spørsmål om selvmord

[TLZ]

Hehe, du avslørte meg ja.   Mannen er jo genial.

Han er mer gal enn genial.

Forrresten så mistolket du nok det han sa i det intervjuet, det passer ikke til sammenhengen her. Han snakket om å drepe seg selv fordi han var overflødig for sammfunnet, ikke fordi han hadde depresjon og/eller hadde et forferdelig liv.

 

...men dette er strengt tatt offtopic.

Endret 14. mai 2005 av TLZ

[Fredrik]

Pressen har i vær varsom-plakaten et punkt som sier at selvmord ikke skal skrives om, da ganske sikkert for å verne familie og andre berørte. (tror det er et punkt, om ikke det er skrevet direkte om selvmord omfatter det selvmord)

 

Det betyr ikke at samfunnet har tabu mot å prate om og ut om selvmord. Jeg mener at om man kan prate litt om det, så kanskje man heller avverger forsøk, om mennesker som tenker på det kan finne noen å snakke med.

[Simen1]

Mange føler at de ikke kan prate med noen om problemene sine. Noen klarer å overkomme barriæren å prate med noen om det. De går det som regel mye bedre for etterpå. De som ikke ikke klarer å få pratet med noen om det ender ofte med et selvmordsforsøk. Forhåpentlig er det noen som virkelig engasjerer seg i vedkommende etter det, og få bukt med problemene, men hvis den som prøvde å ta selvmord ikke vil prate om det så sitter den bare dypere i det. Ofte kan det være lurere at vedkommende får antideprisiva og psykolog for å behandle problemet selv om det vil mdeføre en lang og hard periode, kanskje med antiepresiva som har store bivirkninger. Uansett, det er bedre å komme seg gjennom det helvete enn å ende i det.

 

Jeg kjenner ikke godt noen som har forsøkt men vet om noen få som har prøvd eller klart det:

 

1. Gutt 16-17 år prøvde men ble reddet. Han slet med kjærlighetssorg. Det kan være veldig hardt når hormonene raser som værst i ungsomstida. I dag, mange år senere, har han det mye bedre. Har kone, barn og en bra jobb.

 

2. Gutt 18 år, klarte det på en grotesk måte: hagle hjemme på rommet sitt. Familien sliter med problemer ennå. (mange år etter). Jeg vet ikke hvilke problemer han hadde.

 

3. Jente 22 år, har prøvd ørten ganger. Metode: piller. Første og kanskje andre gang visste hun ikke at pillene hun brukte hadde svært langsom virkning og at det ikke nødvendigvis er dødelig. De senere forsøkene fortsatte hun med de samme pillene. Typisk "rop-om-hjelp"-forsøk. Hun slet med langvarig depresjon og dårlig selvbilde. Muligens grunnet problemer som henger igjen fra tidligere i livet, men det vet jeg ingenting om. Jeg vet ikke om hun er i live lengre. Hvis hun er det så håper jeg hun har begynnt å prate om problemene med noen (gjerne en psykolog), og kanskje får medisinering.

 

4. Gutt 19 år, klarte det. Han slet sansynligvis med noe som fikk han til å begynne med mange rusmidler i ung alder. ("selvmedisinering") Egentlig en rolig kar, men ble hekta på å ruse seg ut av hverdagen. De siste årene var han nesten aldri nykter eller edru. Tydelig at han hadde angst for å være edru og nykter, trolig fordi han ikke taklet tankene sine da. Når han var i førstegangstjenesten (nykter og edru i flere uker på rad) var han som alle andre hos lege og ble undersøkt for diverse. Legen ble rystet da han fant ut hvilken tilstand kroppen hans befant seg i. Kroppen var like forfallen som en gjennomsnittlig 40-50-åring. Lever, lunger, hjerte, immunsystem, hud osv var sterkt påvirket av livsstilen. Fikk beskjed av legen om å aldri ruse seg mer, spise sunt osv. Hvis ikke så ville han trolig dø av "alderssymptomer" innen han var 30. Han skjønte sikkert at han aldri ville klare å komme ut av problemene sine. Dagen etter hadde han fått tak i skarpe skudd, gikk bak kasserna på kvelden og endte det hele.

Endret 14. mai 2005 av Simen1

[Acrid]

Jeg vil si at selvmord er den ultimate seier over kroppen. For den vil etter instinkt og mennesklig natur gjøre alt for å hindre deg.

BURZUM fan?

Hehe, du avslørte meg ja. Mannen er jo genial.

HAHAHAHA

[norseson]

Hehe, du avslørte meg ja.   Mannen er jo genial.

Han er mer gal enn genial.

Forrresten så mistolket du nok det han sa i det intervjuet, det passer ikke til sammenhengen her. Han snakket om å drepe seg selv fordi han var overflødig for sammfunnet, ikke fordi han hadde depresjon og/eller hadde et forferdelig liv.

 

...men dette er strengt tatt offtopic.

Ja er egentlig enig i det. Men trur det skyldes mest isolasjon. Synset det er trist at folk tar selvmord. Men viss de ikke orker mer synst jeg det tar litt guts å virklig gjennom føre det. Det var det jeg mente med å quote Varg.

[Πεισιθάνατος]

Jeg vil si at selvmord er den ultimate seier over kroppen. For den vil etter instinkt og mennesklig natur gjøre alt for å hindre deg.

