Gå til innhold

Hvordan dimme fra militæret?


andnet

Anbefalte innlegg

For det meste machotyper. Alle med mer normale verdier forsvinner etterhvert.

Hehe, jeg er macho! :p Med normale verdier, mener du "Ta utdanningen fortest mulig/tjen heller penger ett år"?

 

 

I tillegg er det underlig overvekt av bygde og småbyungdom.

 

 

 

Det kan godt stemme, enig med deg her. :)

Endret av Q-melk2
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Ulempen med alle sammenligninger er at de framstilles for å vise til likheter, men ignorerer ulikheter. I dette tilfellet svarte jeg på en post som fremstilte fortreffelighetene ved å gå i militæret, og jeg fant alle igjen i mitt eksempel. Selvsagt er det andre ulikheter å vise til, men det faller utenfor poenget mitt. Derfor ba jeg om konkrete eksempler på viktige erfaringer fra militæret som man ikke kan få like enkelt - eller like godt, på samme måte eller "godt nok" - fra like fullgode institusjoner.

Ut fra det du skrev ("Disse erfaringene kan man like gjerne få på folkehøyskoler. Så hvorfor er militæret en "plikt" mens folkehøyskoler koster et titalls antall tusen kroner?") virket det nå som om du forsøkte å overbevise om at forsvaret og fhs. var sammenlignbare hva gjaldt de erfaringer man får.

De er sammenlignbare hva gjelder de erfaringene som ble nevnt i det jeg svarte på.

 

Dersom du mener at tjeneste/fhs er så vidt forskjellige - og dermed også de erfaringer man får - at det ikke er noen større vits i å sammenligne dem, er vi enige.

Javisst er de vidt forskjellige, men jeg savner fremdeles svar på hvilke erfaringer fra militæret som er mer verdt enn det man kan erverve seg via fhs. Disiplin? Takk, men jeg velger å ordne meg der selv, sålangt jeg finner det nødvendig. Det er mitt liv.

 

Det er sant at man kan slippe militærtjeneste pga. overbevisning. Nå har jeg da heller ikke hevdet noe annet, eller angrepet dette? At den enkelte sivilarbeider nok som oftest bygger sin overbevisning på et noe vaklende resonnement, eller endog lyver (kanskje også for seg selv?), er da en helt annen sak.

 

Grunnen til at jeg bragte dette opp, var som du vel forstår 1) at du etterlyste argumenter for verneplikt, og 2) at du viste til et sitat om at man har rett til å bryte urettferdige lover. Da faller det ganske naturlig å forklare hvorfor verneplikten skal følges og ikke brytes.

Man har ikke "rett" til å bryte urettferdige lover, men en plikt til ikke å adlyde gale lover, som samfunnsborger. Dette samfunnet er mitt også. Det er selvsagt lov å gå i militæret for deg som mener ordningen er bra. Burde ikke en tysker la være å angi jøder under naziregimet? Jeg sier ikke at deres angivelseslover er sammenlignbare i alvorlighetsgrad, men poenget er det samme.

 

Derimot har jeg selvsagt ikke sagt at man ikke kan mene plikten er urettferdig. Slik er det jo med alle lover og regler. Da får man man bruke stemmeretten sin til å få reglene endret. Men inntil det skjer, har man å respektere dem.

...Og reglene tilsier at jeg har mulighet til å ta siviltjenesten dersom jeg av "overbevisningsgrunner" ikke vil/kan avtjene militærtjeneste. Det krever i grunnen ikke en bedre begrunnelse enn "jeg mener at jeg bør få velge selv." For dem som også nekter siviltjenesten vanker det fengselsstraff. Jeg er ikke en av dem, og jeg oppfordrer ikke til det, men har all forståelse for dem som bruker slike virkemidler for å få fram poenget sitt. Det er få som velger å gå i fengsel (eller rømme fra landet) uten en skikkelig overbevisning om standpunktet sitt.

 

Dersom folk mener det er galt å være i forsvaret fordi de er imot vold, fordi livet er hellig e.l., er de ulogiske. Nettopp fordi, som sagt, det å bruke vold kan hindre ytterligere voldsbruk - sågar redde liv. Og når folk baserer seg på så bristende logikk, fortjener de liten respekt for sitt syn.

