Gå til innhold

Hvordan dimme fra militæret?


andnet

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Enkelt forklart. Hvordan fungerer siviltjenesten hvis man ikke ønsker å være i militæret?

 

Tjener man like dårlig som man gjør i militæret? Og kan man velge hvor man vil ha siviltjeneste. Selv jobber jeg allerede på et sykehjem, men kunne tenkt meg å ha siviltjeneste der også, da jeg er inn i miljøet og har blitt godt kjent med mange av pasientene. Er det en muliget for å avtjene siviltjeneste der? Vet at stedet er underbemannet og trenger folk..

Lenke til kommentar
noen som har tips om hva en kan si til legen for å vere sikker på at han vil dimmitere deg?

har vert inne i forsvaret en stund men nå gidder jeg ikke mer... :/

 

setter pris på svar

2993849[/snapback]

Be om å bli overført til siviltjeneste. Det er langt mer avslappende og du gjør en viktigere jobb for samfunnet enn du kan få gjort i militæret (spesielt med den innstillingen din ;)).

 

Det er mange gode grunner til å droppe militæret:

- Du kan være mot militæret fordi norge er med i en forvarsallianse (nato) med usa, som brukes mer til angrepskrig enn til forsvar.

- Du kan være passifist og derfor nekte å være del av et apparat som er laget for å ta liv.

- Du kan være religiøs passifist - Gud sier at du ikke skal drepe. Kan det sies klarere?

- Du kan være mot verneverket som sådan og nekte både militær og siviltjeneste, men da risikerer du opptil 3 mnd. fengsel, og enda et år når du kommer ut og fortsatt nekter.

 

Det som er fint med dette er at du slipper alle de "lure" triksene som å pisse i senga, spille dum, og generelt å "jukse" på den ene eller andre måten.

 

Kommer du deg inn i siviltjenesten, vil du ha gode rettigheter. Liker du ikke arbeidsplassen din, er det store muligheter for å bli overført til et annet tjenestested. Det finnes mange ganger flere oppdragsgivere enn sivilarbeidere i dag.

 

Tenk over dette: Oppdragsgiver betaler 50.000 for å ha deg i jobb der året rundt. Jeg tror jeg regnet meg fram til at oppdragsgiveren tjener på deg selv om du bare jobber 2-3 timer til dagen... arbeidsdagen din er på 7,5 timer, så det blir gjerne ganske avslappende arbeidsforhold :)

 

Jeg storkoste meg i alle fall.

 

God tur! :)

Lenke til kommentar
Enkelt forklart. Hvordan fungerer siviltjenesten hvis man ikke ønsker å være i militæret?

 

Tjener man like dårlig som man gjør i militæret? Og kan man velge hvor man vil ha siviltjeneste. Selv jobber jeg allerede på et sykehjem, men kunne tenkt meg å ha siviltjeneste der også, da jeg er inn i miljøet og har blitt godt kjent med mange av pasientene. Er det en muliget for å avtjene siviltjeneste der? Vet at stedet er underbemannet og trenger folk..

9255741[/snapback]

Det er dessverre ikke lov å jobbe et sted der du allerede har et forhold til arbeidsgiveren din. Men du kan forhøre deg rundt om noen vet om andre steder. Jeg jobbet på et barnevernssenter. Da gjorde jeg stort sett "forefallende arbeid" (det tok en dag å klippe den enorme plenen :D musikk i ørene...), men kjørte også barn til skolen (dette tok 1-2 timer av arbeidsdagen min), makulerte og brente papirer, handlet mat, ryddet bomberommet osv...

 

Jeg vet ikke så mye om lønnsordningene i militæret, men tror siviltjenesten ligger omtrent på samme nivå. Selv syntes jeg ikke lønna var så ille som folk vil ha det til. Jeg bodde hjemme mens jeg var i siviltjeneste (5 minutter med s¥kkel), men oppdragsgiveren er i utgangspunktet forpliktet til å kunne gi deg tak over hodet om du vil det. har du leilighet fra før av når du går inn i siviltjenesten, betaler siviltjenesten den for deg resten av året, men det tror jeg ikke gjelder dersom du bor der under tjenesten.

