what_no2000

Målet er nok å sikre at man følger Trafikkreglene § 11. Bare i år har det vært flere dødsulykker i forbindelse med rygging. Jeg vil anta at det riktige under en førerprøve (og i det virkelige liv) er å følge regelen ved å: Vurdere, foreslå og argumentere for tryggere alternativer. Be en annen (sensor) gå ut å passe på. Selv gå ut, gjerne flere ganger, for forvisse seg om at det er ufarlig. Se https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1986-03-21-747 for hele forskriften.

At kronebeløpet skal hentes fra boet sier ingenting om hvilken del av boet det skal hentes fra (alt er endel av boet inkludert eiendommen). Selv om det ikke lenger er pantegjeld på eiendommen så kan det være nyttig å vurdere hvordan testamentet skal tolkes hvis det fremdeles var pantegjeld. Jeg tenker at setningen etter komma må tolkes likt for både pantegjeld og kronebeløpet, og at det er et forsøk på å beskrive hva man mener med nettoverdi. Siden det er veldig naturlig å tolke setningen som om pantegjeld på eiendom alltid skal trekkes fra for å få nettoverdien av eiendommen (og ikke bare hvis det ikke er dekning i øvrig formue til å betale ned pantegjelden), landet jeg på at "og kronebeløpet" må tolkes på samme måte. Det var grunnen til at jeg endret mening, men jeg syns ikke setningen er godt formulert siden den gir rom for tolkning. Lærdommen er å skrive testamenter (og andre avtaler) så tydelig som mulig, f.eks slik (gitt det var slikt det var ment): "Arven skal fordeles i denne prioriterte rekkefølgen: X skal ha Y. Eiendommen skal selges og nettoverdien, dvs salgssummen etter at all pantegjeld, rydding av eiendommen, andre salgsomkostninger, og beløpet fra punk 1 er trukket fra, skal fordeles..." Øvrig formue..."

Etter å ha sett hele testamentet endrer jeg mening rundt hvor kronebeløpet skal hentes fra: Teksten "og testamentes punkt 2 er oppfylt" betyr at: Kronebeløpet skal tas fra salg av eiendommen siden det står nevnt spesifikt av beløpet skal hentes derifra. Arven av kronebeløpet vil derfor også ha prioritet over arv til de som skal arve nettoverdien av eiendommen, i tilfelle kronebeløpet og pantegjeld er høyt, og nettoverdien av eiendommen er liten.

Dette er ikke relevant for trådstarter, men da er spørsmålet om punkt 2 (nettoverdien av eiendommen) er arv av "en bestemt ting" eller "en pengesum": Hvis punkt 2 anses som "en pengesum" så vil både punkt 1 og punkt 2 reduseres forholdsmessig. Hvis punkt 2 anses som "en bestemt ting" så vil punkt 2 prioriteres, og kun punkt 1 vil reduseres eller falle helt bort. Jeg vil helle mot at dette er å anse som "en bestemt ting", men det kan komme an på nøyaktig hva som står i testamente, og også av en tolkning av hva avdøde mente.

Både punkt 1, 2 og 3 arves fra boet. Arven i punkt 3 reduseres av arven i punkt 1 og 2 fordi: Punkt 1 gir person 1 en veldig konkret arv: Et nøyaktig pengebeløp. Punkt 2 gir personene 2 en veldig konkret arv: Nettverdi av en bestemt eiendommen. Punkt 3 gir personene 3 en ikke konkret arv: "Øvrig formue" der nøkkelordet er "øvrig" som betyr de resterende verdiene etter at punkt 1 og punkt 2 er gjennomført. Tenkt tilsvarende testament: Punkt 1A: Anders skal få 10 000 kroner. Punkt 1B: Anne skal få 100 000 kroner. Punkt 2A: Bjarne skal få selge bilen min og få nettoverdien etter salget. Punkt 2B: Benny skal få selge båten min og få nettoverdien etter salget. Punkt 3: Cecilie skal få mine resterende verdier. Jeg har lagt til flere pengebeløp og verdi av gjenstander for å vise at f.eks Ander sine 10 000 kroner ikke skal tas fra Anne sine 100 000 kr, eller fra nettoverdien av bilen eller båten. Hvor mye eller lite punkt 3 gir avhenger av hva som er igjen etter de andre konkrete punktene. Se arveloven § 57 og § 58 som er mest relevant for tolkning av testament: https://lovdata.no/lov/2019-06-14-21/§58 og https://lovdata.no/lov/2019-06-14-21/§59

