Hvem har skylda for at matte er blitt et snakkefag?

[lada1]

Her skylder en på Høyre/Erna for at matematikk er blitt et snakkefag i skolen:

https://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/i/PplwdJ/matte-er-ikke-et-snakkefag

Kopi derfra: "Før var matematikk et fag med to streker under svaret. Men etter at Solberg-regjeringen i 2020, med daværende kunnskapsminister Jan Tore Sanner i spissen, innførte nye læreplaner for grunnskolen og videregående skole, har matematikk blitt et fag der det ikke lenger skal regnes. Det skal forklares, filosoferes og skrives."

Imidlertid finner jeg følgender:

https://hoyre.no/2025/05/23/matte-skal-ikke-vaere-et-snakkefag/

der Høyre tar opp saken og kritiserer dagens praksis der regneferdigheter ignoreres og matematikk er blitt et fag der greia er blitt en øvelse i å "snakke for seg".

Dette gjelder vel andre "gjørefag" også: i gymnastikk skal man nå også "snakke for seg" og "reflektere" - i praksis fange opp og gjengi de rette frasene. Og sløyd er ikke lenger et spørsmål om å bruke verktøy og å konstruere/tenke "romlig". Det er blitt noe diffust der en liksom skal være "kreativ" og reflektere riktig. Landet har en veldig stor bygningsmasse som  må vedlikeholdes - og elevene får ingen virkelig praksis i virkelig snekker-arbeid. For eksempel å lage skikkelige møbler er ikke blitt gammeldags på grunn av at det er billige møbler å kjøpe på IKEA. Kan man lage et brukbart møbel fra scratch så kan man gjerne også gjøre enkelt vedlikehold på sitt gamle hus og ha mot til det. Nå tør mange unge knapt ta tak i en sag og hammer.

Hvem har skylda for dette?

[The Avatar]

Om ein skal skulde på nokon så er det læraren/skulen/kommunen.
Om eg ser på dagens kompetansemål for matematikk i 10 klasse så synes eg måla er ganske gode:

Sitat

• bruke teknologi som verktøy for kunnskapssøking, kommunikasjon, kreativitet og læring i matematikk
• utforske, planlegge og modellere situasjoner knyttet til temaer innenfor samfunn og arbeidsliv og presentere og argumentere for resultatene
• bruke, forklare og lage formler uttrykt med ord og symboler med utgangspunkt i en praktisk problemstilling
• tolke og diskutere statistiske framstillinger knyttet til bærekraftig utvikling
• lage, utføre og presentere oppgaver knyttet til sannsynlighetsregning
• utforske og representere kombinatoriske problemer
• diskutere, planlegge, lage og vurdere spilldesign og egne spill
• beregne og vurdere betingelser for og kostnader ved ulike typer kjøp fra inn- og utland

At elevane ikkje lenger skal pugge gangetabellen synes eg i utgangspunktet er ei god endring, i staden er fokuset på ting som er praktisk å kunne for dagens ungdommar som å berekne sluttsummen ved netthandel, vurdere sannsynlegheit og finne ut korleis ein kan rekne på praktiske problemstillingar.

Eg ser likevel at ein kunne innført krav om at kva elev skal rekne ut 1000 ulike algebraiske likningar og 1000 ulike prosentoppgåver berre for å få mengdetreninga, men min påstand er at det er vel så viktig å lære kva problemstillingar som kan løysast med algebra. Du kan være kjempegod på algebra, men om du ikkje klarer å oversette; "18 raude epler utgjer 15%, i tillegg er det 40% grønne og 45% gule epler, kor mange av eplene er grønne?" så hjelp det ikkje å være god til å rekne ut svaret om du ikkje klarer å sette opp spørsmålet.

Ei stor svakheit med denne læreplanen er at det i stor grad blir opp til læraren å gjennomføre ei subjektiv vurdering. For kvar enkelt skule eller kommune så er det gunstig å sette karakteren litt høgare enn det eleven eigentleg burde hatt, fordi dette slår positivt ut på mellom anna innbyggartalet sidan gode skular er ein av tinga som mange vurderer når dei skal flytte til ny kommune.

[lada1]

2 hours ago, The Avatar said:

At elevane ikkje lenger skal pugge gangetabellen synes eg i utgangspunktet er ei god endring, i staden er fokuset på ting som er praktisk å kunne for dagens ungdommar som å berekne sluttsummen ved netthandel, vurdere sannsynlegheit og finne ut korleis ein kan rekne på praktiske problemstillingar.

