Gå til innhold

3 Verdenskrig. Tøvprat, eller nærmere enn vi aner


Anbefalte innlegg

hva med selvmordsstatistikken i vestlige lanf vs. fattigere land? lurer på hvordan det ser ut på denne fronten

Det er nok flere selvmord i vesten. Min teori er at dette har sammenheng med den anti-etikk som gjennomsyrer vesten: altruisme. Folk har skyldfølelse på grunn av sin rikdom og velstand, de har skyldfølelse på grunn av det faktum at det ikke makter å leve opp til et uoppnåelig «ideal» om selvoppofrelse. Fattige mennesker er derimot for opptatt med å overleve til å skamme seg over å handle i egeninteresse.

min teori er at mennesker i vesten er mer apatiske og anomiske

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
min teori er at mennesker i vesten er mer apatiske og anomiske

Sistnevnte tror jeg nok det kan være noe i. Etter kristendommens fall har det på mange måter vært et moralsk vakuum, og konsekvensene ser vi i dag i ungdomsgenerasjonen, i form av utagerende festing, rusmisbruk, kriminalitet, tilfeldig sex, etc.

 

Mennesker har til alle tider sett på selvoppofrelse som det moralske, men samtidig har de sett på det som upraktisk. Så lenge man trodde på Gud hadde man en grunn til å likevel forsøke å leve opp til idealet, ettersom man da kom til himmelen. I dag er Gud død, og det er ikke lenger noen grunn til å forsøke. Hvorfor strebe etter et uoppnåelig – ja, sågår upraktisk – ideal? Ettersom det eneste kjente alternativet til selvoppofrelse er hensynsløs, irrasjonell og kortsiktig egoisme (hedonisme), er det dette folk henfaller til.

Lenke til kommentar

ellers er jeg uenig i at jeg trenger å komme med et motargument for å kunne forsvare min påstand om at det siterte er tøv. Hvis noen sier at mennesker pr. default er født med 4 rompehull, vil jeg si at dette er tøv uten at jeg føler at jeg bør utdype dette.

For å kunne si at noe er tøv, så må man forstå argumentet. Man kan ikke forkaste et argument man ikke fortår uten videre. påstanden om at mennesker har fire rompehull er en påstand det er lett å forstå konsekvensen av, og man kan derfor mye lettere avvise den.

 

 

Dersom man anser disse verdiene viktig for en selv, så er en dobbeltmoralsk om en ikke anser disse verdiene viktig for andre.

hva er logikken i dette? mener at "det som er bra for meg er bra for alle" gjelder universelt?

Hva som er bra for en og hvilke verdier man har er to forskjellige ting. Man trenger ikke nødvendigvis ha verdier som er til folks beste. Man kan f.x ha et verdisyn som sier at den sterkeste har rett til å ta seg til rette, fordi han kan.

 

De aller fleste mennesker har et sett grunnleggende verdier de tror på. Hvis man anser at disse verdiene er forskjellig for en selv og andre, for eksempel frihet er en grunnleggende verdi for en selv, men ikke andre, da er man dobbeltmoralsk.

 

Nå er det selvsagt mulig å hevde at dobbeltmoral er riktig, at det er fullt mulig ha et verdisett som gjelder en selv, men at andre verdier gjelder for andre. Et slikt standpunkt kommer som regel av at de verdier man selv tror på ikke nødvendigvis er de samme verdier som andre har, noe som vil føre til verdikonflikt. Og for å unngå en verdikonflikt, velger man dobbeltmoralens løsning, et sett verdier for seg selv, andre verdier for andre. Dette kalles ofte for kulturrelativisme. Jeg fant denne relativt nøytrale beskrivelsen: http://www.philosophyofreligion.info/culturalrelativism.html

 

 

Dersom man ikke er villig til å gjøre noe for at andre skal oppnå disse verdiene, så er man amoralsk.

hvordan er det man oppnår en verdi? eller mener du gode?

Hvis noen er fengslet, og blir frigjort, da har vedkommende oppnådd frihet.