Slik du beskriver testamente forstår jeg det slik: Punkt 1: Hun skal ha X kroner. Beløpet "tas fra" (reduserer) arven i punkt 3. "Boet" er et ord som beskriver alt som en person etterlater seg av verdier, og betyr ikke bolig/eiendom spesifikt. Punkt 2: Halvsøskene skal dele nettoverdien av eiendommen. Med nettoverdi menes normalt overskuddet etter salg, dvs. salgspris minus gjeld med pant i eiendommen minus kostnader for salg. Eiendommen "tas fra" (reduserer) arven i punkt 3, men pantegjeld og salgskostnader "tas fra" (reduserer) arven fra punkt 2. Punkt 3: Slektsarvinger etter arvelovens regler får det som blir igjen etter punkt 1 og punkt 2 (og etter at eventuell annen gjeld og kostnader, som ikke er pantegjeld eller salgskostnader knyttet til eiendommen i punkt 2, er betalt). Hvis personene fra punkt 1 og punkt 2 også arver fordi de er slektsarvinger etter arveloven, så vil de også få arv etter dette punktet, i tillegg til det de alt har fått pga punkt 1 eller punkt 2. Arveloven finner du her: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2019-06-14-21/

Et eierseksjonssameiet kan ta opp fellesgjeld. Det er vanlig ved vedlikehold, men mindre vanlig enn for borettslag, og ofte har de også mindre gjeld enn borettslag. Se f.eks: https://www.eiendomsadvokater.no/eierformer/finansiering-av-vedlikehold-i-eierseksjonssameier/

Introduksjon og oppsummering: Slik jeg forstår problemstilling er det en økonomisk uenighet mellom deg og arbeidsgiver om hvor mange kroner du skal få dekket for tjenestereiser med egen bil. Uenigheten om kronebeløpet er igjen basert på en uenighet om antall kilometer som skal dekkes. Arbeidsgiver ønsker å dekke maksimalt strekningen tur-retur mellom (vanlig/daglig) arbeidssted og f.eks kunde uavhengig av den faktiske tjenestereiser tur-retur starter og stopper på arbeidsstedet eller egen bolig, mens du ønsker å få dekket strekningen tur-retur mellom egen bolig og f.eks kunde. "Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands" er en avtale mellom staten som arbeidsgiver og fagforeningene i staten. Avtalen er ingen lov, men en avtale mellom arbeidsgiver (staten) og fagforeningene til arbeidstakerne i staten. Mange private bedrifter har tilsvarende avtaler, enten ved å si at statens avtale gjelder eller ved å lage egne tilsvarende avtaler. En slik egen avtale kan være "Bedriften følger statens avtale med følgende endringer ...". Slike avtaler kan gjøres mellom arbeidsgiver og fagforeningen, mellom arbeidsgiver og den enkelte ansatte i arbeidsavtalen, eller ved at bedriften ensidig regulerer det i personalhåndboken. Det er kun denne eventuelle avtalen mellom deg og arbeidsgiver som forteller hvilke tjenestereise utgifter bedriften plikter å dekke for deg. Slik jeg forstår det er det ingen avtale direkte mellom arbeidsgiver og deg (i arbeidskontrakten), heller ingen mellom arbeidsgiver og fagforeningen. Kanskje viser arbeidskontrakten din til den enhver gjeldende personalhåndbok. Personalhåndboken viser igjen til statens avtale men med en tilleggsregel. I åpningsinnlegget ditt sa du at tilleggsregel var "alle kjøreturer skal ha start og sluttadresse på kontoret", i et senere innlegg har du rettet det til at det står "Alle reiser skal føres fra kontoret". Teksten i tilleggsregelen: Jeg er enig med deg i at tilleggsregelen er dårlig formulert, og at formulering bør oppdateres. En bedre formulering hadde f.eks vært: "Når utgangs- og/eller endepunkt for reisen er egen bolig, dekkes maksimalt antall km som om utgangs- og/eller endepunkt var arbeidsstedet". Alternativt "Når utgangs- og/eller endepunkt for reisen er egen bolig, dekkes maksimalt utgifter som om utgangs- og/eller endepunkt var arbeidsstedet". Hovedproblemstillingen: Den egentlige problemstillingen dere er uenige om er: Hvis den faktiske tjenestereisen er på X kjørte kilometer, kan bedriften dekke et mindre antall kilometer enn de faktisk kjørte? Svaret på spørsmålet er et ganske enkelt ja. Fasiten står i notene til særavtalen. Hvis vi leser særavtalen § 6 (2) Note 11, så ser vi at staten som arbeidsgiver selv i enkelte tilfeller ikke dekker alle faktiske kjørte km, men kun "inntil 20 km". Andre arbeidsgivere kan derfor trygt anta at tilsvarende begrensninger i andre situasjoner er lovlige. Særavtalen finner du her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/saravtale-om-dekning-av-utgifter-til-reise-og-kost-innenlands/id3083006/

