Hvordan akseptere "brutale sannheter" om kjærlighet?

[Gjest 75e13...ad7]

Disse sannhetene inkluderer..

1) Jo eldre jeg blir, jo mindre attraktiv er jeg, også for en partner som jeg har hatt i flere år - det er ikke det at jeg vil være attraktiv for mange, men det å vite at mannen som liksom skal elske meg mener og tenker det samme, det syns jeg er ganske drøyt.  
2) Mannen jeg er sammen med vil for alltid være tiltrukket av andre kvinner, fristet av andre kvinner og om en stor mulighet byr seg, så vil han ta den, uavhengig av verdier og livssyn, fordi det er "sånn menn er". Om han ikke skulle ta muligheten, så vil kvinnen uansett være mye i tankene hans, også når vi er intime sammen. 
3) Som mindre pen er det umulig at han vil synes at jeg er vakker, og om han sier det, så er det en løgn for å ha sex med meg, eller for at jeg skal gjøre noe fint for han. Det kalles vel smiger? 
4) Om jeg blir alvorlig syk, for eksempel får kreft eller en annen fæl diagnose, er det høyst sannsynlig at han vil være utro for å få dekket behovet for intimitet og kjærlighet i en tid hvor jeg ikke har krefter til å ta vare på han, i verste fall så går han fra meg. 

Dette er noe jeg sliter med å akseptere. Jeg syns det er forferdelig vondt å skulle akseptere noe slikt, og jeg føler genuin sterk avsky for forhold og sex basert på dette. Jeg drømmer meg i perioder voldsomt bort hvor jeg håper på en mann som elsker meg slik jeg er, som ikke vil være utro mot meg og som vil støtte meg gjennom tykt og tynt, men det er så åpenbart at det ikke er slik det fungerer. 

Jeg har store problem med å forstå hvordan folk kan vite dette og likevel gå inn i forhold. Eller om de er naive og tenker at det ikke vil skje de, at det er ikke sånn det fungerer. Har lest veldig mye på r/askmen og r/askmenadvice, og jeg sitter igjen med en ganske vond følelse. Dette er ikke noe jeg er interessert i å ta opp i terapi, mest fordi jeg er skråsikker på at psykologen lyver for meg. 

Ønsker oppriktig å akseptere og forstå dette, slik at jeg kan gå videre uten å konstant drømme håpløst om noe som ikke er sant. Jeg vil bare legge det bak meg og ikke føle behovet lenger for en nær relasjon som jeg vet er bygget på løgner og transaksjoner, for jeg skal innrømme at en del av meg skulle ønske det ikke var slik og jeg er livredd for at jeg lar meg manipulere til å tro noe annet av en eller annen dust som bare skal få seg et ligg. 

Anonymous poster hash: 75e13...ad7

[Locrin]

Hei, mann gift, to barn her.

 

1. Sant men litt fjasete å henge seg opp i. Selv den aller peneste kvinne kan man bli lei utseendet på etterhvert. Da er det dypere følelser som forhåpentligvis driver skipet videre. Har vært sammen med kona i 5 år nå og tenker aldri noe over at hun var penere da vi møttes enn hun er nå. Selvsagt kan vi begge se yngre og mindre sliten ut i ansiktet når jeg ser på et gammelt bilde der vi pleide å få nok søvn, men absolutt ikke noe jeg tenker over i hverdagen. Jeg synes hun ser pen ut og er tiltrukket underveis og rett etter graviditeter. Skal man henge seg opp i at partneren kan synes andre mennesker er attraktive vil man aldri sove godt.

2. Kun sant for impulsive, uempatiske mennesker.

3. Finnes noen for de fleste. Man kan synes at andre er objektivt sett "bedre satt sammen" en partneren men helheten kan fortsatt være viktigere for hvem man er sammen med. Jeg tror ikke at jeg er kjekkeste mann i verden, men jeg tror partneren min er tiltrukket av meg og vil være sammen med meg på bakgrunn av totalpakken. Det hjelper selvsagt veldig at vi holder oss i form og bryr oss om utseendet og personlig hygiene.

4. Se punkt 2, veldig trist at du tenker slik. 

 

Lykke til. 

[Selfuniverse]

Til og begynne med i ett forhold, så har utseende mye mer å si enn senere. Fordi når forholdet utvikler seg, så er det alt mulig andre kvaliteter som vil vise seg, personlighet, emosjonell tilknytning osv, som gjør at man blir bundet til hverandre.