Logikken for fri våpenomsetning i USA er like "vaklende," (det viser seg jo at manglende våpenkontroll fører til mer voldskriminalitet) men klart parallell til din argumentasjon.

 

Nok et eksempel: Hva hvis en eller annen diktator kom til makten, f.eks. i Tyskland, med planer om verdensherredømme, og han begynte å utrydde millioner av folk? Dersom det lå en bombe under stolen hans, og du tilfeldigvis fikk tak i utløseren - ville du ha latt være å trykke på knappen?

 

Jeg har stilt slike spørsmål til pasifister før, og aldri fått noe ordentlig svar. Enten har de ikke tenkt gjennom sakene ordentlig, eller så liker de bare ikke å bli konfrontert med sin egen inkonsekvens. Eller hva da?

Jeg ba om et realistisk eksempel.

 

Enig i at det nok er forferdelig å måtte ta andres liv, især når fienden bare er en arm sjel som er tvunget ut av herskeren sin. Men det er da revnende irrelevant,  det er da ingen som påstår at slikt er gøyalt.

Det er ikke irrelevant. Jeg nekter å la meg sette opp mot mine kamerater av verneplikten. Jeg bør nekte, og det samme bør "motstanderen" min.

 

Tja, gisseleksemplet har sikkert vært bitter realitet, det. Og diktatoreksemplet er visst heller ikke helt ukjent. Langt mindre er disse eksemplene så aparte at de kan kalles urealistiske.

Jeg kommer ikke opp i slike situasjoner! De forekommer, men jeg kan ikke være tilstede rundt alle uansett. Jeg velger å distansiere meg fra muligheten for at de oppstår.

 

Et litt med dagligdags eksempel, da: Du går tur i skogen en mørk kveld, og hører en jente rope om hjelp. Idet du kommer nærmere, ser du at hun er i ferd med å bli overfalt og voldtatt av fyr. Da du har lest i avisene om at en gal drapsmann og voldtektsmann har herjet i egnen, frykter du at mannen vil drepe jenta etterpå - og deg med, dersom han oppdager deg. Det er ingen andre i nærheten, og du har ikke med deg mobiltelefon. Foran deg på stien ligger en stor trestokk.

 

Hva gjør du:

A) Snur og går tilbake igjen

B) Slår mannen i hodet med stokken og redder jenta og evt. deg selv

C) Annet

"Dagligdags," du liksom....

 

Jeg ringer først nødnummer (du vil sikkert ta fra meg mobilen min også, men det går ikke - å velge å ta med mobiltelefonen min overalt er like mye mitt valg som valget om å slå til eller ikke, eller å gå med våpen)

 

Om jeg finner ut at jeg har en mulighet til å avverge det som skjer, kan jeg først true mannen med stokken. Forsøke å komme meg i veien. Stokken skal brukes i selvforsvar, men er ikke nødvendig å bruke dersom jeg kan "skremme" vekk mannen uten å bruke vold.

 

Tviler ikke på at du gjorde en skikkelig samfunnsinnsats som siv.arb. (men ærlig talt, som student..?!).

Det var med tanke på egen gevinst. Jeg opplever livet som student.

 

Du gjorde sikkert mange andre fine erfaringer, også. Det betyr imidlertid ikke at førstegangstjenesten er noe "fattigere" sånn sett. Nå vil jeg imidlertid advare deg mot å vurdere hva slags erfaringer man gjør i forsvaret. Du har jo aldri vært inne.

...og du mangler garantert erfaringer fra andre steder/institusjoner. Vært i Afrika og sett de sultne barna, for eksempel? Jobbet for Røde Kors og de andre veldedige organisasjonene?

 

Man kan sikkert diskutere lenge og vel om det er moralsk sett riktig å slå en spiker inn i en planke også, men det er så forferdelig uinteressant. Slå for pokker spikeren inn, det er langt mer interessant.

For all del... vil du bli snekker, så go for it! :S

 

Ser ikke hva almenpreventive hensyn har her å gjøre. Dersom det er samfunnets vel du tenker på, tror jeg det er best om man viser vilje til å forsvare samfunnet - og ikke til å la det være.

Om det ikke var godt nok forklart, lar jeg debatten ligge. Takk for praten.

