For en tullete kommentar! Hun tålte ikke kritikken og skriver usaklig.

[Tussi]

leticia skrev (Akkurat nå):

Vi er nok mer enige enn du tror ja, selv om det også er punkter vi er helt uenige i. (som at du kaller abort for drap). 

Mitt grunnlag er nettopp pga motsatt av det jeg argumenterer for. Som nevnt så var det min lege som var årsaken til en abort på et embryo i uke 7. En abort jeg enda tenker på hvordan svangerskapet og barnet ville ha vært. Det er når man fratar kvinnen mulighet til selv å velge eller presser henne til å ta et bestemt valg at det har størst negativ innvirkning på livet hennes. Derfor argumenterer jeg for full selvbestemmelse (altså at nemndene bør forsvinne helt.)

Min første graviditet skjedde da jeg var 16 år. Da var presset om en abort veldig stor, både fra min egen og barnefarens familie. Jeg sto imot presset, og endte opp som alenemor da jeg var 17. Kom meg gjennom vgs som alenemor, og traff mannen min da jeg begynte på universitetet. 

Så jeg har stått i vanskelige valgsituasjoner før Tussi, og valgt slik du skulle ønske (å beholde barnet).  Abort er ikke og bør ikke være en enkel løsning. Men det må være 100 % kvinnens valg om hun skal ta risikoen med å bære frem et barn. 

Jeg har tross alt vært "heldig" i mine svangerskap, helt vanlige plager, og i tillegg kun opplevd ting som bekkenløsning, barselfeber etter fødsel (som riktignok kvinner døde av tidligere i Norge da antibiotikaikke var tilgjengelig), at det ene barnet hadde apgarscore 3 da det ble født... Men det er ganske mange som har betydelige større plager, svangerskapsforgiftning, blodpropp, store blødninger under fødsel for å nevne noe. Som sykepleier har du kanskje vært innom en fødeavdeling eller barselavdeling også? Fokuset burde være å bedre spesielt barselomsorgen, der har Norge mye å gå på for å ivareta kvinner og barna på en best mulig måte.  

Jeg syns det er like horribelt som deg (tror jeg) hvis man tenker at man skal abortere friske fostre av friske mødre om det så være seg i uke 18 eller uke 22. Jeg tror bare ikke at man gjør det her i Norge. (Må være helt unntakstilfeller). Senaborter er nok i all hovedsak etterlengtede barn, men at det er noe som går galt med kvinnen eller fosteret som ikke er forenlig med liv. Jeg syns ikke at disse kvinnene skal få ekstrabelastningen det vil være å gå gjennom en nemndløsning også. 

❤️👌

[DukeNukem3d]

Godt å se den store støtten KRFU-lederen har fått. Ikke for uttalelsen i seg selv, men for at hun får lov til å mene det uten å bli kansellert av hjernedøde "influensere".

Ingrid Olina Hovland, Anine Olsen | Anine Olsen leder en farlig jakt på meninger

Endret 9. november av DukeNukem3d

[Subara]

Griever skrev (På 9.11.2025 den 8.50):

Jeg vet ikke hva kobles opp betyr, og jeg er definitivt ingen ekspert jeg heller. Men hjernen begynner sin utvikling i uke 3 eller 4, og er ikke ferdig før i 25års alderen. Ved uke 18 har det altså vært hjerneaktivitet og massiv utvikling i flere måneder.

Grensen for abort i Norge er uke 22, og siden mange mener selvbestemt abort burde være tilgjengelig frem til uke 22, tar jeg med eksempler forbi uke 18. I uke 22 kan barne bevege øynene sine, og er svært aktivt med tanke på bevegelse. I uke 20 veksler barnet mellom å sove og være våken, og noen ser allerede ut til å ha preferanser angående sovestilling, og vil snart begynne å utvikle søvnmønster. Rundt uke 19 hører sannsynligvis barnet stemmen din, den vil bevege seg etter lyd og lyskilder. Fra uke 15 ser den ut som en liten miniatyrbaby, og definitivt ikke noen "celleklump", som mange liker å si. Vi er dessuten alle bare celleklumper. Det er et tulleargument. Fra uke 14 begynner man å se bedre flyt og koordinasjon i fosterets bevegelser enn tidligere, og i løpet av de neste tre ukene vil bevegelsene bli større og mer målrettet. Fra uke 13 responderer den på trykk og berøring. Hvor mye av dette som er bevisst vet jeg ikke. Jeg er også usikker på hvordan man skal definiere bevissthet i et foster.