I tillegg er det slik at vi menn er hardkodet for å synes at de vi er sammen med er finere enn det de 'egentlig' er. Det er gjort studier på dette.

Også hjelper det jo selvfølgelig å ta vare på kroppen for begge parter. Holde seg i aktivitet og f.eks unngå mat som gjør helsen problematisk. Hvete, rapsolje, sukker, kunstig søtningsmiddel.

I mine mange år som gift, så tenkte jeg ALDRI på at min kone skulle kunne bli styggere med årene. Jeg var forberedt på å leve resten av livet sammen med henne. Men det var helt andre faktorer enn utseende som tuklet med den drømmen. Kloke ord fra Locrin over her forresten.

Vi er alle forskjellig, og kvinner skal bruke datingtiden for å avgjøre om dette er rett mann å satse på. Når man har tatt valget, så er det bare å gjøre det man kan selv også for at forholdet skal vare. Her kan det være utfordringer for begge kjønn, men det finnes ekstremt mye ressurser på nett om dette nå.

[leticia]

Gjest 75e13...ad7 skrev (4 timer siden):

1) Jo eldre jeg blir, jo mindre attraktiv er jeg, også for en partner som jeg har hatt i flere år - det er ikke det at jeg vil være attraktiv for mange, men det å vite at mannen som liksom skal elske meg mener og tenker det samme, det syns jeg er ganske drøyt.  

Fysisk ja, men det gjør også din mann. Det er andre kvaliteter enn bare utseende som gjør en person attraktiv. Og når mannen er innstilt på "livslang kjærlighet- kanalen", så syns han du er attraktiv uansett. 

Gjest 75e13...ad7 skrev (4 timer siden):

2) Mannen jeg er sammen med vil for alltid være tiltrukket av andre kvinner, fristet av andre kvinner og om en stor mulighet byr seg, så vil han ta den, uavhengig av verdier og livssyn, fordi det er "sånn menn er". Om han ikke skulle ta muligheten, så vil kvinnen uansett være mye i tankene hans, også når vi er intime sammen. 

Du vil også bli tiltrukket av andre menn enn han, fristet av andre menn. Hvis han eller du går over streken så var ikke forholdet levedyktig uansett. Nei,  det er ikke sånn "menn er". Ðu har skapt deg din egen illusjon rundt dette, som ikke er fakta.  

Gjest 75e13...ad7 skrev (4 timer siden):

3) Som mindre pen er det umulig at han vil synes at jeg er vakker, og om han sier det, så er det en løgn for å ha sex med meg, eller for at jeg skal gjøre noe fint for han. Det kalles vel smiger? 

Dette er endel av illusjonen du har skapt deg. 

Gjest 75e13...ad7 skrev (4 timer siden):

4) Om jeg blir alvorlig syk, for eksempel får kreft eller en annen fæl diagnose, er det høyst sannsynlig at han vil være utro for å få dekket behovet for intimitet og kjærlighet i en tid hvor jeg ikke har krefter til å ta vare på han, i verste fall så går han fra meg. 

Det er sant at endel forhold ryker når den ene blir alvorlig syk. Men det er ikke kjønnsavhengig. 

Jeg syns du har et helt forvrengt bilde på menn. Kanskje du ikke har så mye erfaring med dem, eller at du har vært uheldig å treffe noen som kun er interessert i sex / det ytre. Men then again, så virker også du til å være i overkant opphengt i ytre faktorer . Det er ikke ytre faktorer som bærer et forhold videre. 

[Boing_80]

Jeg vil si at det var en serie med bitterhet skjult bak ord. 

[Colin.]

Viktig å velge riktig mens man har dating-makten på sin side. Når dating-makten svinner hen, så ender mange opp med å kritisere andre som tar bedre valg fordi "aldersforskjell" f.eks eller andre grunner fordi de selv er bitre. Kjærligheten kan visstnok bare oppstå blant jevnaldrende ifølge dem, men det er bare en coping-mekanisme for de som tok feile valg gang på gang mens de hadde dating-makten på sin side.

Velger man en partner med riktige verdier, så trenger man ikke bekymre seg over de argumentene du bringer opp, TS. Det vet alle. Dessverre har man i dagens kultur blitt opplært til at det er normalt og kult å ha seg med hverandre før man lover troskap. En kjempe fin deal for eliten det.

[Gjest 75e13...ad7]

leticia skrev (På 20.8.2025 den 17.56):

Fysisk ja, men det gjør også din mann. Det er andre kvaliteter enn bare utseende som gjør en person attraktiv. Og når mannen er innstilt på "livslang kjærlighet- kanalen", så syns han du er attraktiv uansett. 