Det virker som at du her ikke har fått med deg poenget til for eksempel dette innslaget:

https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/wgmv95/matematikk-har-blitt-et-snakkefag-prisen-vi-alle-betaler-for-det-er-hoey

Enkelte ser på trening i regning (tallbehandling og geometri) som (meningsløs) "pugging". Det mener jeg er helt missforstått. Jeg mener at matematikk er et "gjøre-fag" på linje fiolinspill, snekkering, bilkjøring og compter programmering. Først må en mestre teknikk før man kan gå videre. Jeg brukte regneregler i lang tid før jeg fikk en dypere forståelse av dette. Skulle jeg starte med å filosofere over matematikk så ville jeg neppe kommet noen vei.

Man må "ape" før man kan "skape" 🙂

Endret 28. juli av lada1

[knopflerbruce]

At vi må "ape før vi kan skape" er misforstått. Det holder å skjønne den røde tråden, og meningsløs mengdetrening med hodet avskrudd hvor fokuset er på å skrive at eksempler med andre tall bygger ingen forståelse. Det som er kjernen i matematikken er resonneringsevnen, ikke "monkey say, monkey do".

Det meste av hverdagsmatematikken handler ikke engang om regning, utover litt aritmetikk til tider. Det handler om å tilegne seg intuisjon og kreativitet så vi ser hvor matematikken kan være et nyttig verktøy, og hvordan en kan se på noe fra ulike vinkler for å vite hvordan en skal angripe et problem. Problemet med denne overforenklede matematikken er at den bare gir elevene ferdig oppsatte settinger hvor det er åpenbart hvordan en løser problemet. Men, i det virkelige liv er det ikke sånn at noen forenkler alt, fjerner distraksjoner, og alle mennesker heter "Per Ås" av hensyn til dyslektikere. I virkelighetens verden, må vi selv oppdage at matematikken kan anvendes, klare å stille det riktige spørsmålet selv, og helt til sist løse oppgaven (som ofte er den enkleste biten av det hele).

Det var en sak nylig om elsparkesykler og hvorvidt de hadde blitt tryggere eller ikke. I praksis handlet diskusjonen om hvilken parameter en skulle fokusere på for å sammenlikne. God "pratematematikk" kan da være å be en klasse om å komme med så mange relevante parametre som mulig, og sette dem opp mot hverandre. For og imot. Hvorfor er den ene bedre enn den andre? Er det viktigst med antall drepte over antall skadde, alvorlig skadde? Skal det regnes per sparkesykkel, per bruker, per tidsenhet eller per kilometer, eller bare som rene tall? Ingenting av dette er egentlig regning, det er bare forståelse.

Vi må slutte å gå i banaliseringsfella bare fordi det sitter et par elever her og der og teller syvgangen på fingrene. Resten av klassen trenger ikke å bli holdt tilbake fordi noen strever med det helt elementære. Skolen bør handle om å løfte frem alle individene og se på dem som like viktige, ikke en slags flokk gåseunger hvor alle skal samles mellom gåsemor og gåsefar, hvor den tregeste bestemmer tempoet (og det faglige nivået).

Det er også sånn at en som har "skjønt faget" godt kan trenge 0 repetisjoner for å kunne regne med en formel e.l. Vi må ha et skolesystem som tar hensyn til disse elevene, like mye som dem som trenger et par timers arbeid.

I tillegg er det også lett å drepe motivasjonen til elever hvis de skal presses gjennom mengdetrening i noe de har forstått. Det gir ikke noen mestringsfølelse for matematikklæreren å bli drillet i tregangen. Det samme gjelder en elev som kan den, også.

[sk0yern]

Problemstillingen er utmerket forklart av professor Tom Lindstrøm fra matematisk institutt UiO.

https://drive.google.com/file/d/1zmukWdwnGj6Ed4MqX7Ha5gvnh9yuEKyL/view?usp=sharing

Sitat

For meg ser det ut til vi har fått en skole der konkrete faglige mål er blitt erstattet av løse honnørord som tolkes forskjellig i de ulike delene av skolesystemet. I fag som krever systematisk oppbygging over tid, og hvor det er vanskelig å beherske et nytt nivå hvis man ikke behersker de foregående, skaper dette unødvendige problemer for elevene. Og da er det kanskje ikke rart at de flykter fra realfag og fremmedspråk?

 

[fredrik2]

On 7/28/2025 at 9:27 AM, The Avatar said:

Om ein skal skulde på nokon så er det læraren/skulen/kommunen.
Om eg ser på dagens kompetansemål for matematikk i 10 klasse så synes eg måla er ganske gode:

At elevane ikkje lenger skal pugge gangetabellen synes eg i utgangspunktet er ei god endring, i staden er fokuset på ting som er praktisk å kunne for dagens ungdommar som å berekne sluttsummen ved netthandel, vurdere sannsynlegheit og finne ut korleis ein kan rekne på praktiske problemstillingar.

