Jann - Ove Skrevet 18. februar 2009 Skrevet 18. februar 2009 (endret) ... Endret 22. februar 2009 av Jann - Ove
L4r5 Skrevet 18. februar 2009 Skrevet 18. februar 2009 Æsj, jeg vemmes og blir kvalm av å se på bilder av meg selv.
Gjest Slettet-D7I5Gr2 Skrevet 18. februar 2009 Skrevet 18. februar 2009 Så slutt å se på bilder av deg selv da.
Kloever Skrevet 18. februar 2009 Skrevet 18. februar 2009 Så slutt å se på bilder av deg selv da. Rasjonelle løsninger på problemene er ikke akkurat musikk i ørene på de med psykiske plager Da hadde behovet for denne tråden vært minimalt. Hehe.
L4r5 Skrevet 18. februar 2009 Skrevet 18. februar 2009 Så slutt å se på bilder av deg selv da. yeah. det er ikke alltid mulig å unngå.
Jann - Ove Skrevet 18. februar 2009 Skrevet 18. februar 2009 (endret) ... Endret 22. februar 2009 av Jann - Ove
Petrvs Romanvs Skrevet 18. februar 2009 Skrevet 18. februar 2009 Liker heller ikke å se bilder av meg selv, ettersom det minner meg på hva jeg følte da og hva er vitsen med å studere fortiden? Verre er det å høre et lydopptak av seg selv, men verst er å se seg selv på video
Hrodebert Skrevet 18. februar 2009 Skrevet 18. februar 2009 Om det bare var bilder. Speil er jo like ille. Tenkt over hvor mange speil det er overalt? Alt for mange. Det som er viktig og tenke på når det gjelder speil, er hvordan lyset faller. Man ser veldig annerledes ut hjemme, en feks. under lampene på et kjøpesenter der lyser ofte er sterkt og fargen på lyset likeså.
Hrodebert Skrevet 18. februar 2009 Skrevet 18. februar 2009 (endret) Dette betyr dermed ikke at man faktisk ser ille ut. Alastor snek et innlegg mellom. Endret 18. februar 2009 av roberteh
Gjest guestXI Skrevet 19. februar 2009 Skrevet 19. februar 2009 Da vet man det. At å sitte hjemme alene og ta seg en drik/øl mens samboeren er ute på fest, er rart, og noe rare mennesker gjør. Det var samboeren selv som sa det. Det er jo greit å vite, at man ikke kan kose seg litt på egenhånd mens andre er ute på byen. Man må være på en såkalt "fest" med flere mennesker for å kunne kose seg med alkohol. Takk for oppklaringen. Lurer på hva som er forskjellen på det og at to mennesker drikker litt sammen. Det kan vel ikke akkurat kalles fest, men så er det vel ikke like patetisk som om jeg skulle ta meg en liten drink når jeg er alene hjemme. _ Du leser ikke her inne, gjør du vel? Kun når jeg hinter frampå om det, eller når du tydelig ser at jeg skriver her. Det virker ikke som du er interessert, men du regner vel med at jeg sier alt. Vel, tro om igjen. Det er ikke så lett å begynne å legge ut og fortelle om alt mulig rart rett til ansiktet til noen, eller fortelle hvorfor jeg føler det slik eller sånn. Så hvis jeg hinter, så går du inn i tråden, og søker opp det gamle gjestenicket mitt. Gidder ikke lese eller skumme, nei, søker. Skjønner vel at du ikke gidder å lese. Er mye trist på disse sidene. Men likevel.. går det ikke an å prøve å vise litt interesse på den måten? _ Alt går til helvete.
Alastor Skrevet 19. februar 2009 Skrevet 19. februar 2009 Samboeren selv er på bærtur... Og hva går til helvete? Konkret..