Du vil også bli tiltrukket av andre menn enn han, fristet av andre menn. Hvis han eller du går over streken så var ikke forholdet levedyktig uansett. Nei,  det er ikke sånn "menn er". Ðu har skapt deg din egen illusjon rundt dette, som ikke er fakta.  

Dette er endel av illusjonen du har skapt deg. 

Det er sant at endel forhold ryker når den ene blir alvorlig syk. Men det er ikke kjønnsavhengig. 

Jeg syns du har et helt forvrengt bilde på menn. Kanskje du ikke har så mye erfaring med dem, eller at du har vært uheldig å treffe noen som kun er interessert i sex / det ytre. Men then again, så virker også du til å være i overkant opphengt i ytre faktorer . Det er ikke ytre faktorer som bærer et forhold videre. 

Den "illusjonen" jeg har "skapt" er mye mer virkelighetsnær enn det motsatte. Og om man ikke skal ha barn, er forhold meningsløst. 

Anonymous poster hash: 75e13...ad7

[ole_marius]

Hvis eneste mål med kjærlighet er barneproduksjon, så vil nå jeg komme inn her på sidelinjen å spørre helt rett ut.

Er det tittel mor og kone du har som mål?

Den dagen du har et barn, og man er ferdig i kirken med dåp og giftemål, "then what"? Om eneste mål i livet er å oppnå to titler, og dette er nådd er meningen med livet oppfylt, og skal du da bruke de neste 60 årene på å vente på døden? Gjerne oppklar hva du mener ettersom du er lett å misstolke her.

[Gjest 8c94b...c71]

Mann 39, gift, 2 barn i tidlig skolealder. Sammen i 14 år.

 

Gjest 75e13...ad7 skrev (På 20.8.2025 den 13.36):

1) Jo eldre jeg blir, jo mindre attraktiv er jeg, også for en partner som jeg har hatt i flere år - det er ikke det at jeg vil være attraktiv for mange, men det å vite at mannen som liksom skal elske meg mener og tenker det samme, det syns jeg er ganske drøyt.  

Nei, man blir ikke mindre attraktiv. Jeg og kona har vært sammen i snart 14 år, gift i 3. Hun er like tiltrekkende og sexy nå som for 14 år og 2 barn siden. Kjærlighet gjør blind. Men så har vi ikke noe problem om å snakke om denne sannheten da om at man ikke er ung lengere. Hun har definitivt et større problem med alderen og endringene i kroppen sin enn jeg har. 
 

Sitat

2) Mannen jeg er sammen med vil for alltid være tiltrukket av andre kvinner, fristet av andre kvinner og om en stor mulighet byr seg, så vil han ta den, uavhengig av verdier og livssyn, fordi det er "sånn menn er". Om han ikke skulle ta muligheten, så vil kvinnen uansett være mye i tankene hans, også når vi er intime sammen. 

Tiltrekking er ikke farlig. Vi har gitt hverandre lov å flørte med andre når man er ute, men selvsagt med klare grenser for greit og ugreit. Så gjør vi det til forspill for den som er ute, og den hjemme. Med kontinuerlig flørt og "sexting" oss mellom. Etter en slik tur ut har vi ofte den beste sexen hjemme, med sexy klær, leketøy og powerplays.

Men ja, jeg er helt klart objektivt fysisk "tiltrukket" av andre kvinner. Men vi gjør den tiltrekkingen til noe positivt. Kona liker at andre synes jeg er sexy, men at jeg er hennes, og samme motsatt. Det er sexy at andre synes kona mi er hot, og jeg setter mer pris på henne da. Vi har flørtet om å være flere i senga osv, men holder oss til det som en fantasi enn så lenge.

Jeg personlig hadde _aldri_ gidda å vært utro. Det er rett og slett for mye styr, og for lite belønning. Vi har deilig sex på hjemmebane og et godt forhold, og om kona er sur og grinete noen uker så er det høyrehånda og porno som gjelder. Jeg har forholdvsis høy sexdrift og om ikke kona vil ha sex minst annenhver dag må man ordne selv. Men selv da har det aldri vært et problem.

Både jeg og kona har ingen problem med at den andre synes andre mennesker er tiltrekkende og fristende, men vi er åpne og positive til det. Man kan ikke undertrykke det so da bruker vi det.Både jeg og hun bruker porno både alene og same som en del av sexlivet.
 