Det tragikomiske er at politidirektoratet i 2014 hevdet følgende da spørsmålet gjaldt en politimann som filmet under kjøring: Kilde: https://www.nordlys.no/nyheter/politiet-dette-er-lov-a-gjore-mens-du-kjorer-bil/s/1-79-7445568 Jeg er ikke enig med politidirektoratets tolkning her siden forskriften eksplisitt åpner for lydavspilling under håndfri bruk, ett slikt eksplisitt unntak hadde ikke vært nødvendig hvis kun bruk av mobiltelefonenes "radioutstyr for kommunikasjon over offentlig nett" var ment å forbys av forskriften. Kilde: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1999-12-17-1309

Men det du skriver har ikke noe med problemstillingen å gjøre: Poenget er at de for f.eks 22 k gull maredsfører sterkt hva de kjøper 1 gram gull for, men dette er ikke prisen de betaler per gram, det er prisen de betaler hvis du selger akkurat 1 gram gull. Hvis du ønsker å selge mer enn 1 gram gull gir de seg selv en kraftig kvantumsrabatt som de ikke markedsfører. Eksempel for 22 k: 1 g kjøper de for 951 kr/g 2 g kjøper de for 652 kr/g 10 g kjøper de for 407 kr/g

Men kun på rent gull (24 k), som er valgt som standard. På andre karat er prisen på f.eks 10 g mye mindre enn 10 * 1 g. Og smykker inneholder ikke 24 k. Det gjør fremstilling enda mer villedende, og enda mer skjult.

Enig med deg her. Et forbehold om "skjulte feil og mangler" i selskapets tilbud sikter høyst sannsynlig til eksisterende "skjulte feil og mangler" i bygget deres som de ikke kunne forutsette når de ga tilbudet, og som gjør at arbeidet vil være mer omfattende enn forventet. F.eks at hele grunnmuren må byttes. Å ha et forbehold om at vi som leverandør kan lage så mange skjulte feil og mangler vi bare vil, så lenge de er skjulte i 10 mnd kan umulig være et rimelig forbehold i en normal kontrakt.

Feil. Man kan fint avtale seg bort fra norsk lov, hvis loven tillater at den kan fravikes ved avtale. Og Burettslagslova § 5-12 (5) sier nettopp at man kan avtale seg bort fra denne delen av loven.

Jeg tenker at kredittopplysningsvirksomheten har to problemer: Din e-post adresse er en personopplysning om deg. I hvertfall hvis den er på formen [email protected] eller tilsvarende, eller det finnes andre muligheter til å finne ut at denne e-post adressen tilhører deg. De har ikke lovlig grunnlag til å behandle denne personopplysningen om deg. De informerer uvedkommende (deg) om at en annen person har blitt kredittvurdert. Selv om du ikke får lest selve gjenpartsbrevet har du fått informasjon om at en annen person med en e-post adresse som sannsynligvis ligner din er kredittvurdert. Det er informasjon de ikke har et lovlig grunnlag til å informere deg om. I hvertfall ikke etter at du har informert dem om at du får denne informasjonen. Krev at de sletter personopplysningen om deg (e-post adressen), vis til at du ikke har samtykket til at personopplysningen om deg kan registreres eller behandles, og at du flere ganger har bedt de slette personopplysningen (om deg). Gjør de oppmerksom på registreringen og behandlingen derfor er ulovlig i følge Kredittopplysningsforskriften § 2 d, og at de risikerer overtredelsesgebyr, tvangsmulkt og erstatning i følge Kredittopplysningsloven § 27. Da tenker jeg du kommer forbi Kundeservice, og at noen som har teknisk kompetanse til å søke igjennom databasen til systemet greier å finne ut hvor e-post adressen din er registrert. Hele Kredittopplysningsforskriften: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2022-05-20-883 Hele Kredittopplysningsloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2019-12-20-109

