Gå til innhold

Cost of eradicating poverty is 1% of global income


Anbefalte innlegg

Jeg kom til å ta meg en tur innom United Nations Development Programme. Dette er grunnet den store givergleden i verden til de rammede av tsunamien i Sørøst-Asia.

 

Today’s society has the resources to eradicate poverty...

  • The net wealth of the 10 richest billionaires is $ 133 billion , more than 1.5 times the total national income of the least developed countries.
  • The cost of eradicating poverty is 1% of global income.
  • Effective debt relief to the 20 poorest countries would cost $ 5.5 billion - equivalent to the cost of building EuroDisney.
  • Providing universal access to basic social services and transfers to alleviate income poverty would cost $ 80 billion, less than the net worth of the seven richest men in the world.
  • Six countries can spend $ 700 million in nine days on dog and cat food.
  • Today’s world spend $ 92 billion on junkfood, $ 66 billion on cosmetics and nearly $ 800 billion in 1995 for defence expenditure.

Men det finnes lyspunkter

  • The proportion of human kind living in poverty has fallen faster in the past 50 years than in the previous 500 years.
  • Since 1960 child death rates in developing countries have more than halved, malnutrition rates have declined by almost a third, the proportion of children out of primary school has fallen from more than half to less than a quarter.
  • Over the past three decades the population in developing countries with access to safe water almost doubled - from 36% to nearly 70%.
  • The extension of basic immunisation over the past two decades has saved the lives of three million children.
  • n 1960-93 average life expectancy increased by more than a third in developing countries.

Er det dobbelmoral som i dag herjer over verden? En prosent skulle en tro ikke skulle være så vanskelig gi siden det utydder verdens fattigdom?

 

Hva mener dere?

Endret av guezz
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det er ikke bare å hive penger på problemet all den tid mye av fattigdommen er et resultat av skakkkjørte nasjoner, politikk og kriger.

 

Men dobbeltmoral kan man godt kalle det når det nå er en unik muligheter til å støtte f.x Afghanistan. Her er et fattig land som nettopp er frigjort fra undertrykkelse, har fått nytt demokratisk styre og har virkelig potensiale. Her har USA ryddet unna mye av de politiske hindringene, men alikevel så er verden passiv.

 

Tenk om vi kunne hatt en lignende engasjement for Afghanistan sin fremtid som det vi nå har sett for sør-Asia.

Lenke til kommentar

Man glemmer jo her at man ved å dele ut gratis penger til fattige oppmuntrer folk til å være fattige fremfor å oppmuntre dem til å drive produktiv virksomhet. På sikt vil derfor en slik løsning føre til at det blir flere og flere som agerer fattige for å kunne motta støtte.

 

På sikt er det kun én løsning på fattigdomsproblemet, og det er kapitalisme. Mennesket er i utgangspunktet fattig — fattigdom er menneskets naturtilstand, en tilstand kjennetegnet ved mangel på produserte goder. For å komme ut av denne tilstanden — hvilket er en nødvendighet for å overleve — må mennesket produsere disse godene. Dette krever frihet til å handle slik man ønsker. I tillegg må man få beholde det man produserer — dersom folk forventer at verdiskapningen deres når som helst kan bli gjenstand for tyveri, vil det kulminere i at intet produseres. Av den grunn er frihet og eiendom essensielle rettigheter når det gjelder velstandsøkning og fattigdomsreduksjon.

 

Det disse rettighetene impliserer, er et fungerende rettsvesen, med objektive og allment kjente lover; rettigheter har selvsagt ingen verdi dersom ingen beskytter dem. Også de økonomiske forhold er essensielle: Akkurat som folk ikke vil produsere dersom de risikerer å bli frastjålet sin verdiskapning, vil de ikke produsere dersom pengene er null verdt neste dag. Stabile økonomiske og politiske forhold, og en fungerende rettsstat med respekt for retten til frihet og eiendom, legger grunnlaget for rikdom og velstand.