 

Uansett: Du får mange velferdstilbud å plusse på lønna di. For eksempel kan du få dekket et valgfritt abonnement på et blad. Om det er Vi Menn, Donald, Illustrert Vitenskap, lokalavisa eller Se og Hør, spiller ingen rolle. Du får dekket 80% og inntil rundt 10.000 for læremateriell dersom du vil ta et fag eller to mens du går i siviltjeneste. Du får 90% rabatt på kollektivtransport over en viss distanse (dvs, ikke lokalbussen, men de fleste andre steder), du kan få penger til å dekke medlemsavgiften i organisasjoner, inntil et bestemt beløp (700 da jeg gikk i siviltjenesten for to-tre år siden) og det dobbelte dersom du driver med organisert idrett. Og så videre. Etter hvert virker ikke lønna så ille likevel :)

Jeg fikk vel rundt 4500 pr. mnd. om jeg ikke husker feil (er forresten veldig usikker på dette), men jeg lurer på om lønna ble hevet da de rødgrønne kom i regjering. Jeg var nesten ferdig da de gjorde sine første vedtak om siviltjenesten. Da ble tjenestetida mi kuttet fra 13 til 12 måneder, og jeg fikk en lengre ferie enn jeg regnet med å få :)

 

Legg merke til at lønna er skattefri.

 

Jeg husker ikke så fryktelig mye mer av dette nå lenger, men det skal lite innsats til fra din side for at du skal bli orientert om de økonomiske rettighetene og mulighetene du har. Det skal også være tillitsvalgte i hvert fylke som du kan ta kontakt med om du lurer på noe.

 

Det som kanskje er det beste, er at du i prinsippet ikke skal ta noe arbeid som "fortrenger vanlig arbeidskraft," dvs. du skal ikke utføre arbeid som ellers ville bli utført av f.eks. vaskepersonale osv.. Blir du f.eks. satt til å vaske dassen, ringer du bare tillitsvalgt, så skal du altså slippe :)

Det er av og til nødvendig å se gjennom fingrene med denne regelen; der jeg jobbet var det f.eks. en slags "dugnadsånd" der vi avløser hverandre og til en viss grad gjør de samme arbeidsoppgavene. Men det godtok jeg, for jeg kunne ikke funnet en triveligere arbeidsplass. Jeg VILLE kjøre barn til skolen og få 20 minutter for meg selv med musikk i Opel Zafiraen på vei tilbake, og jeg VILLE bruke arbeidstida mi på å handle matvarer framfor å luke i bedet, selv om noen andre ville måttet gjort det om jeg nektet.

 

Den verste jobben jeg gjorde mens jeg jobbet der tror jeg var å luke ugress

Endret av kkt1986
Lenke til kommentar
Tusen takk for langt og informativt svar kkt1986.

 

Ble litt inspirert nå. Dog litt synd dette med at man ikke skal ta arbeid som fortrenger vanlig arbeidskraft. I mine øyne burde det være nettop det.

9259522[/snapback]

Poenget med dette er at arbeidsgiveren ikke skal profittere på deg. De har heller ikke lov til å leie deg ut, selvsagt, og du får bare jobbe med det vi kan kalle "snilt" arbeid: I helse- og omsorgssektor, for miljøorganisasjoner eller andre ideelle organisasjoner, fritidsklubber, skoler, fredsbevarende arbeid osv...

 

Dessuten er du ikke kvalifisert arbeidskraft som sivilarbeider. Alle sivilarbeidere skal kunne utføre de samme arbeidsoppgavene. Og som jeg nevnte i forrige innlegg: Ofte blir ikke denne regelen fulgt til punkt og prikke. Oppdragsgiveren min sa for eksempel at det var greit at jeg kjørte barna til skolen fordi de ellers ville ha bestilt Taxi til dem og ikke kjørt dem selv (selv om de kjører dem selv også av og til).

 

"Forefallende arbeid" er en vanlig måte å omgås regelen på. Det meste kan kalles "forefallende arbeid." Det er nyttig for trivselen, og antakeligvis "må" de hyre vanlig arbeidskraft til det om de er uten sivilarbeider (min arbeidsplass hadde f.eks. vaktmester), men det faller ikke inn under det *faglige* arbeidet på arbeidsplassen. Selv om jeg gjorde mye nyttig der jeg jobbet, som de andre måtte ha delt på hvis jeg ikke var der, overtok jeg aldri de oppgavene som inngikk i de andres jobbeskrivelse, som saksbehandling.

