arvespørsmål

[Gjest 5d0b2...d32]

Hei eg har noen spørsmål angående arv

Ei som står i testamentet skal av "Boet" ha xxx antall kroner.

Eiendommen skal selges og "nettoverdien" av eiendommen skal fordeles utover halvsøken.

Øvrigformue fordeles etter arvelovens ordinære regler om slektsarv etter at evt. gjeld er
dekket.

Eg kommer under slektsarv.   

Hvem skal betale for salg av eiendommen her? Er det formuen i boet ?

Og den "xxx" summen til ho som står i testamentet .   Skal den deles på av dei som arver netto verdien eiendommen ,og dei som står som slektsarv i øvrig formue i boet?

Eller blir det til att ho blir betalt ut av formue i boet ,slik att det blir mindre å arve for dei som har krav på øvrig formue i boet (slektsarv).

 

Håper noen kan hjelpe med dette

Anonymous poster hash: 5d0b2...d32

[Rune_says]

Netto verdi er viktig å avklare.  Flere har gått i fellen der en eiendom har mer gjeld/heftelser (*) enn verdi og arver da gjelden…

*) f.eks. kan det vøre tinglyste rettigheter familie/slektninger/etterkommere har til å bruke den, som gjør den mindre verdt for salg

Hus/eiendom minus meglerhonorar for salg (normalt ca 150K som trekkes fra salgssum) og minus gjeld gir netto verdi. Boet vil nok håndtere dette.

Halvsøsken fordeles ift biologisk forelder/foreldre og evt regler om pliktdelsarv.

https://www.arveoppgjor.no/sporsmal-svar/hvordan-skal-arven-fordeles/#:~:text=Det som er viktig å huske på,kun arver sin biologiske far eller mor.

Endret tirsdag kl 21:02 av Rune_says

[Gjest 5d0b2...d32]

Takker så mye for svar

Anonymous poster hash: 5d0b2...d32

[what_no2000]

Slik du beskriver testamente forstår jeg det slik:

Gjest 5d0b2...d32 skrev (23 timer siden):

Ei som står i testamentet skal av "Boet" ha xxx antall kroner.

Punkt 1: Hun skal ha X kroner.

Beløpet "tas fra" (reduserer) arven i punkt 3.

"Boet" er et ord som beskriver alt som en person etterlater seg av verdier, og betyr ikke bolig/eiendom spesifikt.

Gjest 5d0b2...d32 skrev (23 timer siden):

Eiendommen skal selges og "nettoverdien" av eiendommen skal fordeles utover halvsøken.

Punkt 2: Halvsøskene skal dele nettoverdien av eiendommen. Med nettoverdi menes normalt overskuddet etter salg, dvs. salgspris minus gjeld med pant i eiendommen minus kostnader for salg.

Eiendommen "tas fra" (reduserer) arven i punkt 3, men pantegjeld og salgskostnader "tas fra" (reduserer) arven fra punkt 2.

Gjest 5d0b2...d32 skrev (23 timer siden):

Øvrigformue fordeles etter arvelovens ordinære regler om slektsarv etter at evt. gjeld er
dekket.

Punkt 3: Slektsarvinger etter arvelovens regler får det som blir igjen etter punkt 1 og punkt 2 (og etter at eventuell annen gjeld og kostnader, som ikke er pantegjeld eller salgskostnader knyttet til eiendommen i punkt 2, er betalt). 

Hvis personene fra punkt 1 og punkt 2 også arver fordi de er slektsarvinger etter arveloven, så vil de også få arv etter dette punktet, i tillegg til det de alt har fått pga punkt 1 eller punkt 2.

 

Arveloven finner du her: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2019-06-14-21/

Endret onsdag kl 16:35 av what_no2000

[mobile999]

what_no2000 skrev (1 time siden):

"Boet" er et ord som beskriver alt som en person etterlater seg av verdier, og betyr ikke bolig/eiendom spesifikt.

Jeg sjønner ikke hvofor du da kan mene at det bare er arven i punkt 3 som blir redusert for å dekke punkt 1. Punkt 1 skal ha arv fra "boet", mens "boet" består av eiendelene i punkt 2 og 3.