Jeg har forstått det som at hovedargumentet for abortgrensene er grensen for barnets levedyktighet. Jeg ser ikke hvorfor mangel av levedyktighet skal være avgjørende for egenverd. I såfall må man mene at om vi får medisinske fremskritt som gjør fosteret levedyktig fra f.eks uke 15, så har fosteret da også verdi i uke 15. Når hadde et foster verdi for 100 år siden?

At medisinsk kompetanse gir foster verdi, men at fosteret uten denne ikke har egenverdi ser jeg som ganske tynt.

Jeg kommer forresten ikke til å skrive flere innlegg her. Det er mye snodig og dårlig argumentasjon på dette forumet, men det har vært helt latterlig i denne tråden. Nytter ikke bruke tid på slikt.

At grensen for abort i Norge har endret seg er et faktum. Det kan være at 22 uker absolutt er nok, men jeg har ikke fulgt fosterutviklingen uke for uke. Eller om denne grensen gjaldt hvis det var noe galt med fosteret/at det ikke ville overleve, mors helse?

Hensynet til kvinnen kommer først for meg, selv om det kan virke litt brutalt når fosteret begynner å ligne et menneske. Og at man samtidig må diskutere etikk, som ikke bare trenger å være religiøst begrunnet.

[Drunkenvalley]

Grunnen til at levedyktighet burde vera utgangspunkt for min del er at ein "point of no return" dato kun har verdi som kompromiss. Me skorter kvinners rettigheter for å gje usedvanlig høg verdi til eit potensielt barn. Då skal terskelen vera høg.

Det har intet med verdien til barnet, osv, men alt med verdien til kvinnen som eit levende vesen som, når dei ynskje abort, ikkje lengre samtykker. Dette samtykket bør vera så nært som mogleg til anna samtykke i helsetjenester, kor ein ikkje kan tvinge menneske til å gje opp kroppen sin, sjølv om dei originalt sa ja. Hvis dei rygger ut før behandlingen er ferdig (det er litt sent å protestere etter at dei har tappet blodet f.eks) så har egentlig andre lite dei skulle sagt i å forsøke tvinge det.

F.eks om mor mi var sjuk, og eg kunne hjulpet ho med blodplasma eller noko ville eg gjerne gjort det, men om eg av ein eller anna grunn skulle endre meining midt i behandlingen så er det lite ein kan gjere for å tvinge meg tilbake. Når det er svangerskap så har me plutselig lov å kreve at kvinnen skal fortsette, sjølv om behandlingen er langt fra ferdig.

[Zepticon]

Er ikke kvinner voksne menensker som er i stand til å ta valg som medfører fremtidige konsekvenser?

Altså om man tillater abort frem til uke 22, antar man da at kvinner ikke er voksne nok til å forstå og godta konsekvensene av å fortsette svangerskapet etter uke 22? Dvs at man ikke kan angre etter dette?

[Tussi]

Zepticon skrev (20 minutter siden):

Er ikke kvinner voksne menensker som er i stand til å ta valg som medfører fremtidige konsekvenser?

Altså om man tillater abort frem til uke 22, antar man da at kvinner ikke er voksne nok til å forstå og godta konsekvensene av å fortsette svangerskapet etter uke 22? Dvs at man ikke kan angre etter dette?

Hvorfor skal man  drepe levedyktige fostre? Hele poenget med grensen på 22 uker er at frem til da er fosteret helt avhengig av henne

Altså poenget er: Hvorfor skal en kvinne ha rett til å drepe et menneske som er så utviklet st det kan klare seg uten henne så lenge hen kommer levende ut?