 

Å være moralsk vil si å gjøre det som er riktig, fordi det er ens plikt. Hvis man har en etikk som sier at alle mennesker bør ha frihet, da er det riktig å forsøke å gjøre mennesker fri. Det er ens moralske plikt. Hvis en avstår fra dette. da er man ikke lenger moralsk, men amoralsk.

Lenke til kommentar
min teori er at mennesker i vesten er mer apatiske og anomiske

Sistnevnte tror jeg nok det kan være noe i. Etter kristendommens fall har det på mange måter vært et moralsk vakuum, og konsekvensene ser vi i dag i ungdomsgenerasjonen, i form av utagerende festing, rusmisbruk, kriminalitet, tilfeldig sex, etc.

 

Mennesker har til alle tider sett på selvoppofrelse som det moralske, men samtidig har de sett på det som upraktisk. Så lenge man trodde på Gud hadde man en grunn til å likevel forsøke å leve opp til idealet, ettersom man da kom til himmelen. I dag er Gud død, og det er ikke lenger noen grunn til å forsøke. Hvorfor strebe etter et uoppnåelig – ja, sågår upraktisk – ideal? Ettersom det eneste kjente alternativet til selvoppofrelse er hensynsløs, irrasjonell og kortsiktig egoisme (hedonisme), er det dette folk henfaller til.

Meget mulig... ganske så plausibel teori..

 

Men jeg tror det er en blanding. I vestlige land har vi det så godt at det blir ett "luksusproblem" om du vil kalle det det ...hehe

 

I uland er de vel for opptatt med å overleve til å i det heletatt få tid til å vurdere selvmord...

Lenke til kommentar
Sistnevnte tror jeg nok det kan være noe i. Etter kristendommens fall har det på mange måter vært et moralsk vakuum, og konsekvensene ser vi i dag i ungdomsgenerasjonen, i form av utagerende festing, rusmisbruk, kriminalitet, tilfeldig sex, etc.

 

Mennesker har til alle tider sett på selvoppofrelse som det moralske, men samtidig har de sett på det som upraktisk. Så lenge man trodde på Gud hadde man en grunn til å likevel forsøke å leve opp til idealet, ettersom man da kom til himmelen. I dag er Gud død, og det er ikke lenger noen grunn til å forsøke. Hvorfor strebe etter et uoppnåelig – ja, sågår upraktisk – ideal? Ettersom det eneste kjente alternativet til selvoppofrelse er hensynsløs, irrasjonell og kortsiktig egoisme (hedonisme), er det dette folk henfaller til.

Vel, nok engang er jeg off-topic, men dette må jeg bare svare på:

 

Er ikke konsekvenses av libertarianisme og Ayn Rands tanker og annen ekstrem individualisme hedonisme?

 

Er ikke religion i seg selv undertrykkende ovenfor individer?

 

Nå jeg er jeg klar over ditt syn på Kant, men hans kategoriske imperativ kan jo på en måte erstatte religiøse moralregimer på en mye mer rasjonell måte. Hva er den strategisk-rasjonelle beste måten å handle på i moralske spørsmål? Bare til sitt eget beste? Kanskje ikke, det kan være situasjoner hvor selvoppofrelse til det beste for felleskapet også kan være noe en selv er best tjent med, så lenge andre gjør det samme.

Man kan spørre seg: hva er konsekvensene av mine handlinger sett i lys av andres handlinger?

Men sådan altruisme er vel ren ondskap, eller hva? Selv om det ikke er noe problem å gjøre ulovligheter ustraffet her i landet, så gjør jeg det ikke, selv om jeg er ateist. Jeg vil påstå at "Den gylne regel", som er viktig i nær sagt alle religioner og sekulære livssyn, ennå ikke er død. Hvem trenger eventyrfortellinger for å tro på viktigheten av den?

Lenke til kommentar
Er ikke konsekvenses av libertarianisme og Ayn Rands tanker og annen ekstrem individualisme hedonisme?

Libertarianisme, jo. Objektivisme, nei. Ayn Rand lanserte et tredje alternativ: (rasjonell) egoisme.

 

Er ikke religion i seg selv undertrykkende ovenfor individer?

Jo, den undertrykker i alle fall fornuften.

