Hvorfor sol- og vindkraft med batterilagring vil ta over

[Tronhjem]

Det er i dette forum mye fokus på kostnad for elektrisk kraft fra sol- og vindkraft - især fra de som av en eller annen (uforståelig) grunn ikke liker at forureninsgfri sol og vindkraft tar over mer og mer av verdens energimarkeder.  

På en måte er kostnadsfokuset forståelig. Sol og vindkraft var for inntill få år siden et vesentlig dyrere alternativ enn tradisjonelle varmekraftverk. Det har de fleste i dag innsett gjelder ikke lengre, men mange tror fortsatt fast og holdent at problemene med "Dunkelflaute" - mørke og vindstille peridoer - spesielt på vinteren gjør variabel fornybar kraft dyr og uegnet fordi sol og vind krever så stor balansekraftkapasitet. 

Også denne vedtatte sannheten står nå for fall. Fraunhofer Institute i Tyskland melder at i 2024 ble kraftverkskala solcelleanlegg (flere hundre MW) med batterilagring en billigere løsning enn kull- og gasskraft selv i Tyskland: 

"The newest edition of the study by the Fraunhofer Institute for Solar Energy Systems ISE on the electricity generation costs of various power plants shows that photovoltaic systems now produce electricity much more cheaply than either coal or gas-fired power plants, even in combination with battery storage." 

Kilde:  https://www.ise.fraunhofer.de/en/press-media/press-releases/2024/photovoltaic-plants-with-battery-cheaper-than-conventional-power-plants.html

 

Globalt er dette enda mer tydelig: 

Kilde: https://ember-energy.org/latest-insights/global-electricity-review-2025/the-big-picture/

 

Worldwide battery storage installations up 54% in first half of 2025, June sets monthly record

Market intelligence firm Rho Motion, the downstream arm of Benchmark Mineral Intelligence, says it tracked 7.95 GW / 22.2 GWh of new global battery energy storage system (BESS) capacity entering commercial operations in June 2025.

Kilde: https://www.pv-magazine.com/2025/07/15/worldwide-battery-storage-installations-up-54-in-first-half-of-2025-june-sets-monthly-record/

Denne utviklingen er med litiumionebatterier. De må bruke noen minrealer det er knapphet av i verden og som er relativt dyre i innkjøp. Kostprisen for Liionebatterier er i dag ned mot 100 USD/kWh lagringskapasitet. 

 

 

Nå kommer en ny type batterier for fullt: Natriumionebatterier:

https://sodiumbatteryhub.com/2025/04/10/sodium-ion-a-game-changer-in-battery-technology/

De har rundt halvparten så stor energitetthet som de beste litiumionebatteriene, men det betyr ikke så mye for lagringsbatterier. Der er verken plassbehov eller vekt avgjørende faktorer. Det som derimot er viktige faktorer er at natriumionebatteriene lages av mineralene jern, alumnium og natrium, materialer som fins "overalt" i rikt monn. De kan lades og utlades med større effekt enn Liionebatteriet, de er brannsikre i motsetning til Liionebatteriet, de har mye lengre levetid (tåler langt flere ladesykluser) og de tåler kulde og varme langt bedre enn Liionebatteriet. Det hører med til bildet at Naionebatteri koster allerede rundt halvparten av et Liionebatteri. Ryktene vil ha det til at kostnaden kommer ned i 10 USD per kWh lagringskapsitet når disse batterienes kostnad får full storskalaproduksjonseffekt, dvs. 1/10 av hva du må betale for et Liionebatteri.

Prisfordelene med sol/vind + batterilagring kommer høyst sannsynlig til bare å øke fremover. 

Men som nevnt innledningsvis, det er mer enn bare en kostnadsfordel som gjør at vi vil få se en eksplosiv utbygging av variabel fornybar kraft med batterilagring. Det er en "egenskap" ved disse energiformene som det snakkes lite om, men som vil bety at ingen kraft i verden vil klare å stanse denne utviklingen. Denne "egenskapen" er at ingen eier sol og vindressursene. De er gratis og tilgjengelige over alt på jord. 