En andelseier kan reservere seg mot elektronisk kommunikasjon (§ 1-6), derfor må man vurdere den innkallingen som er sendt ut til alle andelseierne for å vurdere om innkallingen oppfyller kravene i borettslagsloven. For å vurdere om innkallingen til generalforsamling er korrekt må man så se på hvilke krav som borettslagsloven stiller til innkallingen (§ 7-7): Hovedregelen er at sakene skal "klart oppgis". For saker som krever 2/3 flertall skal "hovedinnholdet" også være inkludert. Det er altså ikke et lov krav om fullstendig, komplett og/eller detaljert informasjon om en sak i innkallingen. Konsekvensen hvis en sak ikke er "klart oppgitt", eller hvis "hovedinnholdet" ikke er inkludert for 2/3 flertall saker, er at den saken ikke kan behandles i generalforsamlingen (§ 7-7 og § 7-8). Se https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-06-06-39/ for hele borettslagsloven.

Vanligvis bruker tingretten det forberedende rettsmøte for å forsøke å unngå et offentlig skifte (dvs. at kravet om offentlig skifte trekkes). Noen forslag: Kartlegg og dokumenter verdiene i dødsboet. Det virker som du alt har gjort. Når du oppgir leilighetsverdien, pass på å også oppgi verdien av avdødes andel i klartekst (2 millioner), for å ikke gi de andre arvingene for høye forventninger. Husk å oppgi utgifter til begravelse, mm siden det skal betales av dødsboet. Kontakt tingretten for veiledning. Gi informasjon og dokumentasjon om verdiene i dødsboet, og informer om at du ønsker et privat skifte om mulig. Kontakt ev. de andre arvingene for å høre hva de tenker. Hvis ektemake skal beholde leilighet og kjøpe ut de andre arvingene, kan det være fornuftig at man har fått et lånetilsagn slik at alt er klart til å gjennomføre det økonomiske skifte. Verdien på leiligheten kan bli en konflikt, tilby ev. de andre arvingene å de kan innhente egne takster og at man velger en snittverdi, hvis det stilles spørsmål om verdien. Et privat skifte der kommunikasjonen mellom arvingene går via ektemake kan være en mulighet. Det kan "selges inn" til den som krever et offentlig skifte som en billigere, kjappere og ikke minst en løsning uten kommunikasjon med andre søsken. Et privat skifte som gjennomføres av en advokat betalt av dødsboet kan være et alternativt som sannsynligvis er billigere og raskere enn ett offentlig skifte. Kan "selges inn" på samme måte.

En mulighet er å gjennomføre privat skifte av dødsbo av liten verdi (ved å sende inn skjemaet "Erklæring om privat oppgjør av dødsbo av liten verdi"). Ved å bruke det skjemaet vil dere kun ha ansvar for gjeld som kan dekkes av dødsboets midler. I et "vanlig" privat skifte (f.eks etter å ha sendt inn skjemaet "Erklæring om privat skifte av dødsbo") vil derimot den som ber om det privat skifte være ansvarlig for all gjeld. Se: https://www.domstol.no/no/dodsfall-arv-og-skifte/forskjellige-former-for-skifte/

