Nei, ingen løsning på politisk polarisering

[Sir]

Baranladion skrev (33 minutter siden):

Er jo ingen som har fått sjansen? Sannsynligvis fordi alrighte folk, ikke ønsker å være enerådende over alle andre... så en måtte innsatt en alright person med litt tvang. 

https://simple.wikipedia.org/wiki/António_de_Oliveira_Salazar

[James G]

Baranladion skrev (49 minutter siden):

Er jo ingen som har fått sjansen? Sannsynligvis fordi alrighte folk, ikke ønsker å være enerådende over alle andre... så en måtte innsatt en alright person med litt tvang. 

Dette er selvsagt umulig. Dette er et presist rasjonelt resultat og har ingenting med personlig karakter å gjøre.

https://www.norli.no/boker/fagboker/samfunnsvitenskap/statsvitenskap-politikk-og-forvaltning/the-dictator-s-handbook-1

 

Når man ser tronen på avstand, virker den allmektig. Men i virkeligheten er den ikke slik den ser ut. Når du først setter deg på den, begynner tronen å forandre deg. Uansett hvor strålende en hersker måtte virke, styrer ingen alene. En hersker kan ikke bygge veier alene, ikke håndheve loven alene, ikke forsvare landet – eller seg selv – alene.

En diktators makt ligger ikke i handling, men i evnen til å bruke rikdommen sin til å få andre til å handle på hans vegne.

En hersker trenger en hær – og folk til å drifte den.
Han trenger rikdom – og folk til å samle den inn.
Han trenger lover – og folk til å håndheve dem.

Alle endringer du ønsker å gjennomføre er bare drømmer i hodet ditt hvis disse menneskene ikke adlyder. I et regime der makten kommer fra geværløpet, er antallet nøkkelpersoner lite – kanskje bare noen generaler, byråkrater og regionale ledere. Får du dem på din side, er makten din. Gjør du dem sinte, blir du erstattet.

Alle stater ligger et sted på spekteret mellom få og mange nøkkelpersoner. Forskjellen i hvor mange som trengs for å styre, forklarer hvorfor land blir så ulike. Men regelen er den samme: hold dine nøkkelstøttespillere lojale. Med dem har du alt. Uten dem har du ingenting.

For å beholde disse nøklene må du kontrollere rikdommen. Din virkelige oppgave som hersker er å samle og fordele ressurser slik at støttespillerne forblir trofaste.

Kanskje du, som en idealistisk diktator, ønsker å hjelpe folket ditt. Men rikdommen du kontrollerer er også det som lokker rivaler. Hver mynt du bruker på folket er en mynt du ikke bruker på å opprettholde lojalitet.

Å investere i veier, universiteter og sykehus høres edelt ut – men det er også ressurser dine motstandere kan love bort til dine støttespillere om de bytter side.

Selv den mest engleaktige støttespiller må også beskytte sin egen posisjon. De må igjen kjøpe lojalitet fra sine underordnede. Slik flyter rikdommen nedover i maktpyramiden – som en evig krets av bestikkelser og gjensidige tjenester.

De dumme forblir lojale uansett, men de kloke følger alltid maktbalansen. Når du ser ut som taperen i alliansenes spill, vil de straks bytte side. I land med få nøkkelpersoner blir belønningen for forræderi enorm. Når vold styrer, trekker det alltid de mest hensynsløse – og de som vil forbedre folks liv taper for de som ikke gjør det.

Kort sagt: En diktator trenger støttespillere for å samle rikdom, rikdom for å holde støttespillerne lojale, og lojalitet for å kunne fortsette å samle rikdom. Alt annet er sekundært.

Kanskje du drømmer om å bygge et paradis, men ingen styrer alene. Selv du trenger veier, maskiner og arbeidere. Eller du kan velge moral fremfor makt – men da venter motstanderen som ikke gjør det. Lykke til.

Diktatoren trenger ikke å blidgjøre folket, bare sine støttespillere. Derfor kan han tømme de fattiges lommer for å beholde makten. De verste diktatorene er de som trenger færrest støttespillere –derfor er de rikeste og mest undertrykkende regimene også de mest stabile. Deres makt kommer fra gull, olje, diamanter – ikke fra folket.

I vår verden er de beste demokratiene stabile, og de verste, rikeste diktaturene stabile. Mellom dem ligger revolusjonens dal.

Kanskje du, som en ambisiøs leder, ønsker å holde deg unna politikken. Men det kan du ikke, for styreformer finnes overalt: hos diktatorer, presidenter, rektorer, ordførere, konsernsjefer og styreledere. De samme reglene gjelder for alle – fra CEO-en som må holde styret fornøyd, til formannen i et borettslag som håndterer stemmer og medlemsavgifter. Uten makt kan du ikke forandre noe. Kanskje du ikke liker reglene – men å sitte på tronen er fortsatt bedre enn å se noen andre gjøre det.

Og hvem vet – kanskje du vil være annerledes.

Endret 5 timer siden av James G

[ForTheImperium]

Ja, jeg vet at et diktatur er mye mer farlige ulemper enn fordeler. Men i det minste så slipper folk semi-anarkiet vi ser i en del visse vestlige land. Høyresiden, venstresiden, woke kulten, nynazister, nasjonalister, cancel-kulturen og alt det fjaset blir et saga blott. Får i det minste litt fred fra de tingene. 

Endret 3 timer siden av ForTheImperium

[Griever]

Baranladion skrev (4 timer siden):

Hva hvis man får tak i en litt alright diktator? Kunne ikke det fungert a?

Det høres ut som en Uti vår hage sketsj 😄

[Griever]

ForTheImperium skrev (49 minutter siden):

Ja, jeg vet at et diktatur er mye mer farlige ulemper enn fordeler. Men i det minste så slipper folk semi-anarkiet vi ser i en del visse vestlige land. Høyresiden, venstresiden, woke kulten, nynazister, nasjonalister, cancel-kulturen og alt det fjaset blir et saga blott. Får i det minste litt fred fra de tingene. 

Blir litt sånn, "Joda, armene mine blåste jo av i ulykken, men det er nå ikke jeg som sitter her i kulda med neglsprett og tørr hud mellom fingrene, er det vel?" =P

[BadCat]

Er ikke polarisering løsninga? At man søker en ny sti.