 

Du skal ikke være en måte for oppdragsgiveren til å spare eller tjene penger på, men tilføre arbeidsplassen noe ekstra. Noe av det ekstra vi kan bidra med om vi for eksempel jobber der det er barn, er å skape bedre miljø. For barna er du den "kule onkelen" som de ser opp til, ikke en kjedelig gammel voksen som ikke skjønner dem. Samfunnet sparer store pengesummer på det forebyggende arbeidet sivilarbeidere gjør. Bedre sosialt miljø forebygger effektivt både mobbing, hærverk og annet bøll.

 

Visste du forresten at jeg i prinsippet ikke har lov til å reklamere for siviltjenesten? ;)

På papiret risikerer man seks måneders fengsel for det. Men militæret - de får reklamere, vet du! I skoledagbøker som deles ut gratis på videregående skole, på TV og i aviser. Ingen hemninger.

Endret av kkt1986
Lenke til kommentar

Har skaffet meg ett sånn passe godt medisinsk grunnlag nå. Lurte på om hva jeg skal svare når militæret spør meg "Har du lyst til å gå inn i militæret?". Jeg har jo selvfølgelig ikke lyst, men er det lurt å avsløre det så tydelig? Og hvordan burde jeg gjøre det på testene? Helt vanlig eller gjøre det dårlig med vilje. Har skjønt at hørselstesten ikke er lur å ikke jukse på siden, de sjekker noe med radiobølger og sånt, men hva med resten?

 

Lurte også på når neste sesjonsinntak er.

 

Takk for alle svar

Endret av HenrikH
Lenke til kommentar
Har skaffet meg ett sånn passe godt medisinsk grunnlag nå. Lurte på om hva jeg skal svare når militæret spør meg "Har du lyst til å gå inn i militæret?". Jeg har jo selvfølgelig ikke lyst, men er det lurt å avsløre det så tydelig? Og hvordan burde jeg gjøre det på testene? Helt vanlig eller gjøre det dårlig med vilje. Har skjønt at hørselstesten ikke er lur å ikke jukse på siden, de sjekker noe med radiobølger og sånt, men hva med resten?

 

Lurte også på når neste sesjonsinntak er.

 

Takk for alle svar

9303049[/snapback]

De kan jo ikke måle om du ser dårlig eller ikke, så der er det godt slingringsmonn for den som vil "jukse." Les de tre første linjene, nøl med den fjerde og gjett vilt på de siste linjene. - Det kan sikkert være lurt å "gjette" bokstaver som ligner på dem du faktisk ser i starten, og så gjøre det dårligere. G blir lett en O, eller en R en K.

 

Men som skrevet tidligere, er det gode muligheter for å komme inn i siviltjenesten istedet. Dersom du er en ærlig fyr, satser du på at det medisinske grunnlaget ditt ordner biffen, og ellers kan du be om siviltjeneste i stedet. Langt triveligere.

 

Rettere sagt: Be om siviltjeneste uansett. Kan du ikke gjøre tjeneste militæret, er du ikke kvalifisert til siviltjeneste uansett (på papiret er siviltjeneste bare en straff for "nektere" og derfor bare tilgjengelig for idealister - i prinsippet), så om du sier du er passifist kan det like gjerne være at du slipper begge deler likevel.

Endret av kkt1986
Lenke til kommentar
noen som har tips om hva en kan si til legen for å vere sikker på at han vil dimmitere deg?

har vert inne i forsvaret en stund men nå gidder jeg ikke mer... :/

 

setter pris på svar

2993849[/snapback]

 

Det er veldig mange som gjennom årenes løp har vært i militæret. Hvorfor klarer de det, men ikke du? Så hardt er det nå ikke. Jeg tror ikke du vil tjene noe på å lyve deg til dimmisjon - det er jo temmelig lavmål, ikke akkurat noe å skryte av.