Endret 10. november av Tussi

[leticia]

Tussi skrev (Akkurat nå):

Hvorfor skal man  drepe levedyktige fostre? Hele poenget med grensen på 22 uker er at frem til da er fosteret helt avhengig av henne

Hvorfor skal man overse menneskeverdet til den som bærer på fosteret? 

https://www.vg.no/nyheter/i/bm9oav/sv-er-ikke-de-ekstreme-her

Hvor mange "levedyktige" fostre tror du man aborterer mellom uke 18 og 22? Etter man har vært på ordinær ultralyd for å se om alt står bra til med foster? Senaborter er stort sett svært etterlengtede potensielle barn, og man legger ekstra byrde til de som har opplevd dette med å ha en nemndbehandling i tillegg, eller hvis man er fordømmende over det vanskelige valget / hendelsen de har stått i. 

Kvinner tar abort så tidlig som mulig hvis de ikke ønsker å være gravide. Tar de senabort så er det noe som har gått galt.

Ja til hjelp og veiledning, nei til fordømmelse. 

 

[Tussi]

leticia skrev (Akkurat nå):

Hvorfor skal man overse menneskeverdet til den som bærer på fosteret? 

https://www.vg.no/nyheter/i/bm9oav/sv-er-ikke-de-ekstreme-her

Hvor mange "levedyktige" fostre tror du man aborterer mellom uke 18 og 22? Etter man har vært på ordinær ultralyd for å se om alt står bra til med foster? Senaborter er stort sett svært etterlengtede potensielle barn, og man legger ekstra byrde til de som har opplevd dette med å ha en nemndbehandling i tillegg, eller hvis man er fordømmende over det vanskelige valget / hendelsen de har stått i. 

Kvinner tar abort så tidlig som mulig hvis de ikke ønsker å være gravide. Tar de senabort så er det noe som har gått galt.

Ja til hjelp og veiledning, nei til fordømmelse. 

 

Du misforstår hva jeg svarer på, han nevner abort etter uke 22, altså lebedyktighet, som jeg svarte på

[Zepticon]

Tussi skrev (15 minutter siden):

Hvorfor skal man  drepe levedyktige fostre? Hele poenget med grensen på 22 uker er at frem til da er fosteret helt avhengig av henne

Altså poenget er: Hvorfor skal en kvinne ha rett til å drepe et menneske som er så utviklet st det kan klare seg uten henne så lenge hen kommer levende ut?

Jeg argumentrer for at 22 uker er en grense som både ivaretar kvinnens rett til å bestemme over egen kropp, OG ivaretar våre moralske forpliktelser i forbindelse med fosterets levedyktighet. 

Altså spørr jeg de som argumenterer mot dette (og som vil ha abort til uke 40), om de mener vi skal behandle kvinner som barn som ikke er i stand til å ta rasjonelle, veloverveide valg og forstå konsekvensene av dem. I dette tilfellet er konsekvensen av å ikke ta abort før uke 22 at man MÅ gå et naturlig forløp med mindre det er medisinske årsaker til abort.

I mine øyne oppfyller det begge kravene vi har:

• Kvinnen har godt tid til å innhente medisinsk informasjon og sette seg inn i problemstillingen. Hun kan bestemme over egen kropp og hva den kroppen skal forplikte seg til de neste 18 ukene.
• Aborten utføres før man er kommet til et punkt der fosteret vil overleve utenfor livmoren, og man slipper moralske problemstillinger som kommer etter uke 22.

Men som alle andre inkludert jeg påpeker så er det svært svært få som tar abort så seint, og enda færre som av medisinske årsaker tar det enda senere. Men dette har jo forlengst gått fra pratisk til teoretisk diskusjon. 

Endret 10. november av Zepticon

[Drunkenvalley]

Forøvrig så syns eg ikkje det er vår plass å moralisere om senaborter. Fleste som sagt er fordi det er ein veldig god grunn, men eg meine at uavhengig av kva grunnen er så har ikkje me ein plass i privatlivet deiras.

Kanskje ektemannen daua, og plutselig er livet for vanskelig for dama til å gjennomføre svangerskap. Er det rett val? Eg veit ikkje, men dette er noko som ho burde kunne velje heller enn meg eller deg.