Gjest Dead bodies Skrevet 19. februar 2009 Skrevet 19. februar 2009 Jeg er ikke deppa, men jeg føler likevel for å få blåst ut litt røyk. Jeg lurer på hvordan verden hadde vært hvis jeg ikke var totalt fuck up. Hvordan hadde jeg betraktet verden? Hadde den vært et litt mindre farlig sted? Hadde jeg fått fred og ro? Jeg vil ikke måtte ta i bruk piller. Det er greit nok der og da, men det holder ikke i lengden. En indre ro og fred, det er noe jeg virkelig lengter etter. Ikke misforstå meg, jeg er absolutt ikke sjalu, men jeg sliter veldig med å stole på folk. Stole på at de ikke skal svite meg og forlate meg. Jeg mener, hvem ville vel valgt meg ovenfor et normalt, stabilt menneske med både bra utseende, personlighet og en fremtid jeg bare kunne drømt om? Jeg tenker stadig på at han kommer til å møte noen som er bedre enn meg. Som kan tilby det jeg ikke kan. Eller at en av exene hans kommer tilbake, og at han skal finne kjærligheten med henne på nytt, og oppdager at han hadde det mye bedre med henne. Hva gjør jeg da? Jeg elsker han så utrolig høyt, og hadde ikke taklet å bli forlatt. Uten han i livet mitt blir ting sånn som de var før. Jeg pleide å trekke meg unna forhold før de nådde det stadiet vi er på nå. På den måten slapp jeg å bli såret, sviktet og skuffa. Jeg har så lyst til å veie opp for hvordan jeg er, ved å gi ham søte ting, pynte meg for ham, skrive og si fine ting, rydde for han osv. Men jeg føler at det ikke er nok. Jeg ER en fuck up. Han fortjener bedre. Jeg tenker også mye på bestevenninnen min. Vi går ikke på samme skole lenger, og er begge ganske opptatt. Men når hun plutselig dropper meg fordi hun glemte en avtale med de nye klassekameratene, da blir jeg utrolig såret. Hun er mester i å glemme og droppe. Da lurer jeg bare på om de nye vennene hennes har noe jeg ikke har, og at hun kanskje har gått lei av meg, og alt det der. Her om dagen sa hun at jeg alltid kom til å være "kulere" enn dem, så jeg ble jo litt lettet.
Niqābninja Skrevet 19. februar 2009 Skrevet 19. februar 2009 Det er så vondt når minnene kommer tilbake. Minnene jeg hadde glemt og som jeg fortsatt ikke klarer å tyde. Følelsen av at stemmebåndene snører seg sammen, pusten som ikke vil gå av seg selv og sterke hender som holder meg i et altfor hardt grep. Følelsen av total håpløshet og hjepløshet. Minnene om kveldene ute i kulda og ødeleggelsen av meg selv. Følelsen av å være etterlatt helt for meg selv med en hel verden som ler av meg. Noen ganger føles det som om minnene spiser meg opp innenfra.
Hrodebert Skrevet 19. februar 2009 Skrevet 19. februar 2009 Har man mye dårlige minner anbefaler jeg å lage nye. Ikke dvel ved de vonde. Lett å si!
Niqābninja Skrevet 19. februar 2009 Skrevet 19. februar 2009 Det er ikke minner jeg dveler med, det er minner som kommer opp når det passer minst. Hadde det vært opp til meg hadde de forblitt glemt. Jeg samler på gode minner, og prøver å la vær å dvele ved fortiden i det hele tatt, men det er ikke alltid noe man kan styre, dessverre.
Hrodebert Skrevet 19. februar 2009 Skrevet 19. februar 2009 Vonde minner dukker opp i lystige situasjoner? I så fall ikke uvanlig.
SpecialForce Skrevet 19. februar 2009 Skrevet 19. februar 2009 Uff, foreldrene mine må kunne skjønne at vond hals er helvete selv! Men nei da! selvfølgelig hører de ikke på meg, nå sitter jeg med en hald som er en blanding av sandpapir og hva som føles som blåmerker inni som rasper opp konsentrasjonen min..
Jann - Ove Skrevet 19. februar 2009 Skrevet 19. februar 2009 (endret) ... Endret 22. februar 2009 av Jann - Ove
Anbefalte innlegg