 

Dersom du virkelig mistrives, får du heller prøve å forklare situasjonen og be om å bli overført til et annet sted. Går ikke det, får du bare gjøre en ordentlig innsats - og fullføre. Så slipper du å bli stående igjen som en slaur som ikke maktet strabasene.

Lenke til kommentar
Jeg har ingenting mot å havne i militæret. Det hadde sikkert vært en fin opplevelse. Men  på den andre siden vil jeg helst ikke utsette utdannelsen min med et helt år. Er det et argument for å ikke komme i militæret?

9254332[/snapback]

 

Jeg ville tenke meg meget godt om hvis jeg var deg. Når studiene først er i gang, er det surt å få dem avbrutt av militærtjeneste. Det enkelte gjør, er å utsette militæret gang på gang. Så står de der høyt oppe i 20-årene uten mulighet for videre utsettelse.

 

I militæret vil de fleste være rundt 19 år, og befalet kanskje 20-23 år. Det er ikke stas å ha befal som er yngre enn deg, og heller ikke særlig moro å være eldre enn de fleste andre i troppen.

 

Er du heldig, kan du imidlertid få en relevant tjeneste på et eller annet kontor, især dersom du skal inn et stykke ut i utdannelsen din. Men det ville jeg ikke satse på, jeg vet om flere som har måttet avtjene vanlig løpe-og-skyte-tjeneste selv om de har en utdannelse bak seg.

 

Mitt råd er derfor å utsette studiene, ikke militæret.

Lenke til kommentar

Jeg spør, dere som er tjenestedyktige, hvorfor dimme? Verneplikten er en grunnlovsbestemt plikt, og dersom dere er tjenestedyktige, er også de fleste av dere både fysisk og psykisk sterke nok til å gjennomføre førstegangstjenesten uten problemer.

 

Kanskje blir dere nødt til å utsette studiene ett år, so fucking what? Dere får bo i verdens beste land, og da er det ingen som helst grunn til å prøve å snike seg unna en av de få "pliktene" dere har til samfunnet.

 

Tvert imot ser jeg kun fordeler av at flest mulig har vært inne til 1. gangstjeneste:

 

1. Du lærer deg at noen ganger må du gjøre ting du ikke liker.

2. Noen ganger er det enkelst å ikke velge minste motstands vei.

3. Du vet ikke hvordan der er å være skikkelig mett, før du har vært skikkelig sulten.

4. Du vet ikke hvordan der er å være skikkelig tørr, før du har vært skikkelig våt.

5. Du vet ikke hvordan der er å være skikkelig varm, før du har vært skikkelig kald.

6. Du vet ikke hvordan der er å være skikkelig uthvilt, før du har vært skikkelig sliten.

 

osv.

 

Kanskje dette er ting dere ikke har lyst til. Kanskje dere har mer lyst på forelesninger og torsdagspils enn sluttet orden og primusvakt. Men uansett, er du tjenestedyktig, så gjør du plikten din, istedet for å syte.

Endret av bepe86
Lenke til kommentar
Jeg har ingenting mot å havne i militæret. Det hadde sikkert vært en fin opplevelse. Men  på den andre siden vil jeg helst ikke utsette utdannelsen min med et helt år. Er det et argument for å ikke komme i militæret?

9254332[/snapback]

 

Jeg ville tenke meg meget godt om hvis jeg var deg. Når studiene først er i gang, er det surt å få dem avbrutt av militærtjeneste. Det enkelte gjør, er å utsette militæret gang på gang. Så står de der høyt oppe i 20-årene uten mulighet for videre utsettelse.

 

I militæret vil de fleste være rundt 19 år, og befalet kanskje 20-23 år. Det er ikke stas å ha befal som er yngre enn deg, og heller ikke særlig moro å være eldre enn de fleste andre i troppen.

 

Er du heldig, kan du imidlertid få en relevant tjeneste på et eller annet kontor, især dersom du skal inn et stykke ut i utdannelsen din. Men det ville jeg ikke satse på, jeg vet om flere som har måttet avtjene vanlig løpe-og-skyte-tjeneste selv om de har en utdannelse bak seg.

 

Mitt råd er derfor å utsette studiene, ikke militæret.

