Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker


Goophy

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Da beklager jeg at jeg mistolket.

Hvis du føler at du ikke klarer dette alene så mener jeg at du bør få hjelp på en eller annen måte, siden det kan bli mye mer alvorlig.

Noe du ikke fortjener.

Og oppleve noe sånt kan ødelegge mye, noe jeg også opplevde når jeg mistet min gode venn.

Det jeg vil frem til er at du må gjøre det du kan for og få livet ditt tilbake=)

Er du foresten depresiv?( hvis det er greit at jeg spør=) )

Endret av Fluesopp
Lenke til kommentar
Det er ganske enkelt det som er problemet. Mat frister ikke, mat har aldri fristet. Har vært undervektig omtrent hele livet. Ja, jeg kjenner at kroppen trenger noe, men orker ikke å spise. Mat smaker ikke godt.

 

Depressiv? Vet ikke helt, humøret går liksom opp og ned.

 

Men forstår du selv at du må, og det ikke er noen annen utvei enn å presse i seg mat?

Lenke til kommentar

Blærgh! Noen mennesker er som psykiske vampyrer. Her gikk jeg med verdens beste følelse. Møtet i dag gikk så bra som det aldri har gått før. Aldri opplevd at de har vært så imøtekommende.

Så komemr jeg hjem. Fremdeles med en følelse av å ha oppnådd noe. En god følelse innvendig.

 

Så kommer noen på msn og ødelegger hele den gode følelsen i løpet av noen få korte linjer med tekst.

Lenke til kommentar
Gjest guest11

Etter dager og uker med totalt fjernhet og der jeg bare har dyttet alt foran meg kommer det som foregår i dag. Plutselig er hodet mitt en eneste stor (og rask!!!) karusell der alt skal fikses med en gang, alt må forståes og kontrolleres, og det ikke er en eneste liten pause å få. Skulle lagt meg tidlig i dag. Må vel det også. Men hvordan skal jeg få sove? Evt. hvordan skal jeg få sove uten mareritt? Men de er jeg jo vant med. Hadde en litt "traumatisk" opplevelse som kom i drømmene mine i natt. Sannsynligvis pga. en ting i går eller i forigårs... jeg husker ikke. Alt blir bare rot, og karusellen snurrer raskere og raskere føles det som. Regner med at hodet konker totalt for kvelden snart, og da er det tilbake i det samme gamle. Spørsmålet er bare om jeg skal nytte denne.. "energien" til å gjøre noen ting jeg må få gjort. Det eneste jeg vet er at hvis jeg gjør det, så ser det ut som tull, både i dag og i morgen, og hvis jeg likevel greier å få overtalt meg til å fullføre dette, så kommer jeg til å angre noe jævlig i morgen, og være helt i bånn. faeeeen. Så lenge ting er stabilt er det greit.

Lenke til kommentar
Gjest guest11
Og du føler at du MÅ få kontrollen over alt alt alt og litt til med en gang, istedenfor å ta det skritt for skritt?

Enten skjer alt på en gang, eller så greier jeg ingen ting. Det er slik jeg pleier å være: at jeg utsetter alt eller ikke orker. At jeg bare er lat og en bortskjemt dritt. Noe sånt. Jeg gjør i alle fall ikke noe, og finner opp dårlige unnskyldninger. Da er det bedre å gjøre alt på en gang den kvelden i året (litt overdrevent) man har et hode som fungerer i 10x normalt tempo, i forhold til et hode som fungerer halvparten av det som er normalt tempo. Eller hva man skal kalle det. Alt er noe jævla drit, det er poenget. Eller noe sånt. NOE er poenget!

Lenke til kommentar

Nå vurderer jeg å skulke en skoledag.

 

Det har seg slik at neste morgenen, klokken åtte, begynner min avgjørende fysikk-prøve. Et fag jeg ligger ann til toppkarakter i. Men jeg tror ikke jeg orker å hverken lese eller prestere på prøven, jeg er utmattet, skolelei og kjedsom.

