Gå til innhold

Holgers lille NTNU-tråd | *Se første post for spørsmål om hybel*


HolgerL

Hvilket sted tilhører du?  

1 456 stemmer

  1. 1. Velg ett av alternativene

    • Dragvoll
      254
    • Gløshaugen
      1018
    • Annet
      202


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

De første to åra er det vel tre-fire innleveringer hver uke, ca. Tellende midtsemester eller prosjektoppgaver midtveis i hvert semester. Eksamener på slutten av hvert semester. Om du kommer til å ha fritid beror på en rekke ting:

A) Hvor flittig du er

B) Hvor flink du er

C) Hvor effektiv du er

D) Om du bryr deg om å ha A i snitt så du kan bli "konsulent" i et eller annet etisk tvilsomt firma med en gang etter endt utdanning.

 

Hvis du ikke er megastressa for karakterer og litt flink har du mer enn nok fritid. Hvis du er litt dum og vil ha A i snitt kommer du ikke til å se andre steder enn innsiden av din egen hybel og lesesalen.

Lenke til kommentar

Hvor ofte er det innleveringer og prøver ved siv.ing-studiene? Får man tid til et sosialt liv? Føler dere at dere noen gang har fri, eller er det slik at dere føler at noe skolegreier henger over dere hele tiden?

Jeg kan jo prøve meg på et svar her. Jeg er ganske fersk i gamet, men har rukket å få et inntrykk. Kan hvertfall snakke på veine av de fleste førsteklassinger.

 

Prøver varierer en del. Dette semesteret har jeg tilsammen 3 prøver som teller lite eller ingenting til den endelige karakteren i faget etter eksamen. Men det er helt klart noe som jeg mener er greit å lese til.

 

Innleveringer har jeg 4 i uken av, og selv om det kanskje høres mye ut handler alt om prioritering, og min mening er at hvem som helst kan få samtlige øvinger godkjent bare de orker å sette seg ned å ta tiden det krever (som vanligvis ikke er så lenge).

 

Fritid har man nok av, synes jeg, og man må jo nesten finne seg noen form for avkobling for ikke å bli helt ødelagt. Om det er TV/PC, idrett, fest og moro, eller alt sammen må du velge selv, men det er uten tvil rom for å leve et liv ved siden av. Det er ikke dermed sagt at du stadig vekk føler det "ajour" med skolearbeidet som helhet, men du har liksom i bakhodet at når eksamen nærmer seg kan du heller sette opp tempoet litt og virkelig komme ajour, og heller la hverdagen gå sin gang utenfor eksamensperiodene.

 

Det er mine erfaringer. Du har hvertfall ingenting å være redd for.

Lenke til kommentar

Hvis du ikke er megastressa for karakterer og litt flink har du mer enn nok fritid. Hvis du er litt dum og vil ha A i snitt kommer du ikke til å se andre steder enn innsiden av din egen hybel og lesesalen.

 

Hvis man er dum får man ikke A i snitt. Hvis man er smart kan man både ha A i snitt og være sosial samtidig.

 

Hilsen Armin

nyhetsspeilet.no

Lenke til kommentar

Hvis man er dum får man ikke A i snitt. Hvis man er smart kan man både ha A i snitt og være sosial samtidig.

Det kan sikkert stemme, men poenget hans var nok at man ikke får så mye igjen for det ekstra arbeidet som ligger mellom en B og A i snitt. Etter det jeg har hørt, er det få arbeidsgivere som vektlegger karakterer i så stor grad at det har noe å si om du har A eller B (eller C for den saks skyld) i snitt.

Lenke til kommentar

Hilsen Armin

nyhetsspeilet.no

 

Haha, lest artikkelen om NTNU?

 

 

Asbjørn Dyrendal sa 01. Mars 2010, 15:01:24:

“Håper også de har sendt brev til departementet. Mange gamle venner der som trenger noe å le av.”

http://skepsis.no/forum/index.php/topic,362.msg9647.html#msg9647

 

En av Dyrendals sans. elever Jan-Erik sa 10.03.2010 kl. 09:52:13

“Hvorfor, akk og ve, hvorfor er det fortsatt slik at vi ikke har klart å bruke teknologien og makten vår til å kvitte oss med disse menneskene/meningene?