9308869[/snapback]

 

*Skremme, skremme!*

 

De fleste som velger taktikken stadig å utsette innkallingen, kommer før eller siden ut av systemet. Det kan alltid finnes årsaker til ikke å ville inn. Og vi går bare mot bedre tider; jeg tror Siviltjenesten kan bli både slækkere og styrkes enda mer med de rød-grønne. Kanskje.

 

Det er også mulig å ta studiene både i militæret og i siviltjeneste. Dersom spørsmålsstiller er lei av militæret kan jeg anbefale siviltjeneste på det varmeste som alternativ. Med en mer avslappet jobb og bedre boforhold får du kanskje mer overskudd til studiene også? Vil du gjøre det lett for deg selv (en myk start inn i studielivet) kan du jo tenke på å ta noen fag under siviltjenesten som kan avlaste deg når du begynner å studere på alvor. Du trenger jo ikke ta eksamen i alle fagene du leser i før du kan fylle opp studiepoeng med dem? ;) Leser du på forskudd på ett av fagene dine på et årsstudium, blir det færre fag å konsentrere seg om til studiestart.

 

Les mine tidligere poster i denne tråden for mer informasjon om siviltjenesten. Ellers kan jo anbefales:

www.siviltjenesten.no

www.sivilarbeider.no

 

Og et google-søk på militærnekting, om du er opptatt av dét.

Lenke til kommentar
Har skaffet meg ett sånn passe godt medisinsk grunnlag nå. Lurte på om hva jeg skal svare når militæret spør meg "Har du lyst til å gå inn i militæret?". Jeg har jo selvfølgelig ikke lyst, men er det lurt å avsløre det så tydelig? Og hvordan burde jeg gjøre det på testene? Helt vanlig eller gjøre det dårlig med vilje. Har skjønt at hørselstesten ikke er lur å ikke jukse på siden, de sjekker noe med radiobølger og sånt, men hva med resten?

 

Lurte også på når neste sesjonsinntak er.

 

Takk for alle svar

9303049[/snapback]

De kan jo ikke måle om du ser dårlig eller ikke, så der er det godt slingringsmonn for den som vil "jukse." Les de tre første linjene, nøl med den fjerde og gjett vilt på de siste linjene. - Det kan sikkert være lurt å "gjette" bokstaver som ligner på dem du faktisk ser i starten, og så gjøre det dårligere. G blir lett en O, eller en R en K.

 

Men som skrevet tidligere, er det gode muligheter for å komme inn i siviltjenesten istedet. Dersom du er en ærlig fyr, satser du på at det medisinske grunnlaget ditt ordner biffen, og ellers kan du be om siviltjeneste i stedet. Langt triveligere.

 

Rettere sagt: Be om siviltjeneste uansett. Kan du ikke gjøre tjeneste militæret, er du ikke kvalifisert til siviltjeneste uansett (på papiret er siviltjeneste bare en straff for "nektere" og derfor bare tilgjengelig for idealister - i prinsippet), så om du sier du er passifist kan det like gjerne være at du slipper begge deler likevel.

9306122[/snapback]

 

Beklager all siteringen nå :!: . Det "medisinske grunnlaget" mitt er ikke noe ordntlig da, noe jeg bare finner opp som jeg vet vil fungere. Sorry, men siviltjenesten er for meg ikkenoe alternativ. Noen som vet når neste sesjonsinntak er?

Lenke til kommentar
Jeg spør, dere som er tjenestedyktige, hvorfor dimme? Verneplikten er en grunnlovsbestemt plikt, og dersom dere er tjenestedyktige, er også de fleste av dere både fysisk og psykisk sterke nok til å gjennomføre førstegangstjenesten uten problemer.

 

(...)

 

Kanskje dette er ting dere ikke har lyst til. Kanskje dere har mer lyst på forelesninger og torsdagspils enn sluttet orden og primusvakt. Men uansett, er du tjenestedyktig, så gjør du plikten din, istedet for å syte.

9309029[/snapback]

Jeg gjorde plikten min på en mer samfunnsnyttig måte, i siviltjenesten. Pr. i dag fungerer den som en straff for militærnektere - på papiret. Likestillingen er imidlertid godt på vei, og derfra mener jeg veien er banet for å gå lengre. Siviltjenesten er en positiv, samfunnsbevarende institusjon og bør settes mer pris på enn den gjør i dag.