 

Nå jeg er jeg klar over ditt syn på Kant, men hans kategoriske imperativ kan jo på en måte erstatte religiøse moralregimer på en mye mer rasjonell måte.

Kants pliktetikk skiller seg ikke nevneverdig fra kristendommens altruisme. De har begge det felles at de er upraktiske, og ettersom altruisme er ansett som synonymt med moral, ser folk på moral som upraktisk. Hvorfor være moralsk – det vil si upraktisk – når man ikke engang kommer til himmelen som belønning?

 

Hva er den strategisk-rasjonelle beste måten å handle på i moralske spørsmål? Bare til sitt eget beste? Kanskje ikke, det kan være situasjoner hvor selvoppofrelse til det beste for felleskapet også kan være noe en selv er best tjent med, så lenge andre gjør det samme. Man kan spørre seg: hva er konsekvensene av mine handlinger sett i lys av andres handlinger?

Men sådan altruisme er vel ren ondskap, eller hva?

Dersom «selvoppofrelse» er i ens egeninteresse, og man handler på grunnlag av dette, er det ikke snakk om selvoppofrelse, men derimot egoisme. I dag bruker man ordet offer for alt man velger bort. Man sier for eksempel at enkelte ofrer karrieren for familien. Et offer innebærer imidlertid å bytte bort noe av større verdi for noe av mindre verdi. Dersom man skulle ofre karrieren for familien, måtte det nødvendigvis bety at man verdsatte karrieren mer enn familien.

 

Selv om det ikke er noe problem å gjøre ulovligheter ustraffet her i landet, så gjør jeg det ikke, selv om jeg er ateist.

Moral handler ikke kun om ikke å gjøre det som er ulovlig. Ulovlige handlinger kan være moralske, og lovlige handlinger kan være umoralske. Vi ser i dagens samfunn en moralsk dekadanse i form av mer kriminalitet, rusmisbruk, kjønnssykdommer, etc.

 

Jeg vil påstå at "Den gylne regel", som er viktig i nær sagt alle religioner og sekulære livssyn, ennå ikke er død. Hvem trenger eventyrfortellinger for å tro på viktigheten av den?

De som ikke ser hensikten med å handle moralsk (les: altruistisk) når det er upraktisk. Se på hvilke mennesker som fremstilles som helgener i henhold til den altruistiske anti-etikk: Jesus, som døde på korset; Mor Teresa, som levde sitt liv i fattigdom; etc. Hva er fellesnevner for disse? Jo, de handlet alle imot sin egeninteresse. De handlet ikke for å oppnå lykke for seg selv, men for å ofre seg for andre. Dersom dette er moral, kan man forstå at folk ikke bryr seg om å være moralske.

Lenke til kommentar
Kants pliktetikk skiller seg ikke nevneverdig fra kristendommens altruisme. De har begge det felles at de er upraktiske, og ettersom altruisme er ansett som synonymt med moral, ser folk på moral som upraktisk. Hvorfor være moralsk – det vil si upraktisk – når man ikke engang kommer til himmelen som belønning?

 

Selv om Kant var en from kristen, synes jeg han ganske godt gir en ganske god grunn til å handle ikke bare på vegne av seg selv, uten å blande inn trusler om jammerdal eller evig frelse. Han sier jo rett og slett at det er det mest hensiktsmessige (mao. praktisk). Dersom min niese på 3 år er i fare for å drukne så er det jo ganske selvfølgelig at jeg ville gjøre alt i min makt for å redde livet hennes, selv om jeg selv med all sannsynlighet ville omkommet. Hva er det som er så ego-rasjonelt med det? Alt mennesket gjør kan ikke utelukkende begrunnes med at vi kun tenker på oss selv.

Hvorfor er moral upraktisk? Jeg vil tro at det er i aller høyste grad praktisk at vi har et sett sosiale kjøreregler å forholde oss til. Det er en naturgitt ting at avkom oppdras/læres opp av foreldregenerasjonen. Når det kommer til en såpass intellektuelt utviklet (liker jeg å tro iallefall) art som mennesket, blir barn også lært opp i sosiale konvensjoner og blir utsatt for samfunnets konformitetspress forøvrig.