(TS er sikkert interessert å avklare dette også.)

[what_no2000]

mobile999 skrev (14 timer siden):

Jeg sjønner ikke hvofor du da kan mene at det bare er arven i punkt 3 som blir redusert for å dekke punkt 1. Punkt 1 skal ha arv fra "boet", mens "boet" består av eiendelene i punkt 2 og 3.

(TS er sikkert interessert å avklare dette også.)

Både punkt 1, 2 og 3 arves fra boet.

Arven i punkt 3 reduseres av arven i punkt 1 og 2 fordi:

• Punkt 1 gir person 1 en veldig konkret arv: Et nøyaktig pengebeløp.
• Punkt 2 gir personene 2 en veldig konkret arv: Nettverdi av en bestemt eiendommen.
• Punkt 3 gir personene 3 en ikke konkret arv: "Øvrig formue" der nøkkelordet er "øvrig" som betyr de resterende verdiene etter at punkt 1 og punkt 2 er gjennomført.

Tenkt tilsvarende testament:

• Punkt 1A: Anders skal få 10 000 kroner.
• Punkt 1B: Anne skal få 100 000 kroner.
• Punkt 2A: Bjarne skal få selge bilen min og få nettoverdien etter salget.
• Punkt 2B: Benny skal få selge båten min og få nettoverdien etter salget.
• Punkt 3: Cecilie skal få mine resterende verdier.

Jeg har lagt til flere pengebeløp og verdi av gjenstander for å vise at f.eks Ander sine 10 000 kroner ikke skal tas fra Anne sine 100 000 kr, eller fra nettoverdien av bilen eller båten.

Hvor mye eller lite punkt 3 gir avhenger av hva som er igjen etter de andre konkrete punktene.

Se arveloven § 57 og § 58 som er mest relevant for tolkning av testament: https://lovdata.no/lov/2019-06-14-21/§58 og https://lovdata.no/lov/2019-06-14-21/§59 

Endret torsdag kl 08:51 av what_no2000

[Herr Brun]

Det er jo ganske knotete skrevet, men jeg leser det slik at det skal fordeles som følger:  

1) Nettoverdien av eiendommen er gitt på deling til A og B. (Nettoverdien av eiendommen ville jeg tolket som det som blir igjen etter gjeld og transaksjonskostnader. (Og evt. driftskostnader fram til eiendommen er solgt.) 

2) X kroner skal gå til person C. 

3) Det som blir igjen deles etter lovens regler. 

 

Effekten er altså at det som går til A, B og C i praksis går rett ut av slektsarvingenes pott. 

Hvis avdøde har livsarvinger (altså rett nedadgående arvinger, barn og barns etterkommere), så kan det være dette griper inn og går foran. Men er det mye nok penger i boet i forhold til antall livsarvinger, så går jo dette bra. Finnes det livsarvinger, må man i prinsippet ha tallene for å sjekke om testamentet kan respekteres. 

[torbjornen]

Er det slik at punkt 1 har prioritet framfor punkt to vil vel punkt 1 bli teke frå punkt 2 i staden for punkt 3 dersom det ikkje skulle vere nok midlar i buet til å dekke både punkt 1 og punkt 2?

[Herr Brun]

torbjornen skrev (1 time siden):

Er det slik at punkt 1 har prioritet framfor punkt to vil vel punkt 1 bli teke frå punkt 2 i staden for punkt 3 dersom det ikkje skulle vere nok midlar i buet til å dekke både punkt 1 og punkt 2?

Ja, om det ikke er en eneste krone til slektsarvingene får du spørsmål om prioritet mellom punkt 1 og punkt 2. Det vedgår ikke trådstarter, og jeg må si det ikke er helt åpenbart for meg hvordan fordelingen blir mellom den som er lovet et beløp, og de som er lovet hele nettoverdien av eiendommen. 

[what_no2000]

torbjornen skrev (4 timer siden):

Er det slik at punkt 1 har prioritet framfor punkt to vil vel punkt 1 bli teke frå punkt 2 i staden for punkt 3 dersom det ikkje skulle vere nok midlar i buet til å dekke både punkt 1 og punkt 2?

