dröhnung Light - 00:24

48 Hidden Track - 00:04

49 Supermarket Knight - 03:20

50 Grindcore Machen Lohnt Sich Nicht, My Darling - 00:16

51 Interlude: Muße Chocolat - 00:10

52 Grindcore For The Masses - 01:59

53 Sweet Grind Alabama - 00:25

54 Idiotic - 00:33

55 Der Turmkacker - 01:56

56 Antitas Tod - 01:16

57 Interlude: Ballerboost - 00:28

58 I Will Always Ultra - 00:40

59 Grindfuckers Out Of Hell - 02:19

60 Grindcore Im Gummiboot - 00:18

61 Nebelmacht - Ganz In Grind - 03:12

62 Interlude: Schipse - 00:07

63 Another Grindcore Of Us - 00:17

64 Hidden Track - 00:12

65 Ganz In Grind (Reprise) - 01:20

66 Hidden Track - 00:21

67 Entengrind - 00:18

68 Ein Grind, Ein Guter Grind - 00:19

69 Grindcore Is Love - 03:42

70 Interlude: Petersilie - 00:17

71 Hallo Bomme - 02:44

72 Hidden Track - 00:04

73 Hidden Track - 00:04

74 Hidden Track - 00:04

75 Hidden Track - 00:04

76 Hidden Track - 00:04

77 Hidden Track - 00:04

78 Hidden Track - 00:04

79 Hidden Track - 00:04

80 Hidden Track - 00:04

81 Hidden Track - 00:04

82 Hidden Track - 00:04

83 Hidden Track - 00:04

84 Hidden Track - 00:17

85 Hidden Track - 00:04

86 Hidden Track - 00:04

87 Hidden Track - 00:04

88 Hidden Track - 00:04

89 Hidden Track - 00:04

90 Hidden Track - 00:04

91 Hidden Track - 00:04

92 Hidden Track - 00:04

93 Hidden Track - 00:04

94 Hidden Track - 00:04

95 Hidden Track - 00:04

96 Hidden Track 00:04

97 Hidden Track 00:04

98 Hidden Track 00:04

99 Hidden Track 00:04

 

O' Happy Ståkukmetal. De gale tyskerne leverer et mektig epos i form av Fertigmachen Szeneputzen. Vi snakker utrolige 74 minutter fordelt på latterlige 99 sanger. Det meste er selvsagt bare tull og tøys i form av underlivslyder og polske kortfilmer, men i mellom ligger det noen helt sinnsyke sanger som virkelig viser hva som bor i det talentfulle bandet fra Hannover.

 

Om det er et par sanger som MÅ nevnes så kommer man ikke utenom Zlatcore, Ungrind My Heart og Thrash is Fresh. Nummer 2 av disse er på mange måter beskrivende for hele albumet. De tar en velkjent låt, (Toni Braxton - Unbreak my Heart) speeder den opp til hundreogskitfort, brøler ukvemsord på gebrokken engelsk, slenger inn en dose humor og gjennomfører det hele på en ufattelig tight, herlig og unik måte som bare Excrementory Grindfuckers kan.

 

Alt i alt, en sinnsykt fet CD som virkelig flytter grenser på hva man trodde grindcore kunne være, fantastisk.

[Heilage]

 

Band: Opeth

Albumtittel: Ghost Reveries

År: 2005

Sjanger: Progressiv Death Metal

Land: Sverige

 

Tracklist

1. Ghost of perdition (10.29)

2. The baying of the hounds (10.41)

3. Beneath the mire (7.57)

4. Atonement(5.20)

5. Reverie/Harlequin forest (12.39)

6. Hours of wealth(5.20)

7. The grand conjuration(10.21)

8. Isolation years(3.51)

 

 

Dette er den nyeste plata til det svenske bandet Opeth. Mange har påstått av de har tapt seg i kvalitet i årene, men jeg synes tvert imot at det har gått oppover. Denne plata er spekkfull av ordentlige knallåter, både av det hardere, progressive slaget og av rolige, melankolske låter.

 

Sanger jeg anbefaler er Reverie/Harlequin Forest, Hours of Wealth og Isolation Years. Førstnevnte er en ordentlig god, tung metall-låt, med vokallinjer som gir deg frysninger og gitarspill som ville fått Django Reinart til å snu seg i graven. De to sistnevnte er av det roligere slaget, og er ganske enkelt fantastiske låter.