Dette er en vesentlig  forskjell fra tradisjonell varmekraft, enten vi snakker om gass/kull/olje eller kjernekraftverk. Disse kraftverkene må ha et drivstoff for å lage strøm. Dette drivstoffet fins, i rett nok ganske mange, geografisk begrensede reserver på jordkloden. Stanser strømmen av drivstoff, stopper kraftverket. Dette er ikke bare sikkerhetspoliltisk sårbart (slik Tyskland og EU fikk merke da Russisk olje og gass ble avstengt) eller dyrt handelspolitisk, det betyr også at den som militært/politisk kontrollerer ressuresene og transportveien for drivstoff i verden får mye realpolitisk makt og innflytelse over resten av verdens samfunn. 

 

Det fins ingen slike bindinger/avhengighetsforhold knyttet til fornybar variabel kraft + batterilagring. Det kreves rett nok endel såkalt sjeldne jordmetaller for å lage batterier og annen elektrisk kraftutstyr, og Kina kontrollerer mesteparten av dagens produksjonskapasitet for disse mineralene. Men i motsetning til hva navnet impliserer, er ikke disse metallene sjeldne. De fins i rikelige monn stort sett over alt på jorda. Det er stort sett kun snakk om å sette i gang å utvinne dem. 

Men en annen og vel så viktig faktor er at metallene i elektriske motorer, kraftelektronikk, batterier m.m. er mer enn 90 % gjenvinnbare. Disse ressursene blir ikke brukt opp. Det er først og fremst nå i utbyggingsfasen at det det kan oppstå flaskehalser ved knapphet på slike metaller. Etterspørselen etter disse metallene vil flate ut etterhvert som morgendagens strømforsyning blir utbygd. Dette står i skarp kontrast til tradisjonell varmekraft. Der blir drivstoffet bokstavelig talt brent opp og må konstant fornyes 100%.

Den tradisjonelle kraftforsyningen er derfor materialflytkontrollert. Variabel fornybar kraft + batterilagring er i mye mindre grad materialflytkontrollert - den er først og fremt kunnskapskontrollert fordi "alle" har tilgang til vind, sol og det er begrenset hva man vil trenge av kritiske materialer for å holde en slik kraftproduksjon i drift. I dag er Kina den som kan dette faget/tekknologien  best av alle med god margin. Men like lite som at amerikanerne kunne hindre at andre lærte seg å lage atomvåpen og ballistiske missiler, vil Kina klare å hindre at resten av verden vil lære seg å lage effektive og velfungerende kraftforsyninger basert på bilig og ren kraft fra variabel fornybar kraft. 

Jeg er derfor brennsikker på at såfremt det ikke kommer et teknologisk gjennombrudd som gjør en annen  energiteknologi til et enda bedre og billigere alternativ, så vil den utviklingen vi ser i disse figurer fortsette til at olje, gass, kull og kjernekraft kun fins på museum.

Endret 3 timer siden av Tronhjem

[trikola]

30 minutes ago, Tronhjem said:

Det kreves rett nok endel såkalt sjeldne jordmetaller for å lage batterier 

Dette blir ikke mer riktig ved at man gjentar det igjen og igjen. Batterier trenger ikke sjeldne jordmetaller. Elektriske motorer og generatorer trenger det i form av permanentmagneter (om man ikke kan/vil bruke klassiske konstruksjoner som ble oppfunnet for over 100 år siden) og f.eks. linser til mobiltelefonkameraer skal til 50% består av sånt, men batterier... nei.

Ellers er jeg helt enig.

Hvis nå bare batteriene kunne monteres dreibare så kunne man til og med tilfredstille medlemmene i foreningen 'Venner av den roterende massen'😄.

[obygda]

Batterier hører hjemme i morgendagens kraftsystem - ingen tvil om det. 

Men hvor store batterier snakker vi egentlig om her? 

