Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Hva menes med at man ikke skal "åpne seg" for noen fordi de vil bruke det mot deg senere?


Gjest 2d129...f5d

Anbefalte innlegg

Skrevet
Krig og fred skrev (4 minutter siden):

Men igjen, det er irrelevant når vi snakker om at selvmord og ulykker er et problem.

Men altså selvmord og risikoadferd mener du det er koblet sammen? Den ser jeg ikke. Trafikkulykker ja. 

 

Krig og fred skrev (4 minutter siden):

Du snakker om gevinst, noe som er fullstendig irrelevant for hva jeg argumenterer. 

Men ikke det jeg argumenterer, og jeg er med i debatten faktisk, evolusjon ikke sant? Du kaller det selvforskyldt jeg kaller risikoadferd genetiske egenskaper som vi hadde nytte av, har nytte av, at noen dør i det moderne liv pga de egenskapene er kanskje bare noe vi må leve med. Det er ikke egenskaper vi vil bli kvitt, tvert i mot. 

  • Liker 2
Videoannonse
Annonse
Skrevet (endret)
2 minutes ago, skaftetryne32 said:

Men altså selvmord og risikoadferd mener du det er koblet sammen?

Som jeg skrev/spurte, hvor mange tar livet av seg fordi de gamblet og mistet alt? At folk tar livet av seg fordi de ikke ser noen annen utvei er et velkjent fenomen. Det mest kjente er den store depresjonen, da finansfolk kastet seg ut av vinduer fordi de hadde tapt alt. 

Quote

Du kaller det selvforskyldt jeg kaller risikoadferd genetiske egenskaper som vi hadde nytte av, har nytte av, at noen dør i det moderne liv pga de egenskapene er kanskje bare noe vi må leve med. Det er ikke egenskaper vi vil bli kvitt, tvert i mot. 

Homo sapiens. Det som skiller oss fra resten av dyreriket er at vi kan tenke. 

Endret av Krig og fred
  • Liker 1
Skrevet
Krig og fred skrev (8 minutter siden):

Som jeg skrev/spurte, hvor mange tar livet av seg fordi de gamblet og mistet alt?

Og som jeg svarte hvor mange gamblet ikke og vant, antageligvis ekstremt veldig mange flere enn de som mistet alt. 

 

Krig og fred skrev (9 minutter siden):

Homo sapiens. Det som skiller oss fra resten av dyreriket er at vi kan tenke. 

Det er neppe sant. 

Skrevet
Colin. skrev (15 timer siden):

Trist å høre, men ikke overraskende mtp dette feminist-samfunnet. Det er også noe av det som gjør at jeg tenker det ikke er lurt å starte et forhold her på berget om så muligheten kom. For man vet hvem som vil prioriteres hvis det skulle oppstå uenigheter.

Denne tankegangen er konservativ, ikke feministisk. Du vet, tanken om at mor er den beste omsorgspersonen og bør være hjemme de første årene, og at faren skal være økonomisk forsørger , helst alene. 

Rettssystemet vårt henger igjen i den tiden, mens feministene ønsker likestilling, at far skal ha like mye å si, at selvstendig pappaperm  er viktig... 

Se hvilke partier som ønsker å fjerne pappapermen, KRF, konservativt, FRP. Høres det ut som feministiske partier, eller Konservative som vil gi fedre færre selvstendige rettigheter? 

 

  • Liker 2
Skrevet (endret)
skaftetryne32 skrev (1 time siden):

Men altså selvmord og risikoadferd mener du det er koblet sammen? Den ser jeg ikke. Trafikkulykker ja. 

 

Men ikke det jeg argumenterer, og jeg er med i debatten faktisk, evolusjon ikke sant? Du kaller det selvforskyldt jeg kaller risikoadferd genetiske egenskaper som vi hadde nytte av, har nytte av, at noen dør i det moderne liv pga de egenskapene er kanskje bare noe vi må leve med. Det er ikke egenskaper vi vil bli kvitt, tvert i mot. 