Uansett hvorvidt sosiale normer og rettigheter er en naturlig eller kunstig konstruksjon synes jeg ikke den praktiske verdien av disse burde undervurderes.

 

Moral handler ikke kun om ikke å gjøre det som er ulovlig. Ulovlige handlinger kan være moralske, og lovlige handlinger kan være umoralske. Vi ser i dagens samfunn en moralsk dekadanse i form av mer kriminalitet, rusmisbruk, kjønnssykdommer, etc.

 

Joda, men med umoralske handlinger jeg tenkte på tyveri og slikt. Jeg lar være å krenke andres frihet og rettigheter fordi det er til det beste for samfunnet.

Nå har mennesket i alle tider sagt at det hersker moralsk dekadanse, men jeg mener at vi er kommet ganske langt i forhold til for 50 år siden jeg. Min mor ble blant annet tvunget til å synge salmer hver dag på folkeskolen, det slapp jeg unna.

Før den tid ble barn slått på skolen, det er nå ulovlig. Jøder og Jesuitter var uønskede i Norge for 150-200 år siden, de er nå hjertelig velkommen (av de fleste iallefall). Funksjonshemmede barn ble tidligere lagt uti skogen for å dø, nå er gjennomsntlig levealder for personer med downs syndrom nærmere 60 år.

Tja... jeg synes litt ekstra sengemoro lett å godta istedetfor.

 

De som ikke ser hensikten med å handle moralsk (les: altruistisk) når det er upraktisk. Se på hvilke mennesker som fremstilles som helgener i henhold til den altruistiske anti-etikk: Jesus, som døde på korset; Mor Teresa, som levde sitt liv i fattigdom; etc. Hva er fellesnevner for disse? Jo, de handlet alle imot sin egeninteresse. De handlet ikke for å oppnå lykke for seg selv, men for å ofre seg for andre. Dersom dette er moral, kan man forstå at folk ikke bryr seg om å være moralske.

 

Jesus og Mor Theresa dreier seg om litt mer enn en tjall og blowjob fredagskvelden da... Igjen, jeg synes Kant gir oss en veldig rasjonell og praktisk grunn til å handle moralsk. Gjennom pliktetikken får man et slags minste felles multiplum for moralsk handling det er hensiktsmessig å følge for å få et velfungerende samfunn.

Lenke til kommentar

Nuvel... Det har alltid vært en risiko for tredje verdenskrig siden 1945, så jeg tror ikke det er noe nytt for verden akkurat. Hvorvidt en US soldat som skyter en iraker er på langt nær avtrekkeren for en stor konflikt, men mer et resultat av en situasjon som kan føles desperat og skremmende for en soldat.

 

Det er så mange som roper om den spesielle saken uten å ha den fjerneste anelse eller kunnskap om de bakenforliggende årsaker. Før dere kaller meg USA vennlig og krigshisser så vil jeg bare si at jeg ser ting fra et litt annet perspektiv enn det media legger fram, både på godt og vondt.

 

Den tiden med klart definerte politiske blokker og ferdige utmålte motstandere er forbi; inntil videre. Det er mer interessant å vinkle spørsmålet over på andre verdensdeler og den politiske situasjonen som f.eks mellom Nord og Sør Korea og en eventuell innblanding fra Kina. Eller Kina og Taiwan som kan resultere i et økt amerikansk engasjement i regionen.

 

Det vil alltid være små konflikter mellom stater i verden i dag, uten tvil. Men tendensen som vi har sett siden 1980 tallet har vært en stor stat som har pågående konflikt med en mindre stat av annen politisk struktur. Eksempel her er Storbritania og Argentina om Falklandsøynene, Russland i Afghanistan og i senere tid Tsjetsjenia. Det blir en liten feil å blande inn Balkan i dette men alikevel interessant med tanke på NATOs rolle som vi kan definere som USA ledet. En stormakt som griper inn i en pågående konflikt.

 

Teoretisk sett vil en mindre konflikt, hvis det er økonomiske og geografiske interesser av prekær vitalitet for en stormakt, være bidragsyter til en eskalering av konflikten og dermed generere en større konflikt, som kan med tid, resultere i en større krig. Om det kan kalles verdenskrig av definisjon 1 og 2 verdenskrig er p.t uvisst, men vi håper det ikke vil la seg definere gjennom handling.