Sitat

3) Som mindre pen er det umulig at han vil synes at jeg er vakker, og om han sier det, så er det en løgn for å ha sex med meg, eller for at jeg skal gjøre noe fint for han. Det kalles vel smiger? 

Dette høres ut som at du legger dine problemer med selvbilde over på mannen din. Han kan selvsagt være en idiot men ikke alle er det. Hvorfor er han sammen med deg om han både synes du er lite vakker, og han kan hoppe på alle fristelser som dukker opp. Tiltrekking kan være andre ting enn et pent ansikt, og det samme kan sensualitet. Jeg har møtt mange kvinner i min ungdom som ikke var noen glansbilder, men som utstrålte en fantastisk selvsikkerhet og god personlighet som var veldig attraktivt. Det kan jo hende han setter pris på andre egenskaper hos deg, og at det er derfor han er med deg. Menn flest setter mange ting høyere enn et klassisk pent utseende. Frihet, fred, ro, respekt, trygghet, støtte osv.
 

Sitat

4) Om jeg blir alvorlig syk, for eksempel får kreft eller en annen fæl diagnose, er det høyst sannsynlig at han vil være utro for å få dekket behovet for intimitet og kjærlighet i en tid hvor jeg ikke har krefter til å ta vare på han, i verste fall så går han fra meg. 

Om jeg hadde blitt så syk at jeg ikke lengere kunne ha sex med min kone, hadde vi måtte hatt en samtale om hvordan hun kan få sine behov dekket i forholdet vårt. Sex er ikke ALT, men det er noe. Og partner må kunne gjøre en vurdering på om det er en dealbreaker, og den andre da om de er villige til å åpne opp forholdet litt. Om det uansett fare for at det ender i brudd kan man prøve en del først.

 

Sitat

Dette er noe jeg sliter med å akseptere. Jeg syns det er forferdelig vondt å skulle akseptere noe slikt, og jeg føler genuin sterk avsky for forhold og sex basert på dette. Jeg drømmer meg i perioder voldsomt bort hvor jeg håper på en mann som elsker meg slik jeg er, som ikke vil være utro mot meg og som vil støtte meg gjennom tykt og tynt, men det er så åpenbart at det ikke er slik det fungerer. 

Jo, det er slik det fungerer. Det er faktisk det de fleste menn vil ha. Men veldig ofte bynner kvinnene å kjede seg i forhold med slike trygge menn, og ender med skilsmisse fordi de mangler "noe". Disse angrer gjerne også når de innser at de hadde 90%, og at de 90% de hadde var mye viktigere enn de 10% som manglet.
 

Sitat

Jeg har store problem med å forstå hvordan folk kan vite dette og likevel gå inn i forhold. Eller om de er naive og tenker at det ikke vil skje de, at det er ikke sånn det fungerer. Har lest veldig mye på r/askmen og r/askmenadvice, og jeg sitter igjen med en ganske vond følelse. Dette er ikke noe jeg er interessert i å ta opp i terapi, mest fordi jeg er skråsikker på at psykologen lyver for meg.

Klassisk feil. Dette er ikke representativt for befolkningen. De som frekventerer slike forum som r/ "hva som helst" er ikke et snitt av befolkningen, og de er der fordi de selv vil pushe et narrative. 
 

Sitat

 Ønsker oppriktig å akseptere og forstå dette, slik at jeg kan gå videre uten å konstant drømme håpløst om noe som ikke er sant. Jeg vil bare legge det bak meg og ikke føle behovet lenger for en nær relasjon som jeg vet er bygget på løgner og transaksjoner, for jeg skal innrømme at en del av meg skulle ønske det ikke var slik og jeg er livredd for at jeg lar meg manipulere til å tro noe annet av en eller annen dust som bare skal få seg et ligg.

Men hvorfor la deg manipulere? Får du deg et ligg så får du deg et ligg, er du heldig får du en livspartner.

Anonymous poster hash: 8c94b...c71

[Gjest 75e13...ad7]

Gjest 8c94b...c71 skrev (1 time siden):

Mann 39, gift, 2 barn i tidlig skolealder. Sammen i 14 år.

 

Nei, man blir ikke mindre attraktiv. Jeg og kona har vært sammen i snart 14 år, gift i 3. Hun er like tiltrekkende og sexy nå som for 14 år og 2 barn siden. Kjærlighet gjør blind. Men så har vi ikke noe problem om å snakke om denne sannheten da om at man ikke er ung lengere. Hun har definitivt et større problem med alderen og endringene i kroppen sin enn jeg har. 
 