Dette vil jeg tro løser seg i det forberedende rettsmøte, men du kan/bør også kontakte tingretten for råd i forkant (fremfor å kontakte advokat). Det forberedende rettsmøte brukes ofte av tingretten for å unngå at det blir et offentlig skifte. Det fornuftige er nok å trekke begjæringen om offentlig skifte. Hvis man går videre med et offentlig skifte som du har begjært så vil du måtte dekke kostnadene for gjennomføringen hvis dødsboet ikke har midler, dvs. dekke kostnadene til den advokaten som gjennomfører det offentlige skifte, det er ofte kostbart (f.eks 100 000). Så å begjære offentlig skifte hvis det ikke er midler i dødsboet er ikke lurt. Men du vil ikke være ansvarlig for dødsboets gjeld. Det man heller ikke skal gjøre i en slik situasjon med mer gjeld enn formue er å be om et normalt privat skifte der man påtar seg ansvaret for gjeld. Man skal altså ikke fylle ut "Erklæring om privat skifte av dødsbo" eller andre varianter der man påtar seg ansvar for gjeld. Men kan isteden: Gjøre ingenting: Da får man ingenting, verken gjeld eller formue. Gjennomføre privat skifte etter å ha fylt ut "Erklæring om privat oppgjør av dødsbo av liten verdi": Da påtar man seg bare ansvar for gjeld opp til det beløpet avdøde hadde i formue. Moderate begravelsekostnader skal dekkes først. Se https://www.domstol.no/no/dodsfall-arv-og-skifte/skjema-for-arv-og-skifte/ for mer informasjon.

Hvis problemstillingen er at du ikke kan betale hele husleien selv så er en løsning fremleie, altså at du flytter ut og du/dere leier boligen videre til noen andre. Husleieloven § 7-5 gir deg/dere denne muligheten ved tidsbestemte avtaler: Se https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-03-26-17/ for hele husleieloven.

Denne siden gir en grei oversikt, hvis du ikke har funnet den alt: https://www.domstol.no/no/dodsfall-arv-og-skifte/hva-ma-arvinger-gjore-etter-et-dodsfall/ Be Tingretten om en: Formuesfullmakt - En slik fullmakt gir dere mulighet til å spørre andre om informasjon om formue (og gjeld), f.eks spørre Skatteetaten om selvangivelse og skatteoppgjør, spørre banker om innskudd, mm. Informasjon fra Skattetaten vil gi en grei oversikt over formue og gjeld fra i fjor. Proklama - Da vil Tingretten offentliggjøre en kunngjøring, og (de fleste) som mannen har gjeld til må melde kravet sitt til Tingretten for å ikke tape det. Proklama koster ca 3000 kr men er en god forsikring mot å "arve gjeld". En estimert markedsverdi fra eiendomsmegler er nok et godt utgangspunkt. I hvertfall hvis alle arvinger (kone og særkullsbarn) er enig om at verdien er riktig. Ved uenighet og/eller hvis arven kan passere 4 G bør man forsøke å få et mer presist tall (f.eks bruke flere eiendomsmegler, og gjerne der kone og særkullsbarn velger hver sin eiendomsmegler). Riktig, i tillegg skal også andre utgifter trekkes fra først, f.eks: Begravelseskostnader Proklamakostnader Ev. restskatt Andre regninger Hvis sluttsummen er under 4 G og man vet/tror at arven går i pluss kan man bruke skjemaet "Erklæring fra gjenlevende ektefelle som oppgir å være enearving etter reglene om minstearv". Hvis man ønsker at særkullsbarn skal arve etter at konen også har død, kan konen enten skrive testamente, eller alternativ kan særkullsbarn godta at kona sitter i uskifte, i begge tilfeller vil særkullsbarnet arve senere. Ja, i utgangspunktet, men hvis det er snakk om gjenstander av liten/ingen markedsverdi bør man være rause med å gi minner.

Enig med alle over. Sørg for enighet mellom alle i forkant (foreldre, du og andre søsken) på alle punktene under, og minst like viktig sørg for å dokumentere enighet med en signert avtale mellom alle, der alle har en signert original (foreldre, du og andre søsken). Få en eller flere verdivurderinger/takst av hytten. Enighet om hvilken verdi hytta har når du overtar den (enten verdivurderingen, snittet av flere vurderinger, osv). Enighet at du skal arve hytten som forskudd på arv (at det ikke er en ren gave). Enighet om hvilket beløp som skal trekkes fra (avkortes) i arveoppgjøret. Her er det flere muligheter: Beløpet dere ble enige om i punkt 2 ("krone-for-krone"). Dette er arvelovens utgangspunkt hvis ikke noe annet er avtalt. Beløpet dere ble enige om i punkt 2 regulert opp på en eller annen måte. Hvis dere velger denne varianten må dere være veldig presise for å unngå diskusjon i fremtiden. Mulige alternativer er f.eks månedlige konsumprisindeksene fra SSB, Norges Bank sin styringsrente, verdivurdering av hytten når arveoppgjøret gjennomføres minus oppgraderinger gjort av deg, osv. Enighet om hvilke forventninger foreldre har til bruk av hytten i sin levetid. Enighet om hvilke forventninger søsken har til bruk av hytten (i foreldrene sin levetid og senere). Enighet om forventninger rundt fremtidig salg av hytten. Skal du kunne selg når som helst og fritt til hvem, er det en forventing om at du skal beholdes den for alltid, er det en forventing at søsken ha forkjøpsrett ved ev. salg, osv. Se også arvelovens regler om avkorting i arv: Hele arveloven finner du her: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2019-06-14-21