Lenke til kommentar
PelsJakob har noen gode poenger, men for at folk skal kunne produsere så er det uhyre viktig at de får utdanning!

Utdanning er selvsagt nyttig, men det kan diskuteres hvor nødvendig det er i en så pass tidlig fase i utviklingen som U-land befinner seg i. Generelt kan man si at utdanning forutsetter produksjon, før videre fremgang i produksjon så forutsetter utdanning. På et tidlig stadium vil derfor produksjon være en forutsetning for utdanning, ikke omvendt. Man kan for eksempel se på vestlige lands rikdom etter den industrielle revolusjon, som la grunnlaget for utbygging av utdanningstilbud, som igjen la grunnlaget for mer avansert produksjon. Dette er en naturlig utvikling som følger direkte av økonomisk vekst.

Lenke til kommentar

Nå mener eg at basiskunnskaper som les og skrive er nødvendighet uansett...

Høyere utdanning er noe som gjerne kommer senere ja...

 

Det kan hende det stemmer på papiret, men krig og politikk gjør at det ikke bare skal penger til.

Sant, man kan ikka bare kaste penger på et problem.

Endret av TLZ
Lenke til kommentar
På sikt er det kun én løsning på fattigdomsproblemet, og det er kapitalisme. Mennesket er i utgangspunktet fattig — fattigdom er menneskets naturtilstand, en tilstand kjennetegnet ved mangel på produserte goder. For å komme ut av denne tilstanden — hvilket er en nødvendighet for å overleve — må mennesket produsere disse godene.

*stående applaus fra meg* :)

Lenke til kommentar
Nå mener eg at basiskunnskaper som les og skrive er nødvendighet uansett...

Er det nødvendig å kunne lese og skrive for å gjøre enkle oppgaver i produktiv virksomhet, for eksempel å trykke på en knapp på en maskin, dyrke frukt eller grønnsaker, etc.? Det er selvsagt nyttig å kunne lese og skrive, og i vårt moderne informasjonssamfunn er det en nødvendighet, men det var ikke nødvendig rett etter den industrielle revolusjon.

 

*stående applaus fra meg*  :)

:love:

Lenke til kommentar
Tenk om vi kunne hatt en lignende engasjement for Afghanistan sin fremtid som det vi nå har sett for sør-Asia.

Det beste hadde jo selvsagt vært om vi ikke smadret Afghanistan og la til rette for undertrykkende regimer til å begynne med. . .

Når har *vi* smadret Afghanistan?

 

Og hvorfor skal feil i fortida hindre satsning på fremtiden?

Endret av JBlack
Lenke til kommentar

Man må ikke glemme at store deler av dagens fattigdom gav grunnlaget til at store deler av verdens rikdom. Verden i dag er fortsatt merket etter koloniseringstiden og den grove utnyttelsen av kolonimaktene som Nederland, Portugal, Spania, Storbritannia og Tyskland har gitt flere u-land svarte-per.

 

På papiret har Sør Amerika og Afrika langt flere ressurser og verdier å utnytte enn Europa, Asia og Nord Amerika, men forspranget vi skaffet oss gjør det svært vanskelig for u-landene. Det blir nesten som at en vanlig mann skal lage et operativsystem som skal konkurrere med Microsoft. Det er ikke en lett oppgave.

 

Og å la vær å gi til fattige fordi det i teorien kan oppmuntre til å være fattig er ikke god nok grunn til å la vær.

Da PelsJakob, anbefaller jeg deg å ta en tur til fattige deler av Afrika og besøke en familie med 3 barn og tenke over at to av barnene trolig er død før de starter på skole (som man ikke har), og stille deg spørsmålet om de virkelig har lyst til å være fattig og avhengig av støtte fra andre?