Jeg (som moderne feministisk kvinne) må innrømme at jeg synes nesten de gjør litt vondt i egoet mitt å erkjenne at jeg mener du har fullstendig rett. Jeg tror det gjør litt vondt i egoet for som kvinne er det liksom noe med at en ønsker å understreke at kvinner og menn er stort sett mer lik enn ulik, det er noe jeg virkelig tror på (fordi motstridende argument har blitt brukt i åresvis for å hevde at det ene kjønnet er bedre egnet til ditt/datt grunnet sine forskjeller, samme er også hevdet vedrørende rase btw) men til syvende og sist mener jeg det er noen genetiske forskjeller hos menn og kvinner, mye tror jeg er hormonelt, som gjør eksempelvis at menn har høyere sannsynlighet for å ta en viss type risiko enn kvinner, noe vi som art trenger. Akkurat som at vi trenger at noen er forsiktige nok til å sørge for at vi ikke dreper oss selv over en lav sko også.. 

Endret av mad.cat
  • Liker 3
Skrevet
15 minutes ago, mad.cat said:

Jeg (som moderne feministisk kvinne) må innrømme at jeg synes nesten de gjør litt vondt i egoet mitt å erkjenne at jeg mener du har fullstendig rett. 

Ta det helt med ro. Jeg er ikke feminist, og du tar helt feil. 

Quote

men til syvende og sist mener jeg det er noen genetiske forskjeller hos menn og kvinner, mye tror jeg er hormonelt, som gjør eksempelvis at menn har høyere sannsynlighet for å ta en viss type risiko enn kvinner, noe vi som art trenger.

Dette er sant. Men, vi er ikke dyr. Det er komisk at en "moderne feministisk kvinne" bekrefter stereotypiske kjønnsroller.  Er du et troll, eller er du her for å bekrefte mine fordommer mot feminister? 

Skrevet
mad.cat skrev (2 timer siden):

Hvis man absolutt skal dra inn selvmordsstatistikken til menn som en del av diskusjonen vil jeg heller hevde at manglende evne til å åpne opp om egne følelser og dermed forstå og bearbeide dem; er mer sannsynlig en bidragsyter til selvmord (enn damer som bruker gammel info mot menn)

Påstander og fordommer. Hva med å sette ned en selvmordkommisjon for å analysere de sakene som har vært, finne røde tråder og bruke det i forebyggende arbeid både på personlig nivå og mer systematisk om det er "systemet" som er den røde tråden.

Det finnes en egen flyhavarikommisjon, for i snitt 6 dødsfall per år siste 50 år

Det finnes en egen skipshavarikommisjon, for i snitt 25 dødsfall per år siste 10 år

RS har en egen drukningsstatistikk (ingen kommisjon) for i snitt 90 dødsfall per år siste 10 år

Til tross for at veitrafikken tar i snitt rundt 100 liv årlig så er det først ganske nylig at de har fått en havarikommisjon. Denne ser ikke på alle ulykker, bare spesielt utvalgte.

Til tross for at det begås rundt 700 selvmord årlig, mer enn 3 ganger summen av alle de ovenstående, så finnes det ingen kommisjon som undersøker personlige eller systematiske årsaker eller jobber med målrettet forebygging. Det er ganske sykt når det legges sinnsykt mye mer ressurser ned i å forebygge andre typer dødsfall. Selvmord er liksom en tabu-sak som ties i hjel, folk snur ryggen til og tenker det bare får fortsette i samme sporet, og flere bekjente faller fra på samme måte.

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Skrevet

Trur fleste som synser at noko her er intrinsisk og biologisk er ute og sykler. Ikkje at biologi har null effekt, men eg trur det er ein "red herring" å peike på det som nokon vesentlig kilde av problemer, når det heller er korleis me har tolket dei forskjellene og bakt det inn i samfunnet som slår inn.