Lenke til kommentar
Tilfeldig sex er da ikke umoralsk!

Mennesket er en skapning integrert av kropp og sjel. Sex uten følelser er en kropp/sjel-dikotomi, og er følgelig umoralsk. Det er et forsøk på å spise kaken uten å bake den.

 

Tilfeldig ubeskyttet sex er dumt, men det er da ikke umoralsk.
Ubeskyttet tilfeldig sex er umoralsk dersom du har en etikk som innebærer å bry seg om andre, fordi du utsetter andre for risiko.

Og det er også umoralsk dersom man har en egoistisk etikk, ettersom man utsetter seg selv for fare.

Lenke til kommentar
Selv om Kant var en from kristen, synes jeg han ganske godt gir en ganske god grunn til å handle ikke bare på vegne av seg selv, uten å blande inn trusler om jammerdal eller evig frelse. Han sier jo rett og slett at det er det mest hensiktsmessige (mao. praktisk).

Hva er det som er så praktisk med for eksempel et moralsk imperativ som sier at man ikke skal lyge uansett hvilken situasjon man befinner seg i? Dersom nasjonalsosialistiske soldater kommer på døren og spør om man har jøder i huset, da er det moralsk – og praktisk – å lyge. Kant mente det motsatte.

 

Dersom min niese på 3 år er i fare for å drukne så er det jo ganske selvfølgelig at jeg ville gjøre alt i min makt for å redde livet hennes, selv om jeg selv med all sannsynlighet ville omkommet. Hva er det som er så ego-rasjonelt med det?

Det er rasjonelt å verne om sine verdier, også om det innebærer en fare for å mislykkes. Det kan sammenliknes med slagordet «heller død enn rød». Livet er for meget verdt til å leve det i ufrihet. På samme måte er livet for meget verdt til å leve det uten mennesker man setter stor pris på.

 

Alt mennesket gjør kan ikke utelukkende begrunnes med at vi kun tenker på oss selv.

Min argumentasjon for egoisme er av normativ, ikke deskriptiv, art.

 

Hvorfor er moral upraktisk?

Vær oppmerksom på at jeg ikke mener at moral er upraktisk, men at det er det på det premisset som alle aksepterer: at altruisme er lik moral.

 

Jeg vil tro at det er i aller høyste grad praktisk at vi har et sett sosiale kjøreregler å forholde oss til.

Men er selvoppofrelse praktisk? Den mest moralske handling i henhold til altruismen, er å ofre sitt liv for mennesker man ikke kjenner. Altruismens moralske standard er døden. Er det praktisk?

 

Joda, men med umoralske handlinger jeg tenkte på tyveri og slikt. Jeg lar være å krenke andres frihet og rettigheter fordi det er til det beste for samfunnet.

Dette er mitt poeng. Folk tror at moral handler om å gjøre det som er best for andre mennesker. Men hvorfor skal man bry seg om å gjøre det når man ikke engang kommer til himmelen? Dette er essensen i min teori om samfunnets dekadanse.

 

Nå har mennesket i alle tider sagt at det hersker moralsk dekadanse, men jeg mener at vi er kommet ganske langt i forhold til for 50 år siden jeg. Min mor ble blant annet tvunget til å synge salmer hver dag på folkeskolen, det slapp jeg unna.

Før den tid ble barn slått på skolen, det er nå ulovlig. Jøder og Jesuitter var uønskede i Norge for 150-200 år siden, de er nå hjertelig velkommen (av de fleste iallefall). Funksjonshemmede barn ble tidligere lagt uti skogen for å dø, nå er gjennomsntlig levealder for personer med downs syndrom nærmere 60 år.

Tja... jeg synes litt ekstra sengemoro lett å godta istedetfor.

Det er sant at menneskeheten har gjort enkelte etiske fremskritt, men likevel ser vi i dag en utvikling som viser at det blir flere drap, mer kriminalitet, mer rusmisbruk; kort sagt: mer ansvarsløshet. Jeg mener at dette har sammenheng med kristendommens fall kombinert med synet om at altruisme = moral.