Lenke til kommentar
Man må ikke glemme at store deler av dagens fattigdom gav grunnlaget til at store deler av verdens rikdom. Verden i dag er fortsatt merket etter koloniseringstiden og den grove utnyttelsen av kolonimaktene som Nederland, Portugal, Spania, Storbritannia og Tyskland har gitt flere u-land svarte-per.

Europeerne var rike allerede før de begynte å kolonisere andre land. Det var nettopp på grunn av europeernes rikdom at de var i stand til å oppdage og kolonisere land i andre verdensdeler. Koloniene, på den annen side, var fattige lenge før de ble kolonisert. Da de ble kolonisert, bygget europeerne veier, skoler og jernbaner og innførte lov og orden i land som tidligere hadde vært utsatt for stadige stammekriger.

 

Fattigdommen økte først etter at koloniene ble uavhengige. Arven fra kolonitiden — veier, broer, jernbaner, skoler og sykehus som kolonimaktene hadde bygget — klarte de ikke å ta vare på. Tvert imot ødela de mesteparten. Da Zaïre (nå Kongo) ble uavhengig i 1960, hadde landet 31 000 miles (rundt 50 000 km) med makadamiserte veier. Det er i dag 3 500 miles (rundt 5 600 km) igjen som fortsatt er brukbare.

 

På papiret har Sør Amerika og Afrika langt flere ressurser og verdier å utnytte enn Europa, Asia og Nord Amerika, men forspranget vi skaffet oss gjør det svært vanskelig for u-landene.

Dette er også helt feil. I økonomien snakker om om decreasing returns of scale, som innebærer at det er enklere å øke effektiviteten i produksjonen når den i utgangspunktet er ineffektiv. Grunnen til dette er åpenbar: Dersom man i utgangspunktet for eksempel dyrker jorden med gammeldagse metoder, vil mulighetene for økt effektivitet være mye større enn dersom man allerede har relativt moderne metoder. I tillegg kommer poenget at man kun trenger å finne opp ting en gang. Fattige land kan utnytte vestlige lands oppfinnelser mye enklere. På sikt fører dette til at fattige land når igjen rike land, og dette ser man også i praksis, ved at ulikheten mellom både land og individer har blitt kraftig redusert i perioden 1960–98. Den såkalte Ginikoeffisienten, som økonomer benytter for å beregne ulikheten mellom land, måler ulikhet på en skal fra null til en, der null er maksimal likhet. I 1968 var Ginikoeffisienten 0,6, mens den i 1997 var gått ned til 0,52.

 

Det blir nesten som at en vanlig mann skal lage et operativsystem som skal konkurrere med Microsoft. Det er ikke en lett oppgave.

Det er ikke nødvendig å konkurrere. Det er massevis av oppgaver å ta seg av, og dersom alle utnytter sine komparative fortrinn, er det ikke grenser for hvilket velstandsnivå hele verden kan oppnå.

 

Og å la vær å gi til fattige fordi det i teorien kan oppmuntre til å være fattig er ikke god nok grunn til å la vær.

Da PelsJakob, anbefaller jeg deg å ta en tur til fattige deler av Afrika og besøke en familie med 3 barn og tenke over at to av barnene trolig er død før de starter på skole (som man ikke har), og stille deg spørsmålet om de virkelig har lyst til å være fattig og avhengig av støtte fra andre?

Vel, det er en økonomisk lov at dersom man øker lønningene i et gitt marked, øker også etterspørselen etter arbeid i markedet. Det er ingen prinsipiell forskjell på om man betaler folk for å arbeide eller for å være fattige; etterspørselen etter denne statusen vil uansett øke. Dette kan man se for eksempel i Norge, der en av fire går på trygd.

Endret av PelsJakob
Lenke til kommentar
Man må ikke glemme at store deler av dagens fattigdom gav grunnlaget til at store deler av verdens rikdom. Verden i dag er fortsatt merket etter koloniseringstiden og den grove utnyttelsen av kolonimaktene som Nederland, Portugal, Spania, Storbritannia og Tyskland har gitt flere u-land svarte-per.

