Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Verste episode i livet ditt - hva er det?


Bandidos-Pelle

Anbefalte innlegg

det verste som har hendt meg er:

- å bli seksuelt misbrukt fra jeg var 6 til jeg var 14 (er 20 nå)

- og stå i "vitneboksen" OG SE DEN SATENEN RETT I ØYENE (han ropte: du hadde bare godt av det)

 

da jeg var 15 så var jeg så langt nede att jeg putta hagla til ste faren min i munnen

og trekte av, men det rare var att hagla ikke gjikk av, så jeg tok den ut av munnen og med en gang den var ute av munnen min så gjikk den av (fikk et saftigt kjøttsår på toppen av hue)

 

etter den dagen så har det bare gått oppover med meg (skjønte vell at det var ikke min tur til og dø)

 

men jeg sliter fortsatt med å være i kontakt med menn i 50 års alderen .

 

men etter min mening så skulle de apekattene som gjør slikt mot barn ikke bli drept , DET ER EN FOR MILD STRAFF.

 

hilsen terje

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
det verste som har hendt meg er:

- å bli seksuelt misbrukt fra jeg var 6 til jeg var 14 (er 20 nå)

- og stå i "vitneboksen" OG SE DEN SATENEN RETT I ØYENE (han ropte: du hadde bare godt av det)

 

da jeg var 15 så var jeg så langt nede att jeg putta hagla til ste faren min i munnen

og trekte av, men det rare var att hagla ikke gjikk av, så jeg tok den ut av munnen og med en gang den var ute av munnen min så gjikk den av (fikk et saftigt kjøttsår på toppen av hue)

 

etter den dagen så har det bare gått oppover med meg (skjønte vell at det var ikke min tur til og dø)

 

men jeg sliter fortsatt med å være i kontakt med menn i 50 års alderen .

 

men etter min mening så skulle de apekattene som gjør slikt mot barn ikke bli drept , DET ER EN FOR MILD STRAFF.

 

hilsen terje

Beklager for det med din far...

 

Du var heldig som overlevde, livet er mer verdt enn å prøve å ta livet av seg selv...

Synes du er strerk som fortsatt lever videre!

 

Hang in there...

Lenke til kommentar

Kom bare til å tenke på en ting: Her om dagen satt jeg og en kamerat i badstua (eller åssen det skrives) i en svømmehall, og det satt også en far med to små døtre og noen gamlinger der. En av gamlingene kikket en del på disse små jentene, og da vi var ferdige der kom vi inpå temaet "Hva ville du gjort om du hadde de to små barna dine med inn i badstua, og en gammel mann satt tydelig opphisset og stirret på dem, og kjælesnakket og klappet på dem?".

Vi ble begge enig om at det beste hadde vert å stappe hue til drittsekken ned i ovnen, for så å banke "livskjiten" utav han. Men kunne den personen (pedojævelen) da ha saksøkt vedkommende som beskyttet barna og vunnet saken?

For slik jeg ser verden i dag kunne det godt ha skjedd :no:

Lenke til kommentar
nope det var ikke han. men det var en god venn av min biologiske far.

 

men jeg vill si til dere andre der ute som sliter med selvmords tanker over denne typen ting : er de IDIOTENE som gjør slike ting virkeli verdt DITT liv???

nei, det er de ikke=)

 

det vet jeg og, for jeg er enda her. Var ikke gjennom det du beskrev, men 8 av 10 år på grunnskolen var helvete, så undres hvorfor jeg enda er her.

 

fire verste episodene var vel disse:

 

1. ble sperret inne i en liten trekant bak en dør på skolen. vinduet brukte de til å skrike ting til meg osv. ble slått når jeg kom ut. jentene og stort sett hele klassen deltok i mobbing i timen. alle lo av meg. eneste gangen jeg virkelig har følt meg alene. Hvorfor jeg ikke reiste meg, og gikk er enda noe jeg lurer på

 

2. ble draps,voldtektstruet av tre personer i klassen. de var "populære". ingen gjorde noe. husker han ene skrev "skal ta med denne samtalen og vise på skolen i morgen"

 

neste dag snudde jeg meg og så noen som leste samtalen. visste hva som ventet meg. de tre ble anmeldt (foreldrene ville først ikke la meg gjøre det) saken ble henlagt dessverre.