Eller med andre ord trur eg det er sosiale normer, kjønnsnormer, osv, som i større grad står bak meste av dette.

Menn blir lært "boys will be boys," dei veks til å bli store og relativt sterke, osv. I motsetning blir kvinner lært å vera ydmyk og forsiktig, som det "fagre kjønn" - og som ein blanding av overlevelse og misogynisme tar ein heilt anna retning. Dette er ikkje så mykje snakk om biologi, men holdning til den biologien.

Med det sagt blir det vel litt bortkastet tid å kverulere nøyaktig kor linja går.

Det eg trur er meir relevant er at uavhengig av om det kjem fra biologi eller sosiologi så meine mange mykje rart om kva det er å vera mann eller kvinne, kva som er greit eller ikkje, osv. Det er greit for det det passer, men for mange skjærer det seg. Det kan vera så uskyldig som at ein føler seg aleine, men samtidig føler seg at - som mann - så skal ein vera "lukket" for omverdenen. Då er det mykje ein går glipp av.

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Skrevet (endret)
Krig og fred skrev (1 time siden):

Ta det helt med ro. Jeg er ikke feminist, og du tar helt feil. 

Fint om du spesifiserer hva du mener jeg har «feil» i? - ( jeg har for øvrig ikke forsøkt å presentere noe sannhet som eventuelt kan være feil, jeg har ytret en mening, den kan umulig være feil da det er jeg som vet best hva min mening er..) 

Krig og fred skrev (1 time siden):

Ta det helt med ro. Jeg er ikke feminist, og du tar helt feil. 

Dette er sant. Men, vi er ikke dyr. Det er komisk at en "moderne feministisk kvinne" bekrefter stereotypiske kjønnsroller.  Er du et troll, eller er du her for å bekrefte mine fordommer mot feminister? 

hva er det du tror jeg troller med? Kanskje er begrepet feminist en rød klut men det betyr for de fleste som definerer seg som det at man ønsker likestilling (ikke at man skal være lik men være like verdig) - det er i alle fall definisjonen jeg forholder meg til som gjør at jeg kan stille meg bak begrepet. Med det sagt så skjønner jeg ikke hva jeg har bekreftet som stereotypiske roller annet enn hva du selv har argumentert for gjennom hele tråden, at det finnes biologiske ulikheter mellom kjønn og disse viser seg på ulike måter, blant annet risikovilje hos menn.

Drunkenvalley skrev (47 minutter siden):

Trur fleste som synser at noko her er intrinsisk og biologisk er ute og sykler. Ikkje at biologi har null effekt, men eg trur det er ein "red herring" å peike på det som nokon vesentlig kilde av problemer, når det heller er korleis me har tolket dei forskjellene og bakt det inn i samfunnet som slår inn.

Eller med andre ord trur eg det er sosiale normer, kjønnsnormer, osv, som i større grad står bak meste av dette.

Menn blir lært "boys will be boys," dei veks til å bli store og relativt sterke, osv. I motsetning blir kvinner lært å vera ydmyk og forsiktig, som det "fagre kjønn" - og som ein blanding av overlevelse og misogynisme tar ein heilt anna retning. Dette er ikkje så mykje snakk om biologi, men holdning til den biologien.

Med det sagt blir det vel litt bortkastet tid å kverulere nøyaktig kor linja går.

Det eg trur er meir relevant er at uavhengig av om det kjem fra biologi eller sosiologi så meine mange mykje rart om kva det er å vera mann eller kvinne, kva som er greit eller ikkje, osv. Det er greit for det det passer, men for mange skjærer det seg. Det kan vera så uskyldig som at ein føler seg aleine, men samtidig føler seg at - som mann - så skal ein vera "lukket" for omverdenen. Då er det mykje ein går glipp av.