Endret av kkt1986
Lenke til kommentar

Du mener visst at et hvert scenario hvor du må velge mellom å bruke vold eller å la det være, er urealistisk, og da gidder du ikke svare skikkelig.

 

Vel, for det første så trenger ikke eksemplene være realistiske når meningen med dem er å teste om ditt prinsipielle standpunkt holder vann. Om jeg hadde spurt deg om du ville bruke vold om du var ombord i et romskip og ble angrepet av en gal astronaut, hadde saken vært akkurat den samme. Det tror jeg faktisk du forstår.

 

For det annet, og det er verre, er denne taktikken din er en unnamanøvrering som er høyst åpenlys og på grensen til det uredelige. Jeg kan imidlertid tolke din unnvikende holdning det dit hen at du selv innser at pasifisme er en dårlig idé.

 

Når det gjelder at din "motstander" i krig ikke "bør" angripe, er jo det et SELVSAGT utgangspunkt. Men det er temmelig irrelevant hva motstanderne bør gjøre når de istedet angriper med våpen i hånd. Og det er jo dét man skal forsvare seg mot - ikke mot soldater som ikke angriper.

 

Videre har Røde Kors, barn i Afrika og angiveri av jøder INTET med saken å gjøre.

 

Når du holder på slik, er det liten vits i å forsøke å debattere, og jeg da enig i at debatten bør legges død. Likevel har det vært litt interessant, så jeg får takke for engasjementet.

Lenke til kommentar
Du mener visst at et hvert scenario hvor du må velge mellom å bruke vold eller å la det være, er urealistisk, og da gidder du ikke svare skikkelig.

"et hvert"? Jeg svarte på det éne eksempelet ditt som muligens er realistisk, gjorde jeg ikke? Man kan jo argumentere for at du må sove med våpen under puta i tilfellet det kommer romvesener og tar deg også. Bedre føre var...

 

Vel, for det første så trenger ikke eksemplene være realistiske når meningen med dem er å teste om ditt prinsipielle standpunkt holder vann. Om jeg hadde spurt deg om du ville bruke vold om du var ombord i et romskip og ble angrepet av en gal astronaut, hadde saken vært akkurat den samme. Det tror jeg faktisk du forstår.

Mitt konsekvente svar er at i absolutte nødstilfeller vil jeg bruke vold i den grad det er absolutt nødvendig, men motsvaret mitt er jo at jeg distansierer meg fra slike situasjoner ved bl.a. å være passifist. Derfor gidder jeg ikke sløse bort tid på å utbrodere i det store og det brede hva jeg ville gjort i fiktive, urealistiske situasjoner. Velger jeg bort våpen, er jeg med på å redusere våpenetterspørsel og på å påvirke holdninger.

 

Videre har Røde Kors, barn i Afrika og angiveri av jøder INTET med saken å gjøre.

Du argumenterer for at verneplikten - eller det å ikke være passifist - kan forhindre konflikter og vold. Jeg påstår at forebygging av fattigdom og det å motsette seg fæle lover og regler er minst like effektivt. Derfor er det høyst relevant. Din løsning er kortsiktig - der og da. Min er langsiktig. Det er den prinsippielle forskjellen, og du "vrir deg unna" like mye ved å avvise disse spørsmålene som jeg gjør ved å avvise urealistiske "der og da"-situasjoner.

 

Du vil være i stand til å bidra der og da, jeg vil forebygge. Frie våpen, våpentrening, verneplikt osv. kan være løsningen "der og da," men like gjerne føre til de situasjonene du argumenterer for at de skal være løsningen på. En annen innvending mot å avtjene verneplikten er at militæret vårt like gjerne brukes i utenlandstjeneste (Afghanistan, Irak), noe som understreker nettopp det poenget mitt. Jeg vil oppfordre alle som har betenkeligheter med hvordan militæret vårt brukes i dag, til å nekte verneplikten. Ved å ta avstand fra overgrep mot sivilbefolkningen i andre land kan man forebygge nettopp fiendtlige holdninger til vår egen kultur/vårt eget land.

 

Forresten, siden du stiller meg så mange spørsmål, vil jeg gjerne stille et par tilbake:

Ville du tjenestegjort i Afghanistan og/eller Irak dersom du ble kalt til det gjennom militæret?