Tiltrekking er ikke farlig. Vi har gitt hverandre lov å flørte med andre når man er ute, men selvsagt med klare grenser for greit og ugreit. Så gjør vi det til forspill for den som er ute, og den hjemme. Med kontinuerlig flørt og "sexting" oss mellom. Etter en slik tur ut har vi ofte den beste sexen hjemme, med sexy klær, leketøy og powerplays.

Men ja, jeg er helt klart objektivt fysisk "tiltrukket" av andre kvinner. Men vi gjør den tiltrekkingen til noe positivt. Kona liker at andre synes jeg er sexy, men at jeg er hennes, og samme motsatt. Det er sexy at andre synes kona mi er hot, og jeg setter mer pris på henne da. Vi har flørtet om å være flere i senga osv, men holder oss til det som en fantasi enn så lenge.

Jeg personlig hadde _aldri_ gidda å vært utro. Det er rett og slett for mye styr, og for lite belønning. Vi har deilig sex på hjemmebane og et godt forhold, og om kona er sur og grinete noen uker så er det høyrehånda og porno som gjelder. Jeg har forholdvsis høy sexdrift og om ikke kona vil ha sex minst annenhver dag må man ordne selv. Men selv da har det aldri vært et problem.

Både jeg og kona har ingen problem med at den andre synes andre mennesker er tiltrekkende og fristende, men vi er åpne og positive til det. Man kan ikke undertrykke det so da bruker vi det.Både jeg og hun bruker porno både alene og same som en del av sexlivet.
 

Dette høres ut som at du legger dine problemer med selvbilde over på mannen din. Han kan selvsagt være en idiot men ikke alle er det. Hvorfor er han sammen med deg om han både synes du er lite vakker, og han kan hoppe på alle fristelser som dukker opp. Tiltrekking kan være andre ting enn et pent ansikt, og det samme kan sensualitet. Jeg har møtt mange kvinner i min ungdom som ikke var noen glansbilder, men som utstrålte en fantastisk selvsikkerhet og god personlighet som var veldig attraktivt. Det kan jo hende han setter pris på andre egenskaper hos deg, og at det er derfor han er med deg. Menn flest setter mange ting høyere enn et klassisk pent utseende. Frihet, fred, ro, respekt, trygghet, støtte osv.
 

Om jeg hadde blitt så syk at jeg ikke lengere kunne ha sex med min kone, hadde vi måtte hatt en samtale om hvordan hun kan få sine behov dekket i forholdet vårt. Sex er ikke ALT, men det er noe. Og partner må kunne gjøre en vurdering på om det er en dealbreaker, og den andre da om de er villige til å åpne opp forholdet litt. Om det uansett fare for at det ender i brudd kan man prøve en del først.

 

Jo, det er slik det fungerer. Det er faktisk det de fleste menn vil ha. Men veldig ofte bynner kvinnene å kjede seg i forhold med slike trygge menn, og ender med skilsmisse fordi de mangler "noe". Disse angrer gjerne også når de innser at de hadde 90%, og at de 90% de hadde var mye viktigere enn de 10% som manglet.
 

Klassisk feil. Dette er ikke representativt for befolkningen. De som frekventerer slike forum som r/ "hva som helst" er ikke et snitt av befolkningen, og de er der fordi de selv vil pushe et narrative. 
 

Men hvorfor la deg manipulere? Får du deg et ligg så får du deg et ligg, er du heldig får du en livspartner.

Anonymous poster hash: 8c94b...c71

Takk for svar. Det er ingenting med det du skriver som får meg til å tenke at forhold dermed er noe gunstig eller positivt, nå har jo dere barn så skjønner at dere må være sammen for det. Det gir helt mening å ha partner når man skal stifte familie. 

Men når man ikke skal ha barn... Ingen grunn til livspartner da. Absolutt ingen. Men igjen tusen takk for svaret ditt for jeg kjente faktisk det hjalp, jeg går jo absolutt ikke glipp av noe. 

Anonymous poster hash: 75e13...ad7

[Gjest 75e13...ad7]

ole_marius skrev (1 time siden):

Hvis eneste mål med kjærlighet er barneproduksjon, så vil nå jeg komme inn her på sidelinjen å spørre helt rett ut.

Er det tittel mor og kone du har som mål?

Den dagen du har et barn, og man er ferdig i kirken med dåp og giftemål, "then what"? Om eneste mål i livet er å oppnå to titler, og dette er nådd er meningen med livet oppfylt, og skal du da bruke de neste 60 årene på å vente på døden? Gjerne oppklar hva du mener ettersom du er lett å misstolke her.