Både ja og nei. Det er klart at sosiale normer forsterker og i noen tilfeller definerer mennesket så mye at en formes deretter, også fortolkes det dithen at dette er medfødte egenskaper. Samtidig vet vi at mennesket skiller ut ulike hormoner og vi vet at dette gjør noe med adferden vår. Det er vel unektelig? Er det ikke? Med det så mener jeg ikke at kvinner som menstruerer er hysteriske (som er den typiske assosiasjonen mange tar når en snakker om hormonelle forskjeller) - men heller at nivå av testosteron og østrogen blant annet tilsynelatende medfører adferds sammenheng, som eksempelvis kan sees når både kvinner og menn går inn i overgangsalder og disse endres, når tenåringer har ulik hormoner i ulike faser,  når mennesker forelsker seg og enkelte blir tilnærmet sinnsyke av det.. for å sette det på spissen. Jeg har ellers hørt at en type forsking hevdet manne og kvinnehjernen var så ulik for en annen forskning å motbevise dette, den mest markante forskjellen var visstnok størrelsen, tror jeg. Ikke så mye annet. Ergo jeg tror menn og kvinner er mer like enn ulike men det er uansett forskjeller der som jeg mener man må erkjenne og kunne snakke om uten at den ene eller andre part krenkes eller mener det er noe sjåvinistisk med å påpeke (det åpenbare) - problemet er bare at man kan ikke med sikkert si at den ene eller andre personlige karakteristikken skyldes enten biologiske forhold/hormoner eller sosiale normer, -  eller det er bare en personlighetstype..

- hva som skyldes hva hos det enkelte individ er klin umulig å differensiere.

(Enda mer umulig er det å hevde at den ene typen er bedre egnet til bestemte oppgaver enn andre) 

Simen1 skrev (1 time siden):

Påstander og fordommer. Hva med å sette ned en selvmordkommisjon for å analysere de sakene som har vært, finne røde tråder og bruke det i forebyggende arbeid både på personlig nivå og mer systematisk om det er "systemet" som er den røde tråden.

Det finnes en egen flyhavarikommisjon, for i snitt 6 dødsfall per år siste 50 år

Det finnes en egen skipshavarikommisjon, for i snitt 25 dødsfall per år siste 10 år

RS har en egen drukningsstatistikk (ingen kommisjon) for i snitt 90 dødsfall per år siste 10 år

Til tross for at veitrafikken tar i snitt rundt 100 liv årlig så er det først ganske nylig at de har fått en havarikommisjon. Denne ser ikke på alle ulykker, bare spesielt utvalgte.

Til tross for at det begås rundt 700 selvmord årlig, mer enn 3 ganger summen av alle de ovenstående, så finnes det ingen kommisjon som undersøker personlige eller systematiske årsaker eller jobber med målrettet forebygging. Det er ganske sykt når det legges sinnsykt mye mer ressurser ned i å forebygge andre typer dødsfall. Selvmord er liksom en tabu-sak som ties i hjel, folk snur ryggen til og tenker det bare får fortsette i samme sporet, og flere bekjente faller fra på samme måte.

👏🏼
kunne ikke vært mer enig med deg. Antall selvmord er helt hinsides og uakseptabelt, mener også å ha lest at det har vært en økning. Også i måten vi velger å avslutte livet på er det kjønnsforskjeller da menn og kvinner har ulike preferanser også her. 
 

Endret av mad.cat
  • Liker 1
Skrevet
2 minutes ago, mad.cat said:

Både ja og nei. Det er klart at sosiale normer forsterker og i noen tilfeller definerer mennesket så mye at en formes deretter, også fortolkes det dithen at dette er medfødte egenskaper. Samtidig vet vi at mennesket skiller ut ulike hormoner og vi vet at dette gjør noe med adferden vår. Det er vel unektelig? Er det ikke?

Med det så mener jeg ikke at kvinner som menstruerer er hysteriske (som er den typiske assosiasjonen mange tar når en snakker om hormonelle forskjeller) - men heller at nivå av testosteron og østrogen blant annet tilsynelatende medfører adferds sammenheng, som eksempelvis kan sees når både kvinner og menn går inn i overgangsalder og disse endres, når tenåringer har ulik hormoner i ulike faser,  når mennesker forelsker seg og enkelte blir tilnærmet sinnsyke av det.. for å sette det på spissen.

