Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Jon's tråd om kjærligheten


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

OK, nå må noen her virkelig hjelpe meg.

 

Har en historie med en jente som jeg har truffet gjennom felles venner. På en tur til London i april fant vi virkelig tonen, og vi bestemte oss for å prøve å fortsette det når vi kom hjem. Det skar seg, jeg vet fortsatt ikke hva som skjedde, men hun sa at hun så på meg mer som en venn, og klagde på at jeg ikke viste nok følelser. Bortsett fra den åpenbare selvmotsigelsen i det hun sa, så turte jeg ikke vise henne noen følelser nettopp fordi at jeg luktet at hun hele tiden trakk seg tilbake. Men men, dette var bare del en.

 

Spol fremover til juni. Uten at jeg hadde hørt noe som helst fra henne siden begynnelsen av mai, fikk jeg plutselig en melding hvor det stod noe sånt som "Hei, hvordan går det med deg?" Jeg skjønte egentlig ikke hva det skulle bety, så jeg svarte som jeg ville gjort en kamerat, og la ingenting i det.

 

Så, spol fremover til begynnelsen av juli. En kompis skal ha bursdagsfest, og vil gjerne at jeg skal invitere denne jenta og venninnene hennes som også var med til London. Jeg gjør det, og først er hun veldig lunken, og sier at hun ikke tror det kommer til å passe. Så, samme dag som festen, ombestemmer hun seg. Når jeg kommer dit og har fått i meg et par pils, ender jeg opp med å prate med henne resten av kvelden. Jeg merket med en gang at hun la an på meg, i og med at hun serverte linjer som "Jeg kunne godt ha falt for deg" og "Det var bare sinnsykt dårlig timing forrige gang". Jeg hadde fortsatt en del følelser for henne, så jeg ble med på leken, og vi endte opp med å prate sammen og kysse hverandre resten av kvelden. Etter dette har vi truffet hverandre flere ganger, og det er veldig koselig hver gang, men jeg sitter allikevel med en liten bismak i munnen. Jeg vet at hun er redd for å binde seg i et forhold, det sier både hun og bestevenninnen min (som også kjenner henne godt). Dog virker det som om hun bevisst leker litt med følelsene mine. Ta forrige gang vi møttes som et eksempel. Vi var hjemme hos meg, satt ute og drakk pils og pratet i mange timer, og hadde en ganske seriøs tone, hvor hun fortalte meg at hun var litt usikker og redd, men at hun liker meg veldig godt. Så, når hun skulle dra, og jeg skulle gi henne en klem (tenkte at det ikke blir rotings på meg i kveld), gir hun meg et lidenskapelig tungekyss, hopper inn i taxien og drar.

 

Det jeg sitter og lurer på er egentlig om hun fucker opp hodet mitt for morro skyld eller om hun virkelig er redd. Og hvis hun er redd, føler jeg at jeg ikke må legge for mye trykk på henne, men samtidig føler jeg at det er jeg som tar alle initiativene. Faen meg en hårfin balansegang å ikke stresse henne for mye, så akkurat nå er jeg litt oppgitt.

 

Så, her, etter dette usømmelig lange innlegget, kommer dere inn. Hva skal jeg gjøre? Er det noen måte jeg kan prøve å få henne mindre redd på? Skal jeg bare ta ting som det kommer, eller skal jeg gjøre noe spesielt?

 

Til den/de som gidder å lese alt dette: takk! Takker også på forhånd til dem som har noen tips å komme med :)

Lenke til kommentar

Awwh jeg er så utrolig glad i kjæresten min. Etter mye tid fra hverandre så kom han endelig innom i dag. Han hadde pyntet seg og hadde med seg cola og sjokolade til meg. Jeg fikk til og med en gave av ham :dontgetit: De neste dagene skal vi bruke masse tid sammen før jeg reiser til å bare være kjærester :love:

Lenke til kommentar
Det er ofte håpløst å forstå jenter. Tror ofte de sjekker for å se om de kan få noen, får så å droppe det når de lykkes. Ødelegger oss stakkars hunder...