 

Jesus og Mor Theresa dreier seg om litt mer enn en tjall og blowjob fredagskvelden da...

Ja, det handler om selvoppofrelse. Det handler om at man skal prioritere andres lykke fremfor egen lykke. Når dette kalles moral, er det rart at folk lar være å bry seg om å være moralske?

 

Igjen, jeg synes Kant gir oss en veldig rasjonell og praktisk grunn til å handle moralsk. Gjennom pliktetikken får man et slags minste felles multiplum for moralsk handling det er hensiktsmessig å følge for å få et velfungerende samfunn.

Kants pliktetikk er i essens den samme som kristendommens etikk, og begge har det felles at de er upraktiske. Av dette følger at folk i mindre grad streber etter å være moralske når de ikke lenger tror på muligheten for å komme til himmelen. Kanskje hadde Dostojevski rett i sitt postulat om at «uten Gud er alt lov», om enn på en annen måte enn han mente.

Lenke til kommentar
Tilfeldig sex er da ikke umoralsk!

Mennesket er en skapning integrert av kropp og sjel. Sex uten følelser er en kropp/sjel-dikotomi, og er følgelig umoralsk. Det er et forsøk på å spise kaken uten å bake den.

Svada og pølsevev. Tilfeldig sex kan være bra sex. Jeg ser ærlig talt ikke det umoralske i det.

 

Tilfeldig ubeskyttet sex er dumt, men det er da ikke umoralsk.
Ubeskyttet tilfeldig sex er umoralsk dersom du har en etikk som innebærer å bry seg om andre, fordi du utsetter andre for risiko.

Og det er også umoralsk dersom man har en egoistisk etikk, ettersom man utsetter seg selv for fare.

Det er da tross alt to personer involvert. Om ingen av de ønsker å beskytte seg så ser jeg ikke det umoralske i det. Jeg mener det er idiotisk, men ikke umoralsk.

Lenke til kommentar
Min mening er at vestlige land bør intervenere og innsette pro-vestlige ledere i om ikke alle, så i alle fall flere land i Midtøsten som i dag er muslimske teokratier. Iran bør være førsteprioritet.

Hva gir oss rett til å intervenere? Det du skisserer er et klart brudd på folkeretten.

Jeg ser selvsagt bort fra humanitær intervensjon. FN er organet for dette.

Lenke til kommentar

en ting som er positivt med utviklinga i verden er at det blir mindre folk som tror på religion, vet ikke hvordan det er i alle land men dette gjelder vel de fleste land i europa.

 

Se på norge f.eks, kristendommen går downhill! og takk "gud" for det :p

 

Så i fremtiden så bør det jo bli mindre terror pga det blir ferre folk som tror blindt på religion. Dette vil jo selvfølgelig ta veldig lang tid men jeg tror det vil bli sånn.

Lenke til kommentar
Tilfeldig sex er da ikke umoralsk!

Mennesket er en skapning integrert av kropp og sjel. Sex uten følelser er en kropp/sjel-dikotomi, og er følgelig umoralsk. Det er et forsøk på å spise kaken uten å bake den.

Svada og pølsevev. Tilfeldig sex kan være bra sex. Jeg ser ærlig talt ikke det umoralske i det.

 

Tilfeldig ubeskyttet sex er dumt, men det er da ikke umoralsk.
Ubeskyttet tilfeldig sex er umoralsk dersom du har en etikk som innebærer å bry seg om andre, fordi du utsetter andre for risiko.

Og det er også umoralsk dersom man har en egoistisk etikk, ettersom man utsetter seg selv for fare.

Det er da tross alt to personer involvert. Om ingen av de ønsker å beskytte seg så ser jeg ikke det umoralske i det. Jeg mener det er idiotisk, men ikke umoralsk.

At en annen er dum, betyr ikke at man ikke har noe ansvar for egne handlinger eller ansvar for å ta hensyn til andre.

 

Dessuten er det en tillitt innvolvert i slike situasjoner, man forventer at den andre ikke utsetter en for unødig risiko, og man forventer å slippe å begynne å spørre og mase om det ettersom det vil være en garantert mood-breaker.