Jeg har ellers hørt at en type forsking hevdet manne og kvinnehjernen var så ulik for en annen forskning å motbevise dette, den mest markante forskjellen var visstnok størrelsen, tror jeg. Ikke så mye annet. Ergo jeg tror menn og kvinner er mer like enn ulike men det er uansett forskjeller der som jeg mener man må erkjenne og kunne snakke om uten at den ene eller andre part krenkes eller mener det er noe sjåvinistisk med å påpeke (det åpenbare) - problemet er bare at man kan ikke med sikkert si at den ene eller andre personlige karakteristikken skyldes enten biologiske forhold/hormoner eller sosiale normaler eller ren personlighetstype, hva som er hva er klin umulig. (Enda mer umulig er det å hevde at den ene typen er bedre egnet til bestemte oppgaver enn andre) 

Det er biologiske forskjeller, og disse informerer til ein grad korleis me ser på menn og kvinner, men eg meine det er typisk meir konsekvens av observasjon enn konsekvens av biologi. Grunnen til at eg seie noko her er sexisme er i stor grad fordi det er komplett ubegrunnet i kontekst, og berre kjem som arbitrære påstander uten hverken logikk eller mening. 

Eksempelvis trur eg mange normer rundt høflige, ydmyke kvinner er overlevelses-strategi, ikkje biologi. Menn er sterkere; kvinner prøve å unngå fysiske konfrontasjoner fordi det er farlig. Det gir mening, men det er ein konsekvens av observasjon og adapsjon, ikkje ein konsekvens av biologien mellom dei to sånt sett. Om mennene var fjernet fra emnet, eller var svakere, så ville sannsynligvis kvinners adfersel endret seg sjølv om dei biologisk er identisk som før. Då må det nesten av nødvendighet vera anna enn biologi som avgjør.

Med det sagt å arbitrært tilegne biologien forskjellige karakteristikker syns eg er ein upassende uting, og det å sei "men forskjeller eksisterer mellom kjønn" er ikkje rettferdiggjøring av spesifikke påstander som kjem her inne, kor nær null av dei har nokon openbar rot i realiteten.

  • Innsiktsfullt 1
Skrevet
Drunkenvalley skrev (3 minutter siden):

Det er biologiske forskjeller, og disse informerer til ein grad korleis me ser på menn og kvinner, men eg meine det er typisk meir konsekvens av observasjon enn konsekvens av biologi. Grunnen til at eg seie noko her er sexisme er i stor grad fordi det er komplett ubegrunnet i kontekst, og berre kjem som arbitrære påstander uten hverken logikk eller mening. 

Eksempelvis trur eg mange normer rundt høflige, ydmyke kvinner er overlevelses-strategi, ikkje biologi. Menn er sterkere; kvinner prøve å unngå fysiske konfrontasjoner fordi det er farlig. Det gir mening, men det er ein konsekvens av observasjon og adapsjon, ikkje ein konsekvens av biologien mellom dei to sånt sett. Om mennene var fjernet fra emnet, eller var svakere, så ville sannsynligvis kvinners adfersel endret seg sjølv om dei biologisk er identisk som før. Då må det nesten av nødvendighet vera anna enn biologi som avgjør.

Med det sagt å arbitrært tilegne biologien forskjellige karakteristikker syns eg er ein upassende uting, og det å sei "men forskjeller eksisterer mellom kjønn" er ikkje rettferdiggjøring av spesifikke påstander som kjem her inne, kor nær null av dei har nokon openbar rot i realiteten.