Dette er ikke relevant for trådstarter, men da er spørsmålet om punkt 2 (nettoverdien av eiendommen) er arv av "en bestemt ting" eller "en pengesum":

• Hvis punkt 2 anses som "en pengesum" så vil både punkt 1 og punkt 2 reduseres forholdsmessig.
• Hvis punkt 2 anses som "en bestemt ting" så vil punkt 2 prioriteres, og kun punkt 1 vil reduseres eller falle helt bort.

Jeg vil helle mot at dette er å anse som "en bestemt ting", men det kan komme an på nøyaktig hva som står i testamente, og også av en tolkning av hva avdøde mente.

Sitat

§ 57. Tolkning av testament

Testamentet skal tolkes i samsvar med det testator mente.

Har testamentet på grunn av feilskrift eller annen feil fått et annet innhold enn hva testator mente ved opprettelsen, skal testamentet gjelde slik testator mente, når dette kan klarlegges.

§ 58. Supplerende tolkningsregler

Når det ikke er grunn til å tro at testator mente noe annet, skal disse reglene gjelde:

a. Strekker ikke arven til, skal den som etter testamentet skal arve en bestemt ting, gå foran den som skal arve en pengesum.
b. Om en testamentsarving dør før testator eller av andre grunner ikke kan ta imot arven, trer testamentsarvingens livsarvinger i testamentsarvingens sted.
c. Har noen innsatt sin ektefelle eller samboer som testamentsarving, og samlivet tok slutt før testator døde, faller testasjonen bort.
d. Den som etter testamentet skal arve en bestemt ting, kan ikke kreve vederlag for heftelser som hviler på tingen. Arvingen kan heller ikke kreve penger hvis tingen ikke finnes i boet.
e. Er det mer enn ett testament etter testator, gjelder alle, hvis ikke et yngre testament tilbakekaller eller står i strid med noe som er bestemt før. Hvis boet ikke strekker til, skal nyere disposisjoner gå foran eldre.

§ 124. Oppfyllelse av bestemmelser i testament

[...]

Er det ikke tilstrekkelige eiendeler i boet til å dekke kravene som følger av testamentet, skal det skje en forholdsmessig avkorting. En testamentsarving som skal arve en bestemt ting, skal likevel gå foran en testamentsarving som skal arve en pengesum, hvis det ikke er grunn til å tro at arvelateren mente noe annet, jf. § 58 bokstav a.

 

[Gjest 5d0b2...d32]

Her er testamente sladdet, eg venter svar fra en annen advokat også hvordan man skal tyde dette vedrørende arveoppgjør 

Anonymous poster hash: 5d0b2...d32

[Gjest 5d0b2...d32]

 Faren min og avdøde var halvbrødre (Og eneste halvbror på Far siden). Eg er eneste avkom etter min far som er død.

Resten av arvingene som er skrevet om i testamentet er halvsøken på mor siden.

 

Anonymous poster hash: 5d0b2...d32

[mobile999]

Gjest 5d0b2...d32 skrev (2 timer siden):

Her er testamente sladdet,

Ordlyden her tyder jo på at nettoverdien fra salget av eiendommen må regnes som en del av boet som må bidra til å dekke arv i punkt 1.

Er din avdøde far nevnt i punkt 3(?) som en av de som skal få arv fra nettoverdien av salget av eiendommen?

Er testamentet gyldig mht underskifter fra uavhengige vitner som ikke er tilgodesett i testamentet?

[what_no2000]

Gjest 5d0b2...d32 skrev (4 timer siden):

Her er testamente sladdet, eg venter svar fra en annen advokat også hvordan man skal tyde dette vedrørende arveoppgjør 

Anonymous poster hash: 5d0b2...d32

Etter å ha sett hele testamentet endrer jeg mening rundt hvor kronebeløpet skal hentes fra:

Teksten "og testamentes punkt 2 er oppfylt" betyr at:

• Kronebeløpet skal tas fra salg av eiendommen siden det står nevnt spesifikt av beløpet skal hentes derifra. 
• Arven av kronebeløpet vil derfor også ha prioritet over arv til de som skal arve nettoverdien av eiendommen, i tilfelle kronebeløpet og pantegjeld er høyt, og nettoverdien av eiendommen er liten.