Den vil absolutt ikke hindre deg i veldig mange tilfeller. Det finnes mange måter å ende sitt liv på, noe jeg synes vi ikke skal snakke mer om.

hmm. Trur du missforstår noe her. Der er ikke snakk om hvordan du gjør det, det er snakk om at kroppen din og psyken din vil prøve å hindre deg..

Med dagens "hjelpemidler" gjelder nok ikke dette lengre! Dessuten kan andre få deg til å føle deg intet verdt, og da er det ikke du som har overvunnet deg selv. Ja, det er du som tar steget, men jeg vil ikke si at det er "din skyld".

[TLZ]

I mange tilfeller så er det det å ikke ta selvmord som krever guts!

Endret 14. mai 2005 av TLZ

[kverna]

seconed TLZ! Skrittet å ikke gjøre det og heller være sterk og komme igjennom det er større enn å faktisk hoppe o.l

[Acrid]

I mange tilfeller så er det det å ikke ta selvmord som krever guts!

Hør hør!

[norseson]

I mange tilfeller så er det det å ikke ta selvmord som krever guts!

Hør hør!

hmm. ja kan stemme det. Tror begge deler krever guts. avhengig av situasjonen.

[lokeland]

Mange dumme innlegg her, det må jeg si.. Blir egentlig det med selvmord og selvmordstanker tatt alvorlig blandt folket? Det er jo nesten blitt en slags trend å gå rundt med selvmordstanker, og skjære seg selv så du kan breife med såra! Hmmm..

 

Men altså.. Tilbudet er egentlig helt greit, problemet er bare å komme såpass langt at noen forstår at du trenger hjelp!

Fikk akutthjelp, og mora mi fikk tilbud om å få meg innlagt på et sted der jeg ble passa på... Selveste psykolog-timene hjelper ganske lite, men det er fortsatt andre tiltak som hjelper..!

[kverna]

Mange dumme innlegg her, det må jeg si.. Blir egentlig det med selvmord og selvmordstanker tatt alvorlig blandt folket? Det er jo nesten blitt en slags trend å gå rundt med selvmordstanker, og skjære seg selv så du kan breife med såra! Hmmm..

 

Men altså.. Tilbudet er egentlig helt greit, problemet er bare å komme såpass langt at noen forstår at du trenger hjelp!

Fikk akutthjelp, og mora mi fikk tilbud om å få meg innlagt på et sted der jeg ble passa på... Selveste psykolog-timene hjelper ganske lite, men det er fortsatt andre tiltak som hjelper..!

tror ingen går rundt å brifer med såra, da er det hvertfall ett forsøk på rop om hjelp. Skal ikke kategorisere alle og tro jeg kjenner alle tilfeller, men personlig går jeg ikke å viser ditt og datt for å virke kul, for det har den strake motsetning. Nemlig avsky.

[Poor Leno]

Jeg ble skikkelig trist når jeg så på Vetles minneside......

[Simen1]

Mange dumme innlegg her, det må jeg si.. Blir egentlig det med selvmord og selvmordstanker tatt alvorlig blandt folket?

Enig.. Jeg synes tråden holder et lavmål. Har litt lyst til å enten slette alt OT (siden jeg er mod og har muliget), stenge tråden eller trekke mitt litt seriøst mente innlegg. Håper folk tar temaet litt mer seriøst og holder seg til temaet fra nå av eller så lever ikke denne tråden lenge.

Endret 14. mai 2005 av Simen1

[Πεισιθάνατος]

I mange tilfeller så er det det å ikke ta selvmord som krever guts!

Det var mitt poeng!

[TLZ]

I mange tilfeller så er det det å ikke ta selvmord som krever guts!

Det var mitt poeng!

Eg postet det uten å ha lest inlegget ditt.

Dessuten så er formuleringen din unødvendig tung.

 

Endret 14. mai 2005 av TLZ

[Πεισιθάνατος]

I mange tilfeller så er det det å ikke ta selvmord som krever guts!

Det var mitt poeng!

Formuleringen din var litt tung IMO.

Hehe, jeg er flink til det.

[Propaganda]

Hei, hvis det er noen her som kjenner noen som har tatt selvmord ville jeg sette pris på om dere svarte på disse spørsmålene.

 

-Hvilke problemer hadde de?

-Hvor lenge hadde de hatt problemene?

-Fikk de hjelp til problemene?

-Hvordan tok de selvmord?

 

Hvis dere har lyst til å si noe mer enn hva jeg spurte om, ville jeg sette pris på det.

-Hvilke problemer hadde de? : manisk depressiv,ekteskaps brudd,sykdom,feilbehandling fra sykehuset.

 

-Hvor lenge hadde de hatt problemene? : Depressiv i mange år,syk i mange år,de siste 10 årene var han ekstra syk.

 

-Fikk de hjelp til problemene? : i bunn og grunn,nei så fikk han ikke det,psykiatrien i Norge er helt latterlig.

 

-Hvordan tok de selvmord? : hang seg.

[Simen1]

Hmm .. jeg har nå bestemt meg. Tråden har sklidd for langt ut. Latter og smilier herjer i en svært så alvorlig tråd. Sikkert 80% av innleggene burde ikke vært postet her. Jeg tviler på tråden er mulig å få inn på rett spor lengre, til tross for gode forsøk fra enkelte. Når til og med trådstarter angrer på at han startet tråden så er det på tide å stenge den.