Jeg er enig med deg i alt dette. Min påstand vedrørende forskjeller har vært at vi har ulike hormoner som tydeligvis påvirker mennesket ulikt, og dette kan medføre forskjeller. At menn tar større risiko grunnet biologiske forskjeller er noe jeg også tror kan stemme, selv om det er basert på ren synsing. Mener du det er sexisme å hevde det? 

  • Liker 2
Skrevet
1 minute ago, mad.cat said:

Jeg er enig med deg i alt dette. Min påstand vedrørende forskjeller har vært at vi har ulike hormoner som tydeligvis påvirker mennesket ulikt, og dette kan medføre forskjeller. At menn tar større risiko grunnet biologiske forskjeller er noe jeg også tror kan stemme, selv om det er basert på ren synsing. Mener du det er sexisme å hevde det? 

Det er meir holdningen her kor ein berre tilegner kjønn forskjellige egenskaper som er fjernet fra biologi eg syns er nesten nødvendig basert i sexisme. Dvs å sei at menn typisk er sterkere er ein sann påstand, skjønt eg opplev at 80+% av dei som kjenner behovet for å sei eller skriv det side opp og ned typisk gjer det i kontekst av noko sexisme dei ynskje fremme.

Konkrete eksemplet om menn og risiko mistenker eg her kjem frå historiske orsaker, oppdragelse og personlige observasjoner. Me kan ta det litt baklengs her da.

  • Menn er typisk sterkere, og som konsekvens er det ein del situasjoner dei kjem ut av enklere. Ein kan fort spore ein tendens til å overvurdere sin egen kompetanse når risikoen ikkje fremstår like farlig.
  • Det er også vanlig del av oppdragelsen at gutter blir eksponert for fysiske aktiviteter utenfor hjemmet, sjølv om gutter og jenter ikkje har vesentlige fysiske forskjeller før puberteten byrje tar tak. Gutter skal spille fotball, klatre i gymjungler, osv, mens... eg hugse ikkje kva jenter gjorde, men dei var ikkje ute og spilte fotball med gutta i det minste.
  • Til ein viss grad er denne oppdragelsen utformet av historikk - fra mor og far til sønn og datter. Det er ikkje mange generasjoner som skilje oss fra ei tid kor kvinner ikkje ein gong hadde penger, eiendom, bank konto, osv. Som vaksne måtte dei mitigere risiko mykje meir, fordi dei hadde intet å falle tilbake på, mens menn hadde vesentlig meir tryggleik å falle tilbake på.

Om me hadde starta om igjen med blanke ark i dag er det mogleg at risiko framleis blir ein tendens bak menn - dei kjenne jo sjølv på kroppen sin kva dei kan eller ikkje. Derimot meine eg likevel at statistikken ville vore mykje jevnere, med kvinner som tok meir risiko om dei mottok liknande oppdragelse, og følte seg generelt sett trygge til å ta risiko til å byrje med.

  • Liker 2
Skrevet
Drunkenvalley skrev (7 minutter siden):

Det er meir holdningen her kor ein berre tilegner kjønn forskjellige egenskaper som er fjernet fra biologi eg syns er nesten nødvendig basert i sexisme. Dvs å sei at menn typisk er sterkere er ein sann påstand, skjønt eg opplev at 80+% av dei som kjenner behovet for å sei eller skriv det side opp og ned typisk gjer det i kontekst av noko sexisme dei ynskje fremme.

Konkrete eksemplet om menn og risiko mistenker eg her kjem frå historiske orsaker, oppdragelse og personlige observasjoner. Me kan ta det litt baklengs her da.