 

Inntil Asbjørn får fingeren ut og tatt en telefon til “noen som kan ordne opp i dette”, får vi bare fortsette med langdryge diskusjoner med halvgalninger som kun er i stand til å se argumenter og data som understøtter det de allerede har bestemt seg for.”

Lenke til kommentar

Hvis man ønsker å fortsette innen akademia er karakterer og publikasjoner det eneste de gidder å se på.

 

Men det er klart at karakterfokuset ikke er like stort i næringslivet, og kanskje ikke forskjellen mellom A og B i snitt har så mye å si (i de fleste bedrifter) så bør det være stor forskjell på om man ønsker å ansette en fjomp med kun C og D og ingen bedre karakterer enn en som har flere A enn B. Da kunne de jo bare driti å se på karakterene i utgangspunktet.

Lenke til kommentar

Hvis man ønsker å fortsette innen akademia er karakterer og publikasjoner det eneste de gidder å se på.

Sikkert riktig, jeg vet ikke noe særlig om akkurat den biten. ;) Var næringslivet jeg mente.

 

Men det er klart at karakterfokuset ikke er like stort i næringslivet, og kanskje ikke forskjellen mellom A og B i snitt har så mye å si (i de fleste bedrifter) så bør det være stor forskjell på om man ønsker å ansette en fjomp med kun C og D og ingen bedre karakterer enn en som har flere A enn B. Da kunne de jo bare driti å se på karakterene i utgangspunktet.

De ser helt sikkert på karakterene, men legger (heldigvis) også mye vekt på mange andre ting. Hovedsakelig denne artikkelen i Teknisk Ukeblad jeg har det fra. :p

Lenke til kommentar

Hvis man ønsker å fortsette innen akademia er karakterer og publikasjoner det eneste de gidder å se på.

 

Men det er klart at karakterfokuset ikke er like stort i næringslivet, og kanskje ikke forskjellen mellom A og B i snitt har så mye å si (i de fleste bedrifter) så bør det være stor forskjell på om man ønsker å ansette en fjomp med kun C og D og ingen bedre karakterer enn en som har flere A enn B. Da kunne de jo bare driti å se på karakterene i utgangspunktet.

Så man er en fjomp hvis man bare har C i snitt?

Lenke til kommentar

80-20 regelen gjelder nok her også. Man tjener på å ha en B istedenfor C eller D i snitt, men det er tvilsomt om det er verdt strevet å ha en A istedenfor en B i snitt.

 

At man kan ha så dårlige karakterer man bare vil så lenge man kan vise til et liv utenom skolen er bare tull. Selvsagt trekker det opp å ha frivillige engasjement utenom skolen, men det trekker også veldig opp med gode karakterer.

 

Og merk at spørsmålet her ikke er om man vil få jobb, men heller hvilken jobb. De fleste som gadd å løfte en finger i studietiden har nok en rimelig god sjanse på å få seg en brukbar jobb, men de mest attraktive jobbtilbudene tilfaller de som har gode karakterer, kan vise til verv/fritidsaktivitetene utenom studiene og relevant praksis, og generelt gjør et godt inntrykk på jobbintervju. :)

 

De ser helt sikkert på karakterene, men legger (heldigvis) også mye vekt på mange andre ting. Hovedsakelig denne artikkelen i Teknisk Ukeblad jeg har det fra. :p

Denne undersøkelsen er fra NITO, som organiserer en litt annen type arbeidstakere enn det de fleste av oss vil være. Hadde vært interessant å lese en tilsvarende undersøkelse fra for eksempel Tekna.

Endret av A-Jay
Lenke til kommentar

Karakterer teller selvfølgelig en del på en avgjørelse som handler om jobber som krever høyere utdanning. Det gir jo indikasjoner på en del personlige egenskaper også; ønske om/evne til å prestere, interesse for fagfeltet, ønske/evne til å lære, osv...

 

Det viktigste om du ønsker jobb i næringlivet i dag er nok uansett sosial intelligens og innovative evner.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...