Og dersom du svarer "ja":

Dersom vi ble utsatt for terroristangrep i ettertid, og terroristene gjorde klart at de utførte handlingen fordi vi var allierte med USA, og de opplevde vår deltakelse der som en invasjon av deres anliggender, ville du fått dårlig samvittighet?

Endret av kkt1986
Lenke til kommentar
Du argumenterer for at verneplikten - eller det å ikke være passifist - kan forhindre konflikter og vold. Jeg påstår at forebygging av fattigdom og det å motsette seg fæle lover og regler er minst like effektivt. Derfor er det høyst relevant. Din løsning er kortsiktig - der og da. Min er langsiktig. Det er den prinsippielle forskjellen, og du "vrir deg unna" like mye ved å avvise disse spørsmålene som jeg gjør ved å avvise urealistiske "der og da"-situasjoner.

 

Du vil være i stand til å bidra der og da, jeg vil forebygge. Frie våpen, våpentrening, verneplikt osv. kan være løsningen "der og da," men like gjerne føre til de situasjonene du argumenterer for at de skal være løsningen på. En annen innvending mot å avtjene verneplikten er at militæret vårt like gjerne brukes i utenlandstjeneste (Afghanistan, Irak), noe som understreker nettopp det poenget mitt. Jeg vil oppfordre alle som har betenkeligheter med hvordan militæret vårt brukes i dag, til å nekte verneplikten. Ved å ta avstand fra overgrep mot sivilbefolkningen i andre land kan man forebygge nettopp fiendtlige holdninger til vår egen kultur/vårt eget land.

 

Forresten, siden du stiller meg så mange spørsmål, vil jeg gjerne stille et par tilbake:

Ville du tjenestegjort i Afghanistan og/eller Irak dersom du ble kalt til det gjennom militæret?

Og dersom du svarer "ja":

Dersom vi ble utsatt for terroristangrep i ettertid, og terroristene gjorde klart at de utførte handlingen fordi vi var allierte med USA, og de opplevde vår deltakelse der som en invasjon av deres anliggender, ville du fått dårlig samvittighet?

9379157[/snapback]

 

Det er ingen motsetning mellom å forbeholde seg retten til selvforsvar og å bekjempe fattigdom og å la være å følge illegitime lover gitt av en eller annen despot. Å ha et sterkt forsvar avverger potensielle angrep, og hvis angrepet likevel skjer, er sannsynligheten for okkupasjon mindre. Men man kan ha et sterkt forsvar og samtidig hjelpe andre land og forebygge på annet vis. Det er altså ikke slik at man må velge mellom det ene eller det andre.

 

Stater handler - dessverre - ofte kynisk, ut fra egeninteresser. Når det gjelder å ta avstand fra overgrep i andre land, vil derfor en stats goodwill ha liten preventiv effekt.

 

Så til spørsmålet ditt: Norge er med i NATO, og som alliert er vi forpliktet til å hjelpe NATO-land hvis de blir angrepet. Det synes jeg er en temmelig lur ordning, for da slipper vi å ha så stort forsvar selv. I den grad krigen i Afgh. er et relevant angrep etter NATO-traktaten, synes jeg det er iorden at Norge drar inn.

 

Når det gjelder mitt eget hypotetiske engasjement, er jeg derimot i tvil om jeg mener det er riktig å skulle beordres til å kjempe mot en annen stats fiende. Jeg vet ærlig talt ikke om jeg hadde likt det. Selvforsvarsretten, som gjør at jeg ikke har det minste problem med å ha vært i forsvaret, er jo først og fremst en rett til å forsvare seg selv og sitt land, og kan begrunnes i at man har et ansvar overfor seg og sine. Å forsvare andre land kan derimot ofte ikke begrunnes i annet enn at Norge har skrevet under på et papir.

 

For øvrig synes jeg det er svært bra at Talibanregimet angripes, så mine moralske kvaler ville ikke vært store.

 

Krigen i Irak er noe ganske annet, det er etter min mening en urettmessig, simpel okkupasjonskrig fra USAs side.

 

Dersom terrorister angrep Norge fordi vi støtter USA i Afghanistan, tror jeg ikke jeg ville få dårlig samvittighet, nei. Hva skulle jeg i så fall mene var galt? At Norge var med? Nei, tvert imot - et terrorangrep ville jo bevise at det var på sin plass å bekjempe slike folk.