  • Menn er typisk sterkere, og som konsekvens er det ein del situasjoner dei kjem ut av enklere. Ein kan fort spore ein tendens til å overvurdere sin egen kompetanse når risikoen ikkje fremstår like farlig.
  • Det er også vanlig del av oppdragelsen at gutter blir eksponert for fysiske aktiviteter utenfor hjemmet, sjølv om gutter og jenter ikkje har vesentlige fysiske forskjeller før puberteten byrje tar tak. Gutter skal spille fotball, klatre i gymjungler, osv, mens... eg hugse ikkje kva jenter gjorde, men dei var ikkje ute og spilte fotball med gutta i det minste.
  • Til ein viss grad er denne oppdragelsen utformet av historikk - fra mor og far til sønn og datter. Det er ikkje mange generasjoner som skilje oss fra ei tid kor kvinner ikkje ein gong hadde penger, eiendom, bank konto, osv. Som vaksne måtte dei mitigere risiko mykje meir, fordi dei hadde intet å falle tilbake på, mens menn hadde vesentlig meir tryggleik å falle tilbake på.

Om me hadde starta om igjen med blanke ark i dag er det mogleg at risiko framleis blir ein tendens bak menn - dei kjenne jo sjølv på kroppen sin kva dei kan eller ikkje. Derimot meine eg likevel at statistikken ville vore mykje jevnere, med kvinner som tok meir risiko om dei mottok liknande oppdragelse, og følte seg generelt sett trygge til å ta risiko til å byrje med.

Jeg er enig med deg her. 

Skrevet
Gavekort skrev (9 timer siden):

Det er ikke det at jeg ikke anerkjenner dette argumentet. Det er det at jeg tror det er en destruktiv holdning som blir til en selvoppfyllende profeti.

Igjen så har jeg to spørsmål: Ville du gjort noe slik? Hvis svaret er nei, så spør jeg: Hvorfor ønsker du da å være med noen du tror ville gjort det?

Det er ganske vesentlige kriterier for å velge noen du skal dele livet ditt med at du kan ha fundamental tillit til at personen uansett omstendigheter vil ønske deg vel.

Så er jeg klar over at man kan (for the sake of argument) forestille seg en situasjon der det skjærer seg virkelig, men om du planlegger for noe slikt så lurer jeg på om du har prioritetene dine riktig.

Enig i det, og jeg kunne gjort det mer tydelig i mitt innlegg, å gå inn i et forhold med slike forventninger, og mangel på tillit, er ikke et godt utgangspunkt.
Kjærlighet er ikke risikofritt og man er nødt til å hoppe ut i det, å bli stående på stupebrettet funker ikke.
Men å dyppe tærne uti først er kanskje en god ide. Men å helgardere seg mot at noe kan bli brukt mot en, og samtidig ha et godt samliv, tror jeg er vanskelig. Det kan jo være fint i 15 år før det skjærer seg fullstendig.

Men at noen har blitt brent og vegrer seg mot å være sårbar med fremtidige partnere har jeg forståelse for.

  • Liker 2
Skrevet
Gjest 2d129...f5d skrev (8 timer siden):

Dette er jeg helt enig i, men har selv opplevd gjentatte ganger at dette er svaret man får fra menn når man opplever utroskap, vold eller annen urett i en langvarig relasjon. Du burde valgt bedre, du burde sett dette komme, du var blind og lignende. Så det er forfriskende å høre at det er en annen holdning når kjønnene er motsatt, bare så synd at dette ikke gjelder oss kvinner når vi opplever noe fælt.

Jeg skjønner poenget ditt, og ja, victim blaming skjer absolutt også mot kvinner i vanskelige situasjoner. Det er et reelt problem, og verdt å diskutere i de riktige sammenhengene.

Men i denne tråden snakket vi spesifikt om dynamikken rundt det å være sårbar i et forhold, spesielt for menn, som i utgangspunktet ofte har vanskelig å være sårbar med en partner, og hvordan det kan oppleves ekstra vanskelig hvis det skulle bli brukt mot han på et senere tidspunkt hvis forholdet skulle rakne.

 

  • Liker 1
Skrevet
Krig og fred skrev (12 timer siden):

Det er sant. Det er derfor tenåringer ikke jukker på beinet til nærmeste kvinne når de får ufrivillig ereksjon. 

For det første det er de som ikke lar seg stoppe, og jeg mener du fremdeles undervurderer enkelte medlemmer av dyreriket.