Nei, les nå da... Jeg kan ikke få barn, drømt om kjærligheten men den drømmen er borte. 

Anonymous poster hash: 75e13...ad7

[ole_marius]

Den drømmen er oppnåelig med annet forhold. Ta en voksenprat med mannen din, og ta skillsmisse. Du er ikke kapabel for å leve i et sunt forhold med hva du opplever. Når du får tid til å lege dine sår og usikkerheter, så er du mottakelig igjen for et nytt og sunnere forhold. 

Endret mandag kl 07:53 av ole_marius

[Shirmah]

Du har fått flere gode svar ang. det jeg vil påstå er feiltolkninger. Det du beskriver er absolutt ikke virkeligheten når det gjelder mange menn.

Klart det finnes gode grunner til å ha en livspartner selv om man ikke skal ha barn! Det å dele livet med noen behøver slett ikke handle om barn, men om gjensidig kjærlighet, støtte og hjelpe hverandre gjennom dagene og dele masse hyggelige opplevelser sammen. Jeg skal nok innrømme at jeg har tenkt ganske likt som du beskriver før, men det har endret seg til det mer positive med tiden. 

Det du ser på som sannheter er heller dine subjektive tolkninger som er sterkt påvirket av mye negative tanker og feiltanker, og det kan man få hjelp til å takle. Dette er ikke absolutte sannheter.

[Gjest 8c94b...c71]

Gjest 75e13...ad7 skrev (6 minutter siden):

Takk for svar. Det er ingenting med det du skriver som får meg til å tenke at forhold dermed er noe gunstig eller positivt, nå har jo dere barn så skjønner at dere må være sammen for det. Det gir helt mening å ha partner når man skal stifte familie. 

Men når man ikke skal ha barn... Ingen grunn til livspartner da. Absolutt ingen. Men igjen tusen takk for svaret ditt for jeg kjente faktisk det hjalp, jeg går jo absolutt ikke glipp av noe. 

Anonymous poster hash: 75e13...ad7

Det er vell ikke en nødvendighet i dagens samfunn, slik det var for 100 år siden. 

Men jeg tar jo i mitt svar utgangspunkt i vårt samliv, og våre personligheter. Jeg synes det er overveiende positivt å være i forhold, med eller uten barn. Man har en fast bestevenn og sexspartner som man kan gjøre alt mulig gøy sammen med, dele livet med og generellt ha det bra sammen med. Noen par har øyne bare for hverandre, mens andre par driver aktivt med partnerbytte og lever seksuellt frisluppet. Her må jo du og din partner legge opp hva man vil og hvor grensene går. 

Jeg trives selv best hjemme. Det gjør fruen også. Hadde jeg (eller hun) vært alene hadde det blitt veldig ensomt, siden vi er hjemmkjære.

Vi har snakket om "ville vi vært sammen uten barn" og har kommet frem til at det ville vi. Vi har veldig god kjemi, særlig seksuellt, og ellers liker vi mye av det samme og har like verdier. 

Jeg ville anbefalt det å lese mindre på reddit. Det er et ekkokammer. Det samme gjelder andre some-apper som sikkert har dytta deg inn i et kjønnskrig-ekko-kammer. Både instagram og youtube prøver å pushe på meg kjønnskrig, men det er bare propaganda fra folk med agenda.

Anonymous poster hash: 8c94b...c71

[Gjest 75e13...ad7]

ole_marius skrev (3 timer siden):

Den drømmen er oppnåelig med annet forhold. Ta en voksenprat med mannen din, og ta skillsmisse. Du er ikke kapabel for å leve i et sunt forhold med hva du opplever. Når du får tid til å lege dine sår og usikkerheter, så er du mottakelig igjen for et nytt og sunnere forhold. 

Jeg vet ikke hvem du sikter til men tror du er i feil tråd? 

Shirmah skrev (3 timer siden):

Du har fått flere gode svar ang. det jeg vil påstå er feiltolkninger. Det du beskriver er absolutt ikke virkeligheten når det gjelder mange menn.

Klart det finnes gode grunner til å ha en livspartner selv om man ikke skal ha barn! Det å dele livet med noen behøver slett ikke handle om barn, men om gjensidig kjærlighet, støtte og hjelpe hverandre gjennom dagene og dele masse hyggelige opplevelser sammen. Jeg skal nok innrømme at jeg har tenkt ganske likt som du beskriver før, men det har endret seg til det mer positive med tiden. 