Europeerne var rike allerede før de begynte å kolonisere andre land. Det var nettopp på grunn av europeernes rikdom at de var i stand til å oppdage og kolonisere land i andre verdensdeler. Koloniene, på den annen side, var fattige lenge før de ble kolonisert. Da de ble kolonisert, bygget europeerne veier, skoler og jernbaner og innførte lov og orden i land som tidligere hadde vært utsatt for stadige stammekriger.

 

Fattigdommen økte først etter at koloniene ble uavhengige. Arven fra kolonitiden — veier, broer, jernbaner, skoler og sykehus som kolonimaktene hadde bygget — klarte de ikke å ta vare på. Tvert imot ødela de mesteparten. Da Zaïre (nå Kongo) ble uavhengig i 1960, hadde landet 31 000 miles (rundt 50 000 km) med makadamiserte veier. Det er i dag 3 500 miles (rundt 5 600 km) igjen som fortsatt er brukbare.

 

 

 

Europeerne sin fordel var at vi var teknologisk langt foran kolonilandene. Kolonilandene var ikke fattig før europeerne kom, de var bare på et annet teknlogisk nivå.

 

Da kolonimaktene fikk sin uavhengighet ble de forlatt i en kaotisk tilværelse, i tilegg til at kolonimaktene allerede hadde befestet sin situasjon. Om du hevder at tidligere kolonimakter ikke har gjort sitt for å holde tildligere kolonier nede, så sitt deg tilbake på skolebenken og les historie.

 

 

Det blir nesten som at en vanlig mann skal lage et operativsystem som skal konkurrere med Microsoft. Det er ikke en lett oppgave.

Det er ikke nødvendig å konkurrere. Det er massevis av oppgaver å ta seg av, og dersom alle utnytter sine komparative fortrinn, er det ikke grenser for hvilket velstandsnivå hele verden kan oppnå.

 

Dette kan du ikke mene alvorlig? Uten konkurranse får man dårlig kvalitet og dyrere tjenester/varer. Man må utnytte de ressurser man har, men det er ikke lett for flere u-land når markedet er styrt av mektige i-land.

 

Og å la vær å gi til fattige fordi det i teorien kan oppmuntre til å være fattig er ikke god nok grunn til å la vær.

Da PelsJakob, anbefaller jeg deg å ta en tur til fattige deler av Afrika og besøke en familie med 3 barn og tenke over at to av barnene trolig er død før de starter på skole (som man ikke har), og stille deg spørsmålet om de virkelig har lyst til å være fattig og avhengig av støtte fra andre?

Vel, det er en økonomisk lov at dersom man øker lønningene i et gitt marked, øker også etterspørselen etter arbeid i markedet. Det er ingen prinsipiell forskjell på om man betaler folk for å arbeide eller for å være fattige; etterspørselen etter denne statusen vil uansett øke. Dette kan man se for eksempel i Norge, der en av fire går på trygd.

 

Har du egentlig i det hele tatt noen erfaring fra den reelle virkeligheten, eller er du fortapt i bøker bygget på teoretisk svada? At det i vårt land er så mange bortskjemte arbeidstagere og trygdede forsvarer ikke din påstand om at å gi til fattige vil oppmuntre dem til å være fattige.

 

Hva er så holdepunktet ditt? Bedre å la barna dø, slik at vi slipper å gi de penger i tilfelle de liker å få penger for å være fattig?

 

Jeg oppfordrer deg fortsatt å ta deg en tur til Afrika :hrm:

Lenke til kommentar
Europeerne sin fordel var at vi var teknologisk langt foran kolonilandene. Kolonilandene var ikke fattig før europeerne kom, de var bare på et annet teknlogisk nivå.

Mennesket er fattig by default. Hadde ikke kolonilandene utviklet teknologi til å øke sin velstand, var de fattige. Europeerne hadde utviklet teknologi som øket velstanden deres, og de var da også det stikk motsatte av fattige.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...