 

Det å lese til prøver har jeg egentlig aldri gjort, jeg har hatt mine egne metoder. Mattematikk, kjemi, informasjonsteknologi og historie er også fag jeg ligger ann til toppkarakter i. Samtlige har jeg prøve i, denne uken. Og jeg makter ikke tanken. Skulle gjerne tatt de, gjort som vanlig, men jeg har helst lyst til å bare falle tilbake og sove et helt år. Det kan jeg også.

 

Fjordåret bydde òg på mange muligheter til toppkarakterer. Matematikk og naturfaget lå jeg begge ann til toppkarakter i, og også de samfunnsbaserte fagene - geografi og samfunnsfag. Men da, som nå, ville jeg helst bare sove. Jeg orket rett og slett ingenting.. Lente meg tilbake og fulgte nøye med - for svarene på prøvene hadde jeg, men jeg orket rett og slett ikke å skrive de ned. Jeg mistenker at det var av simpel sympati at jeg allikevel klarte å redde i land en toppkarakter i teoretisk matte.

 

Kanskje jeg møter opp imorgen, men det går sikkert som det gikk på R1-heldagsprøven. Jeg klarte meg med èn slurvefeil så langt jeg maktet, men før de to siste oppgavene signerte jeg med: 'Nei, herregud, nå orker jeg ikke mer.'

 

Dette er ikke ment som verdens labreste syting. Jeg er fullt klar over at jeg har det merkverdig lettere enn flertallet. Allikevel føler jeg en form for håpløshet i dette øyenblikk, og dette virket som det beste stedet å la tankene rulle.

Lenke til kommentar
Gjest leigutt

Hater livet, har holdt på slikt i flere år kanskje så lenge som 6 år og begynner å bli så lei. Går på Zoloft men føler ikke det funker i det hele tatt og har ikke råd til å gå til en psykolog. Merker motivasjonen bare forsvinner for vært år som går.

Tror alltid at dette året skal ting bli anderledes, men det skjer jo aldri. Jeg er i en ond sirkel og ingenting ser ut til å forandre seg.

Sliter med alt føler eg, null venner og har også funnet ut at jeg rett og slett ikke passer som en venn så har vel egentlig sluttet å prøve å få meg venner. Samme med å være sosial, jeg liker det rett å slett ikke.

Føler heller for å være for meg selv, mye mye enklere.

Lenke til kommentar

Hei til alle dere. :)

 

Denne tråden har blitt en slags tvangshandling for meg. Jeg MÅ lese den hver gang det kommer en ny post ("Må ha det, bare MÅ ha det"- Tine-melk, anyone?), og noen ganger poster jeg litt selv også, både som gjest og for å svare eller stille et spørsmål (det er sjelden, men jeg prøver å skjerpe meg). Jeg har dog lagt merke til at flere her inne kjenner hverandre fra andre deler av forumet, noe som er flott. Det eneste som bekymrer meg litt er at det er mange gjester og ukjente brukere som aldri får svar. Kanskje ønsker de ikke svar, og kanskje er det ikke noe særlig å svare bortsett fra det åpenbare? Men det er som oftest godt å føle at noen bryr seg eller i alle fall leser det du skriver (selverfart) istedenfor å bare hoppe over ditt innlegg og svare noen andre som de tydeligvis kjenner, når det hadde tatt to sekunder å poste et lite spørsmål eller en liten kommentar til noen andre. Jeg skjønner jo selvsagt også at det ikke alltid er like lett å lese det folk skriver, spesielt ikke hvis det er langt og deprimerende og trist, osv., eller hvis man har en dårlig dag, og bare orker å støtte noen man kjenner til, eller knapt det. Egentlig vil jeg ikke noe annet sted med dette innlegget enn å kanskje gjøre noen oppmerksom på dette slik at neste gang jeg skriver, så får jeg svar (hehe. ;) ). Det jeg prøver å si er at hvis noen har overskudd en dag, og leser noen poster som de egentlig ikke har tenkt å kommentere, men hvor det virker som om personen kunne trengt et klapp på skulderen eller et oppfølgingsspørsmål om hvordan skoledagen eller jobbintervjuet eller jula gikk, så svar. Om det bare er en liten setning, så er det uendelig mye bedre enn å ikke få svar i det hele tatt hvis man ønsker og trenger det.

Det er først nylig jeg har blitt obs på dette selv, og jeg skal derfor selv prøve å bli flinkere på dette slik at jeg ikke ender opp som en som sier en ting, men gjør noe annet.