Det du ser på som sannheter er heller dine subjektive tolkninger som er sterkt påvirket av mye negative tanker og feiltanker, og det kan man få hjelp til å takle. Dette er ikke absolutte sannheter.

Jeg har fått svar som viser at forhold faktisk ikke er det jeg ønsker. Han ene snakker for det meste om sex, han ene snakker om konen sin som om det er en kompis. Helt grei å være med liksom, tiltrukket av henne (som man er av mange andre ellers) og det er det.  

Det du beskriver der kan man også få med et godt vennskap. Jeg tenker at det heller er det jeg bør fokusere på, få meg et par gode venninner. Ja, vennskap kan ta slutt, men det gjør jammen meg ekteskap også, faktisk er det veldig høy skilsmisserate og da er det ikke tatt med alle de som ikke skiller seg og som er ulykkelige. Sex kan jeg ha med hvem som helst, men helt ærlig har jeg ikke sexlyst og det er uansett like digg å fikse alene. 

Så ja, jeg har fått mange gode svar, som hjelper meg til å ta et valg. Et bevisst valg om å være alene. Kommer jeg til å angre når jeg blir eldre? Tja, det vil tiden vise. Men da er det for sent uansett. Og jeg vil heller angre på at jeg var singel, enn å angre på at jeg gikk inn i enda et forhold. Fordi da var det noen som tjente på meg og min samvittighet. Mens jeg blir ydmyket, brukt og tråkka på nok engang. 

Gjest 8c94b...c71 skrev (2 timer siden):

Jeg ville anbefalt det å lese mindre på reddit. Det er et ekkokammer. Det samme gjelder andre some-apper som sikkert har dytta deg inn i et kjønnskrig-ekko-kammer. Både instagram og youtube prøver å pushe på meg kjønnskrig, men det er bare propaganda fra folk med agenda.

Anonymous poster hash: 8c94b...c71

Leser der ikke nå lenger. 

Anonymous poster hash: 75e13...ad7

[Gjest 75e13...ad7]

Shirmah skrev (3 timer siden):

Det du ser på som sannheter er heller dine subjektive tolkninger som er sterkt påvirket av mye negative tanker og feiltanker, og det kan man få hjelp til å takle. Dette er ikke absolutte sannheter.

Men angående det med å få hjelp til å takle det: ja, jeg kan snakke med en psykolog. Men det løser ingenting. Det er når jeg går inn i et eventuelt forhold, at det må løses, fordi jeg trenger en partner jeg kan stole på og være åpen med. Det er jo umulig, for da er man dramaqueen, usikker, man må fikse det selv osv. Hvordan skal jeg fikse noe selv, som er i samspill med andre mennesker, der jeg trenger hjelp og støtte FRA et annet menneske? Det gir jo ikke mening. Du fikser ikke en konflikt på arbeidsplassen i ditt eget hode, det fikser du sammen med de det gjelder. 

Anonymous poster hash: 75e13...ad7

[Gjest 0b7be...d64]

Gjest 75e13...ad7 skrev (20 minutter siden):

Leser der ikke nå lenger.

Du sluttet forseint. Skaden er allerede skjedd.

Anonymous poster hash: 0b7be...d64

[Shirmah]

38 minutes ago, Guest 75e13...ad7 said:

Men angående det med å få hjelp til å takle det: ja, jeg kan snakke med en psykolog. Men det løser ingenting. Det er når jeg går inn i et eventuelt forhold, at det må løses, fordi jeg trenger en partner jeg kan stole på og være åpen med. Det er jo umulig, for da er man dramaqueen, usikker, man må fikse det selv osv. Hvordan skal jeg fikse noe selv, som er i samspill med andre mennesker, der jeg trenger hjelp og støtte FRA et annet menneske? Det gir jo ikke mening. Du fikser ikke en konflikt på arbeidsplassen i ditt eget hode, det fikser du sammen med de det gjelder. 

Anonymous poster hash: 75e13...ad7

Du fikser det selv - ved å øve, prøve og feile. Alene og med andre. Du må nesten tørre å ta steget og innse at det ikke nødvendigvis blir som du pessimistisk tror i et ev. nytt forhold. Det kan godt bli helt annerledes og positivt i stedet. Men du må nok jobbe en hel del med deg selv før du er klar for det.

Igjen, det ER faktisk ikke så håpløst som du skal ha det til. Men jeg skjønner at det kan føles slik.

[Gjest 75e13...ad7]

Gjest 0b7be...d64 skrev (20 minutter siden):

Du sluttet forseint. Skaden er allerede skjedd.