 

3. var borte en dag på skolen. hadde prøvd å skade meg selv...(han visste/burde visst det)....kommer inn i naturfagstimen. første han sier (med et smil) "mari sa at hvis hun hadde vært deg, så ville hun tatt sitt eget liv"

 

 

23:51:

leste gjennom på nytt. var en ting jeg glemte. kanskje noe som startet forsvarmekanismene mine. jeg stoler aldri helt på noen. forventer alltid at de skal forsvinne. Forhold funker ikke, det er ikke fordi jeg er homo (ikke negativt ment mot noen som er det) men de funker ikke fordi jeg etterhvert mister følelsene og tenker at dette slutter snart. dermed forberder jeg meg på å miste personen.

 

det forklarer hvorfor hver gang jeg mister en venn eller kjæreste, så tar det veldig kort tid og jeg kommer over det. jeg har vokst opp til å bli for kald. Og jeg liker det veldig lite.

Endret av Christian86
Lenke til kommentar
Hmm, må nok være da faren min døde for 3 1/2 år siden mens hele familien var på ferietur i Sverige.

 

Propaganda: Klarer å snakke om det fordi jeg veit at han er på et bedre sted nå. :)

er enig i det,de gangene fattern sa han ikke orka mer,og trua med å ta livet sitt,så tenkte jeg at jeg skulle ønske jeg kunne si til han at det var greit,at han ''fikk lov'',fordi han hadde det så jævlig... og at han ville få det bedre... fortsatt vanskelig for det...

Lenke til kommentar
hva mener du med min far ??? jeg tok hans hagle og prøvde og ta livet av meg selv

Beklager hvis det oppsto en liten misforståelse...

Mente sånn at det var din far som overgrep seg på deg, og det beklager jeg

(Liksom, én vanlig kommentar, hvis det synes synd på vedkommende)

 

Håper det ikke ble noen sure miner mellom oss?

Lenke til kommentar
Kom bare til å tenke på en ting: Her om dagen satt jeg og en kamerat i badstua (eller åssen det skrives) i en svømmehall, og det satt også en far med to små døtre og noen gamlinger der. En av gamlingene kikket en del på disse små jentene, og da vi var ferdige der kom vi inpå temaet "Hva ville du gjort om du hadde de to små barna dine med inn i badstua, og en gammel mann satt tydelig opphisset og stirret på dem, og kjælesnakket og klappet på dem?".

Vi ble begge enig om at det beste hadde vert å stappe hue til drittsekken ned i ovnen, for så å banke "livskjiten" utav han. Men kunne den personen (pedojævelen) da ha saksøkt vedkommende som beskyttet barna og vunnet saken?

For slik jeg ser verden i dag kunne det godt ha skjedd :no:

Derfor slikt skjer, er fordi rettsystemet har ikke kunnskap på hvordan sette seg inn i "følelser".

Hvis du kolliderer med bil, har du liksom et sikkert alibi, men når det gjelder noe sykisk, har ikke rettsystemet én "veiledning" å gå etter...

 

Men tro meg, jag skal så jxxli denge driten ut av den eller de, som rører eller ser "rart" på mine barn, eller barn av mine venner...

Lenke til kommentar

I mitt 13 år lange liv har jeg ikke opplevd så mye ille.

Da bestemor døde var ille. (da var jeg 6 år) For et par dager siden fikk jeg vite at "bestemor" (Tanta til faren min, har vært som en bestemor for meg etter at min ordentlige bestemor døde.) Hadde fått kreft i halsen, hun er på Ullevål sykehus nå. Får virklig håpe at det går bra! :dontgetit:

I fjor høst slo min første forelskelse opp. Siden jeg er en veldig emosjonell person var det ille... :cry:

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...