 

Jeg håper ingen tar dette ille opp, og det er så definitivt ikke ment som et angrep på noen spesielle i denne tråden.

 

God natt til alle.

Endret av Right
Lenke til kommentar
Gjest Gjest_leverfortsatt

Dette blir et tite utløp av innestengte ting og tanker:

Jeg har egentligt mange gode venner, og er faktisk fornøyd med utseende.

Jeg har heller ikke hatt noen grusomme hendelser i livet , verken død, misshandling eller skillsmisser. Så vist en ser bortifra veldig dårlig selvbilde på barne og ungdomskolen, og en oppvekst med hjernevas... jeg mener kristen tro frem til 17års alderen, Så har jeg egentligt lite å klage over.

Men det har ikke stoppet meg fra å hatt 10 år med depresjon, 10 år med selvmordstanker, 10 år med konstant late som alt er bra.

Jeg har aldri fortalt eller snakket om det til verken venner, familie eller helsevesenet .

Istede har jeg heller prøvd å ordne opp selv. Presse meg selv til å leve videre , tenke positivt osv.

 

De siste årene har jeg fått en litt gi faen holdning, på godt og vondt.

Jeg tar meg aldri nær av noe, blir nesten aldri verken sur eller irritert på folk og er rask i å komme over hendelser(tabber, ting jeg gjor feil/galt etc)

Er heller aldri trist; eller jeg vet ikke helt.

Følelsene er blitt litt fucka, nesten ikke eksisterende. Jeg har rett og slett blitt følelsesløs og likegyldig

Det er derfor heller utmattelsen, trøttheten, sviktene konsentrasjon og hukommelse , tanke tomheten (alle en følge av mangel på endorfin???) som fortsatt holder koken i selvmordstankene.

Det kan vel sammenlignes med å være våken mange dager i strekk. En er dødstrøtt men fortsetter å presse seg til å være våken(/i live)

Lenke til kommentar
Hei til alle dere. :)

 

Denne tråden har blitt en slags tvangshandling for meg. Jeg MÅ lese den hver gang det kommer en ny post ("Må ha det, bare MÅ ha det"- Tine-melk, anyone?), og noen ganger poster jeg litt selv også, både som gjest og for å svare eller stille et spørsmål (det er sjelden, men jeg prøver å skjerpe meg). Jeg har dog lagt merke til at flere her inne kjenner hverandre fra andre deler av forumet, noe som er flott. Det eneste som bekymrer meg litt er at det er mange gjester og ukjente brukere som aldri får svar. Kanskje ønsker de ikke svar, og kanskje er det ikke noe særlig å svare bortsett fra det åpenbare? Men det er som oftest godt å føle at noen bryr seg eller i alle fall leser det du skriver (selverfart) istedenfor å bare hoppe over ditt innlegg og svare noen andre som de tydeligvis kjenner, når det hadde tatt to sekunder å poste et lite spørsmål eller en liten kommentar til noen andre. Jeg skjønner jo selvsagt også at det ikke alltid er like lett å lese det folk skriver, spesielt ikke hvis det er langt og deprimerende og trist, osv., eller hvis man har en dårlig dag, og bare orker å støtte noen man kjenner til, eller knapt det. Egentlig vil jeg ikke noe annet sted med dette innlegget enn å kanskje gjøre noen oppmerksom på dette slik at neste gang jeg skriver, så får jeg svar (hehe. ;) ). Det jeg prøver å si er at hvis noen har overskudd en dag, og leser noen poster som de egentlig ikke har tenkt å kommentere, men hvor det virker som om personen kunne trengt et klapp på skulderen eller et oppfølgingsspørsmål om hvordan skoledagen eller jobbintervjuet eller jula gikk, så svar. Om det bare er en liten setning, så er det uendelig mye bedre enn å ikke få svar i det hele tatt hvis man ønsker og trenger det.

Det er først nylig jeg har blitt obs på dette selv, og jeg skal derfor selv prøve å bli flinkere på dette slik at jeg ikke ender opp som en som sier en ting, men gjør noe annet.

 

Jeg håper ingen tar dette ille opp, og det er så definitivt ikke ment som et angrep på noen spesielle i denne tråden.