Jeg kan ikke se at jeg sa at det var motstrid, jeg påpekte kun innledningsvis at "skadeserstatningsloven viker for mer spesifikk lovgivning". Det gjorde jeg for å unngå diskusjon mellom de to lovene, og for å få fokuset bort fra skadeserstatningsloven, og over på bilansvarslova. Så forsøkte jeg å påpeke at det for trådstarters situasjon så er det bilansvarslova som er mest relevant, og der igjen er det § 8 som er mest relevant. Slik jeg forstår trådstarter ønsker han å få dekt en skade motparten ganske åpenbart er skyld i nå, det burde han få dekt nå uten problemer fra motpartens ansvarsforsikring, ved å sende inn skademelding til sitt forsikringsselskap. Ellers oppfatter ikke at trådstarter forsøker å blande skade og et lån til den samme motparten som forfaller til betaling en gang i fremtiden. Slik jeg oppfatter trådstarter ønsker han i utgangspunktet ikke å blande disse forholdene. Jeg oppfatter også at han primære ønske er å ta det via vanlig vei (via forsikringsselskap). Mens motparten hans ønsker å blande forholdene.

Skadeserstatningsloven viker for mer spesifikk lovgivning: I de tilfellet der en motorvogn gjør skade er det "Lov om ansvar for skade som motorvogner gjer (bilansvarslova)" som gjelder. En lov som forøvrig har en veldig beskrivende tittel. Den mest relevante paragrafen i bilansvarslova er § 8: Hele bilansvarslova: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1961-02-03. Hele skadeserstatningsloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1969-06-13-26

Hvis du greide å få 11 stemmer for å kaste styret, med 12 stemmer for å beholde styret, så var du nære med å lykkes. Dette bør du forsøke igjen. Enten på neste årsmøte eller ved å gå sammen med andre å kreve ekstraordinært årsmøte. Merk at det er seksjonene som har stemmerett på årsmøte. Styremedlemmer har ikke stemmerett i kraft av å være styremedlemmer, men vanligvis har de stemmerett fordi de representerer en seksjon. Ektemannen og kona som begge sitter i styre har dermed kun en stemme på deling (gitt at de eier en seksjon sammen). Styret vil derfor kun ha 4 stemmer på årsmøte.

Jeg ville forsøkt meg med en "siden bilen skulle betales i forbindelse med overlevering ønsker jeg at dere midlertidig tilbakefører beløpet". Et par spørsmål du bør stille deg, og kanskje også undersøke med f.eks NAF eller andre bilkyndige: Du har avtalt å kjøpe en fabrikk ny bil fra forhandler. Vil forhandleren faktisk levere en fabrikk ny bil til deg hvis de leverer en bil som etter at den har rullet ut av fabrikken har blitt svært vesentlig reparert? Vil verdien av bilen faktisk tilsvare en fabrikk ny bil? Hadde du kjøpt den for samme pris, hvis forhandleren hadde lagt den ut til salg med informasjon om at den var vesentlig reparert? Hvordan har skaden skjedd? Hva er muligheten for at det vil oppstå følgefeil eller at det finnes andre feil som ikke oppdages og heller ikke blir reparert før du får bilen utlevert? Vil du ende opp med en B-vare kjøpt for fullpris? Et annet spørsmål er om det faktisk er vanskelig eller kostbart for forhandleren å gi deg en annen identisk fabrikk ny bil? Hvis dette er en kurant modell bør det stå en identisk bil "på kaia i Drammen" og "din" bil kan selges til noen andre når den er reparert, gitt at den fortsatt kan selges som fabrikk ny. Og hvis den ikke kan selges til noen andre som fabrikk ny, så skal/bør den heller ikke selges til deg som fabrikk ny.