Lenke til kommentar
Det er ingen motsetning mellom å forbeholde seg retten til selvforsvar og å bekjempe fattigdom og å la være å følge illegitime lover gitt av en eller annen despot. Å ha et sterkt forsvar avverger potensielle angrep, og hvis angrepet likevel skjer, er sannsynligheten for okkupasjon mindre. Men man kan ha et sterkt forsvar og samtidig hjelpe andre land og forebygge på annet vis. Det er altså ikke slik at man må velge mellom det ene eller det andre.

Selvsagt ikke, men det er forskjell på verneplikten og den frivillige deltakelsen i humanitært arbeid - eller siviltjeneste, for den del (i praksis er jo siviltjenesten ofte på en måte "frivillig"). Dersom jeg skal pliktes til å delta i det såkalte "forsvaret," burde det være et selvfølgelig valg for meg å heller tjenestegjøre ved å forebygge konflikt på andre måter. Som sivilarbeider kan man også jobbe for humanitære organisasjoner. Det var ikke akkurat det jeg gjorde (jeg jobbet på en barnevernsinstitusjon), men så er det også flere i militæret som ikke jobber med våpen eller direkte forsvar.

 

Stater handler - dessverre - ofte kynisk, ut fra egeninteresser. Når det gjelder å ta avstand fra overgrep i andre land, vil derfor en stats goodwill ha liten preventiv effekt.

Men bør ikke i det minste et angrep mot et annet land være begrunnet med en reell trussel for at vårt eget land kan lide for ikke å gjøre det?

 

Så til spørsmålet ditt: Norge er med i NATO, og som alliert er vi forpliktet til å hjelpe NATO-land hvis de blir angrepet. Det synes jeg er en temmelig lur ordning, for da slipper vi å ha så stort forsvar selv. I den grad krigen i Afgh. er et relevant angrep etter NATO-traktaten, synes jeg det er iorden at Norge drar inn.

NATO startet som en forsvarsallianse, men er det ikke lenger. Afghanistan har ikke truet med å angripe verken Norge eller USA eller noen andre medlemsland i NATO. Forklar dét for meg.

 

For øvrig synes jeg det er svært bra at Talibanregimet angripes, så mine moralske kvaler ville ikke vært store.

...Og lokalbefolkningen som bombes, i verdens fattigste land...? Taliban er borte. hva gjør vi der nå?

 

Dersom terrorister angrep Norge fordi vi støtter USA i Afghanistan, tror jeg ikke jeg ville få dårlig samvittighet, nei. Hva skulle jeg i så fall mene var galt? At Norge var med? Nei, tvert imot - et terrorangrep ville jo bevise at det var på sin plass å bekjempe slike folk.

9384420[/snapback]

Så dersom jeg blir med Joe og slår deg, og du angriper min familie fordi jeg støttet Joe, er ditt angrep på familien min et "bevis" på at det var riktig av meg å slå deg? Dette er jo et skoleeksempel på at vold avler vold!

Lenke til kommentar
Selvsagt ikke, men det er forskjell på verneplikten og den frivillige deltakelsen i humanitært arbeid - eller siviltjeneste, for den del (i praksis er jo siviltjenesten ofte på en måte "frivillig"). Dersom jeg skal pliktes til å delta i det såkalte "forsvaret," burde det være et selvfølgelig valg for meg å heller tjenestegjøre ved å forebygge konflikt på andre måter. Som sivilarbeider kan man også jobbe for humanitære organisasjoner. Det var ikke akkurat det jeg gjorde (jeg jobbet på en barnevernsinstitusjon), men så er det også flere i militæret som ikke jobber med våpen eller direkte forsvar.

 

Dersom du kan forebygge konflikter på annet vis enn å gå inn i forsvaret, så er jo det alle tiders. Men det betyr ikke at det prinsipielt galt å gripe til våpen dersom ting skjærer seg og andre løsninger ikke vil fungere.

 

Men bør ikke i det minste et angrep mot et annet land være begrunnet med en reell trussel for at vårt eget land kan lide for ikke å gjøre det?

 

Her følger jeg det ikke helt. Dersom du mener at vi ikke bør angripe et annet land med mindre vi vil lide hvis vi lar være, så er jo spørsmålet egentlig om en angrepskrig kan være legitim - men å angripe og å forsvare seg er ganske forskjellige ting, selv om man i noen tilfeller kan snakke om forkjøpsangrep.