6604419[/snapback]

Ikkesant, men jeg er klar over det og er ikke interessert i at det skal skje. Samtidig er jeg jo småforelsket, og vil gjerne ha et forhold til denne jenta, så jeg blir nødt til å eksponere meg selv på en måte som gjør at jeg er den som kommer til å bli såret hvis forholdet ikke fungerer.

Lenke til kommentar
Men så klart, 6 mnd er ganske lang tid, så det kan jo være en grunn til at hun slo opp. Jeg hadde feks ikke klart å vært sammen med en som ville vente med sex til etter ekteskap. Til det hadde vi vært forskjellige :)

6600064[/snapback]

 

Ikke for å høres fæl ut... men jeg kunne aldri vært sammen med en som ikke ville ha sex med meg... Ikke fordi at sex er så jævlig viktig (jo det er jo det å..) , men det er viktig for meg å vite at han "vil ha meg".

6600068[/snapback]

Asså jeg ville jo ha henne, hvem veit kanskje var det bare snakk om en måned eller to?

Men det er jo for seint nå da.

Lenke til kommentar

Hmm. Nå lurer jeg litt her, egentlig.

 

Er ei jente, som jeg har gått på skole med siden barneskolen, og vi har alltid vært venner. Nå har vi gått ut av ungdomsskolen, og skiller på en måte lag.

 

Hadde ikke sett henne på en god stund, før i kveld.

Var borte hos henne, hvor vi og noen venner så film.

Hun er fantastisk pen, koselig og grei. <3

 

Men.. Jeg er så redd for å ødelegget det som har vært før, vennskapet vårt. Hva om jeg prøver meg, og det skjærer seg? Uff.

Lenke til kommentar
Jeg er så redd for å ødelegget det som har vært før, vennskapet vårt. Hva om jeg prøver meg, og det skjærer seg? Uff.

6605044[/snapback]

Joda, det kan gå skikkelig bajs, eller det kan gå jævlig bra. Jeg har vært med på begge dela.

Ene gangen det gikk dritt, prata vi omtrent ikke sammen på flere mnd, men er venner igjen nå. Andre er ting fortsatt utrolig sært med.

 

Da det gikk bra varte det i nesten ett år. Var sammen i litt over 10 mnd, og rota og oppførte oss som om vi var kjærester i fire-fem mnd utenom det.

Og vi har blitt gode venner igjen etter at det blei slutt:)

(Nå ska det også nevnes at vi har rota på de siste gangene vi har sett hverandre, og har på nytt lyst på hverandre. Jippijay, liksom :ermm: )

 

Du må rett og slett finne ut om det er verdt det.

Om følelsene du har er noe du vil satse på. Om hu har no anna enn vennefølelser ovafor deg. Rett og slett. Det er liksom ingen fasit.

(Det som er så forbanna irriterende med denna kjærligheta)

Lenke til kommentar
Til den/de som gidder å lese alt dette: takk! Takker også på forhånd til dem som har noen tips å komme med :)

6604290[/snapback]

 

valgte å quote litt av det lange inlegget.. :) syntes du fortjener minst ett til svar før innlegget blir begravet av masse andre!

 

Dama du forteller om virker helt klart usikker på hva hun vil. jeg vet åssen det er å ha et forhold til en usikker dame, og det er noe av det vanskeligste som finnes.. Det kan være en million grunner til hvorfor og du kan bare glemme å finne ut av hele greia. Det kjipe svaret jeg har å gi til spørsmålet ditt er ikke akkurat orginalt, men here goes : Vær deg selv! pass på at du er sjarmerende og åpen mot henne og vær selvsikker. Pass på at du er alt det positive hun har sett i deg. Hvis hun liker at du er hard to get, så ikke nøl...!

 

Hvis hun fremdeles er usikker etter dette, så skal du gi faen i dama, fordi da er hun ikke verdt en dritt av tida di.

 

Håper ikke rådet var alt for fattig :love:

Lenke til kommentar

Bare ikke la henne styre for mye.. Det er hun som er usikker, og hun bare gjør deg usikker.. Blir bare surr.

 

Prøv å fremstå sikkert du. Finn ut om du har lyst på henne eller ikke, og enten go for it eller la henne være. At hun skal få styre alt etter hennes klokke er en ubevisst felle som er lett å gå i..

 

Det er mitt råd da iafall..

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...