 

God natt til alle.

 

Gjerne enklere å svare noen man "kjenner", men vet da ofte litt mer av sammenhengen og historien rundt det fra før (flere poster i tråden).

Selv om man gjør seg selv sårbar (gjenkjennbar) ved å bruke forum brukeren sin, er det gjerne fordeler med å bruke denne (som sagt over).

Gjesteposting blir ofte, for min del, vanskelig å ta seriøst. Da brukeren gjerne bruker forskjellige gjestenick hver gang, og man da ikke har noen form for sammenheng.

Det at man ikke får noen sammenheng, gjør gjerne at man ser hver post som en enkeltpost, og mer eller mindre forventer at personen ikke kommer tilbake.

 

Vet det er kynisk av meg å tenke sånn, men jeg har personlig svart på gjesteposting der jeg i ettertid har fått beskjed om hvem det faktisk var som postet, og svaret ville vært helt anderledes pga situasjonen. Noe som gjør meg restriktiv med å komme med innspill på gjesteposting. Men så er jeg ganske restriktiv i denne tråden i utgangspunktet, så mulig det er der det henger.

Lenke til kommentar
Faen, dette går ikke.

 

Nå sitter jeg her på hybelen, har ikke spist annet enn litt kjeks og litt sjokolade siden jeg kom hit. Jeg vet at om jeg blir værende her fortsetter det bare slik til fredagen når jeg kan dra hjem.

 

Jeg må ha hjelp. Hvor skal jeg starte?

Som sagt av alle andre: Du må tvinge deg selv til å få i deg mat. En brødskive, litt frukt, salat eller noe.

 

Du kan også sette opp planer for måltider. Og du kan få hjelp (av folk her) til å sette opp en reel plan. At tidsrommet 16.00-17.30 skal du ha spist minst to brødskiver med pålegg eller noe.

 

Kan trøste deg med at jeg har motsatt problem. Klarer ikke slutte å spise, er sulten hele tiden og har lyst på mat hele tiden. Prøver å få kontroll på det, men er vanskelig (spesielt siden 1. desember føles det som (og ser ut som) vekta har flydd i taket). Har for eksempel gått over til farris istedet for brus (selv om det drikkes litt brus enda, men i mindre grad), og tenker på hva jeg dytter i meg.

Vel og bra (ikke at jeg føler det hjelper noe), men det er perioder hvor jeg ikke klarer å kontrollere det helt og føler at alt er bare teit og ingenting hjelper og kjører i meg noe usunt. Enten en popcornpose (om vi har det) eller noe sjokolade og lignende, så får jeg dritdårlig samvittighet og sur på meg selv og prøver å "straffe" meg, uten vellykket resultat.

Jeg klarer heller ikke å trene i nevneverdig grad. Føler meg såååå flau over alle de andre perfekte muskelbyggerne. De som har gjort det for alltid og tar over 9000 i benkpress eller whatever, mens jeg klarer ikke jogge en km uten å bli sliten. Føler meg så absolutt som en fisk på land, klarer ikke engang å bruke mamma sin ergometersykkel her hjemme :( .

 

Blir oppgitt og skuffet når jeg tenker på at jeg har sikkert klær for altfor mye penger i skapet som ikke passer, selv om det passet helt fint for 1-2 mnd siden :( . Romslige bukser og gensere som er kjøpt i sommer er nå ubehagelig eller umulig å få på seg..

 

Så jeg lurer på om det i det hele tatt finnes piller som minker matlysten og sukkerlysten og/eller øker naturlig fettforbrenning eller får kroppen til å ta opp mindre energi. Enten på resept eller reseptfritt.

Lenke til kommentar
Faen, dette går ikke.

 

Nå sitter jeg her på hybelen, har ikke spist annet enn litt kjeks og litt sjokolade siden jeg kom hit. Jeg vet at om jeg blir værende her fortsetter det bare slik til fredagen når jeg kan dra hjem.

 

Jeg må ha hjelp. Hvor skal jeg starte?

Haha, ta deg en tur innom Jakobsli en dag da vøtt :p Sitter stort sett å sløver/gamer tf2 om dagen uanzett :p

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...