Eg ser likevel at ein kunne innført krav om at kva elev skal rekne ut 1000 ulike algebraiske likningar og 1000 ulike prosentoppgåver berre for å få mengdetreninga, men min påstand er at det er vel så viktig å lære kva problemstillingar som kan løysast med algebra. Du kan være kjempegod på algebra, men om du ikkje klarer å oversette; "18 raude epler utgjer 15%, i tillegg er det 40% grønne og 45% gule epler, kor mange av eplene er grønne?" så hjelp det ikkje å være god til å rekne ut svaret om du ikkje klarer å sette opp spørsmålet.

Ei stor svakheit med denne læreplanen er at det i stor grad blir opp til læraren å gjennomføre ei subjektiv vurdering. For kvar enkelt skule eller kommune så er det gunstig å sette karakteren litt høgare enn det eleven eigentleg burde hatt, fordi dette slår positivt ut på mellom anna innbyggartalet sidan gode skular er ein av tinga som mange vurderer når dei skal flytte til ny kommune.

Tycker de der målen mest er flum (diffusa som inte sier speciellt mye). 

Tycker barnen i 10 klasse och yngre mest regnar lätta oppgaver (tycker inte nivån er speciellt hög).

Självklart kan det bli för mycket ren regning i matte. Som när man för hand i högre matematik löser matris ekvationer eller en massa integraler (som man i praktiken alltid bruker numeriska metoder till förutom kanske några integral) men man kommer inte ifra att man bör kunna regna enkel algebra/ligninger för att kunna räkna ut och förstå oppgaverna man sätter upp / resonerar sig fram till. 

[fredrik2]

8 minutes ago, sk0yern said:

Problemstillingen er utmerket forklart av professor Tom Lindstrøm fra matematisk institutt UiO.

https://drive.google.com/file/d/1zmukWdwnGj6Ed4MqX7Ha5gvnh9yuEKyL/view?usp=sharing

 

Det siterade tidigare tycker jag er et eksempel på det. Sier inget konkret.

[Boing_80]

lada1 skrev (På 28.7.2025 den 7.20):

Her skylder en på Høyre/Erna for at matematikk er blitt et snakkefag i skolen:

https://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/i/PplwdJ/matte-er-ikke-et-snakkefag

Kopi derfra: "Før var matematikk et fag med to streker under svaret. Men etter at Solberg-regjeringen i 2020, med daværende kunnskapsminister Jan Tore Sanner i spissen, innførte nye læreplaner for grunnskolen og videregående skole, har matematikk blitt et fag der det ikke lenger skal regnes. Det skal forklares, filosoferes og skrives."

Imidlertid finner jeg følgender:

https://hoyre.no/2025/05/23/matte-skal-ikke-vaere-et-snakkefag/

der Høyre tar opp saken og kritiserer dagens praksis der regneferdigheter ignoreres og matematikk er blitt et fag der greia er blitt en øvelse i å "snakke for seg".

Dette gjelder vel andre "gjørefag" også: i gymnastikk skal man nå også "snakke for seg" og "reflektere" - i praksis fange opp og gjengi de rette frasene. Og sløyd er ikke lenger et spørsmål om å bruke verktøy og å konstruere/tenke "romlig". Det er blitt noe diffust der en liksom skal være "kreativ" og reflektere riktig. Landet har en veldig stor bygningsmasse som  må vedlikeholdes - og elevene får ingen virkelig praksis i virkelig snekker-arbeid. For eksempel å lage skikkelige møbler er ikke blitt gammeldags på grunn av at det er billige møbler å kjøpe på IKEA. Kan man lage et brukbart møbel fra scratch så kan man gjerne også gjøre enkelt vedlikehold på sitt gamle hus og ha mot til det. Nå tør mange unge knapt ta tak i en sag og hammer.

Hvem har skylda for dette?

Bra skrevet! Jeg synes at spørsmålet ditt er bra og ser frem til svarene. Selv har jeg ingenting å komme med da jeg vet lite om slikt.

[fredrik2]

https://www.nrk.no/norge/hoyre-vil-ha-mer-regning-i-matte.-og-far-stotte-fra-kunnskapsministeren-1.17427912

Det der tycker jag var en merklig artikel. Allt er ju regneoppgaver førutom att man ska førstå ett enkelt data program och några grafer.

Att det står "Vis hvordan du har tenkt." i många oppgaver er ju bara ett sätt att skriva att man ska visa sina utregning med kanske några kommentarer om hvorfor man gör något. Noe som man ju självklart alltid ska göra på en skriftlig matte eksamen.