Skrevet
Uderzo skrev (8 timer siden):

Men i denne tråden snakket vi spesifikt om dynamikken rundt det å være sårbar i et forhold, spesielt for menn, som i utgangspunktet ofte har vanskelig å være sårbar med en partner, og hvordan det kan oppleves ekstra vanskelig hvis det skulle bli brukt mot han på et senere tidspunkt hvis forholdet skulle rakne.

 

Jeg er ambivalent i forhold til dette. På en side skjønner jeg at absolutt alle kan oppleve å få ting brukt mot seg, men at det skal være verre eller mer vanlig for menn har jeg vansker med å se.
 

For den andre siden av saken er jo at partneren anser noe som ett reelt problem og dermed er det ikke å «bruke» noe om en henviser til faktiske forhold som en mener har relevans i en gitt situasjon. Til eksempel nevner en bruker selv i tråden  (kanskje var det deg? Jeg husker ikke) - at kona har brukt tidligere angst og depresjon mot ham i en skilsmissesak involverende barn. (Hvis jeg leste rett) - Uten å ha noe annen info om saken kan det selvfølgelig være slik at han har fått dette brukt mot seg.
 

Det kan hypotetisk sett i en tilsvarende sak fra kona sitt ståsted; ha vært veldig synlig at han har hatt angst og depresjon, og ikke noe hun bruker mot ham, men ett grunnlag for at hun genuint mener barna har det bedre hos henne.

(Synlige tegn på angst og depresjon kan blant annet være at en har nok med seg selv, kona kan ha opplevd i åresvis at hun er den som har tatt seg av mer eller mindre alt med ungene, og bekymrer seg for hvordan de vil ha det om far nå skal være den de er hos halvdelen av tida).

- Dette er bare ett hypotetisk eksempel.
 

Hvis vi først skal generalisere kjønn så er min erfaring at enkelte menn og kvinner kommuniserer også ulikt. Jeg mener å ha lest (pseudovitenskap her nå) - at kommunikasjon mellom menn kunne være mer preget av konkurranse (hvem fikk den største fisken) enn kommunikasjon mellom kvinner som var mer validerende (vi fikk fisk) - dette tror jeg også kan komme til syne i konflikt mellom kvinner og menn, og menn som har lært seg frasen : ja kjære, kommer langt nettopp fordi den validerer fremfor konkurrerer. Kvinner som drar opp fortiden i forhold tror jeg gjør det fordi de mangler validering på hva enn de driver å drar opp. Ja: i enkelte tilfeller kan det være dama aldri får nok validering (det finnes kvinnelige psykopater også) i mange hverdagslige tilfeller tror jeg kvinner har lettere for å slippe en hendelse/sak, om de møtes med : «ja kjære» (validerende) fremfor at det blir en angrep-er-beste-forsvar retorikk (konkurrerende) 

Skrevet
mad.cat skrev (4 minutter siden):

men at det skal være verre eller mer vanlig for menn har jeg vansker med å se.

Gutter skal ikke gråte, aldri hørt dette? Dette er noe som fremdeles i 2025 blir brukt mot gutter og menn, å være mann og vise litt for mye følelser er fremdeles litt tabu og noe som blir brukt mot oss.

Skrevet
skaftetryne32 skrev (2 timer siden):

Gutter skal ikke gråte, aldri hørt dette? Dette er noe som fremdeles i 2025 blir brukt mot gutter og menn, å være mann og vise litt for mye følelser er fremdeles litt tabu og noe som blir brukt mot oss.

Det er jeg enig med deg i, men det er jo noe annet enn hva som diskuteres her, er det ikke? Det jeg oppfatter var tema her er å få informasjon brukt mot seg. Det er jo noe som er smertelig for alle, uansett kjønn og alder. Jeg ser ingen grunn til å skape en slags konkurranse mellom kjønnene om hvem som eventuelt skulle oppleve noe slikt verst. 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...