Eller kanskje ektemannen har hatt seg med ei anna dame, og no er plutselig båe all økonomisk og emosjonell stabilitet i dass. Er det rett val med abort? Eg veit ikkje, men igjen er det noko ho burde ta stilling til sjølv, heller enn at me skal byrje kreve at dei gjennomfører.

Osv.

Det er uviktig for meg kva grunnen er; det er noko ho sjølv skal styre.

[Tussi]

Zepticon skrev (3 minutter siden):

Jeg argumentrer for at 22 uker er en grense som både ivaretar kvinnens rett til å bestemme over egen kropp, OG ivaretar våre moralske forpliktelser i forbindelse med fosterets levedyktighet. 

Altså spørr jeg de som argumenterer mot dette (og som vil ha abort til uke 40), om de mener vi skal behandle kvinner som barn som ikke er i stand til å ta rasjonelle, veloverveide valg og forstå konsekvensene av dem. I dette tilfellet er konsekvensen av å ikke ta abort før uke 22 at man MÅ gå et naturlig forløp med mindre det er medisinske årsaker til abort.

I mine øyne oppfyller det begge kravene vi har:

• Kvinnen har godt tid til å innhente medisinsk informasjon og sette seg inn i problemstillingen. Hun kan bestemme over egen kropp og hva den kroppen skal forplikte seg til de neste 18 ukene.
• Aborten utføres før man er kommet til et punkt der fosteret vil overleve utenfor livmoren, og man slipper moralske problemstillinger som kommer etter uke 22.

Men som alle andre inkludert jeg påpeker så er det svært svært få som tar abort så seint, og enda færre som av medisinske årsaker tar det enda senere. Men dette har jo forlengst gått fra pratisk til teoretisk diskusjon. 

Ok, da forstår jeg

[Zepticon]

Drunkenvalley skrev (5 minutter siden):

Forøvrig så syns eg ikkje det er vår plass å moralisere om senaborter. Fleste som sagt er fordi det er ein veldig god grunn, men eg meine at uavhengig av kva grunnen er så har ikkje me ein plass i privatlivet deiras.

Kanskje ektemannen daua, og plutselig er livet for vanskelig for dama til å gjennomføre svangerskap. Er det rett val? Eg veit ikkje, men dette er noko som ho burde kunne velje heller enn meg eller deg.

Eller kanskje ektemannen har hatt seg med ei anna dame, og no er plutselig båe all økonomisk og emosjonell stabilitet i dass. Er det rett val med abort? Eg veit ikkje, men igjen er det noko ho burde ta stilling til sjølv, heller enn at me skal byrje kreve at dei gjennomfører.

Osv.

Det er uviktig for meg kva grunnen er; det er noko ho sjølv skal styre.

Etter min mening så er disse tingene du tar opp like like relevant om barnet er -18 uker gammel, eller +18 uker gammel.
Og det er noe man burde ta høyde for før uke 22. Vil jeg fortsette gitt mulige scenarioer?

[Tussi]

Drunkenvalley skrev (11 minutter siden):

Forøvrig så syns eg ikkje det er vår plass å moralisere om senaborter. Fleste som sagt er fordi det er ein veldig god grunn, men eg meine at uavhengig av kva grunnen er så har ikkje me ein plass i privatlivet deiras.

Kanskje ektemannen daua, og plutselig er livet for vanskelig for dama til å gjennomføre svangerskap. Er det rett val? Eg veit ikkje, men dette er noko som ho burde kunne velje heller enn meg eller deg.

Eller kanskje ektemannen har hatt seg med ei anna dame, og no er plutselig båe all økonomisk og emosjonell stabilitet i dass. Er det rett val med abort? Eg veit ikkje, men igjen er det noko ho burde ta stilling til sjølv, heller enn at me skal byrje kreve at dei gjennomfører.

Osv.

Det er uviktig for meg kva grunnen er; det er noko ho sjølv skal styre.