[Gjest 5d0b2...d32]

Takker for info  

Faren min står ikke i punkt 3.

Tror egentlig det er noe muffins med dette testamentet ,siden vaskekjærringa skal plutselig ha xxxx kr og faren min er plutselig er slettet fra dette testamentet.    

Ja testamentet er underskrevet av en advokat og ei bekjent, så tror ikke eg kan stusse på gyldigheten av testamentet.

 

 

Anonymous poster hash: 5d0b2...d32

[Gjest 5d0b2...d32]

Eiendommen er ikke belånt.

Anonymous poster hash: 5d0b2...d32

[torbjornen]

what_no2000 skrev (10 timer siden):

Etter å ha sett hele testamentet endrer jeg mening rundt hvor kronebeløpet skal hentes fra:

Teksten "og testamentes punkt 2 er oppfylt" betyr at:

• Kronebeløpet skal tas fra salg av eiendommen siden det står nevnt spesifikt av beløpet skal hentes derifra. 
• Arven av kronebeløpet vil derfor også ha prioritet over arv til de som skal arve nettoverdien av eiendommen, i tilfelle kronebeløpet og pantegjeld er høyt, og nettoverdien av eiendommen er liten.

Det står då vitterleg at kronebeløpet skal hentast frå buet.

Mi tolking (eg er ikkje jurist) er at kronebeløpet skal hentast frå buet. Deretter skal den og den ha så og så mykje av nettoverdien av eigedommen, gitt at punkt 2 er oppfylt, dvs. at det er nok verdiar i buet til å dekke begge deler. Det som då måtte bli att går til arvingane etter ordinære reglar, punkt 4.

[Inge Rognmo]

what_no2000 skrev (19 timer siden):

Etter å ha sett hele testamentet endrer jeg mening rundt hvor kronebeløpet skal hentes fra:

Teksten "og testamentes punkt 2 er oppfylt" betyr at:

• Kronebeløpet skal tas fra salg av eiendommen siden det står nevnt spesifikt av beløpet skal hentes derifra. 

Det står egentlig ikke spesifikt det; jeg tolker det slik at hvis det ikke er tilstrekkelig andre likvide midler i boet (aksjer, bankkonto etc) til å oppfylle punkt 2 (eller prioritet 1, for å si det sånn) om kronebeløpet, så vil det måtte dekkes av eiendomssalget før de som skal arve eiendommen får sine andeler av den verdien.

I motsatt fall, altså om det er tilstrekkelige verdier til å oppfylle pkt. 2 uten å selge eiendommen, så vil det kun gå ut over det "overskytende" som ikke er testamentert bort og skal deles på slektsarvingene etter arvelovens regler ihht punkt 4.

Jeg er med andre ord enig med torbjornen. Og det er nok ganske sikkert at det er det testator har ment...

1) A skal ha X kroner, selv om det kan (avhengig av hvilke verdier som finnes utenom eiendommen) gå utover B, C og D.

2) B, C og D skal dele verdien av eiendel Y etter at A har fått X, og gjeld på eiendommen er betalt. 

3) resten av arven, om det er mer igjen, fordeles ihht arveloven. 

 

At det ikke er lån på eiendommen fjerner heldigvis et helt vepsebo av mulige tolkninger av hva "nettoverdien av eiendommen" skal bety. (det er klart at opprinnelig lån til kjøp av eiendommen vil gå til fradrag, men hva med f.eks. lån som er gått til kjøp av bil, båt, aksjer etc, som inngår i en annen "del" av dødsboet, men er finansiert med pant i eiendommen? Her kan det absolutt argumenteres begge veier, men retten ville nok antakelig landet på at all gjeld som har pant i eiendommen skulle trekkes fra. Men det er heldigvis ikke en aktuell problemstilling.)