 

Eller er du uenig? Om en kompis ønsker å kjøre bil i fylla, mener du at det er hans ansvar og at du ikke har noen som helst moralsk forpliktelse til å prøve å stoppe han?

Lenke til kommentar
Dette er mitt poeng. Folk tror at moral handler om å gjøre det som er best for andre mennesker. Men hvorfor skal man bry seg om å gjøre det når man ikke engang kommer til himmelen?

 

For hvis vi ikke kommer til himmelen må vi handle slik at vi har det best mulig sammen den korte tiden vi har før vi dør, for da er det for seint! Vi er sosiale dyr og er mer eller mindre avhengig av å omgås andre mennesker, så hvorfor ikke gjøre det beste utav det?

 

Moralsynet mitt kan egentlig oppsumeres ganske enkelt: Vær snill og grei NÅ, det er den eneste sjansen du får!

 

Man kan jo snu på det å si at vi kan være noen r*sshøl fordi det ikke får noen konsekvenser etter døden, men uansett hvordan man ser på etikk så er jo det bare dårskap å faktisk leve slik.

 

Edit: Beklager at jeg ikke svarer på alt du sier, men jeg har en oppgave som må være ferdig innen klokken 14:00 idag, og jeg er langt fra ferdig...

Endret av mberger
Lenke til kommentar
[...] livet [er] for meget verdt til å leve det uten mennesker man setter stor pris på.

 

Ja, som sagt mener jeg at vi er sosiale av natur, og da er det vel rasjonelt/praktisk (setter du likhetstegn mellom rasjonelt og praktisk?) og også verne om andres rettigheter? Hvorfor skal ens egne verdier være beskyttet hvis ingen andres er det (slik jeg ser konvsekvensen av en moral utsprunget fra ego-rasjonalitet)?

 

Men er selvoppofrelse praktisk? Den mest moralske handling i henhold til altruismen, er å ofre sitt liv for mennesker man ikke kjenner. Altruismens moralske standard er døden. Er det praktisk?

 

Iallefall ganske ukomfortabelt, jeg har litt problemer med å forstå hva du mener er en praktisk moralfilosofi. "Heller død enn rød" er vel også selvoppofrende i troen på liberalisme som grunnlag for en universell moral?

 

Hva er det som er så praktisk med for eksempel et moralsk imperativ som sier at man ikke skal lyge uansett hvilken situasjon man befinner seg i? Dersom nasjonalsosialistiske soldater kommer på døren og spør om man har jøder i huset, da er det moralsk – og praktisk – å lyge. Kant mente det motsatte.

 

Ja, jeg ser problemet med Kant her, men selv en Kantianer ville jo her komme i et dilemma: "Hvem skal jeg beskytte; meg selv eller menneskeheten? Hva vil maksimen for en moralsk handling være her? Hva om jeg var i jødenes sko?" Hvis alle skal i alle tilfeller angi de forfulgte må man jo anta at det også kan skje en selv, altså må man lyve. Ved å lyve så setter du jo eget liv i fare, altså selvoppofrelse. Hvordan begrunner et ego-rasjonelt standpunkt det? Jeg går utifra at en konsekvent altruist ville lyve i dette tilfellet, nettopp fordi folkemord er galt.

 

Ja, det handler om selvoppofrelse. Det handler om at man skal prioritere andres lykke fremfor egen lykke. Når dette kalles moral, er det rart at folk lar være å bry seg om å være moralske?

 

Men hvorfor er egoisme bedre? Man må jo uansett ta hensyn til at man skal omgås, og er gjensidig avhengig av, andre mennesker. Mente Ayn Rand at vi er så uavhengige at vi ikke skal ta slike hensyn?

Moral, som er en sosial konstruksjon, omhandler relasjoner mellom mennesker, ikke bare ens eget velvære.

Når det gjelder personlig forfall som alkoholisering og rusmisbruk kan man jo si at det er jo ikke snakk om mye selvoppofrelse å la være å begynne å sette heroin? For min del er det veldig praktisk å bare la være. Jeg tror ikke den jevne rusmisbruker går å tigger på gata i trass mot et individfiendtlig moralregime.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...