Forskjellen på abort før og etter uke 22,  er at etter uke 22 ber man spesifikt om et dødt foster, ikke bare et ønske om å ille være gravid

Jeg synes ikke "eksen er utro ' er grunn til å spesifikt be om død for et foster som faktisk kan leve på det tidspunktet. Det er ekstremt

 Vi snakker altså før uke 22: dør av prematuritet

Etter uke 22: bevisst avlivning før  "fødsel"

Endret 10. november av Tussi

[leticia]

Drunkenvalley skrev (8 minutter siden):

Forøvrig så syns eg ikkje det er vår plass å moralisere om senaborter. Fleste som sagt er fordi det er ein veldig god grunn, men eg meine at uavhengig av kva grunnen er så har ikkje me ein plass i privatlivet deiras.

Kanskje ektemannen daua, og plutselig er livet for vanskelig for dama til å gjennomføre svangerskap. Er det rett val? Eg veit ikkje, men dette er noko som ho burde kunne velje heller enn meg eller deg.

Eller kanskje ektemannen har hatt seg med ei anna dame, og no er plutselig båe all økonomisk og emosjonell stabilitet i dass. Er det rett val med abort? Eg veit ikkje, men igjen er det noko ho burde ta stilling til sjølv, heller enn at me skal byrje kreve at dei gjennomfører.

Osv.

Det er uviktig for meg kva grunnen er; det er noko ho sjølv skal styre.

Apropos. Veit om ei som ble gravid med en annen mann enn den hun var gift med, hvor hennes religiøse foreldre presset henne til å ta abort. 

Abort var visst bedre  for å lette på deres egen "skamfølelse"... Ikke så viktig med datteras følelser. 

[leticia]

Tussi skrev (11 minutter siden):

Altså spørr jeg de som argumenterer mot dette (og som vil ha abort til uke 40), om de mener vi skal behandle kvinner som barn som ikke er i stand til å ta rasjonelle, veloverveide valg og forstå konsekvensene av dem. I dette tilfellet er konsekvensen av å ikke ta abort før uke 22 at man MÅ gå et naturlig forløp med mindre det er medisinske årsaker til abort.

Men er det noen her som argumenterer at man skal kunne ta abort til uke 40 da? 

Er ellers enig i din argumentasjon rundt kvinnens valg og uke 22. 

[Drunkenvalley]

Fleste tar abort så tidlig så mogleg. Det forblir sant også om dei tar senabort, fordi det typisk er fordi noko har forandret seg. Hugs at livet fortsett for og rundt den gravide.

[Tussi]

leticia skrev (1 minutt siden):

Men er det noen her som argumenterer at man skal kunne ta abort til uke 40 da? 

Er ellers enig i din argumentasjon rundt kvinnens valg og uke 22. 

Jeg oppfatter DrunkenValleys argumentasjon slik at uke 22 ikke er en spesiell hrense (kan  ta feil, det er vel også 1 annen som har argumentert idt. 

Er helt innafor at jeg tar feil selvsagt. Håper vel egentlig det

[Tussi]

Drunkenvalley skrev (Akkurat nå):

Fleste tar abort så tidlig så mogleg. Det forblir sant også om dei tar senabort, fordi det typisk er fordi noko har forandret seg. Hugs at livet fortsett for og rundt den gravide.

Men støtter du abort på levedyktige fostre? Hvis noe forandrer seg?

[Zepticon]

leticia skrev (1 minutt siden):

Men er det noen her som argumenterer at man skal kunne ta abort til uke 40 da? 

Er ellers enig i din argumentasjon rundt kvinnens valg og uke 22. 

Det har blitt nevnt, og er jo den andre siden av ekstrem skalaen. Men det er jo i praksis ingen som argumenterer for det annet enn stråmenn fra abortmotstanderne som skremmer med "fullt frislipp" og later som at abort skal bli den nye angrepillen.
 

[Tussi]

Zepticon skrev (1 minutt siden):

Det har blitt nevnt, og er jo den andre siden av ekstrem skalaen. Men det er jo i praksis ingen som argumenterer for det annet enn stråmenn fra abortmotstanderne som skremmer med "fullt frislipp" og later som at abort skal bli den nye angrepillen.
 

 VEl, aborttallene har jo økt i takt med at influensere anbefaler å slutte på prevensjon...