 

Generelt bør man ikke angripe andre land. Faktisk så er angrepskrig i strid med folkeretten. Som historien viser, gjør imidlertid statene det som passer dem best. Selv i dag er det nok av eksempler på okkuperte områder. Er det et landområde man gjerne vil ha, og er man så sterk at man kan gi blaffen i hva FN og andre stater mener, ja så tar man ganske enkelt det landområdet. Men dersom det landområdet har et sterkt forsvar, våger man kanskje ikke likevel.

 

NATO startet som en forsvarsallianse, men er det ikke lenger. Afghanistan har ikke truet med å angripe verken Norge eller USA eller noen andre medlemsland i NATO. Forklar dét for meg.

 

Nå kjenner ikke jeg detaljene, men krigen i Afghanistan anses visst som en forsvarskrig (iallfall gjorde det det opprinnelig). Afghanistan som stat ville ikke/klarte ikke hindre Al Qaida å få fotfeste der. Man fryktet at landet ville bli et fristed for slike grupper, som åpenbart hadde som mål å skade USA (og Vesten for øvrig). Hvordan resonnementet var helt nøyaktig, vet jeg ikke helt, men FN har iallfall akseptert det.

 

...Og lokalbefolkningen som bombes, i verdens fattigste land...? Taliban er borte. hva gjør vi der nå?

 

Jeg kjenner ikke detaljene, men det er klart nok en tragisk situasjon. Det er dog, så vidt jeg har forstått, fare for at Taliban kan komme til makten igjen. Og det tror jeg ville være langt verre. Det er et skrekkregime nærmest uten like.

 

Så dersom jeg blir med Joe og slår deg, og du angriper min familie fordi jeg støttet Joe, er ditt angrep på familien min et "bevis" på at det var riktig av meg å slå deg? Dette er jo et skoleeksempel på at vold avler vold!

 

Nja, det blir ikke helt det samme. Dersom dere hadde slått meg fordi jeg truet dere, skadet dere og generelt holdt på med faenskap, hadde det vel vært et bevis for at dere handlet rett - at jeg var en reell trussel - om jeg så angrep din familie.

 

Dersom det er i orden, kan vi erklære debatten for død og begravet nå.

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...
noen som har tips om hva en kan si til legen for å vere sikker på at han vil dimmitere deg?

har vert inne i forsvaret en stund men nå gidder jeg ikke mer... :/

 

setter pris på svar

2993849[/snapback]

 

Det er slike som deg som har godt av et år i forsvaret.

9450564[/snapback]

 

 

haha, ja ... i prinsippet har alle godt av det, men sånne som har absolutt mest godt av det!

Lenke til kommentar
Hva skjer hvis man ikke møter? Kommer det på det militære rulleblad da? Og isåfall hvem vil det militære rullebladet angå? Vet at det angår politiet, men hva med hvis du ønsker å bli advokat?

9450526[/snapback]

 

Noen som vet?

9452569[/snapback]

 

 

Umulig å si, det er VPV som bestemmer hva de vil gjøre med deg. Du kan bli enten glemt eller knust.

Lenke til kommentar
Hva skjer hvis man ikke møter? Kommer det på det militære rulleblad da? Og isåfall hvem vil det militære rullebladet angå? Vet at det angår politiet, men hva med hvis du ønsker å bli advokat?

9450526[/snapback]

 

Noen som vet?

9452569[/snapback]

 

Å ikke møte til sesjon eller å ikke møte til førstegangstjenesten?

 

Sesjonen så henter de deg, men vet ikke hva som skjer på førstegangstjenesten. En venn av meg dro til kjæresten sin uten lov mens han var i førstegangstjenesten, han fikk seg en tur til fengsletet i et par dager.

Lenke til kommentar
noen som har tips om hva en kan si til legen for å vere sikker på at han vil dimmitere deg?

har vert inne i forsvaret en stund men nå gidder jeg ikke mer... :/

 

setter pris på svar

2993849[/snapback]

 

 

Alt man trenger å si er at man ikke vil så slipper man. Det er ikke lengere noe vanskelig å slippe verneplikten . Den er bare i navnet nå .

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...