 

Lærdommen du ramser opp kan læres på andre måter. Det er nok av betenkeligheter til å godta det systemet for verneplikt som vi har her i landet, men bonusgodene dine kan oppsummeres i ordet selvdisiplin, og på det ene eller andre området må vi ta ansvar for dette selv. Og vi bør kunne ta ansvar for den i den grad vi selv føler vi trenger det.

Lenke til kommentar
Jeg gjorde plikten min på en mer samfunnsnyttig måte, i siviltjenesten. Pr. i dag fungerer den som en straff for militærnektere - på papiret. Likestillingen er imidlertid godt på vei, og derfra mener jeg veien er banet for å gå lengre. Siviltjenesten er en positiv, samfunnsbevarende institusjon og bør settes mer pris på enn den gjør i dag.

 

Lærdommen du ramser opp kan læres på andre måter. Det er nok av betenkeligheter til å godta det systemet for verneplikt som vi har her i landet, men bonusgodene dine kan oppsummeres i ordet selvdisiplin, og på det ene eller andre området må vi ta ansvar for dette selv. Og vi bør kunne ta ansvar for den i den grad vi selv føler vi trenger det.

9311041[/snapback]

Ja, siviltjeneste er ett bra alternativ for folk som er allergisk mot uniform, absolutt. I mine øyne ikke like givende som verneplikten, men bedre enn at de nekter å gjøre den pliktpålagte tjenesten sin :)

 

Og til de som absluut ikke vil inn, men som allikevel er/blir innkalt:

 

ikke møt opp på innrykk og tenk at dette er verdens verste ting, og at du hater alt ved det før du har prøvd det. Tenk på mulighetene det gir deg til å bli kjent med nye mennesker, komme i litt bedre form dersom det trengs, og at du kommer til å få oppleve mange morsomme historier som du kommer til å huske resten av livet.

 

Jeg gjorde dette, og selv om jeg kanskje ikke fysisk var/er drømmesoldaten, fikk jeg uansett ett fantastisk år preget av stort nytt sosialt nettverk, mange morsomme historier om hendelser og ikke minst folk (utrolig mange "originaler" ;)) og en svært tilfredstillende følelse når jeg dimiterte 11 mnd. senere. Selvsagt var det perioder preget av "hat", men slikt vokser man av. Om man gjennomfører eller ei, og hvordan man opplever tiden man er inne, avhenger kun av en ting, og det er din egen innstilling.

Endret av bepe86
Lenke til kommentar
Jeg spør, dere som er tjenestedyktige, hvorfor dimme? Verneplikten er en grunnlovsbestemt plikt, og dersom dere er tjenestedyktige, er også de fleste av dere både fysisk og psykisk sterke nok til å gjennomføre førstegangstjenesten uten problemer.

9309029[/snapback]

Bare fordi noe står i grunnloven betyr det ikke at det er rettferdig. Verneplikten er, sånn jeg ser det, en arkaisk bestemmelse fra en tid da kollektivismen var gjeldende.

 

Kanskje blir dere nødt til å utsette studiene ett år, so fucking what? Dere får bo i verdens beste land, og da er det ingen som helst grunn til å prøve å snike seg unna en av de få "pliktene" dere har til samfunnet.

9309029[/snapback]

Det er det man har skatt til. I tillegg til at hvis jeg dropper militæret sparer jeg staten for penger.

 

Tvert imot ser jeg kun fordeler av at flest mulig har vært inne til 1. gangstjeneste:

 

1. Du lærer deg at noen ganger må du gjøre ting du ikke liker.

2. Noen ganger er det enkelst å ikke velge minste motstands vei.

3. Du vet ikke hvordan der er å være skikkelig mett, før du har vært skikkelig sulten.

4. Du vet ikke hvordan der er å være skikkelig tørr, før du har vært skikkelig våt.

5. Du vet ikke hvordan der er å være skikkelig varm, før du har vært skikkelig kald.

6. Du vet ikke hvordan der er å være skikkelig uthvilt, før du har vært skikkelig sliten.

9309029[/snapback]

Ingen av disse erfaringene er begrenset til førstegangstjenesten.
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...