Om man googler så kommer man frem til at verden største batteri er skarve 85 MW - altså effekt - hvilket er den dimensjonerende faktoren for et stabilt kraftsystem.  Driftstiden er maksimalt 100 timer.

https://www.canarymedia.com/articles/long-duration-energy-storage/form-energy-set-to-build-worlds-biggest-battery-in-maine

85 MW er latterlig lite sett i større sammenheng - så bare i Norge en vinterdag måtte man ha hatt 330-350 av disse for å drifte kun 100 timer av landets forbruk  - og da snakker vi bare Norge som tross alt har lite forbruk sammenlignet med f.eks Tyskland. 

Sjekket litt på Statnett sine rapporter og de er kommet frem til : 

104 GW=104.000 MW. Og tar vi dette 85 MW batteriet så må en altså inn med : 1223 av disse for å dekke 100 timer...

Alt er sikkert mulig - men det blir jo ikke billig dette her...

[Trestein]

Tror mye av dette blir bare tull. Fusjons reaktorer vil svart gjøre sol, vind å batterier til avfallsproblem og ikke løsninger

[Tussi]

Er det massive mengder sol og vind burde man kunne lagre noe av strømmen til å bruke på kveld og natt når det ikke er sol f eks, heller enn å la alt gå til spille. Skjønner ikke hvorfor det ikke er mer brukt

[HF-]

Tussi skrev (9 minutter siden):

Er det massive mengder sol og vind burde man kunne lagre noe av strømmen til å bruke på kveld og natt når det ikke er sol f eks, heller enn å la alt gå til spille. Skjønner ikke hvorfor det ikke er mer brukt

Fordi det er dyrt med batteri

[obygda]

Tussi skrev (12 minutter siden):

Er det massive mengder sol og vind burde man kunne lagre noe av strømmen til å bruke på kveld og natt når det ikke er sol f eks, heller enn å la alt gå til spille. Skjønner ikke hvorfor det ikke er mer brukt

Foreløpig dyrt å lagre...akkurat som TS er inne på. Men blir batterier billige å produsere i enorme kvanta..så hjelper det jo. Ulempen med vind og sol er jo at man er avhengig av distribuert produksjon og dermed massivt med linjer på kryss og tvers. Blir ikke pent landskap av slikt..og mye natur må vike.

Edit: Kina som verdens største produsent av batterier satser forøvrig massivt på kjernekraft...

Endret 2 timer siden av obygda

[sverreb]

Batterier og sol/vindkraft kan nok dekke inn normale daglige laster ihvertfall med rimeligere batterityper. Utfordringen blir å ha en strategisk reserve. Å mørklegge et land i dager eller uker et en uttålelig risiko, og man kan ha både dager og uker med minimal til ingen produksjon over områder på størrelse med kontinenter (værsystemer er svært korrelerte). Et system med batterier som eneste energireserve vil slite med å ha en backup av en kanskje 2-4 måneders energi som strategisk reserve fremfor bare noen timer eller dager. (og reserven her må også på sikt omfatte det som i dag er oljereserver siden vi vil fase ut forbrenningsmotorer, varme fra gass etc.) 

Man kan naturligvis tenke seg at slike reserver kan være naturgass slik de er i dag, men på sikt vil ikke det gå, bruken blir etter hvert lav nok til at vi ikke kan ha gassbrønner gående. Slike må gjerne produsere de står seg ikke så godt i reserve.

Derfor må vi nok også ha andre lagringsløsninger, sannsynligvis hydrogen eller hydrogenderivater som kan produseres med strøm som innsatsmiddel. Kriteriet blir kost pr. lagret energimengde ikke kost pr. omsatt energi. Energieffektivitet blir sekundært siden system sykler på måneder/årsbasis og ikke daglig så energitap betyr lite. Betalingsmodellen vil måtte være å tilby kapasitetsreserve ikke å tilby energiarbitrasje slik batterier vil. D.v.s. at regulerende myndigheter må sette krav til stabilitet og skape et marked for å tilby stabilitetsgarantier, ikke bare å selge energi.