Anonymous poster hash: 0b7be...d64

Men jeg taper jo ingenting på det. Jeg går ikke glipp av noe. Men jeg begynner å forstå, hvorfor menn hater single kvinner så mye. Dere ser på oss som egoistiske fordi vi ikke vil bruke hele livet vårt på å rydde opp etter dere og å ha sex med dere mens dere drømmer dere bort om andre kvinner dere egentlig vil ha... Det er helt absurd. Om en mann velger å være singel så bryr det jo ikke meg i det hele tatt? Hans liv, hans valg, mens om damer gjør det, nei da er det helt forferdelig. Og stakkars menn, for da er der èn mann som kanskje ikke får sex fordi en dame velger å være singel. 

 

Shirmah skrev (1 minutt siden):

Du fikser det selv - ved å øve, prøve og feile. Alene og med andre. Du må nesten tørre å ta steget og innse at det ikke nødvendigvis blir som du pessimistisk tror i et ev. nytt forhold. Det kan godt bli helt annerledes og positivt i stedet. Men du må nok jobbe en hel del med deg selv før du er klar for det.

Igjen, det ER faktisk ikke så håpløst som du skal ha det til. Men jeg skjønner at det kan føles slik.

Ja, og hvem "tjener" på dette? Jo, mennene. Fordi dere sier "ikke alle menn", men alle menn står i kø med logrende hale når de finner ut at en dame er usikker. Hun kan utnyttes og brukes, og de vet hvordan de manipulerer også. Det står ikke en snill og god mann der som vil ta vare på og hjelpe. Dette vet alle, for de fleste kvinner som har vært i voldelige forhold eller forhold med psykopater, de finner samme mann igjen. Fordi disse mennene klarer å finne damene også. Og det er mange av de. 

Det ER håpløst, jo. 

Anonymous poster hash: 75e13...ad7

[ole_marius]

Gjest 75e13...ad7 skrev (1 time siden):

Jeg vet ikke hvem du sikter til men tror du er i feil tråd? 

Anonymous poster hash: 75e13...ad7

Bumet på at du var i forhold. Likeså står min kommentar om at er man missfornøyd med sitt indre, så jobber man med den.
 

Gjest 75e13...ad7 skrev (59 minutter siden):

Men angående det med å få hjelp til å takle det: ja, jeg kan snakke med en psykolog. Men det løser ingenting. Det er når jeg går inn i et eventuelt forhold, at det må løses, fordi jeg trenger en partner jeg kan stole på og være åpen med.

Anonymous poster hash: 75e13...ad7

En partner skal aldri fikse ens egne personlige utfordringer. Å ha indre spenning fra uløste traumer er ditt eget ansvar å få orden på. Så lenge en partner ikke har utført emosjonell eller fysisk svikt på deg, så skal ikke han løse dine problemer. Merk at man kan gjerne fasilitere trygg omgivelse slik at du selv kan bearbeide sorg og traumer. Derimot så må jeg også her påpeke at det å fasilitere et trygt hjem er en forventing som skal være der uavhengig av hva enn selv sliter med samt er normalt skal være i et forhold.
 

Gjest 75e13...ad7 skrev (15 minutter siden):

Men jeg taper jo ingenting på det. Jeg går ikke glipp av noe. Men jeg begynner å forstå, hvorfor menn hater single kvinner så mye. Dere ser på oss som egoistiske fordi vi ikke vil bruke hele livet vårt på å rydde opp etter dere og å ha sex med dere mens dere drømmer dere bort om andre kvinner dere egentlig vil ha...

Anonymous poster hash: 75e13...ad7

Tåkeprat. Du generaliserer her. Hvorfor skal du tilegne 4 milliarder mennesker disse meningene og holdningene du bærer på? Her i tråden møter du motstand fordi du tilegner andre meninger, og er stadfesting på at du ønsker en bekreftelse på at menn er bæsj. Jeg leser litt her fra de andre at her utfordres du på meningsholdning som ikke stemmer. Du skal ikke ha tilgang på et ekkokammer for å få en forfalsket bekreftelse på ego. 

Skal du først og fremst vise til dårlige opplevelser, så skriv heller at:

- "jeg har opplevd flere dårlige forhold, der hvor jeg fikk urealistiske krav tredd etter meg". 

Da snakker du om faktiske hendelser som du har eierskap på, enn dette med generalisering av halve verdens befolkning.

Endret mandag kl 12:03 av ole_marius